Raseriutbrudd...

[theblackman]

Jeg spilte på pianoet, øvde... og bommer og bommer. Jeg kjente jeg begynte å føle et ekstremt ubehag, jeg satt ikke riktig, jeg ble irritert. Jeg kjente jeg begynte å bli litt varm... så... jeg prøver på nytt. Bom, bom, bom! Dårlig teknikk og jeg kjenner jeg har tullet det til. Jeg klikket... tok stolen og slo den alt jeg hadde over pianoet. Velta pianoet i sinne. Tok stolen og fortsatte å prøve å ødelegge det jævla pianoet så godt jeg kunne. Utslitt... skyhøy puls går jeg ut på terrassen og kjøler meg ned. Fikk lyst å begynne å grine, men jobber med å holde masken. Jeg klarte det. Takk gud, kan jo ikke begynne å grine!

 

I morgen drar jeg for å se på noen nye pianoer... det er bare ødelagt. Heldigvis var det ikke dyrt. Jeg skal kjøpe et skikkelig dyrt et nå, et som jeg ikke tørr å ødelegge.

 

Det var så ekstremt det som skjedde i dag. Jeg hadde en flott dag i dag, med familiebesøk, artige historier. Jeg lo og koste meg og livet var flott. Også bommer jeg en del og har aldri følt et sånn raseri før. Jeg innser nå jeg må har vært en tikkende bombe lenge. Jeg har aldri hatt et sånn raseriutbrudd før. Pulsen var så høy, det var så ekstremt! Så skremmende. Jeg er så glad ingen var i nærheten. Følelsen er til å kveles av egentlig.

 

Nei, jeg har fått kort lunte i det siste. Hvis noen snakker til meg eller krever for mye av meg blir jeg fort aggressiv. Jeg vil være i fred, jeg hater folk. Jeg hater andre mennesker. Drømmer om å kle meg naken å begynne å vandre opp i skogen og heller bli der.

 

Seriøst jeg trenger hjelp. Men jeg vil ikke ha hjelp på en annen måte... jeg vet dere skjønner hva jeg mener nå. Noen av dere må klare å treffe meg spot-on så jeg går å får meg hjelp snart så det ikke skjer en katastrofe...