En bevissthet

[Rescue me]

Har hatt den forfatteren på listen min, men holder på med mange andre enda bedre fagbøker, hentet fra lærde munker som selv levde etter filosofien og dermed vet hva de snakker om.

 

Jeg skygger unna alle disse andre som bare leser og tror de forstår. Det må egen innsats til, og først da kan man helt ut forstå at det faktisk stemmer.

 

Du får si fra om boken holder helt til mål, så kan jeg tipse deg om andre gode fagbøker om emnet, eller gode forelesere.

 

Her er en av mine lærere:

Jepp.

[Imlekk]

Alt jeg tror på har forskjellig grad av tro. Hva jeg tror mest på er nok at jeg trenger mat og søvn, må drite og pisse, det er en tyngdekraft osv.

 

Men, hva skal jeg tro om for eksempel hvor jeg skal dra på ferie? Jeg har jo aldri vært i India før. Eller bør jeg kanskje ta en mer "vitenskapelig" tilnærmelse, og sjekke fakta som kan sjekkes på forhånd. Dette kan være statistikk for tyverier, hotellguider, guider for ditt og datt, andres erfaringer osv osv

 

Problemet er at det er så mye opplysninger som motsier hverandre. Noen sier dette fungerer, andre sier dette fungerer. Osv osv. Jeg vet rett og slett ikke helt hva jeg skal tro.

Det er ganske fundamentale forskjeller på det å tro på noe grunnet solid og testbar evidens, og det å velge å tro på noe som er totalt blottet for enten logiske eller empiriske bevis.

 

Når det gjelder ferieturen din så blir det et subjektivt valg, ikke et spørsmål om et objektivt faktum om verden.

 

Du sier du ikke vet hva du skal tro. Det er greit å tilbakeholde en avgjørelse

 

Fordi ingen ting jeg tror på kan gå mot hverandre. Altså, jeg kan ikke tro på to ide'er som motstrider hverandre.

Godt poeng (selv om jeg mistenker at vi alle har noen motstridende ideer i hodet uten å kollapse).

 

Så da må man komme opp med forklaringer for hvordan man havner i transer, og hvordan opplevelsene som "ikke er ekte" oppstår.

Okay. Transe, gjennom blant annet rytmiske bevegelser, slipper ut store mengder kjemikalier i hjernen. Det blir essensielt som dop.

 

Ett eksempel på en opplevelse som ikke er ekte er når man er i en transe og får en følelse av et annet nærvær. Hjernen består av flere separate deler, og vanligvis er den venstre delen i kontroll. Når man går i en transe kan den høyre delen bli aktivert (så vidt meg bekjent er den mer i kontroll over drømmene). Dette føles som et "nærvær" når det kun er en annen del av deg selv.

 

Merk at jeg ikke er en ekspert på dette, men jeg kan anbefale denne boka for en kort og presis (og kvalifisert) oppsummering av slike ting.

 

Åpent sinn på balanseres med å være skeptisk.

Ja. Åpent sinn, men ikke så åpent at hjernen faller ut.

[Rescue me]

Det er ganske fundamentale forskjeller på det å tro på noe grunnet solid og testbar evidens, og det å velge å tro på noe som er totalt blottet for enten logiske eller empiriske bevis.

Ja, jeg tror mer på noe enn noe annet. Og, jeg er veldig fan av vitenskapen, og min grad av tro ovenfor vitenskapen er høy.

 

Jeg tror om det er praktisk for å ta avgjørelser i livet mitt.

 

Når det gjelder ferieturen din så blir det et subjektivt valg, ikke et spørsmål om et objektivt faktum om verden.

Føler "ingenting" er objektivt, da verden for alltids vil oppleves subjektivt.

 

Kanskje jeg tror at spontanitet er bra, og derfor vil jeg ikke forske så mye på hvor jeg skal på ferie. Man kan jo si at det med lite forskning er lite naturlig å tro jeg vil feriere på "det perfekte stedet". Men jeg tror litt på "meant to be" og litt på å ta avgjørelser raskt. Og det er jo tro som er verktøy i livet.

 

Du sier du ikke vet hva du skal tro. Det er greit å tilbakeholde en avgjørelse

Føler det å kunne ta gode avgjørelser, er det som fører til en godt liv.

 

Godt poeng (selv om jeg mistenker at vi alle har noen motstridende ideer i hodet uten å kollapse).

Jeg har egentlig kommet unna hele problemstillingen ved å tro av universet natur er paradoksal. Og dermed kan ide'er motsi hverandre, så lenge de har et større rammeverk som binder alt sammen.

 

Okay. Transe, gjennom blant annet rytmiske bevegelser, slipper ut store mengder kjemikalier i hjernen. Det blir essensielt som dop.

 

Ett eksempel på en opplevelse som ikke er ekte er når man er i en transe og får en følelse av et annet nærvær. Hjernen består av flere separate deler, og vanligvis er den venstre delen i kontroll. Når man går i en transe kan den høyre delen bli aktivert (så vidt meg bekjent er den mer i kontroll over drømmene). Dette føles som et "nærvær" når det kun er en annen del av deg selv.

 

Merk at jeg ikke er en ekspert på dette, men jeg kan anbefale denne boka for en kort og presis (og kvalifisert) oppsummering av slike ting.

Kanskje hele livet vårt er en "transe". Jeg har absolutt den tanken i blant, da det meste vi gjør er på autopilot.

 

Ja. Åpent sinn, men ikke så åpent at hjernen faller ut.

