Hvorfor blir folk religiøse?

[Notelitten]

 

Før ble folk religiøse fordi de ikke hadde nok kunnskap.

Nå blir de religiøse fordi de blir lært til å bli det.

 

Folk blir ateister når de begynner å tenke kritisk selv, og får nok kunnskap

 

Så enkelt er det

Så religiøse er dumme, og ateister er smarte? Er dette poenget ditt?

Nei, det er forskjell på å være smart og opplyst.

Det er selvfølgelig også litt mer nyansert. Det har litt med hvordan personligheten er også. Evnen til å være kritisk til ting.

 

Men først å fremst er det hva vi blir opplært til.

 

Jeg er troende. Hvorfor er jeg mindre opplyst og mindre kritisk enn deg? Er jeg også mindre opplyst fordi jeg ikke liker harry potter også?

 

Jeg vet vel ikke hvorfor du er mindre kritisk enn meg!

Kan godt være du er kritisk, men er du det til egen religion også?

 

Jeg er ikke mindre kritisk enn deg, du har ikke bevist dette så langt. Og ja, jeg er meget kritisk til egen religion, på lik linje med at jeg er kritisk til ateisme, evolusjonsteorien, big-bang teorien, og andre teorier.

Jeg har ikke sett noe tegn til gud, allah, shiva, vishnu, odin, tor.....

Derfor er jeg kritisk til at de finnes.

 

Tror du på alle disse?

Hvis ikke hvorfor ikke?

 

Jeg har ikke sett noe Big-bang, derfor er jeg kritisk til at det hendte. Jeg sier ikke at det er en umulighet, jeg er kritisk, men ikke blind.

 

Jeg tror ikke på alle de gudene nei, det ville vært blasfemi.

 

Nå skriver jeg litt for å provosere her, og du skal gjerne få bli provosert, men:

 

Så du mener det er mer naturlig og logisk, at én allmektig skikkelse har skapt jorda og menneskene på 7 dager, fremfor at det er et resultat av fysikk vi enda (om noen gang) klarer å forklare?

Nei overhodet ikke!

 

Det virker logisk at én allmektig skikkelse har skapt jorden på 6 dager.

[Tobben70]

 

Fordi jeg ble introdusert til kristendommen først, og fordi jeg mener den svarer på mange spørsmål jeg lurer på, den virker logisk, og jeg føler meg tilfreds som troende. Min tro har mye, jeg føler at min tro er den eneste som er sann, og at gud er den eneste sanne. Jeg dømmer forsåvidt ingen andre for deres tro, og krever dermed samme behandling tilbake mot meg.

Er det ikke litt rart å tenke på at dersom du hadde blitt presentert for en annen religion først, så ville du trodd på noe annet?

Hvis kristendommen da er riktig, ville du blitt fortapt i evig tid pga. tilfeldigheter!

Endret 22. november 2010 av Tobben70

[Ajaco]

Nå skriver jeg litt for å provosere her, og du skal gjerne få bli provosert, men:

 

Så du mener det er mer naturlig og logisk, at én allmektig skikkelse har skapt jorda og menneskene på 7 dager, fremfor at det er et resultat av fysikk vi enda (om noen gang) klarer å forklare?

Nei overhodet ikke!

 

Det virker logisk at én allmektig skikkelse har skapt jorden på 6 dager.

6, beklager. Glemte at han hvilte den 7.

 

Jeg har ikke sett noe Big-bang, derfor er jeg kritisk til at det hendte. Jeg sier ikke at det er en umulighet, jeg er kritisk, men ikke blind.

 

Jeg tror ikke på alle de gudene nei, det ville vært blasfemi.

Du tror ikke på big bang fordi du ikke har sett det - men du har da heller aldri sett gud, eller noe tegn på en gud? Annet en menneskeheten, om du regner det som et tegn.

 

---

Hva er det du føler kristendommen gir deg, som du ikke hadde fått uten religionen?

Endret 22. november 2010 av Ajaco

[Notelitten]

 

Fordi jeg ble introdusert til kristendommen først, og fordi jeg mener den svarer på mange spørsmål jeg lurer på, den virker logisk, og jeg føler meg tilfreds som troende. Min tro har mye, jeg føler at min tro er den eneste som er sann, og at gud er den eneste sanne. Jeg dømmer forsåvidt ingen andre for deres tro, og krever dermed samme behandling tilbake mot meg.

Er det ikke litt rart å tenke på at dersom du hadde blitt presentert for en annen religion først, så ville du trodd på noe annet?

Hvis kristendommen da er riktig, ville du blitt fortapt i evig tid pga. tilfeldigheter!

Nei det er ikke rart, jeg ser på det som en latterlig påstand. På samme måte som at det er latterlig at stemmen i hodet mitt er mandarin. Det kan stemme hva du sier, men jeg kan verken konfirmere eller av-konfirmere det, og derfor er det ikke noe argument.

 

Hvis kristendommen er riktig, er det ikke din jobb å fortelle meg at jeg er fortapt, men gud.

 

6, beklager. Glemte at han hvilte den 7.

 

Hva er det du føler kristendommen gir deg, som du ikke hatt fått uten religionen?

 

Jeg føler at kristendommen er den eneste sanne tro, jeg føler også at ateismen er totalt feil. Faktum er at jeg ikke dømmer ateister, fordi jeg har selv vært en ateist, og vet derfor at det ikke vil endre på noen som helst måte, begge sider kan argumentere til de blir blå i ansiktet, og ingen svar kommer ut; sannsynligvis vil ikke forumet konvertere meg bort fra kristendommen heller, det er bare beklagelig, men jeg har vært igjennom de fleste argumenter før.

 

 

Nei overhodet ikke!

 

Det virker logisk at én allmektig skikkelse har skapt jorden på 6 dager.

6, beklager. Glemte at han hvilte den 7.

 

Jeg har ikke sett noe Big-bang, derfor er jeg kritisk til at det hendte. Jeg sier ikke at det er en umulighet, jeg er kritisk, men ikke blind.

 

Jeg tror ikke på alle de gudene nei, det ville vært blasfemi.

Du tror ikke på big bang fordi du ikke har sett det - men du har da heller aldri sett gud, eller noe tegn på en gud? Annet en menneskeheten, om du regner det som et tegn.

 

Hva er det du føler kristendommen gir deg, som du ikke hatt fått uten religionen?

