Gå til innhold

Hva er psykologien bak respekt?


Anbefalte innlegg

Hei,

 

 

 

Jeg møtte en venninne av meg for noen dager siden, og vi kom til å snakke om respekt. Da hun fikk høre at jeg ikke respekterer noen, utbrøt hun “Respekterer du ikke Obama?!”. “Nei.” svarte jeg. “Hva med meg da, respekterer du meg?”. “Jeg respekterer ikke deg heller”, sa jeg og la til “men du vil forstå meg når du forstår hva respekt er”.

 

Hva er respekt? Har du tenkt over det? Hvorfor respekterer du noen, og ikke andre? Hva er kriteriet? Hvilken emosjonell funksjon har respekt?

 

Respekt er ikke nobelt, respekt er ikke forstått. Det er ikke mer enn et vagt begrept løst forbindet med noen høfligheter og normer. Likevel, hvis du går litt dypere enn ordet, enn det sosiale, og finner ut hva respekt gjør for deg, da kan du komme til å oppdage noe virkelig forstyrrende. Forhåpentligvis.

For de fleste er respekt noe veldig overfladisk, det handler alltid om at den andre må gjøre seg fortjent før du vil respektere. Og standarden er alltid deg selv og dine idealer. Du er arbeidsom, så du respekterer ikke late mennesker. Du er et dannet menneske, så du respekter ikke narkomane. Du er nazist, så du respekterer ikke jøder, etc…

 

Du respekterer mennesker som er gode eksempler på dine idealer. Det at du respekterer dem betyr at du identifiserer deg med dem. Du tenker “Jeg er på deres lag, de er på mitt lag”. Og mennesker du respekterer vil du anse som flinkere, penere, snillere etc… Det er ikke uten grunn, for du søker hele tiden en bekreftelse på din sannhet. Derfor finner du mennesker du kan respektere, som du kan føle deg på lag med, slik at du kan berolige deg selv med “Hvis han som er så smart og snill er enig med meg, da må jeg ha rett. “ Din respekt er ikke mer enn ditt eget forsøk på å fortelle deg selv “Jeg har funnet sannheten, bare se på de som deler den med meg!”.

 

Psykologer gjorde et forsøk der de oppdaget at når favorittlaget hadde vunnet kampen, het det hos tilhengerne “Vi vant”, men når laget tapte, het det “De tapte”. Slik er respekt. Du respekterer ikke mennesker som du ikke vil identifisere deg med. Og hvorfor identifiserer vi oss med noen? Hvorfor kaller vi oss nordmenn, pakistanere, tyrkere, tamilere? Hvorfor blir vi med i religioner og politiske partier? Du kan komme med all verdens intellektuelle argumenter for ditt ståsted, men det som er viktig er den emosjonelle, psykologiske årsaken som drev deg dit du er. Hvis du kan forstå hvorfor du søker medlemskap, hvorfor du vil være en del av noe, hvorfor du vil tilhøre… Hvis du kan forstå alt dette, da vil du oppdage at respekt er unødvendig, fullstendig nytteløs.

 

Har du noen mistet respekten for noen? Har du undersøkt dette nærmere? Det er ekstra ille å se noen du respekterer gjøre noe usømmelig, enn noen andre. Hvorfor? Jeg husker ei venninne av meg “Jeg har ikke noe imot homofile, og jeg synes homofile er kjempekule.” Jeg ville teste henne litt, så jeg spurte “Hva om din bror var homofil?”. Tonen ble helt en annen, og også ansiktsuttrykket hennes forandret seg raskt. “Du, vet du hva, det hadde jeg ikke tålt. Det hadde vært ekkelt!”. Dette gir oss mange tegn på hva respekt er. Hun respekterer broren sin mer enn andre, og derfor har broren innvirkning på hennes selvbilde. Det er nettop det respekt er: Et verktøy for å polere selvbildet sitt. Mennesker du sier du respekterer, er bare midler som du bruker for å føle godt om deg selv. Er det ikke slik? Har du undersøkt i deg selv?

 

Når denne redselen for å ta feil, for å være en taper, blir forstått, og når man blir kjent med alle de måtene underbevisstehen din arbeider for å mate deg med bekreftelser, da vil du innse hvor poengløst respekt er. Ikke misforstå meg, respektløshet er ikke frekkhet eller arroganse. De som er stygge i munnen, de har ikke forstått respekt, og når de da er respektløse kommer alle stygge ting på overflate som respekt hadde undertrykt.

Hvor mange ganger har du ikke tidd stille pga respekt? Innerst inne visste du at noe måtte bli sagt til vedkommende, men respekt kom i veien. Fordi vi vil at andre skal respektere oss også, slik at vi får enda mer anerkjennelse. Hvis du er ærlig mot en person, da risikerer du at vedkommende blir fornærmet og mister respekten for deg, og det vil du ikke. Det handler alltid om deg. Du kan prise respekt så mye du vil, og forveksle det med hensyn, men respekt er egoistisk.

