Gå til innhold

Indre Kystvakt svekkes


Sapere_aude

Anbefalte innlegg

"Samtlige fartøyer i den indre Kystvakten i sør-Norge skal patruljere også i 2011, sa forsvarsminister Grete Faremo i pressemeldingen som Forsvarsdepartementet (FD) sendte ut onsdag."

 

I utgangspunktet var planen at ett av fartøyene skulle ligge ved kai hele 2011, slik at man sparte 330 seilingsdøgn av de 990 som de tre KV-skipene ellers skulle hatt. Derfor virket forsvarsministerens utspill som en helomvending, men den gang ei: Det var politisk tåkelegging.

 

I stede gjennomføres det nemlig en reduskjon på 33 % for alle de tre KV-fartøyene, slik at de seiler 110 døgn mindre neste år. Det vil si at det til enhver tid bare er to KV-skip fra Indre Kystvakt i hele Sør-Norge, fordi det tredje vil ligge til kai, men hvilket som ligger til kai vil variere. Indre kystvakt har ansvarsområde inntil 12 nautiske mil fra land og bistår ved redningsoperasjoner, arrestasjoner til sjøs, kontroller av skip fra flere nasjoner og fjerning av ulovlige garn og teiner.

 

Hva mener folk om dette, synes dere det er rett eller galt å kutte ned på en kystvaktens kapasitet?

 

Kilde: Sannheten bak Faremos gladnyhet

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Jeg tror indre kystvakt svekkes, slik at ytre kystvakt kan styrkes, ja det er bra de hjelper til med ulovlige garn og redningsauksjoner o.l. men det er vel viktigere og beskytte ytre norge? ettersom det er der både verdiene våre ligger i form av fisk og olje? Ikke bare det men det er og der vi må beskytte oss fra en eventuell fiende av landet? ikke når fienden allerede har kommet seg inn.

 

jeg forstår du er i mot dette, men det finnes mange sider av en sak

Endret av -=CH=-
Lenke til kommentar

Ja, det er alltid flere sider av en sak, sant det ;)

Er veldig positivt dersom de i det minste overfører ressursene de sparer på å kutte i Indre Kystvakt til Ytre Kystvakt, siden det er som du sier, her olje- og fiskeriressursene for det meste ligger.

Men, jeg synes det er trist at Indre Kystvakt skal lide på grunn av dette, da de ved flere anledninger har reddet liv til på sjøen og håndhever norsk lov på havet inne blant fjorder og utenfor. De kontrollerer for eksempel også utenlandske (og norske) fiskefartøyer, det fiskes innenfor de 12 nautiske milene fra land og.

Lenke til kommentar

Er imot at Frp skal få makten da de representerer alt for mye jeg er uenig med (svekkelse av staten sin makt over økonomien, vannkraften og generelt de harde pengeverdiene i Norge) og i overkant intollerant holdning versus innvandrere.

Derimot er jeg egentlig for at Høyre skulle fått en flertallsregjering, selv om de har mye det samme som Frp på partiprogrammet, men de er mer moderat og fleksible opplever jeg.

Uansett, vekk med de som i dag svekker Forsvaret til vi står igjen med løskrutt og papp-sabler...

Lenke til kommentar

Slå sammen kysteskadre-divisjonen og kystvakt-divisjonen til en felles avdeling i Sjøforsvaret. Overfør deretter kystvaktoppgaver til samtlige skip med kapasitet til å drive kystvaktaktivitet, og prioriter deretter. Dropp å leie inn så mange fartøyer som i dag, og bruk heller alle 5 Nansen-fregattene (når alle 5 er på plass. Er sikker på at disse kunne fylt akkurat de samme oppgavene som mange av de innleide kystvakt-båtene bedriver. Dessuten bør ikke forsvaret inngå i den statlige slepebåtberedskapen. Dette burde påfalle noen andre, da forsvaret i dag sliter med å drifte fartøyer og opprettholde et minimum av seilingsdøgn.

 

Eventuelt kunne det vært opprettet en egen patruljebåtdivisjon under kysteksadren med dagens kystvaktfunksjoner. Dette for å samle Sjøforsvaret mer og samle budsjettene slik at avdelingene ikke prioriteres ulikt i forhold til om det er kystesk. eller kystvakt.

