Hjernen min er på tur et sted jeg ikke vil at den skal gå..

[AnonymDiskusjon]

Kanskje dere har kommet til den kritiske delen av samlivet som noen opplever. Der ting føles litt merkelig osv.

En annen ting er også at du sier dere har vært gift en god stund, men at du ennå er ung. Nå vet jo ikke jeg når tid du gifta deg, men kanskje du på en måte føler at du mistet noe ved å gifte deg tidlig? At du på en måte ønsker å utforske det du føler at du har mistet. [/]

 

Jeg var ikke akkurat jomfru da vi møttes, og jeg var veldig klar for å gå inn i et fast forhold, så jeg tror ikke det er det som er problemet. Hva mener du med den kritiske delen av samlivet?

 

Anonymous poster hash: ac762...1ee

[AnonymDiskusjon]

Det er faktisk helt normalt å føle det som TS føler det.

Sannsynligvis så er det mangel på oppmerksomhet / anerkjennelse eller rett og slett at hun har fysisk behov for litt spenning i rutinelivet sitt. Man er ikke alene om å føle det sånn og det kan være vanskelig å få dekket det psykiske behovet sånn at det ikke går utover forholdet man har.

 

Rent terapeutisk så vet jeg at noen par "spiller" rollespill der man later som man er en annen person og får dermed muligheten til å utforske i "trygge" omgivelser , andre par har et rent fysisk behov som blir løst ved partnerbytte eller gruppesex med andre par som er i samme situasjon.

 

Det er dermed mange fallgruver her, spesielt når det gjelder den seksuelle delen , anbefalningen min er soleklar : du behøver å prate med noen som kan hjelpe deg å finne ut hva du egentlig vil , en psykolog og eventuelt en samlivsekspert kan være veien å gå.

 

Forøvrig om dere ikke kysser nok, kan det være lurt å prøve å gjøre det også...

Jeg tror jeg først og fremst kommer til å la det bero litt. Vil ikke gamble mer ekteskapet mitt. Er redd for å gjøre noe som kan skape permanente skader. Det er vel egentlige ikke det riktige tidspunktet for seksuelle krumspring, heller. Jeg har til tider tenkt at det kanskje kunne vært en idé å prøve partnerbytte (kanskje kun for min partner, så fremstår det ikke som at jeg foreslår det fordi jeg selv vil pule rundt) for å kickstarte vårt eget samliv, men det føles så way out there. "Normale" par gjør vel ikke sånt. Mulig jeg hadde vurdert ting annerledes hvis vi ikke hadde hatt barn. Jo mer jeg tenker på det, jo mer uaktuelt er det. Tenk om ungene hadde funnet ut av det? Wæææh, nei, det må finnes andre metoder.

 

Kanskje jeg skal foreslå at vi drar til en sexolog/samlivsterapaut sammen?

 

Tilbake til ditt svar.. Jeg vet jo hva jeg vil. Jeg vil være monogam i ekteskapet, og jeg vil ikke såre partneren min. Det er bare at deler av kroppen/hjernen/what ever ikke har fått det med seg.

 

Tror det er på tide med en god gammeldags skjerpings.

 

Takk for svar til alle som har svart. Jeg har lest alle, selv om jeg ikke har kommentert alt.

 

Anonymous poster hash: ac762...1ee

[Edvarda]

En teknikk fra kognitiv terapi og mindfulness er å slutte å slåss mot egne tanker. De er bare tanker, de kan ikke gjøre deg noe, og du vet jo fra før at ikke alle tankene dine er verken rasjonelle, kloke eller hugget i stein. Men tanker er iallefall sånn at når du prøver å tvinge dem bort vokser de bare.

 

Så det kunne jo være verdt å prøve å bare la dem flyte forbi, slutte å være redd for dem, slutte å gi dem så mye oppmerksomhet? Tenke litt sånn "jaja, der kom den tanken igjen" og ikke dvele ved den og hva den kan bety. Slutte å kjempe mot, men heller ikke pleie dem. Prøv å studere dem nøytralt, der de driver igjennom hodet ditt sammen med masse andre tanker.

 

Lykke til, iallefall!

[AnonymDiskusjon]

Takk for tips. Skal prøve å være mer bevisst på det.

 

Anonymous poster hash: ac762...1ee

[Tvillingsjel]

Familievernskontoret tilbyr gratis terapi til par. Dere kan kontakte dem. Mange kontakter vel ikke dem før det nesten er for sent.

 

Er dere kjærester i tillegg til altd et andre? Hva med å prøve å ha litt dates sammen, prøve å låne velk ungene ei helg og ta ei kjærestehelg sammen?

 

Som malvado foreslår: kyss mye. Si at dere elsker hverandre eller er glad i hverandre. Vis at dere ikke tar hverandre for gitt. Prøv å overraske hverandre i hverdagen, trenger ikke å være store ting heller.

[AnonymDiskusjon]

Vi har som sagt barn og lite tid til overs til investering i parforholdet. Tror vi er rimelig slitne begge to.

 

Familievernkontoret, ja.. Hadde det vært at vi kranglet og generelt sett hadde det dårlig i forholdet så hadde jeg nok bestilt time dit, men akkurat nå kjennes det ikke lurt ut å ta dette opp med partneren min. Jeg tror det skader mer enn det gagner. Om jeg hadde tatt det opp så ville jeg følt det som om jeg gjorde det kun for å lette samvittigheten min, fot dette er jo ikke noe partneren min kan reparere. Det er mine tanker, og jeg som har problemet.