 

Respektløse mennesker, som ikke har forstått respekt, ser og høres annerledes ut enn respekterende mennesker, men i bunnen er de det samme. Forskjell er ikke større enn hvordan denne trangen til å føle seg trygg på seg selv manifesterer seg . Noen søker andres godkjennelse, mens andre prøver å dominere mennesker – tvinge til seg godkjennelse. Den ene måten mer høflig, sivilisert enn den andre, men drivkraften den samme.

 

Når du dropper denne respekten, oppstår det en respekt som har en helt annen kvalitet. Denne respekten handler ikke om å få bedre selvfølelse, men om å se at alle mennesker har rett til å vite sannheten, og at sosiale, religiøse og politiske hensyn ikke skal komme i veien, og heller ikke hensyn til egen anseelse.

 

Det forundrer meg alltid når folk sier “Jeg respekterer religionen din” når de ikke ønsker å kritisere en religiøs person. Det er ikke respekt! Hvis du vil se glimt av sann respekt for religion, da må du se South Park. Ingen respekterer religion og politikk bedre enn South Park, men du er kanskje for opptatt av høflighet og manerer til å se dette.

 

Nadeem

Endret av nadeem
Fjernet link til egen blogg. Reklame, link til egne nettsider er ikke tillatt.
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse
Og hvem er du? Som sitter her og forteller meg at jeg ikke kan være objektiv? Sitter å definerer begreper for meg?

 

Hvorfor forsvarer du deg selv? Hvorfor har du hengt deg fast i ordet?

 

Du spør hvem jeg er, men hva for et svar forventer du?

 

Jeg har delt det jeg har opplevd og observert. Respekt er ikke mer enn psykologisk spill. Hva tenker du selv om respekt?

Lenke til kommentar
Hvorfor forsvarer du deg selv? Hvorfor har du hengt deg fast i ordet?

Jeg har delt det jeg har opplevd og observert. Hva tenker du selv om respekt?

Jeg blir fornærmet når du sitter her og forteller meg hva jeg tar utgangspunkt i når jeg meddeler respekt. Ikke bare det, du definerer begrepet på bakgrunn av en vag antagelse om at alle henter ordet fra et subjektivt sted. Ikke bare bommer det på flere plan, du kan egentlig si det samme om alle holdninger.

 

Dette er bare ren kvasiintelligent blapper, og ufattelig notorisk til det å være.

 

Respekt er ikke mer enn psykologisk spill.

Hvorfor gidder du? Hvorfor gidder du å påstå noe så dumt?

 

Du kommer til å se tilbake på disse resonnementene og føle samme skam jeg gjør nå.

Lenke til kommentar

Jeg ville nå mene at det finnes flere former for respekt. Enkelte mennesker respekterer jeg rett og slett fordi de er så veldig "normale" og jordnære. Det finnes liksom ikke noe negativt i dem, de er rett og slett bare mennesker som er enkle å omgås, som dermed gjør meg tilfreds i hverdagen. Andre mennesker respekterer jeg av det faktum du poengeter med at man respekterer folk som innehar dine idealer og interesser, og man ser gjerne litt opp til dem. Jeg har ett slags bilde av hva jeg ser for meg som er den ideelle fremtid og livsstil, og folk som innehar en slik en får dermed respekt av meg.

 

Men, en tredje form jeg definerer som respekt er den respekten man gjør seg "fortjent" til, eller samfunnet har definert for deg. Barns respekt ovenfor foreldrene er en slik en. Jeg respekterer min far, rett og slett fordi han er min far, men han faller også under det punktet hvor han ligger nær mine idealer og interesser. Forskjellen på oss er at han har en livssituasjon jeg vil sitte i når jeg når hans alder. Andre eksempler på "tjent" respekt er jo i vennekretser, hvor man ofte har en spesiell kar som alle respekterer og ser litt opp til. Kanskje det er den karen som alltid backer deg i bråk, eller karen som drar mest damer på byen (dermed også får det til å dryppe på resten) eller karen som sitter litt bedre i det enn de andre og lar det dryppe litt på resten av vennene.

 

Dette er mine tre definisjoner av respekt, men de defineres også i forskjellige grader. Jeg respekterer de flest jeg kjenner og omgås med (hvorfor skulle jeg ellers hatt dem som venner?), men gjerne bare på en av definisjonene mine. Faren din derimot respekterer jeg gjennom alle tre punktene, og da vil jo også min respekt for han være høyere enn den jeg har for folk flest.

 

Dessuten spiller personligheten til personer veldig mye inn på hvor mye innenfor hver definisjon også. Hvis du rett og slett er en drittsekk, men ellers innehar samme interesser og idealer, vil jeg alikevel respektere deg for dine idealer og interesser, men da er du svakt respektert i mine øyne.

Lenke til kommentar

fint at du startet denne tråden :) jeg tror vi svært ofte bruker begreper vi egentlig ikke er helt klare på hva betyr. merker det selv. en dag tar jeg meg selv i å spørre meg sjæl "ey, hva vil det egentlig si å være rasjonell?", og enda jeg ofte bruker ordet, så klarer jeg ikke å gi meg selv et så godt svar som jeg skulle likt å gjøre.