Åpent sitt balanseres med å være skeptisk.

[Imlekk]

Ja, jeg tror mer på noe enn noe annet. Og, jeg er veldig fan av vitenskapen, og min grad av tro ovenfor vitenskapen er høy.

 

Jeg tror om det er praktisk for å ta avgjørelser i livet mitt.

 

Nå skal jeg være pirkete, og si at vitenskapen ikke krever tro, i den vanlige betydningen av ordet. Den presenterer fakta og evidens, som alle har muligheten til å vurdere - forutsatt at man er villig til å bruke tid på å sette seg inn i emnet.

 

Noe som irriterer meg er at de engelske ordene "belief" og "faith" begge oversettes til "tro" på norsk. Det gjør begrepet mindre konkret enn jeg skulle ønsket.

 

[uote]Føler "ingenting" er objektivt, da verden for alltids vil oppleves subjektivt.

 

Kanskje jeg tror at spontanitet er bra, og derfor vil jeg ikke forske så mye på hvor jeg skal på ferie. Man kan jo si at det med lite forskning er lite naturlig å tro jeg vil feriere på "det perfekte stedet". Men jeg tror litt på "meant to be" og litt på å ta avgjørelser raskt. Og det er jo tro som er verktøy i livet.

 

Ordene objektivt og subjektivt har en mening - og kan brukes i verden. Enkelt og greit fordi de beskriver forskjellige fenomen. Ja, man kan alltids forsøke å redusere alt til en subjektiv greie (spørsmålet er da: Hvorfor oppfører du deg som om tyngdekraften er objektiv?), men i en noenlunde vanlig betydning så er objektiv det som gjelder for alle. Da kan det brukes.

 

Når det gjelder dine personlige preferanser av ferieturer så er det i høyeste grad subjektivt. For eksempel om det finnes et liv etter døden (hint: sannsynligvis ikke) er derimot objektivt, siden det gjelder for andre.

 

Må også nevne at jeg liker óg å være impulsiv fra tid til annen

 

 

 

Føler det å kunne ta gode avgjørelser, er det som fører til en godt liv.

 

Enig.

 

 

Jeg har egentlig kommet unna hele problemstillingen ved å tro av universet natur er paradoksal. Og dermed kan ide'er motsi hverandre, så lenge de har et større rammeverk som binder alt sammen.

 

Hahaha, jeg lo godt av denne. For en snikete måte å konstruere et lukket aksiomatisk system hvor alt henger sammen innad i det systemet

 

 

Kanskje hele livet vårt er en "transe". Jeg har absolutt den tanken i blant, da det meste vi gjør er på autopilot.

 

Kanskje, men du har intet bevis for dette. Se min signatur for min oppfatning av slike påstander.

 

 

Åpent sitt balanseres med å være skeptisk.

 

Tror vi er enige på dette punktet.

[Rescue me]

Jeg må tro på noe godt for at noe godt i det hele tatt skal kunne eksistere.

 

Om det er godt, så er det naturlig man tror det er godt.

Endret 22. november 2013 av Because I need change!

[Rescue me]

Nå skal jeg være pirkete, og si at vitenskapen ikke krever tro, i den vanlige betydningen av ordet. Den presenterer fakta og evidens, som alle har muligheten til å vurdere - forutsatt at man er villig til å bruke tid på å sette seg inn i emnet.

 

Noe som irriterer meg er at de engelske ordene "belief" og "faith" begge oversettes til "tro" på norsk. Det gjør begrepet mindre konkret enn jeg skulle ønsket.

Jeg elsker vitenskapen, og det er ikke tvil om at den er fantastisk, men den har også sine begrensninger. Kanskje vitenskapen aldri vil kunne besvare hva som er utenfor universet, fordi universet blir skapt i takt med hva vitenskapen utforsker?

 

Ordene objektivt og subjektivt har en mening - og kan brukes i verden. Enkelt og greit fordi de beskriver forskjellige fenomen. Ja, man kan alltids forsøke å redusere alt til en subjektiv greie (spørsmålet er da: Hvorfor oppfører du deg som om tyngdekraften er objektiv?), men i en noenlunde vanlig betydning så er objektiv det som gjelder for alle. Da kan det brukes.

Jeg tror det er bra å bli enig om at noe er objektivt. Slik jeg liker å tenke det: "Objektivitet er noe vi subjektivt har bestemt skal være objektivt". "Objektivitet" er veldig nyttig i mange situasjoner, men jeg vet ikke hvor reell objektivitet faktisk er.

 

 

Jeg har egentlig kommet unna hele problemstillingen ved å tro av universet natur er paradoksal. Og dermed kan ide'er motsi hverandre, så lenge de har et større rammeverk som binder alt sammen.

 

Hahaha, jeg lo godt av denne. For en snikete måte å konstruere et lukket aksiomatisk system hvor alt henger sammen innad i det systemet

 

Jeg så det for meg engang når jeg trippet ganske hardt på psykedelisk sopp. "Matrixen" er skrudd sammen på en fantastisk måte.

 

 

 

Kanskje hele livet vårt er en "transe". Jeg har absolutt den tanken i blant, da det meste vi gjør er på autopilot.

 

Kanskje, men du har intet bevis for dette. Se min signatur for min oppfatning av slike påstander.

 

Men om man ikke kan vite, så liker jeg å tro det som er mest praktisk å tro i forhold til hva jeg har lyst til å oppnå. Endret 8. desember 2013 av Because I need change!