 

Med at Nansen-klassen kan fylle kystvakt-funksjoner sikter jeg til fiskeri- og tolloppsyn. Om vi hadde redusert antall kystvaktskip som for eksempel de innleide fartøyene i ytre kystvakt, ville vi kanskje hatt et mer seileaktivt Sjøforsvar med mer kampkraft. Vanskelig å se nytten i et "krigskip" om jeg får kalle fartøyene det, når de kun er utstyrt med en beskjeden og ensom 40mm bofors.

 

Frp har bare kommet i litt uheldig lys, da de har så utrolig mange toskete lokalpolitikere med soloutspill, uten at dette nødvendigvis representerer velgerne. Høyre og Frp står for den mest bærekraftige planen for forsvaret. Vi får regjeringsskifte neste gang, forhåpentligvis!

Lenke til kommentar

Slå sammen kysteskadre-divisjonen og kystvakt-divisjonen til en felles avdeling i Sjøforsvaret. Overfør deretter kystvaktoppgaver til samtlige skip med kapasitet til å drive kystvaktaktivitet, og prioriter deretter. Dropp å leie inn så mange fartøyer som i dag, og bruk heller alle 5 Nansen-fregattene

 

Eventuelt kunne det vært opprettet en egen patruljebåtdivisjon under kysteksadren med dagens kystvaktfunksjoner. Dette for å samle Sjøforsvaret mer og samle budsjettene slik at avdelingene ikke prioriteres ulikt i forhold til om det er kystesk. eller kystvakt.

 

Med at Nansen-klassen kan fylle kystvakt-funksjoner sikter jeg til fiskeri- og tolloppsyn. Om vi hadde redusert antall kystvaktskip som for eksempel de innleide fartøyene i ytre kystvakt, ville vi kanskje hatt et mer seileaktivt Sjøforsvar med mer kampkraft. Vanskelig å se nytten i et "krigskip" om jeg får kalle fartøyene det, når de kun er utstyrt med en beskjeden og ensom 40mm bofors.

 

 

Ikke for å klage på inlegget ditt, men kystvakta går under Kysteskadre-divisjonen

 

Fregattene er laget for å beskytte Norge, og bistrå i internasjonale operasjoner, De er ett fullblods krigskip i motsettning til Kystvaktbåtene

 

Patruljebåter finnes der, de er under Heimevernet, ettersom heimevernet mer og mer overtar indre kystvakts oppgaver

 

40mm'en på skipene er trussel nok for de som ønsker og prøve seg mot norge, og nansen klassen har samme våpen som kanoner!

Lenke til kommentar

Slå sammen kysteskadre-divisjonen og kystvakt-divisjonen til en felles avdeling i Sjøforsvaret. Overfør deretter kystvaktoppgaver til samtlige skip med kapasitet til å drive kystvaktaktivitet, og prioriter deretter. Dropp å leie inn så mange fartøyer som i dag, og bruk heller alle 5 Nansen-fregattene

 

Eventuelt kunne det vært opprettet en egen patruljebåtdivisjon under kysteksadren med dagens kystvaktfunksjoner. Dette for å samle Sjøforsvaret mer og samle budsjettene slik at avdelingene ikke prioriteres ulikt i forhold til om det er kystesk. eller kystvakt.

 

Med at Nansen-klassen kan fylle kystvakt-funksjoner sikter jeg til fiskeri- og tolloppsyn. Om vi hadde redusert antall kystvaktskip som for eksempel de innleide fartøyene i ytre kystvakt, ville vi kanskje hatt et mer seileaktivt Sjøforsvar med mer kampkraft. Vanskelig å se nytten i et "krigskip" om jeg får kalle fartøyene det, når de kun er utstyrt med en beskjeden og ensom 40mm bofors.

 

 

Ikke for å klage på inlegget ditt, men kystvakta går under Kysteskadre-divisjonen

 

Fregattene er laget for å beskytte Norge, og bistrå i internasjonale operasjoner, De er ett fullblods krigskip i motsettning til Kystvaktbåtene

 

Patruljebåter finnes der, de er under Heimevernet, ettersom heimevernet mer og mer overtar indre kystvakts oppgaver

 

40mm'en på skipene er trussel nok for de som ønsker og prøve seg mot norge, og nansen klassen har samme våpen som kanoner!

