ANGST !?!?

[Gutt 18]

Noen som vill si litt om hvordan dere hadde det når dere hadde angst eller om dere har angst nå, noen morsomme rare ting dere synes var skummelt i den perioden dere hadde angst eller hva som er skummelt nå om du har angst  når dere hører orde angst hva tenker dere da? del litt egne erfaringer om dere vill, har selv hatt det i 4 år, så ville vært kjekt å høre

Endret 9. januar 2016 av Gutt 18

[Teitgutt]

Ingenting er morosamt med angst. Ingenting. Utover panikkanfall har det berre gitt bekymringar som har øydelagt for studier, vennskap, forhold mm. Veit ikkje heilt kva du vil fram til.

[Gjest Slettet+981723478]

Må si det samme som hen over. Angst er tortur.

[Sebby]

Enig, angst er helt forferdelig. Jeg hadde sosial angst i flere år, føltes ut som jeg hadde "styggen på ryggen" som OnklP sang om. Men kom meg heldigvis ut av det helvete på mirakuløst vis for litt over et år siden, da jeg ble frelst. Gå til en menighet/kirke og spørr om forbønn! Verd å prøve, sier jeg, da jeg snakker av erfaring.

Endret 9. januar 2016 av Cou10nho

[AnonymDiskusjon]

Jeg har hatt angst til og fra i små perioder, men de aller ALLER værste angstperiodene mine har vært helserelatert dødsangst.

 

Jeg ble lagt inn med 30 i hvilepuls en gang, grunnet betablokkere.

Dette løste seg såklart når jeg ble tatt av betablokkerne, men jeg hadde en periode på litt over 3 måneder hvor det var en blanding av å sitte i fosterstilling i hjørnet av rommet mitt mens jeg "ventet" på at jeg skulle dø, og soving. Soving var det mest effektive for å fjerne angsten.

 

Altså èn ting var dødsangsten, men etterfølgene er mye værre spør du meg. Når man tilslutt etterhvert begynner å bli tatt i den onde sirkelen og man føler man ikke har kontroll på tankene sine mer, når angsten tar over totalt for tankemønsteret ditt, du får symptomer på ditten og datten, og du føler du rett og slett ikke har kontroll over deg selv mer. Søvnmønsteret mitt begynte å kødde seg til, jeg våkna 08:30 UANSETT hvilket tidspunkt jeg la meg, om jeg hadde lagt meg 07:00 så våkna jeg da, dette i en lenger periode. Jeg satt konstant inne, ville ikke bevege meg ut, satt med telefonen med legevakta på hotdial, spiste lite, og ville ikke snakke noe særlig med noen.

 

Så kommer du til det punktet som jeg heldigvis slapp lett unna, punktet hvor man begynner å si til seg selv "Jeg kan ikke kontrollere angsten min, bekymringene mine flytter seg ikke, søvnmønsterte mitt flytter seg ikke?! Jeg begynner å bli gal!"

 

Når man tror at man begynner å bli gal, så begynner det å bli veldig farlig, det er da den onde sirkelen begynner å bli repetiv og du faktisk graver dypere i tanken om at du er gal.

 

For min del gikk det over av seg selv, men jeg angrer som bare rakkern på at jeg ikke tok steget og kontaktet psykolog, at jeg "skulle klare meg selv" og la skylden på legene som tok meg av betablokkerne istedenfor.

 

Det er i alle fall èn av oppfatningene mine ved angst, spesielt dødsangst.

 

 

Anonymous poster hash: 4a497...dd8

[AnonymDiskusjon]

ALDRI undervurder angst og ALDRI undervurder hvordan litt angst kan bli til ren tortur ved et knips.

Anonymous poster hash: 4a497...dd8

[Gutt 18]

Fikk angst da jeg var i 6 klasse å begynnte å bli bedre i 8 klasse, enig med at det er noe helt forferdelig å var garantert det værste jeg har opplevd, jeg kunne ikke gå ut av huset mitt på flere måender var rett og slett livredd for andre folk jeg  kjente

[Mr Pepe]

Har angst hver gang jeg ser purken, så det er noe av det verste som finnes.