Sjalusi, dårlig samvittighet, usikkerhet.

[Fiske]

Hva er det jeg sliter med og hvorfor?

 

Sjalusi, dårlig samvittighet, usikkerhet.

 

Hvorfor har jeg disse tre følelsene i kroppen min, de kommer ikke alltid frem men de ligger alltid latent i kroppen min og blir plutselig trigget av små bagateller. Nå har jeg møtt ei jente som er helt fantastisk for meg, i løpet av bare to måneder kjennes det som vi har kjent hverandre lenge, vi snakker om følelser, sorg og våre egne problemer. Både jeg og henne tør å ta opp hva vi føler med hverandre og det er utrolig godt å kunne gjøre med en person.

 

I de siste ukene har jeg slitt veldig med mine egne følelser, disse kommer fram i form av sjalusi og sorg. To veldig ødeleggende faktorer for meg, jeg bestemte meg i går for å være helt ærlig om hva jeg kjente i min kropp til hun jeg var glad i. Det kom ikke mye positivt ut av det, men det var på en måte godt å få steamet ut alt som har bygd seg opp inni meg over perioden jeg har blitt kjent med henne.

 

Jeg vet ikke om det er noen av dere som kjenner dere igjen, å sitte med en følelse av at noe alltid er galt i et forhold, du tenker på en person så blir du glad men samtidig kjenner du på din egen frykt for å miste det som er deg så nært. Det er denne følelsen som ligger dypt inni meg etter tidligere forhold der jeg har blitt skuffet og såret. I disse forholdene hadde jeg endelig begynt å bli veldig glad i vedkommende og startet å slappe av, men plutselig fant jeg ut at jeg ikke hadde noen grunn til å stole på den som hadde kommet så nært på meg. Og det er her jeg tror problemene mine ligger, i hva som har skjedd med meg før. Jeg har vært “singel” over en to års periode der har møtt veldig mange forskjellige jenter og tatt utgangspunkt i at dette skulle ikke fungere, slik var jeg destruktiv i alle forhold jeg har prøvd å opprette. Det er som mange sier, at menn er redd for forpliktelser.

Ja, jeg har vært redd for å forplikte meg, går det an å si at jeg har vært redd for å føle, å bry meg?

 

Bare å skrive dette er vanskelig for meg, følelsene jeg sliter med tapper meg for energi. Jeg har prøvd å gå til psykolog over en liten periode men det har vært vanskelig å føle at jeg får noe ut av det. Grunnen til atj eg skriver nå, eller roper på hjelp kan en si er at om jeg ikke bedrer meg mot jenta jeg er blitt så veldig glad i så kommer jeg til å miste henne. Det er utrolig sårende å ha noen som du er glad i men som ikke stoler på deg. For jeg stoler egentlig på henne, men jeg har alikevel de negative suget i magen min hver dag, hele dagen om at noe er galt. Det er veldig slitsomt å bære på.

 

Det er noen tiltak jeg ønsker å gjøre for å bedre min egen situasjon:

 

- Starte å trene igjen

Trening gir meg en følelse av velvære, økt selvtillit og gjør meg bedre i stand til å takle sjalusi problemene mine.

 

- Begynne å spise riktig, og regelmessig

Dette er løsning på tilsvarende problem som er med trening, jeg har for lite energi. Når jeg blir forferdelig sulten så har jeg lett for å ty til alt for enkle løsninger som fører til at jeg får en berg og dalbane av et energinivå. Dette i seg selv kan gjøre hverdagen min vanskeligere.

 

- Lære å sette pris på meg selv og hvem jeg er.

For meg er denne vanskeligst, ingen slike ting kommer gratis. Det er et hinder jeg må komme over ved meg selv for meg så er det veldig vanskelig å i det hele tatt tenke at jeg er bra nok for den personen jeg er sammen med. Men om jeg faktisk får til å sette pris på meg selv så er jeg nesten sikker på at jeg kan være bedre med andre.