 

Nei! Kystvakten sorterer ikke under fartøydivisjonen Kysteskadren men er derimot en egen fartøydivisjon.

 

Poenget mitt her, er at under omstendighetene Sjøforsvaret i dag befinner seg i, ja innfasingen av alt for mange fartøyer på en gang (Nansen-, Skjold-, Barentshav-klassen + 2 nye små skolefartøyer)og en økonomi som kun gjør det mulig å opprettholde et minimum antall seilingsdøgn per fartøy, så må hver krone utnyttes på en bedre måte. Fregatter til en kostnad av over 20 milliarder, hvor kun 4 fregatter vil kunne være mulig å seile avgangen, burde hvert enkelt fartøy i kysteskadren,. hvertfall alle fregattene vært utnyttet på en mer fleksibel måte. Hvor ofte brukes fregattene i internasjonale operasjoner? Uansett om en blir brukt der, ligger alikevel 3 som oftest til kai på Haakonsvern og seiler et minimum av antall seilingsdøgn, mens den siste ligger til kai, med kun mannskap til vedlikehold. Om fregattene seiler, så seiler de langs norskekysten. Det er da mitt poeng at de bør påføres patruljeoppgaver som fiskeriinspeksjoner og miljøoppsyn. Ved en slik ordning kunne antall seilingsdøgn vært økt, og vi hadde hatt færre fartøyer å bekoste. Hva blir forskjellen? At et innleid fartøy i Barentshav (ja et gråmalt omtrent sivilt fartøy, med "Kystvakt" malt over hele sida + et blanding av sivilt og militært personell som besetning) skulle utført de samme oppgavene.

 

Nansen-fregattene er tyngre og store krigsskip, om man gjør et søk på Google blir de på enkelte nettsider omtalt som kryssere. Det er store krigsskip og Norge disponerer i dag mye større krigsskip og kystvaktfartøyer enn det mange andre land både i og utenfor Nato gjør. Men i motsetning til fartøyer i kystvakten som er bevæpnet med enten 40mm eller 57mm, så har Nansen-klassen en tyngre 76mm kanon, som er mer moderne og driftsikker enn de to førstnevnte. Dessuten er det en kanon av helt andre dimensjoner, kanonmannskapet jobber under dekk, i stedet for over dekk inne i selve kanonen.

 

SHV har ikke 24 timers tilstedeværelse langs norskekysten og består for det meste av personell som ikke er inne til daglig tjeneste. Dessuten har de for det meste kun små kystnære fartøyer.

Lenke til kommentar

Bare for å kommentere den pågående underdebatten om kaliberet på kanonene norske fartøy benytter.

 

Stridsmessig er kanonene ubrukelige. 40 mm, 57 mm eller 76 mm, det har ingenting å si i et moderne sjøslag. Kanonene på dekk har kun en avskrekkene hensikt mot mindre fartøy og for å avfyre varselsskudd (mest benyttet under den kalde krigen, russiske fiskfartøy og/eller "fiske"-fartøy med usedvanlig mye elektronisk utstyr ombord) dersom skip nekter å la seg kontrollere.

 

Skjold-klassen er oppsatt med NSM som sitt hovedvåpen og har følgende bestykkning:

8 × NSM

1 × OTO Melara 76mm Super Rapid kanon

Mistral luftvern missiler

12,7mm mitraljøser

 

Fridjof Nansen-klassen er også oppsatt med missiler som hovedvåpen:

RIM-162 ESSM SAM

NSM Sjømålsmissil

1 x 76 mm OTO Melara Super Rapid kanon

4 x 12,7 mm Browning M2HB mitraljøser

4 × 324 mm torpedorør for Sting Ray torpedoer

Synkeminer

4 x Sea PROTECTOR

 

Dette er fartøyer beregnet for krig, og kanoner til sjøs har i dag svært liten betydning, så la oss holde oss til å diskutere kystvakten, ikke hvilken bestykning skipene har.

Endret av Sapere_aude
Lenke til kommentar

Bare for å kommentere den pågående underdebatten om kaliberet på kanonene norske fartøy benytter.

 

Stridsmessig er kanonene ubrukelige. 40 mm, 57 mm eller 76 mm, det har ingenting å si i et moderne sjøslag. Kanonene på dekk har kun en avskrekkene hensikt mot mindre fartøy og for å avfyre varselsskudd (mest benyttet under den kalde krigen, russiske fiskfartøy og/eller "fiske"-fartøy med usedvanlig mye elektronisk utstyr ombord) dersom skip nekter å la seg kontrollere.