 

Jeg vet hva du sier, og jeg er kritisk til kristendommen, på lik linje med deg. Men jeg TROR, og VET ikke.

 

Kristendommen gir meg en mening.

[Alvorlig]

Jeg har i en stund gått rundt å tenkt litt på dette med religion; hva er det som gjør at folk blir religiøse?

 

Troen på at det må være noe mer.

Og viljen bak denne troen er sterk, fordi det er i menneskets natur.

 

Alle tror.

 

Selv er jeg ikke-troende, og har problemer med å forstå hvordan folk kan dedikere sin levemåte, sine normer og sine ritualer etter noen gamle skrifter. Når det er sagt, har jeg dog forståelse for at det er sånn - og jeg har like mye respekt for religiøse folk. Jeg bare forstår det ikke.

 

Du forstår det ikke fordi du tvinger deg selv til å tenke rasjonelt fremfor dogmatisk. Logikk er noe du respekterer og dermed etterstreber å forene med ditt eget livssyn. Saken er at du ikke er helt ærlig med deg selv, fordi alle til en viss grad er religiøse. Og det sier jeg ikke for å jekke ned noen som helst og heller ikke for å kverulere.

 

Vi tror alt det vi ikke klarer å akseptere ikke finnes.

Og vi tror også alt det vi ikke vet. Og mye av det vi vet er basert på tro og dogmer det også, tro det eller ei, men det er hyppigheten som teller mange ganger. Observerbare ting som har rike mengder empiriske bevis er ikke nødvendigvis en større sannhet enn din egen.

 

Og det er her det blir viktig: fordi vi ikke klarer å komme utenom vår egen opplevelse av de tingene som skjer rundt oss. Derfor finnes det knapt noe som kan kalles verken objektivt eller vitenskapelig - men (et viktig men!) det er noe vi etterstreber!

 

Selv utelukker jeg at det finnes noen form for overnaturlige krefter. Jeg tror på at alt har en naturlig og logisk forklaring, men vi har bare ikke klart å finne svarene enda. Om vi noen gang vil finne svaret på det, vet jeg ikke.

 

Hvorfor mener du dette ikke er forenlig?

For meg virker det selvforklarende at vi kaller det overnaturlig nettopp fordi vi enda ikke har klart å finne et godt nok svar på det. Samtidig holder jeg tanken åpen for at det overnaturlige eksisterer, men jeg baserer ikke de viktige avgjørelsene i livet mitt på diffuse og mindre håndfaste ting slik jo det overnaturlige i de fleste tilfeller vil være. Ja, om ikke alle da. Men her møter du altså på et menneske som har opplevd for mye til å kunne avskrive det paranormale.

 

Jeg har nemlig fått bevis, håndfaste, på at både telekinese, clairvoyance og telepati eksisterer. Og ut-av-kroppen-opplevelser, astral projeksjon. Bare det at det astrale planet er noe ytterst reelt, er noe jeg har fått soleklare bevis for.

 

Likevel er jeg ikke tradisjonelt kristen, ikke religiøs i den forstand at jeg er tilsluttet noen som helst offisiell religiøs bevegelse heller. Ingen verdens ting. Men jeg vet hva jeg tror på - og jeg gjør med vilje ikke rede for hva det er fordi det ikke lar seg forklares med ord.

 

Det er i menneskennes natur å være nyskjerrige, og ville vite. Dersom vi ikke klarer å finne svaret på det, finner vi på noe som gir oss svaret. Religion mener jeg er en konsekvens av dette, og at folk ikke er mer skeptiske sjokkerer meg.

 

Folk er både skeptiske og troende.

Kall meg gjerne en skeptisk troende, eller en troende skeptiker.

Det finnes mye cold reading der ute, hyklere, kvakksalvere, folk som manipulerer og tjener på andres elendighet og usikkerhet. Saken er at jeg aldri i livet ville vært så blindt troende at jeg ville forsvart mennesker bare på deres rykte - jeg måtte ha opplevd det selv for å kunne dømme det, både godt omdømme og fordømmelse.

 

Men religion har i mange tilfeller et svar på noe som mennesker ikke finner i andre instanser. Dessuten bidrar det med et rikt fellesskap for mange. De slipper å føle seg alene, og kanskje attpåtil slipper de å gå med dødsangst. Og ikke minst prektigheten, budskapene de slavisk følger - som gjør at de (en klar ulempe) blir svært kontrollerbare innenfor rammene som er satt, men (en klar fordel?) også veldig klare i de valgene de foretar seg selv og måten de forholder seg til andre mennesker på.

 

Det er klart at samfunn er bygget opp på slike prinsipper som religion av en grunn: massen er lettere å kontrollere for de som sitter med makten (ja, vi blander fremdeles stat og religion over hele verden - se bare de neokonservative i USA, og statskirken her i Norge, Sharialover i muslimske land, etc.) - men samtidig ender man opp med et fellesskap der alle har noe å enes om og tro på sammen.

 

PS! Dette var, forhåpentligvis som du ser, ikke et forsvar til religiøs praktisering. Kanskje heller andre veien rundt...

 

Men det er klart: det er et bindende ledd! Og fellesskap er viktig.

La oss håpe at vi klarer den oppgaven uten akkurat religion.

 

Nå føler jeg at jeg har svart deg på det aller meste av det du spurte om, bortsett fra om jeg selv har vært religiøs. Det har jeg altså heller ikke. Foreldrene mine er ikke kristne, og selv om vi er døpte så var det nesten motvillig. Mamma er ikke engang døpt og ble i sin tid utsatt for systematisk mobbing for dette på barneskolen av lærerne.

 

Det var litt annerledes i den tiden. Pappa nektet å konfirmere seg fordi han ikke trodde på noen Gud, til stor forbauselse for familien sin. Likevel har jeg fått det man nok vil kalle en nokså streng, men sunn oppdragelse, med sterke verdier og sunn moral i fokus.

 

Jeg har kjent mye mindre at det faktisk var noen Gud der da jeg var liten.

Først når jeg ble eldre begynte jeg å innse at det er noe jeg mener eksisterer som en slags kollektiv bevissthet, en slags form for en dypere intelligens. Dette er fremdeles noenlunde udefinerbart for meg, noen kaller det "the akashic records", og betegnelsene er så mange. Jeg velger å la det stå litt åpent fordi jeg da får mer utav det.

