er stress en trigger for psykosomatiske smerter?

[AnonymDiskusjon]

Jeg har hatt en vond rygg siden jeg var 9-10 år gammel (12-13år), men ifjord ble den så ille at jeg måtte sykemeldes, og den har blitt stadig verre.

 

Etter 100-vis av forskjellige prøver kommer de fram til at det ikke er noe galt, dog er min smerte reell, og muskelknutene og strammingen i ryggen er en klar indikasjon på at noe er galt.

 

Men nå har folk som er forhåpentlig smartere enn meg konkludert med at det må være psykosomatisk, (jeg trodde psykosomatiske smerter var innbilte), og at det høyst sannsynlig kommer fra stress.

 

Jeg er derfor noe forvirret for jeg anser megselv som en temmelig avbalansert ung mann, (23 år). Så er dette en desperasjonsdiagnose eller er det muligens reellt??

 

Takk! Anonym poster: f64f84b911250e63c833860af939c796

[Skandinav]

Man skal ikke lenger bruke ordet "psykosomatiske plager". Den korrekte benevnelsen er "Funksjonelle lidelser". Det er legens plikt å behandle disse som om de var reelle lidelser, det vil avkrefte at det ikke dreier seg om faktisk somatisk lidelse. Ellers er det slik at for den det gjelder; er funksjonelle lidelser høyst reelt og til den grad både til å ta og føle på.

 

Ja, stress er en trigger for funksjonelle lidelser. Det er det hos alle mennesker. Det handler bare om hvor man har sin personlige terskel for når det slår inn. Noen får hodepine og nakkesmerter bare av å tenke på EM-finalen, andre kan bli utsatt for haugevis av traumer uten å reagere nevneverdig. Det er ikke noe som gjør deg til et svakere eller sterkere menneske.

 

De lærde profesjonsgrupper strider om hvilken behandling som virker best både på kort og lang sikt. Således vil naprapaten si noe annet en psykiateren. Det handler seff også hvilken trend som råder i øyeblikket. Norsk helsevesen har en heller dårlig diagnosesolidaritet. Dette vises bl.a. i hvilken retting man styrer forskning og i hvem som får bruke sugerøret fra statskassa. Naturlig nok er psykiatri og andre "diffuse" lidelser nesten lengst ned på rangstigen.

 

Imidlertid kan det oppsummeres at funksjonelle lidelser blir redusert ved at den som har det, opplever mestring på de områder i livet som føles tungt. Det er ikke nødvendigvis psykologisk mestring man jobber med først, men f.eks psykomotorisk fysioterapi, vil også gi mestringsfølelse på andre livsområder. Hard trening, overlevelseskurs, etc, vil bygge opp selvbildet og skape mestring slik at man blir bedre rustet til å håndtere også andre livsområder som ikke innbefatter fysisk stress.

[Oda1982]

Jeg har hatt svært god effekt av psykomotorisk fysioterapi. Det er en fysioterapi hvor man normalt sett ikke behandler symptomene direkte, men går mer på årsaken til symptomene. eksempelvis var det for meg viktig å lære å gå riktig med føttene for å senke skuldrene. Man bruker mer følelser og samtale i psykomotorisk fysioterapi enn i tradisjonell fysioterapi. Fokuserer kanskje mer på pusten og kroppsholdningen.