Gå til innhold
Trenger du tips og råd? Still spørsmål anonymt her ×

Sosial, Sosial, Sosial, men hvordan da?


Anbefalte innlegg

Jeg sitter med mine venner, klassekamerater eller kolleger.

Alle sitter, prater, koser seg, smiler og ler, men ikke jeg.De prater om alt mulig, de finner noe å snakke om.

men jeg er ikke med, jeg kommer ikke på et eneste ord.

Av og til kommer noen spørsmål, da svaret er.

Jo takk det går bra.

Joda jeg trives veldig godt.

Men det som jeg sier er bare en løgn.

Fordi jeg klarer ikke si noe annet.

De vil ikke høre om mine problemer.

Jeg vil gjerne snakke med dem, men det er umolig for meg.

Inni meg er det brann og kokt vann.

Jeg klarer ikke konsentrere meg.

Sitter i min egen verden.

Vil ikke være der.

Vil ut.

Bort.

Jeg vil bare skrike.

Høyt.

Hør meg, se meg, snakk med meg.

Det gjør jeg, jeg går hjem, sitter i romet mitt at ingen ser meg, sitter, skriker, gråter og snakker med meg sjøl: hvorfor alle kan få nye venner, men ikke jeg? hvorfor alle som er i min alder har kjæreste, men ikke jeg? hvorfor kan jeg ikke være sosial?

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Han sitter og griner skriver'n jo. :whistle:

Vil ikke tro at dette er alt han gjør.

 

 

Tips til ting du kan gjøre:

 

Skole:

I friminuttene skjer det vel noe fysisk aktivitet? Fotball, kanskje? Delta. Kanskje noen holder seg inne for å spille kort? Delta. Ta med en kortstokk, foreslå å spille. Tillat de andre å delta. Vær den som inkluderer folk, og folk vil inkludere deg senere.

 

Fritid:

Klassen din har vel et idrettslag? Delta. Selv om du suger, bare delta!

 

Jobb:

Snakk med dine kolleger om kunder. Jeg antar du har kunder. Fortell historier fra dagens og tidligere kunder du har hatt. Eventuelt om du leverer pakker for posten, si at du skulle ønske dere kunne få kjøre fete Ferrarier. Drit i at ferrarier har ikke nok plass til alle pakkene, det burde underprioriteres uansett. Vær morsom! Sleng deg på de andre samtalene som foregår rundt deg med egne innslag. Delta!

 

Du sier du VIL være sosial, men du sliter med dette. Dette betyr i hvert fall i mine øyne at det ikke er noe psykologisk feil med deg, forutenom muligens lav selvtillit, men her er det som jeg sier, bare å slenge deg på. Ta en sjanse! Hopp i det! Delta!

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Hei, jeg skriver her for å få hjelp og tips av andre, skriver ikke for å grine folk.

jeg har snakket med psyklog to tre ganger, men det hjalp meg ikke, jeg kan ikke snakke direkte med alle, det er både flaut og vanskelig å snakke om sine problemer med andre, hvem bryr seg om mine problemer? jeg sverger hvis jeg hadde en person hvor jeg kunne dele mine følelser med han eller henne, da ville jeg aldri skrevet her.

Jeg er 20 år gammel.

Jeg hadde nokk sorg og problemer av ensomhet, men sorg doblet seg etter at jeg ble forelsket i ei jente og hun sa nei til meg.

det var min første gangs forelskelese og jeg håper at det være min siste gang og!! :(

Lenke til kommentar

Hei, 1gutt. Jeg kjenner meg igjen i mye av det du skriver. For min del tror jeg det til dels er et resultat av å flere ganger ha blitt avvist av de jeg anså som mine nærmeste venner. Spesielt følelsen av at ingen bryr tror jeg har sitt utspring i der.

 

Beklager for øvrig at jeg ikke har noen råd til deg; jeg har ikke kommet ut av dette selv.

 

Postet av anonym: 1e76d9e01b331804cefcb787787ad2fe

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...