 

Disse idéene lar seg ikke kombinere helt med noen religion jeg kjenner til.

Ikke vil jeg heller. Deler noen min "sannhet" så er det fint, men det vil ikke bety så mye for meg. Jeg kan også bære på den alene. Det spiller ingen rolle. Fellesskap er basert regelrett på moralske verdier for meg, og moralske verdier kan man også pønske ut sammen uten å sløse bort sin ære og skylde disse såkalte reglene på "Gud" som om de var gudegitte.

 

Vi mennesker er fantastiske nok som det er uten at vi skal måtte innsnevre vårt opphav til en slags Gud. Men dette er også en grunn til at folk er religiøse; de mener at vi må ha et opphav, og det har vi jo, men de er definisjonskåte. På lik linje som vitenskapsmenn og forskere som ønsker å patentere og oppdage og eie. Det er bare begjær alt sammen, og det vitner om manglende tålmodighet. Ikke minst er det så begrensende!

 

Ikke sant vel? Hvor mange begrensninger skal man orke å sette på seg selv? Ikke sex før ekteskapet? Ikke kunne spise på så så mange dager? Ikke kunne høre rock and roll? Herregud... listen kunne vært milelang... men det er ikke bare slikt man begrenser - man begrenser også sin egen intelligens ved å tro man har funnet opphavet til sin egen eksistens. Det er et mysterie med en god grunn, fordi livet ER et mysterie man skal leve og nyte for alt det er verdt. Det er sunt å tenke, filosofere, undre over ting - men det er ikke sunt å sette en merkelapp på alt.

 

Jeg mener de reglene og lovene vi har bør være basert på ren kjærlighet ovenfor hverandre, med omtanke og hensyn for et fellesskap. Og at disse bør endres på med tidenes løp når vi blir klokere og løsriver oss fra mentale rammer og idologiske fengsler, slik religion er et godt eksempel på.

 

Langt og fint innlegg du kom med.

Dette var kanskje hakket lengre, så jeg må beklage for de det eventuelt måtte være til bry for, men kjempehyggelig om noen leste alt sammen. Og uendelig hyggelig om noen har noen kommentarer, innvendinger, spørsmål, svar og alt annet på hva jeg skrev

 

Ha en fin dag!

[Branco]

Jeg har ikke sett noe Big-bang, derfor er jeg kritisk til at det hendte. Jeg sier ikke at det er en umulighet, jeg er kritisk, men ikke blind.

 

Det virker logisk at én allmektig skikkelse har skapt jorden på 6 dager.

 

1. Da antar jeg at du har sett Gud, ettersom du ikke er særlig kritisk til ham?

 

2. Hvor er logikken i at en allmektig skikkelse skapte jordkloden på 6 dager? Jeg spør av ren nysgjerrighet, for jeg klarer ikke å se noe fornuft i det.

[Notelitten]

Jeg har ikke sett noe Big-bang, derfor er jeg kritisk til at det hendte. Jeg sier ikke at det er en umulighet, jeg er kritisk, men ikke blind.

 

Det virker logisk at én allmektig skikkelse har skapt jorden på 6 dager.

 

1. Da antar jeg at du har sett Gud, ettersom du ikke er særlig kritisk til ham?

Nei, jeg har ikke sett ham, ergo jeg er troende, ikke vitende.

 

Og jo, jeg er relativt kritisk til Gud, tingen er at jeg er MER kritisk til mangelen på eksistensen av en gud.

 

2. Hvor er logikken i at en allmektig skikkelse skapte jordkloden på 6 dager? Jeg spør av ren nysgjerrighet, for jeg klarer ikke å se noe fornuft i det.

Du trenger ikke se noen fornuft i det. Jeg gjør det.

 

Mennesker der ute ser logikk i at jorden ble skapt på et nanosekund av en eksplosjon, og du stiller deg kritisk til MIN tro?

[Tobben70]

 

Fordi jeg ble introdusert til kristendommen først, og fordi jeg mener den svarer på mange spørsmål jeg lurer på, den virker logisk, og jeg føler meg tilfreds som troende. Min tro har mye, jeg føler at min tro er den eneste som er sann, og at gud er den eneste sanne. Jeg dømmer forsåvidt ingen andre for deres tro, og krever dermed samme behandling tilbake mot meg.

Er det ikke litt rart å tenke på at dersom du hadde blitt presentert for en annen religion først, så ville du trodd på noe annet?

Hvis kristendommen da er riktig, ville du blitt fortapt i evig tid pga. tilfeldigheter!

Nei det er ikke rart, jeg ser på det som en latterlig påstand. På samme måte som at det er latterlig at stemmen i hodet mitt er mandarin. Det kan stemme hva du sier, men jeg kan verken konfirmere eller av-konfirmere det, og derfor er det ikke noe argument.

 

Hvorfor er det en latterlig påstand?

Det er jo et faktum at det er hvor du er født som er mest avgjørende for hva du tror på. Er ikke det litt rart? Ville en gud la det være en avgjørende faktor?

 

Hvis kristendommen er riktig, er det ikke din jobb å fortelle meg at jeg er fortapt, men gud.

Dette gir jo ingen mening.

Hvis kristendommen er riktig er det gud sin jobb å si at du er fortapt....

 

Som opplyst er det min jobb å fortelle deg at du tar feil!

[Notelitten]

 

 

Fordi jeg ble introdusert til kristendommen først, og fordi jeg mener den svarer på mange spørsmål jeg lurer på, den virker logisk, og jeg føler meg tilfreds som troende. Min tro har mye, jeg føler at min tro er den eneste som er sann, og at gud er den eneste sanne. Jeg dømmer forsåvidt ingen andre for deres tro, og krever dermed samme behandling tilbake mot meg.

Er det ikke litt rart å tenke på at dersom du hadde blitt presentert for en annen religion først, så ville du trodd på noe annet?

Hvis kristendommen da er riktig, ville du blitt fortapt i evig tid pga. tilfeldigheter!

Nei det er ikke rart, jeg ser på det som en latterlig påstand. På samme måte som at det er latterlig at stemmen i hodet mitt er mandarin. Det kan stemme hva du sier, men jeg kan verken konfirmere eller av-konfirmere det, og derfor er det ikke noe argument.

 

 

Hvorfor er det en latterlig påstand?

