Lån fra foreldre

[Marker]

ifbm huskjøp (fra min far) tar jeg opp lån hos min far på deler av kjøpssummen. Meningen er at dette skal være et rente- og avdragsfritt lån som i sin helhet skal tilbakebetales med en engangsbetaling om 10år. Pengene ble gitt meg i form av at vi betalte en redusert pris (kjøpssum - lån) for huset. Prisen i kontrakten(og skjøte) er fortsatt angitt som fullstendig kjøpssum og så er det spesifisert at X kr overføres til konto og at Y dekkes av lån mellom mellom kjøper og selger som spesifiseres i egen kontrakt. Det er denne kontrakten jeg nå setter opp.

 

Tanken er at det som måtte være av minimumskrav til renter for å unngå fordelsbeskatning avregnes mot den 1/2 G som man kan arve skattefritt hvert år. Planen er også at denne kontrakten tinglyses med pant i huset.

 

Er det noen fallgroper her?

Hvilke regler finnes minimumsrente og hvor kan man finne dennne?

Hvordan bør avregningen mellom renter og 1/2 G dokumenteres for å unngå beskattning?

Noe spesielt som bør inngå i lånekontrakt? (har foreløpig brukt kontraktforslag fra forbruker.no, http://media.aftenposten.no/archive/00263/L_neavtale_263434a.doc)

[KS]

Jeg falt av etter dette: "Tanken er at det som måtte være av minimumskrav til renter for å unngå fordelsbeskatning".

 

Hvilken fordelsbeskatning? Når det gjelder lån i arbeidsgiverforhold fins det en slik rente. Den kalles normrenten. I et privat forhold er jeg ikke kjent med at det fins noe slikt.

 

I realiteten fremstår dette for meg som et forskudd på arv. Seriøst; en rente og avdragsfritt lån i 10 år?

 

Jeg kan godt skjønne at du ønsker å bruke halv G-muligheten, men kan ikke se at det passer ditt tilfelle.

 

Nå det gjelder arvetilpassninger så kan det være verdt å bruke noen kroner på en advokat.

[meisje]

Som du nevner, det er fordelsbeskatning hvis renten ligger lavere enn normrenten (medmindre dette er betingelser som tilfaller alle).

 

Mitt enkle råd er å gå til en advokat. Det koster noen lapper men er vel verdt det. Konsekvensene hvis kontrakten ikke er juridisk korrekt er svindyr og alternativet - noen timer hos advokaten - utveier dette.

[Marker]

Takker for svar.

 

Jeg ser at det kan se ut som et forskudd på arv, men intensjonen er virkelig å betale det hele tilbake om 10 år. Per nå har min far en god jobb og økonomisk spillerom nok til å yte oss et avdragsfritt lån for at vi skal kunne overta huset til ~markedspris. Dersom vi ikke hadde intensjoner om å tilbakebetale dette hadde vi like greit satt prisen på huset betydelig mye lavere (men fortsatt innenfor hva huset realistisk sett kunne gått for). Når han derimot skal pensjonere seg om 10 år er vi trolig bedre stilt økonomisk, samtidig som han kan trenge noe å "spe på" pensjonen med. Derfor er det tenkt satt opp slik.

 

Min intensjon var da å sette opp lånet med den laveste renten man kan benytte (normrente?) for å unngå at det blir ansett som arv.

 

Etter hva jeg forstår kan man årlig skattefritt arve et beløp lik 1/2 G. Da var meningen at rentene avregnes mot dette beløpet slik at det i praksis blir et rentefritt lån, mens det i teorien kun er et avdragsfritt lån og hvor vi årlig arver en sum som går til å betale rentene.

 

Jeg har også tenkt at advokat var veien å gå, men tenkte det var greit å forhøre seg for ikke å kaste penger ut vinduet dersom det allerede eksisterte ordninger for det.

[Ekko]

Har tenkt på dette selv, men har litt problemer med å se hva "fordelen" er oppi dette så lenge TS og faren samarbeider.