 

Ja, vi kysser og sier at vi elsker hverandre. Men som sagt så er det vanskelig å få til å være kjærester uten barn.

 

Anonymous poster hash: ac762...1ee

[Tvillingsjel]

Ingen som kan passe ungene for dere, om det så bare er for en ettermiddag eller helg?

 

Tror det enkelte steder finnes barnevakttjenester, så om dere finner noen som dere er trygg på og som barna liker - tror dere kunne hatt godt av noe sånt.

 

Hva med å kjøpe roser og så lage til middag sammen for bare dere etter at barna er lagt?

[fervent]

Dette er normalt. Jo mer du benekter det, jo verre blir det. Du har lov til å tenke, og å være hyggelig mot andre kvinner! (Grenser såklart, men ikke altfor strikte)

 

Du kan jo også se for deg, om du hadde gått fra kona for å smake på flørtingen etc, hvor lei du hadde blitt etter kun et par uker.. For som du sier selv, gresset er IKKE grønnere på den andre siden.

[Extraterrestrial]

De fleste par har vel opp- og nedturer i sexlivet, uten at man trenger å få lyst til å utforske muligheter utenfor forholdet? Dette med å få barn gjør jo at ting forandrer seg. Jeg har verken lyst eller ork til å holde på som i starten av forholdet (uansett hvem det måtte være med). Men ja, det er jo noe som skurrer når man blir mer fristet av andre enn partneren.

 

Anonymous poster hash: ac762...1ee

Jo, du har rett i det. Men det kan også være en fase (som du, forholdet eller begge deler går igjennom), siden du sier du er ung også. Og jeg synes faktisk ikke tipsene om psykolog eller samlivsterapaut er så dumme, kan garantert hjelpe deg mer enn oss på forumet.

[Maxi1234]

Hva mener du med den kritiske delen av samlivet?

 

Vet at mange når et punkt i samlivet hvor de opplever en slags krise. Kan dessverre ikke helt forklare hvordan den virker, for har aldri hatt den selv.

Lurer på om det ikke er 7-års krisa de kaller den.....

[AnonymDiskusjon]

OK, nå føler jeg meg skikkelig vrang og vanskelig. Jeg setter pris på alle rådene dere kommer med. Men sånn som ståa er nå så er det uaktuelt med terapi hos psykolog eller familievern. Kan godt være at jeg hadde hatt godt av det på andre områder dog :knegg: Uansett så anser jeg det sol veldig vanskelig å be partneren min om å gå til terapi fordi jeg har fått ferten av ferskt kjøtt

 

Ville dere ha fortalt til partneren deres at dere hadde lyst på andre? Jeg tror ikke det fører noe godt med seg.

 

Akkurat nå føles det faktisk ganske greit. Vi får se hvordan det blir på mandag. Er ikke sånn at jeg distanserer meg når jeg er hjemme.

 

Nei, vi har ikke mulig å få barnevakt helt uten videre. Vi kunne nok ha fått barnevakt en helg, men da hadde det nok vært et år til neste gang. Det blir som en dråpe i havet. Vi gjorde det i sommer, og det var godt. Men det holder på en måte ikke når hverdagen slår deg i trynet og møter deg i døren hver morgen. Noen ganger føles det som om jeg er et hamster som løper rundt inne i et hjul, jeg er så sliten. Men det er ikke pga forholdet bare så det er sagt. Det er masse jobb og lite søvn. Blir liksom aldri uthvilt. Tror som sagt at det er det som gjør det, at jeg har begynt å "drømme" (jeg skriver det i anførselstegn, fordi jeg som sagt ikke drømmer om noe annet liv) om mer spenning med andre. Har innbilt meg at det ville ha vært befriende. Det er jo bare tull.

 

Uansett så har det vel gått et lys opp for meg, og det hjalp litt på. Jeg er nok fremdeles litt destruktiv, så vi får se hvor lang tid det går før jeg er helt ferdig med dette.

 

7årskrisen burde vi forsåvidt være ferdig med

 

Anonymous poster hash: ac762...1ee

[Maxi1234]

7årskrisen burde vi forsåvidt være ferdig med

 

Hehe..ok. Da er det nok bare litt oppspriting som skal til.

[Tvillingsjel]

vet ikke hvor ofte dere er intime jeg, kanskje dere kan prøve å være intime oftere?

 

Hjelper det å fantasere om andre når dere har dere? Vet om folk som er i langvarige forhold som er trofast, men som fantaserer om andre. Man kan forresten gå til familievernkontoret alene også, men har forstått at du ikke vil det. Du vet i alle fall om muligheten nå da

[AnonymDiskusjon]

Det pleier å være ganske lang ventetid hos familievernkontoret, såfremt det ikke er veldig kritisk. Gjerne 3-6 mnd. Hvis jeg har dette problemet om 3-6 mnd så lover jeg deg at jeg skal oppsøke hjelp

 

Det ligger mer bak her, men jeg vil ikke utdype noe nærmere, det er for privat. Vet at jeg er "anonym", men det er nok noen som vet hvem jeg er likevel.

 

 

 

Anonymous poster hash: ac762...1ee

[Tvillingsjel]

Om du føler for det så erd et bare å sende pm, så kan jeg prøve å hjelpe etter beste evne.

 

Er det ikke som regel mer bak da? Ting er sjelden i svart/hvitt. Håper det ordner seg for deg.