Det er jo et faktum at det er hvor du er født som er mest avgjørende for hva du tror på. Er ikke det litt rart? Ville en gud la det være en avgjørende faktor?

Om dette er et faktum, hvordan forklarer du da kristne som konverterer til islam?

 

Hvis kristendommen er riktig, er det ikke din jobb å fortelle meg at jeg er fortapt, men gud.

Dette gir jo ingen mening.

Hvis kristendommen er riktig er det gud sin jobb å si at du er fortapt....

 

Som opplyst er det min jobb å fortelle deg at du tar feil!

 

Og som troende er det min jobb å fortelle deg at du er ignorant, og slenger påstander som at jeg tar feil i hutt og pine.

[Tobben70]

 

 

Fordi jeg ble introdusert til kristendommen først, og fordi jeg mener den svarer på mange spørsmål jeg lurer på, den virker logisk, og jeg føler meg tilfreds som troende. Min tro har mye, jeg føler at min tro er den eneste som er sann, og at gud er den eneste sanne. Jeg dømmer forsåvidt ingen andre for deres tro, og krever dermed samme behandling tilbake mot meg.

Er det ikke litt rart å tenke på at dersom du hadde blitt presentert for en annen religion først, så ville du trodd på noe annet?

Hvis kristendommen da er riktig, ville du blitt fortapt i evig tid pga. tilfeldigheter!

Nei det er ikke rart, jeg ser på det som en latterlig påstand. På samme måte som at det er latterlig at stemmen i hodet mitt er mandarin. Det kan stemme hva du sier, men jeg kan verken konfirmere eller av-konfirmere det, og derfor er det ikke noe argument.

 

 

Hvorfor er det en latterlig påstand?

Det er jo et faktum at det er hvor du er født som er mest avgjørende for hva du tror på. Er ikke det litt rart? Ville en gud la det være en avgjørende faktor?

Om dette er et faktum, hvordan forklarer du da kristne som konverterer til islam?

Du må lese hva jeg skriver.

Det er den mest avgjørende faktor!

At det er noen som konverterer forandrer ikke dette.

Hvis kristendommen er riktig, er det ikke din jobb å fortelle meg at jeg er fortapt, men gud.

Dette gir jo ingen mening.

Hvis kristendommen er riktig er det gud sin jobb å si at du er fortapt....

 

Som opplyst er det min jobb å fortelle deg at du tar feil!

 

Og som troende er det min jobb å fortelle deg at du er ignorant, og slenger påstander som at jeg tar feil i hutt og pine.

Ignorant?

Jeg forholder meg jo til det du sier.

Hva er problemet? Prøv heller å svare på det jeg kommer med

[Notelitten]

 

 

Fordi jeg ble introdusert til kristendommen først, og fordi jeg mener den svarer på mange spørsmål jeg lurer på, den virker logisk, og jeg føler meg tilfreds som troende. Min tro har mye, jeg føler at min tro er den eneste som er sann, og at gud er den eneste sanne. Jeg dømmer forsåvidt ingen andre for deres tro, og krever dermed samme behandling tilbake mot meg.

Er det ikke litt rart å tenke på at dersom du hadde blitt presentert for en annen religion først, så ville du trodd på noe annet?

Hvis kristendommen da er riktig, ville du blitt fortapt i evig tid pga. tilfeldigheter!

Nei det er ikke rart, jeg ser på det som en latterlig påstand. På samme måte som at det er latterlig at stemmen i hodet mitt er mandarin. Det kan stemme hva du sier, men jeg kan verken konfirmere eller av-konfirmere det, og derfor er det ikke noe argument.

 

 

Hvorfor er det en latterlig påstand?

Det er jo et faktum at det er hvor du er født som er mest avgjørende for hva du tror på. Er ikke det litt rart? Ville en gud la det være en avgjørende faktor?

Om dette er et faktum, hvordan forklarer du da kristne som konverterer til islam?

Du må lese hva jeg skriver.

Det er den mest avgjørende faktor!

At det er noen som konverterer forandrer ikke dette.

Du kan da ikke gre alle under samme kam, bare fordi du ser at mange følger sin barndomstro betyr ikke det at alle gjør det. Og deretter må det sies at jeg ikke forstår poenget ditt til å begynne med, hvorfor er du ute etter å si at jeg hadde vært muslim om det var den første religionen som ble presentert ovenfor meg, når du åpenbart ikke kan bevise dette.

 

Hvis kristendommen er riktig, er det ikke din jobb å fortelle meg at jeg er fortapt, men gud.

Dette gir jo ingen mening.

Hvis kristendommen er riktig er det gud sin jobb å si at du er fortapt....

 

Som opplyst er det min jobb å fortelle deg at du tar feil!

 

Og som troende er det min jobb å fortelle deg at du er ignorant, og slenger påstander som at jeg tar feil i hutt og pine.

Ignorant?

Jeg forholder meg jo til det du sier.

Hva er problemet? Prøv heller å svare på det jeg kommer med

Problemet er at du slenger ignorante påstander rundt deg, jeg prøver å komme med så rasjonelle svar som mulig på dine spørsmål. Faktumet er at du ønsker å rive min tro i fillebiter, og jeg nekter å godta dette.

 

Videre, det du siterer meg på her er ikke noe spørsmål, å gå ut og si at min mening er direkte feil, er ignorant og latterlig.

[Alvorlig]

Dere krangler fordi dere er usikre på deres egen sannhet.

Ekte sannhet gir ikke følelsen av behovet for å misjonere den.

 

Sannheten er stillferdig i sin natur og lar seg ikke beskrives med ord.

[Tobben70]

 

 

Fordi jeg ble introdusert til kristendommen først, og fordi jeg mener den svarer på mange spørsmål jeg lurer på, den virker logisk, og jeg føler meg tilfreds som troende. Min tro har mye, jeg føler at min tro er den eneste som er sann, og at gud er den eneste sanne. Jeg dømmer forsåvidt ingen andre for deres tro, og krever dermed samme behandling tilbake mot meg.

Er det ikke litt rart å tenke på at dersom du hadde blitt presentert for en annen religion først, så ville du trodd på noe annet?

Hvis kristendommen da er riktig, ville du blitt fortapt i evig tid pga. tilfeldigheter!

Nei det er ikke rart, jeg ser på det som en latterlig påstand. På samme måte som at det er latterlig at stemmen i hodet mitt er mandarin. Det kan stemme hva du sier, men jeg kan verken konfirmere eller av-konfirmere det, og derfor er det ikke noe argument.