 

Skjold-klassen er oppsatt med NSM som sitt hovedvåpen og har følgende bestykkning:

8 × NSM

1 × OTO Melara 76mm Super Rapid kanon

Mistral luftvern missiler

12,7mm mitraljøser

 

Fridjof Nansen-klassen er også oppsatt med missiler som hovedvåpen:

RIM-162 ESSM SAM

NSM Sjømålsmissil

1 x 76 mm OTO Melara Super Rapid kanon

4 x 12,7 mm Browning M2HB mitraljøser

4 × 324 mm torpedorør for Sting Ray torpedoer

Synkeminer

4 x Sea PROTECTOR

 

Dette er fartøyer beregnet for krig, og kanoner til sjøs har i dag svært liten betydning, så la oss holde oss til å diskutere kystvakten, ikke hvilken bestykning skipene har.

 

Må også motsi deg litt. 76mm er multirolle-kanoner som har svært lang rekkevidde. Disse er nyttige i forskjellige stridssenarioier.

 

Legg kystvakten inn under kysteskadren!

Lenke til kommentar

Vil påstddeå at i et stridssenario er et missil av typen NSM vesentlig mer nyttig når det kommer til eksplosiv effekt og rekkevidde enn en 76 mm granat.

 

NSM Sjømålsmissil:

Rekkevidde: 185 km

Stridshoder: 125 kg HE

 

76 mm OTO Melara Super Rapid kanon

Rekkevidde: 16,3; 18,4 (AS)/12 (AA) km Granatvekt: 6 kg

 

Sååå, til sammenligning vil jeg si at NSM er mildt sagt overlegen når det kommer til rekkevidde og eksplosiv effekt.

 

Kilder:

NSM: http://www.futura-dt...leri/76oto.html

OTO Melare: http://no.wikipedia...._Strike_Missile

 

Endret av Sapere_aude
Lenke til kommentar

Vil påstddeå at i et stridssenario er et missil av typen NSM vesentlig mer nyttig når det kommer til eksplosiv effekt og rekkevidde enn en 76 mm granat.

 

NSM Sjømålsmissil:

Rekkevidde: 185 km

Stridshoder: 125 kg HE

 

76 mm OTO Melara Super Rapid kanon

Rekkevidde: 16,3; 18,4 (AS)/12 (AA) km Granatvekt: 6 kg

 

Sååå, til sammenligning vil jeg si at NSM er mildt sagt overlegen når det kommer til rekkevidde og eksplosiv effekt.

 

Kilder:

NSM: http://www.futura-dt...leri/76oto.html

OTO Melare: http://no.wikipedia...._Strike_Missile

 

Det kommer helt ann på målet fartøyer skal beskyte. Senest i går bombarderte Otto Sverdrup mål på land og ga støtte til bakkestyrker og kampfly. Dessuten har kanonene en super-rapid funksjon som gjør at kanonene har raskere skuddtakt. Forskjellige granater kan benyttes. Dette medfører en enorm utnyttelse av kanonen og ammunisjonen. Mot sjømål som foreksempel et krigsskip kan kanonen benyttes og gjøre svært stor skade.

 

Om målet er svært langt unna, vil man bruke et missil. Et missil vil også kunne slå ut det fientlige fartøyet umiddelbart, om det ikke blir skutt ned da på vegen mot målet.

 

Det hele er lagt opp til et samspill mellom luftvern og sjømålsmissiler, kanoner, maskinkanoner, synkeminer, torpedoer, forskjellig type launchere for vern etc på et krigsskip.

 

Kystvaktens håpløst utdaterte kanoner er jeg enige med alle her at ikke lenger har annet enn en avskrekkende funksjon. Litt skade kan en 40mm eller 57mm gjøre, men det er knapt.

Lenke til kommentar

Vi kan vel fortsette å fekte med ord resten av helgen, men det blir vel en del gjentakelser da.

De har nå en kanon og flere missiler, så får de kose seg med det. Er ikke meg imot med slagskip med 280 mm kanoner, bare så utrolig synd at de utgjør fortreffelige mål for absolutt "alle" tenkelige våpen til sjøs :(

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...