 

Konkrete tall:

 

TS låner 100 000 kr fra faren. Vi sier at renten er 5% (som jo bør være over normrente).

Vi gjør lånet avdragsfritt.

 

Hvert år skylder TS 5000 kr til faren i renter.

Hvert år arver TS 5000 kr fra faren.

Hvert år får TS 28% * 5000 kr igjen på skatten i form av renteutgifter.

Hvert år må faren betaler 28%* 5000 kr på kapitalinntekter.

Hvert år gir TS skattefordelen sin (28% * 5000kr) til faren.

 

Totalt så går vel alle parter i null her, eller er det noe jeg har glemt eller gjort ulovlig?

[Marker]

Jeg tror egentlig jeg kompliserte det unødvendig her ved å inkludere huskjøpet. Det er en helt separat sak hvor vi kjøpte huset til markedsverdi og bør derfor ikke ha noe å si.

 

Det eneste egentlig lurer på er hvordan jeg best formulerer lånet jeg har hos min far.

 

Etter hva jeg ser etter å ha kikket litt mer rundt er jeg ikke sikker på om dette er advokat-mat likevel.

 

artikkelen under bekrefter at det ikke er noen beskatning av lån mellom foreldre og barn, men det kan ansees som en gave som skal med i grunnlaget for arveavgift.

 

http://www.dn.no/forsiden/article765159.ece

 

Quoter:

**********

Men kan være arveavgift

Men det kan være et spørsmål om arveavgift i slike tilfeller.

- Et større og langvarig rentefritt lån kan imidertid anses som en form for gave som skal med i grunnlaget for gave/arveavgift. Et slikt forhold skal rapportreres til skattefogden, ikke likningskontoret, fremholder Fritsch.

BI-professor Dag Jørgen Hveem stedfester at slike lån er arveavgiftspliktige.

- Det fremgår direkte av arveavgiftsloven § 2 syvende ledd. Svært mange oppgir - feilaktig - ikke slike lån til skattefogden, og ligningskontoret bryr seg ikke - den etaten har som oftest nok med skatten, sier Hveem.

Eksempel på fordelen som må innberettes ved å motta et rentefritt lån

Fordelen fastsettes etter praksis på følgende måte; eksempel: Lån kr 1 million i seks måneder. Fordel: 1 mill x 2,75% x 6/12 x 72% = 9.900, som skal innberettes. Man trenger ikke selv regne ut fordelen; skattefogden gjør det.

2,75% er identisk med rentesatsen som for tiden brukes ved beregning av skattepliktig fordel ved rimelige lån i arbeidsforhold. Multipliseringen med 6/12 gjøres pga 6 måneder. 72% legges inn fordi skatteeffekten skal skrelles bort.

 

**********

 

http://www.advokat-hoie.no/publikasjoner/files/arveavgift-fribelop.html

 

Quoter derfra (tekst om arveavgift og det årlige fribeløpet):

**********

Hva kan gaven bestå i?

Foruten rene pengegaver er det ingenting i veien for at gavegiver hvert år ettergir gjeld (for eksempel lån gitt til den unge, håpefulle studenten) tilsvarende fribeløpet. Ettergivelsen kan gjelde både selve lånet (hovedstolen) og renter. I følge Skattefogdens praksis er det sågar anledning til å innta bestemmelser i selve låneavtalen om at lånet hvert år skal nedskrives tilsvarende fribeløpet. Det er imidlertid krav om at gjelden er reell, noe som kan være et vanskelig grensespørsmål i praksis. For eksempel vil fravær av både renteplikt og avdragsplikt kunne trekke i retning av at gjelden ikke er reell. Andre momenter vil også kunne trekke i retning av at gjelden ikke er reell, eksempelvis at det ikke långiver ikke har sikret seg en panterett.

**********

 

Utfordringen blir altså å dokumentere/kontraktsfeste det slik at gjelden blir å betrakte som reell