 

 

Hvorfor er det en latterlig påstand?

Det er jo et faktum at det er hvor du er født som er mest avgjørende for hva du tror på. Er ikke det litt rart? Ville en gud la det være en avgjørende faktor?

Om dette er et faktum, hvordan forklarer du da kristne som konverterer til islam?

Du må lese hva jeg skriver.

Det er den mest avgjørende faktor!

At det er noen som konverterer forandrer ikke dette.

Du kan da ikke gre alle under samme kam, bare fordi du ser at mange følger sin barndomstro betyr ikke det at alle gjør det. Og deretter må det sies at jeg ikke forstår poenget ditt til å begynne med, hvorfor er du ute etter å si at jeg hadde vært muslim om det var den første religionen som ble presentert ovenfor meg, når du åpenbart ikke kan bevise dette.

Poenget er jo at det er hvor du er oppvokst som er mest avgjørende for hva du tror.

Det mener jeg er et godt nok argument til å avvise gud!

[Notelitten]

 

 

 

Fordi jeg ble introdusert til kristendommen først, og fordi jeg mener den svarer på mange spørsmål jeg lurer på, den virker logisk, og jeg føler meg tilfreds som troende. Min tro har mye, jeg føler at min tro er den eneste som er sann, og at gud er den eneste sanne. Jeg dømmer forsåvidt ingen andre for deres tro, og krever dermed samme behandling tilbake mot meg.

Er det ikke litt rart å tenke på at dersom du hadde blitt presentert for en annen religion først, så ville du trodd på noe annet?

Hvis kristendommen da er riktig, ville du blitt fortapt i evig tid pga. tilfeldigheter!

Nei det er ikke rart, jeg ser på det som en latterlig påstand. På samme måte som at det er latterlig at stemmen i hodet mitt er mandarin. Det kan stemme hva du sier, men jeg kan verken konfirmere eller av-konfirmere det, og derfor er det ikke noe argument.

 

 

Hvorfor er det en latterlig påstand?

Det er jo et faktum at det er hvor du er født som er mest avgjørende for hva du tror på. Er ikke det litt rart? Ville en gud la det være en avgjørende faktor?

Om dette er et faktum, hvordan forklarer du da kristne som konverterer til islam?

Du må lese hva jeg skriver.

Det er den mest avgjørende faktor!

At det er noen som konverterer forandrer ikke dette.

Du kan da ikke gre alle under samme kam, bare fordi du ser at mange følger sin barndomstro betyr ikke det at alle gjør det. Og deretter må det sies at jeg ikke forstår poenget ditt til å begynne med, hvorfor er du ute etter å si at jeg hadde vært muslim om det var den første religionen som ble presentert ovenfor meg, når du åpenbart ikke kan bevise dette.

 

Poenget er jo at det er hvor du er oppvokst som er mest avgjørende for hva du tror.

Det mener jeg er et godt nok argument til å avvise gud!

Det er nok også et godt nok argument til å avvise norsk. Du hvilken latterlig påstand. Bare fordi det er normalt å være kristen, betyr ikke at det er galt å være kristen.

[Tobben70]

 

 

 

Fordi jeg ble introdusert til kristendommen først, og fordi jeg mener den svarer på mange spørsmål jeg lurer på, den virker logisk, og jeg føler meg tilfreds som troende. Min tro har mye, jeg føler at min tro er den eneste som er sann, og at gud er den eneste sanne. Jeg dømmer forsåvidt ingen andre for deres tro, og krever dermed samme behandling tilbake mot meg.

Er det ikke litt rart å tenke på at dersom du hadde blitt presentert for en annen religion først, så ville du trodd på noe annet?

Hvis kristendommen da er riktig, ville du blitt fortapt i evig tid pga. tilfeldigheter!

Nei det er ikke rart, jeg ser på det som en latterlig påstand. På samme måte som at det er latterlig at stemmen i hodet mitt er mandarin. Det kan stemme hva du sier, men jeg kan verken konfirmere eller av-konfirmere det, og derfor er det ikke noe argument.

 

 

Hvorfor er det en latterlig påstand?

Det er jo et faktum at det er hvor du er født som er mest avgjørende for hva du tror på. Er ikke det litt rart? Ville en gud la det være en avgjørende faktor?

Om dette er et faktum, hvordan forklarer du da kristne som konverterer til islam?

Du må lese hva jeg skriver.

Det er den mest avgjørende faktor!

At det er noen som konverterer forandrer ikke dette.

Du kan da ikke gre alle under samme kam, bare fordi du ser at mange følger sin barndomstro betyr ikke det at alle gjør det. Og deretter må det sies at jeg ikke forstår poenget ditt til å begynne med, hvorfor er du ute etter å si at jeg hadde vært muslim om det var den første religionen som ble presentert ovenfor meg, når du åpenbart ikke kan bevise dette.

 

Poenget er jo at det er hvor du er oppvokst som er mest avgjørende for hva du tror.

Det mener jeg er et godt nok argument til å avvise gud!

Det er nok også et godt nok argument til å avvise norsk. Du hvilken latterlig påstand. Bare fordi det er normalt å være kristen, betyr ikke at det er galt å være kristen.

Prøver du å la være å forstå!!!

Det at du snakker norsk har jo ingenting å si for et evig liv

 

Det er ikke normalt å være kristen. Mindre enn halvparten av jordens befolkning er kristne.

 

Gud er allmektig og allvitende. Han lar folk bli født inn i en annen religion uten et reelt valg om å bli kristen.

Bare fordi foreldrene dere ikke er kristne skal de ikke ha samme muligheter som kristen barn??

[Notelitten]

 

 

 

Fordi jeg ble introdusert til kristendommen først, og fordi jeg mener den svarer på mange spørsmål jeg lurer på, den virker logisk, og jeg føler meg tilfreds som troende. Min tro har mye, jeg føler at min tro er den eneste som er sann, og at gud er den eneste sanne. Jeg dømmer forsåvidt ingen andre for deres tro, og krever dermed samme behandling tilbake mot meg.

Er det ikke litt rart å tenke på at dersom du hadde blitt presentert for en annen religion først, så ville du trodd på noe annet?

Hvis kristendommen da er riktig, ville du blitt fortapt i evig tid pga. tilfeldigheter!

