Hvordan irettesette famile?

[jdavid]

Mulig dette er en daarlig foerste traad, og jeg beklager mangelen paa Norske tegn. Jeg er fodt og oppvokst i Norge men bodd de siste 10 aarene i utlandet, i Spania hvor jeg har en jobb som utgjor mye pendling mellom Spania og USA.

Jeg har en bror og en soster som begge har unger, og jeg har fram til naa gjordt meget for aa se dem ofte og stikker ofte innom hjemme naar det passer med kalenderen.

 

 

Fredag gikk jeg ut med noen venner og traff dessverre maa jeg nok si, noen slektninger jeg ikke har spesielt mye godt aa si om. Naa har det seg slik at jeg godt oppdratt og grunnet mine foreldre holdt husfreden med dem. Men igaar smalt det, gjerne for at dem hadde drikket foer dem kom til by. Slikt skjer vel naar man drikker en gang i aaret.

 

De snakket hodet av seg om hvor ofte jeg hadde veart hjemme mot at angivelig skulle bo et annet sted, og at jeg var hjemme. Naar hyggelige fraser ikke holder og naar man ikke kan be dem ryke og reise og brenne en viss plass, hva kan man egentlig si til sin famile?

 

 

Jeg trenger litt nye inntrykk og meninger fra brukere her inne. Hvordan irettesetter man en gjeng med sauehoder som gaar til byn en gang i aaret, og ikke har pass, som har null begrep om at verden er storre enn sin egen kommune?

 

Takk

[Primer4]

Høres ikke ut som om du har hatt noe kontakt med de fra før av så kanskje det er greiest og fortsette med det?

 

Man kan jo ikke bli likt av alle

[Whist1er]

Passløse provinsbeboere som drikker bare en gang i året er det desverre ikke mye man kan gjøre med. Gener er det vanskelig å rømme fra...

[Velstående]

familien velger du ikke selv, fuck it og jobb hardt for å bli rik. deretter stifter du familie med ny cougar wife og venter 40 år for å bli en lykkelig pater familias med sigar i kjeften, 10 barnebarn og et koselig liv

Endret 10. august 2012 av Velstående

[Tollari]

Huff, nei, dette er ikke enkelt, og selv om jeg vanligvis har et godt forhold til mine egne foreldre skjønner jeg meget godt hva du går gjennom.

 

Problemet er at man ofte ikke kan si ifra at dem går for langt uten at helvete bryter løs, men før eller siden må man gjøre det.

 

Jeg selv sliter for tiden med mine egne folks. Saken er at de har fått sagt opp leiligheten deres, og naturlig nok er de i en vanskelig situasjon. Men jeg skulle ønsket at de ikke hadde oppført seg så innmari tafatt for tider. Det er stort sett faren som er det aller største problemet. Han er en av de verste forståsegpåere jeg kjenner på denne kloden, og han vet alltid bedre enn alle andre. De som ikke er enige med ham er prinsipielt alle idioter. Han kommer til meg og be meg om både råd og hjelp. Det får han også. Problemet er bare at han enten ikke tar hjelpen seriøs, eller at han er for sta til å høre. Jeg har nesten bombardert dem med linker fra FINN om passende leiligheter, og de aller fleste har jeg mistanke på at de ikke har sjekket engang. Og på noen av visningene med tilbud fra gode leiligheter sa de nei pga. bagateller!!

 

Jeg vet snart ikke hva jeg skal gjøre mer. Jeg kjenner jeg er på randen til å eksplodere og be dem dra et visst sted hvis dem ikke skjerper seg, og hver gang telefonen ringer har jeg helst lyst å slå den av. Har elst lyst å la dem dra på sin egen sjø og gå på trynet.

Endret 21. august 2012 av Tollari