 

- Fortsette hos psykologen min

Psykologen min er flink til å utfordre meg noen ganger. Men denne gangen tenker jeg å utfordre han, jeg trenger fremgang, å komme meg videre fra gropa jeg har levd nede i de siste årene.

 

I tre av fire punkt er det jeg som må ta tak i meg selv og løse hva som er mine problemer. Det siste punktet er der for å ha en person som ser mer nøytralt på hva som skjer med meg. Denne personen vil ikke dømme meg for hva jeg har gjort eller hvem jeg var. For meg er kanskje det å sette pris på seg selv, trene og spise riktig et og samme punkt.

Er det riktig å si at sjalusi har mye vanskeligere for å treffe en person som har lært seg å sette pris på seg selv, vite at en selv er bra nok for den en er med?

 

Jeg vet ikke hva jeg forventer av svar på dette innlegget, det jeg trengte var å komme ut med følelsene som hoper seg opp i hodet mitt. Om noen har noe å si, noen råd å komme med så tar jeg gledelig i mot.

[Nickless]

Det er denne følelsen som ligger dypt inni meg etter tidligere forhold der jeg har blitt skuffet og såret.

 

- Starte å trene igjen.

- Begynne å spise riktig, og regelmessig

- Lære å sette pris på meg selv og hvem jeg er.

- Fortsette hos psykologen min.

 

 

Det er nok som du selv sier denne følelsen av skuffelse som ligger i kroppen din. Noe som gjør at du er redd, og har frykt for at det samme kommer til å skje igjen. Tror nok mange har vært der du er (inkludert meg selv), altså å bli sviktet av noen man var glad i.

Men du må huske at ingen er lik, det at du har vært uheldig så langt kan rett og slett ha med at du bare har vært veldig uheldig. Når noe negativt har skjedd, og man kommer opp i samme situasjonen senere i livet er det klart man fokuserer på alt det negative som skjedde sist. Men prøv å fokuser på noe av det positive, savner du ikke noe av det som har hendt fra tidligere forhold?

Forøvrig er det fine punkt du har satt opp til deg selv, men syns du skal huske mest på "Lære å sette pris på meg selv og hvem jeg er". Dette er noe ikke du kan gjøre noe med, du er den du er og ferdig med det, enten du vil det eller ikke vil du alltid være deg selv.

Og det er bare DU som kan ta sjangsen på å stole på noen igjen. Den andre parten kan bare si: "Du kan stole på meg". Om det er noe du er villig til å gjøre er det bare du som kan avgjøre.

Mitt tips er at du tar det gradvis, hvis du føler du kan stole på noen, så prøv å få fram avtaler der du sier f.eks: "lover du?" når den andre parten har sagt noe. Hvis avtalen holdes vil det bygges opp tillit. Og av tillit følger trygghet, og du vil stole på andre parten mye lettere

Håper noe av det jeg har skrevet hjelper.

[Nyskjerrigperen]

Jeg gjenkjenner meg selv veldig i det du skriver. Nå har jeg kjæreste da, men jeg går konstant rundt med frykten av å miste ham. Det er akkurat som om jeg hver dag går rundt å sier til meg selv at jeg må forberede meg på hva som kommer til å komme (endten om han gjør det slutt og mister følelser eller om han er utro. osv.)

 

Derfor går jeg rundt å er sjalu, sorgfull og føler jeg aldri er bra nok.

 

Det er slitsomt og jeg skjønner så godt hvordan du har det.

 

For meg går det i perioder. Noen ganger er jeg lykkelig og håper at alt er bra. Men så plutselig begynner jeg å tenke, og kommer frem til at han er på vei til å forlate meg. Men jeg prøver så godt jeg kan å tenke positivt, være aktiv, være med venner, finne på nye ting osv. Gjøre ting som får meg til å føle meg interressant og livlig (dermed attraktiv for andre part).

 

Beklager at jeg ikke kan komme med noe særlige råd.. jeg følte egentlig mest for å gi beskjed om at du ikke er den eneste som har det sånn.