Nei det er ikke rart, jeg ser på det som en latterlig påstand. På samme måte som at det er latterlig at stemmen i hodet mitt er mandarin. Det kan stemme hva du sier, men jeg kan verken konfirmere eller av-konfirmere det, og derfor er det ikke noe argument.

 

 

Hvorfor er det en latterlig påstand?

Det er jo et faktum at det er hvor du er født som er mest avgjørende for hva du tror på. Er ikke det litt rart? Ville en gud la det være en avgjørende faktor?

Om dette er et faktum, hvordan forklarer du da kristne som konverterer til islam?

Du må lese hva jeg skriver.

Det er den mest avgjørende faktor!

At det er noen som konverterer forandrer ikke dette.

Du kan da ikke gre alle under samme kam, bare fordi du ser at mange følger sin barndomstro betyr ikke det at alle gjør det. Og deretter må det sies at jeg ikke forstår poenget ditt til å begynne med, hvorfor er du ute etter å si at jeg hadde vært muslim om det var den første religionen som ble presentert ovenfor meg, når du åpenbart ikke kan bevise dette.

 

Poenget er jo at det er hvor du er oppvokst som er mest avgjørende for hva du tror.

Det mener jeg er et godt nok argument til å avvise gud!

Det er nok også et godt nok argument til å avvise norsk. Du hvilken latterlig påstand. Bare fordi det er normalt å være kristen, betyr ikke at det er galt å være kristen.

Prøver du å la være å forstå!!!

Det at du snakker norsk har jo ingenting å si for et evig liv

 

Det er ikke normalt å være kristen. Mindre enn halvparten av jordens befolkning er kristne.

 

Gud er allmektig og allvitende. Han lar folk bli født inn i en annen religion uten et reelt valg om å bli kristen.

Bare fordi foreldrene dere ikke er kristne skal de ikke ha samme muligheter som kristen barn??

 

Mindre enn halvparten av jordens befolkning tror på Big-Bang teorien. Jeg forstår ikke tankegangen din.

 

Gud er allmektig og allvitende, han lar folk bli født inn i en annen religion MED et reelt valg om å bli kristen. Det at kristne blir forfulgt i enkelte land er en selvfølge, og i følge hva jeg tror blir det belønnet etter døden.

 

Jeg er villig til å leve livet mitt hvor jeg blir forfulgt av anti-kristne enn å leve mitt liv uten gud. Ditt valg forblir ditt valg.

[dr.dr.]

hva er det som gjør at folk blir religiøse?

Jeg kaller meg religiøs fordi jeg tror på Gud, men som så mange andre religiøse i dag er det ikke bildet av en svevende mann i hvit kjortel jeg tror på, men heller en bevisst kraft. For meg sannsynliggjør naturens bevissthet en universal bevissthet, om det så er universet selv, eller energi.

 

Hva er det som gjør at folk velger å dedikere så mye av livet til en gammel bok? Her kan vi vel bruke både islam og kristendommen som utgangspunkt. Bønnetider, fasting, kirken på søndager, spesielle plagg (kippa, burka), spesiel lengde på skjegget osv. Jeg er fulstendig klar over at det er mange som ikke drar den så langt, men jeg stiller igjen spørsmålet; hvorfor? Hvorfor bruke så mye tid og energi på å leve slik en religion forteller deg?

Jeg leser Bibelen fordi jeg mener det er et av de viktigste litterære verkene vi har. Når det kommer til tolkning er det lite jeg tar bokstavelig, men det er mange gode historier og metaforer man enten lærer noe av, eller ikke. Det jeg har fått ut av Bibelen er at Gud elsker alle mennsker, og at Hans gave til oss er livet.

 

Hva ved religionen er det som gjør at du som person finner det naturlig å være troende?

Det må nok være fordi jeg logisk sett ikke klarer å anse denne bevisste kraften som usannsynlig.

 

Hva med andre religioner? Det finnes mange forskjellige religioner, men folk tror gjerne kun på én religion. Utelukker dere at de andre religionene er korekte?

Jeg utelukker ingenting. Det er selvfølgelig mulig jeg tar feil. Grunnen til at Kristendommen appellerer til meg er at den historisk sett var en revolusjonerende religion siden den ikke var knyttet til et bestemt folk og siden Gud ikke hadde et navn eller en form.

 

Hva med ting som har blitt gjort (som ikke har noe med tro å gjøre) i en religions navn? Tidligere har kirken krevd skatt av folket, hva har det med gud å gjøre? Sharialovene... hva har de med islam å gjøre? Selv har jeg ikke lest koranen, og kan ikke uttale meg for bastant på dette området, men jeg tviler sterkt på at det står noe sted at musikk er ulovlig, trommespilling er ulovlig, ulovlig med avbilding. Forbud mot britiske og amerikanske frisyrer, forbud mot drageflyvning, forbud mot duehold og fuglekamper, forbud for skreddere å sy dameklær og ta mål av kvinner? Ringer det ingen belle? For meg, lyser dette maktmisbruk. De vet at det er mange som er tilhengere av Islam, og bruker dette for å lage regler som gir dem mer makt. Dette har da ingenting med hva som står i koranen å gjøre? Gjør ikke dette at dere blir mer skeptiske til religionen? Gjør ikke dette at dere starter å tenke?

Det er uten tvil mye faenskap som kan spores tilbake til religion, og jeg har ingen intensjon om å forsvare disse handlingene, men jeg klarer ikke å se hvorfor jeg må forsvare min tro på andre menneskers handlingers vegne. Det ligger ikke latent i den Kristne tro å være ond, tvert imot, men siden Bibelen har blitt brukt som et ondskapens verktøy skjønner jeg godt at folk tror det.

 

når var det du bestemte deg for å være religiøs? Har du vært det hele livet, fordi foreldrene dine var religiøse? Hvordan kan du være så sikker på at de har rett? Har du reflektert over dette selv, istedet for å ta det som en selvfølge at det finnes en gud

Med tanke på at jeg var ateist før, så var det nok ikke et frivillig valg, men heller noe jeg innså. Min familie er nokså blottet for religion, så dette er noe jeg har måtte tenkte meg frem til selv. ExPhil var nok første steg i «feil» retning.

 

Jeg har problemer med å skjønne hva det er som gjør at folk ikke er skeptiske til religion. Hvis noen hadde kommet med en religion idag, hadde de fleste avfeid det - og samfunnet sett på det med svært stor skepsis. Det at religionene har vært vanlig i lang tid, gjør det saken noe mer troverdig? For meg gjør det alt mindre troverdig. Vi hadde mindre kunnskap på tiden, og derav større sansynlighet for feilinformasjon. Det er jo fler ting som har blitt motbevist i etterkant. Jorda er ikke flat, ei heller i sentrum av universet.

Jeg er skeptisk til organisert religion gone bad, for å si det slik. Religion skapte orden og etterhvert sivilisasjon, og nå som samfunnene har evolvert tar nye former for orden over, så problemet ligger kanskje i at religion prøver å holde på det de nå mister, men jeg tror nok ikke at troen på Gud er avhengig av religionens eksistens.

[Tobben70]

 

 

 

Fordi jeg ble introdusert til kristendommen først, og fordi jeg mener den svarer på mange spørsmål jeg lurer på, den virker logisk, og jeg føler meg tilfreds som troende. Min tro har mye, jeg føler at min tro er den eneste som er sann, og at gud er den eneste sanne. Jeg dømmer forsåvidt ingen andre for deres tro, og krever dermed samme behandling tilbake mot meg.

Er det ikke litt rart å tenke på at dersom du hadde blitt presentert for en annen religion først, så ville du trodd på noe annet?

Hvis kristendommen da er riktig, ville du blitt fortapt i evig tid pga. tilfeldigheter!

Nei det er ikke rart, jeg ser på det som en latterlig påstand. På samme måte som at det er latterlig at stemmen i hodet mitt er mandarin. Det kan stemme hva du sier, men jeg kan verken konfirmere eller av-konfirmere det, og derfor er det ikke noe argument.

 

 

Hvorfor er det en latterlig påstand?

Det er jo et faktum at det er hvor du er født som er mest avgjørende for hva du tror på. Er ikke det litt rart? Ville en gud la det være en avgjørende faktor?

Om dette er et faktum, hvordan forklarer du da kristne som konverterer til islam?

Du må lese hva jeg skriver.

Det er den mest avgjørende faktor!

At det er noen som konverterer forandrer ikke dette.

Du kan da ikke gre alle under samme kam, bare fordi du ser at mange følger sin barndomstro betyr ikke det at alle gjør det. Og deretter må det sies at jeg ikke forstår poenget ditt til å begynne med, hvorfor er du ute etter å si at jeg hadde vært muslim om det var den første religionen som ble presentert ovenfor meg, når du åpenbart ikke kan bevise dette.

 

Poenget er jo at det er hvor du er oppvokst som er mest avgjørende for hva du tror.

Det mener jeg er et godt nok argument til å avvise gud!

Det er nok også et godt nok argument til å avvise norsk. Du hvilken latterlig påstand. Bare fordi det er normalt å være kristen, betyr ikke at det er galt å være kristen.

Prøver du å la være å forstå!!!

Det at du snakker norsk har jo ingenting å si for et evig liv

 

Det er ikke normalt å være kristen. Mindre enn halvparten av jordens befolkning er kristne.

 

Gud er allmektig og allvitende. Han lar folk bli født inn i en annen religion uten et reelt valg om å bli kristen.

Bare fordi foreldrene dere ikke er kristne skal de ikke ha samme muligheter som kristen barn??

 

Mindre enn halvparten av jordens befolkning tror på Big-Bang teorien. Jeg forstår ikke tankegangen din.

 

Gud er allmektig og allvitende, han lar folk bli født inn i en annen religion MED et reelt valg om å bli kristen. Det at kristne blir forfulgt i enkelte land er en selvfølge, og i følge hva jeg tror blir det belønnet etter døden.

 

Jeg er villig til å leve livet mitt hvor jeg blir forfulgt av anti-kristne enn å leve mitt liv uten gud. Ditt valg forblir ditt valg.

Du kan IKKE sammenligne slike ting!

Du får ikke evig liv av å tro på big bang!

 

Hvor reelt er valget til en muslim som vokser opp i en strengt isalms familie?

Har han like muligheter som en som vokser opp i en kristen familie? Er gud rettferdig?

[Notelitten]

 

 

 

 

Fordi jeg ble introdusert til kristendommen først, og fordi jeg mener den svarer på mange spørsmål jeg lurer på, den virker logisk, og jeg føler meg tilfreds som troende. Min tro har mye, jeg føler at min tro er den eneste som er sann, og at gud er den eneste sanne. Jeg dømmer forsåvidt ingen andre for deres tro, og krever dermed samme behandling tilbake mot meg.

Er det ikke litt rart å tenke på at dersom du hadde blitt presentert for en annen religion først, så ville du trodd på noe annet?

Hvis kristendommen da er riktig, ville du blitt fortapt i evig tid pga. tilfeldigheter!

Nei det er ikke rart, jeg ser på det som en latterlig påstand. På samme måte som at det er latterlig at stemmen i hodet mitt er mandarin. Det kan stemme hva du sier, men jeg kan verken konfirmere eller av-konfirmere det, og derfor er det ikke noe argument.

 

 

Hvorfor er det en latterlig påstand?

Det er jo et faktum at det er hvor du er født som er mest avgjørende for hva du tror på. Er ikke det litt rart? Ville en gud la det være en avgjørende faktor?

Om dette er et faktum, hvordan forklarer du da kristne som konverterer til islam?

Du må lese hva jeg skriver.

Det er den mest avgjørende faktor!

At det er noen som konverterer forandrer ikke dette.

Du kan da ikke gre alle under samme kam, bare fordi du ser at mange følger sin barndomstro betyr ikke det at alle gjør det. Og deretter må det sies at jeg ikke forstår poenget ditt til å begynne med, hvorfor er du ute etter å si at jeg hadde vært muslim om det var den første religionen som ble presentert ovenfor meg, når du åpenbart ikke kan bevise dette.

 

Poenget er jo at det er hvor du er oppvokst som er mest avgjørende for hva du tror.

Det mener jeg er et godt nok argument til å avvise gud!

Det er nok også et godt nok argument til å avvise norsk. Du hvilken latterlig påstand. Bare fordi det er normalt å være kristen, betyr ikke at det er galt å være kristen.

Prøver du å la være å forstå!!!

Det at du snakker norsk har jo ingenting å si for et evig liv

 

Det er ikke normalt å være kristen. Mindre enn halvparten av jordens befolkning er kristne.

 

Gud er allmektig og allvitende. Han lar folk bli født inn i en annen religion uten et reelt valg om å bli kristen.

Bare fordi foreldrene dere ikke er kristne skal de ikke ha samme muligheter som kristen barn??

 

Mindre enn halvparten av jordens befolkning tror på Big-Bang teorien. Jeg forstår ikke tankegangen din.

 

Gud er allmektig og allvitende, han lar folk bli født inn i en annen religion MED et reelt valg om å bli kristen. Det at kristne blir forfulgt i enkelte land er en selvfølge, og i følge hva jeg tror blir det belønnet etter døden.

 

Jeg er villig til å leve livet mitt hvor jeg blir forfulgt av anti-kristne enn å leve mitt liv uten gud. Ditt valg forblir ditt valg.

 

Du kan IKKE sammenligne slike ting!

Du får ikke evig liv av å tro på big bang!

 

Hvor reelt er valget til en muslim som vokser opp i en strengt isalms familie?

Har han like muligheter som en som vokser opp i en kristen familie? Er gud rettferdig?

 

Tro er tro, viten er viten. Du kan ikke si at ingen ting kan sammenliknes med min tro, bare fordi det ikke gir evig liv. Jeg kommer med rasjonelle eksempler, du ignorerer dem fordi de beviser min sak. Når jeg så påpeker dette, leter du etter en feil i sammenlikningen, som er at andre teorier ikke lover evig liv. Tingen var at siden det er norm i dagens samfunn å tro på kristendommen, ble jeg kristen, dette motbeviste jeg.

 

Valget til en muslim som vokser opp i en strengt islamistisk familie er like reelt som mitt, han har bare en større sannsynlighet for å bli forfulgt på grunnlaget av dette; det er flere eksempler på dette i bibelen, bl.a Josef som ble pisket halvt ihjel da han fortalte farao om Gud.

 

Gud er rettferdig, etter døden.

[Tobben70]

 

 

 

 

Fordi jeg ble introdusert til kristendommen først, og fordi jeg mener den svarer på mange spørsmål jeg lurer på, den virker logisk, og jeg føler meg tilfreds som troende. Min tro har mye, jeg føler at min tro er den eneste som er sann, og at gud er den eneste sanne. Jeg dømmer forsåvidt ingen andre for deres tro, og krever dermed samme behandling tilbake mot meg.

Er det ikke litt rart å tenke på at dersom du hadde blitt presentert for en annen religion først, så ville du trodd på noe annet?

Hvis kristendommen da er riktig, ville du blitt fortapt i evig tid pga. tilfeldigheter!

Nei det er ikke rart, jeg ser på det som en latterlig påstand. På samme måte som at det er latterlig at stemmen i hodet mitt er mandarin. Det kan stemme hva du sier, men jeg kan verken konfirmere eller av-konfirmere det, og derfor er det ikke noe argument.

 

 

Hvorfor er det en latterlig påstand?

Det er jo et faktum at det er hvor du er født som er mest avgjørende for hva du tror på. Er ikke det litt rart? Ville en gud la det være en avgjørende faktor?

Om dette er et faktum, hvordan forklarer du da kristne som konverterer til islam?

Du må lese hva jeg skriver.

Det er den mest avgjørende faktor!

At det er noen som konverterer forandrer ikke dette.

Du kan da ikke gre alle under samme kam, bare fordi du ser at mange følger sin barndomstro betyr ikke det at alle gjør det. Og deretter må det sies at jeg ikke forstår poenget ditt til å begynne med, hvorfor er du ute etter å si at jeg hadde vært muslim om det var den første religionen som ble presentert ovenfor meg, når du åpenbart ikke kan bevise dette.

 

Poenget er jo at det er hvor du er oppvokst som er mest avgjørende for hva du tror.

Det mener jeg er et godt nok argument til å avvise gud!

Det er nok også et godt nok argument til å avvise norsk. Du hvilken latterlig påstand. Bare fordi det er normalt å være kristen, betyr ikke at det er galt å være kristen.

Prøver du å la være å forstå!!!

Det at du snakker norsk har jo ingenting å si for et evig liv

 

Det er ikke normalt å være kristen. Mindre enn halvparten av jordens befolkning er kristne.

 

Gud er allmektig og allvitende. Han lar folk bli født inn i en annen religion uten et reelt valg om å bli kristen.

Bare fordi foreldrene dere ikke er kristne skal de ikke ha samme muligheter som kristen barn??

 

Mindre enn halvparten av jordens befolkning tror på Big-Bang teorien. Jeg forstår ikke tankegangen din.

 

Gud er allmektig og allvitende, han lar folk bli født inn i en annen religion MED et reelt valg om å bli kristen. Det at kristne blir forfulgt i enkelte land er en selvfølge, og i følge hva jeg tror blir det belønnet etter døden.

 

Jeg er villig til å leve livet mitt hvor jeg blir forfulgt av anti-kristne enn å leve mitt liv uten gud. Ditt valg forblir ditt valg.

 

Du kan IKKE sammenligne slike ting!

Du får ikke evig liv av å tro på big bang!

 

Hvor reelt er valget til en muslim som vokser opp i en strengt isalms familie?

Har han like muligheter som en som vokser opp i en kristen familie? Er gud rettferdig?

 

Tro er tro, viten er viten. Du kan ikke si at ingen ting kan sammenliknes med min tro, bare fordi det ikke gir evig liv. Jeg kommer med rasjonelle eksempler, du ignorerer dem fordi de beviser min sak. Når jeg så påpeker dette, leter du etter en feil i sammenlikningen, som er at andre teorier ikke lover evig liv. Tingen var at siden det er norm i dagens samfunn å tro på kristendommen, ble jeg kristen, dette motbeviste jeg.

 

Valget til en muslim som vokser opp i en strengt islamistisk familie er like reelt som mitt, han har bare en større sannsynlighet for å bli forfulgt på grunnlaget av dette; det er flere eksempler på dette i bibelen, bl.a Josef som ble pisket halvt ihjel da han fortalte farao om Gud.

 

Gud er rettferdig, etter døden.

Du er helt utrolig!

Hvordan har du motbevist at det er hvor du vokser opp som er avgjørende for hva du tror?

 

Og at en muslim har samme mulighet som deg er jo direkte frekt å si!