 

om respekt, så har jeg lite å tilføye ennå, dog jeg må innrømme at jeg simpelten ikke respekterer fuzzyboots fordi jeg synes han som oftest er unødvendig skarp i tonen når han diskuterer.

Lenke til kommentar

Hei,

 

@ Fuzzyboots:

 

Jeg blir fornærmet når du sitter her og forteller meg hva jeg tar utgangspunkt i når jeg meddeler respekt. Ikke bare det, du definerer begrepet på bakgrunn av en vag antagelse om at alle henter ordet fra et subjektivt sted. Ikke bare bommer det på flere plan, du kan egentlig si det samme om alle holdninger.

 

Dette er bare ren kvasiintelligent blapper, og ufattelig notorisk til det å være.

 

Fortell meg litt mer om fornærmelsen din og den skammen du føler. Hvordan gikk du fra å lese en mer eller mindre ubetydelig tekst på Internett til å ha slike sterke følelser?

 

Hvorfor gidder du? Hvorfor gidder du å påstå noe så dumt?

 

Det er ikke noe jeg trenger å gidde. Sånt er spontant for meg. Uansett, ikke vær så høflig, fortell meg tydelig hvorfor mitt utsagn er dumt. Ikke vær redd for å fornærme meg; jeg tar ikke Internett så seriøst. :-)

 

Du kommer til å se tilbake på disse resonnementene og føle samme skam jeg gjør nå.

 

Jeg gleder meg alltid til å innse at jeg tok feil, men det er ingen skam i det.

 

@ Mixel:

 

Du har definert respekt veldig godt, men du har utelatt det emosjonelle bak det. Hvem og hva er det respekterende mennesket? Hvorfor trenger man respekt? Uten tvil virker disse spørsmålene noe sære, og pirkete, men de er av betydning. Du kan sammenligne det med spørsmålet "Hvorfor er man tørst?". Hvis man svarer med å utdype alt om vannets kvaliteter, har man gått glipp av en stor del av spørsmålet. Synes du ikke?

 

Nadeem

Endret av nadeem
Lenke til kommentar

Hallo Isaac Elric!

 

jeg tror vi svært ofte bruker begreper vi egentlig ikke er helt klare på hva betyr. merker det selv. en dag tar jeg meg selv i å spørre meg sjæl "ey, hva vil det egentlig si å være rasjonell?", og enda jeg ofte bruker ordet, så klarer jeg ikke å gi meg selv et så godt svar som jeg skulle likt å gjøre.

 

Det er veldig godt å høre! Fortsett med det. Når det gjelder rasjonalitet vil jeg anbefale Irrationality av Stuart Sutherland.

 

Det kan være en idé for deg å fundere på disse konseptene (respekt, rasjonalitet, kjærlighet, fornuft) bevisst. Ta et kvarter ut av dagen, og bare tenke på det, vurdere det, se hvilken rolle begrepet spiller for deg.

 

om respekt, så har jeg lite å tilføye ennå, dog jeg må innrømme at jeg simpelten ikke respekterer fuzzyboots fordi jeg synes han som oftest er unødvendig skarp i tonen når han diskuterer.

 

Dette er en ypperlig sjanse for deg å granske respekten din. Hva får du ut av å ikke respektere FuzzyBoots?

 

Jeg synes FuzzyBoots er ytterst fascinerende. Det er veldig underholdende å se en slik kraftig reaksjon på noe så meningsløst som ord. Det må ligge noe veldig viktig bak det hele, og jeg er nysgjerrig på å finne ut. FuzzyBoots er meget smart, og det mener jeg uten et snev av sarkasme, for jeg har sett at intellektet er underkastet psyken. Selv med et stort intellekt kan man gå glipp av hvor dumt det er å bli fornærmet. Hvorfor gidde å bli fornærmet? Det er så krevende, og lite givende.

 

Nadeem

Endret av nadeem
Lenke til kommentar

Er ikke så mye å tilføye, egentlig. Du sitter her å forteller meg hva respekt virkelig er, og hvem/hva jeg respekterer. Helt ut av det blå. Det er bare svada, rett og slett.

 

Respekt og andre holdninger er noe folk flest henter fra et subjektivt sted, det er ingen reduksjon du kan gjøre for å knekke meningen eller definisjonen. Det er heller ikke noe du kan definere gjennom en antagelse. Hvor tar du dette fra?

 

Jeg blir lettere irritert, for ikke bare finne du opp masse "fakta" om begrepet, du fører en arrogant retorikk rundt noe som egentlig ikke holder vann. Ble spesielt frustrert over at du satte venninna di på plass.

Endret av fuzzyboots
Lenke til kommentar
Fortell meg mer om dette stedet.

Snakkas, nadeem :)

 

Én ting er å spekulere i hvor respekt kommer fra, som et samlet hele. Å se på hvordan man deler det ut, og følgelig konkludere hva det er. En annen ting er å konstantere hva det er på bakgrunn av null og niks. Å blande sistnevnte med en arrogant holdning skaper misnøye blant folk som har snust på disse tankene før deg.

Lenke til kommentar
Fortell meg mer om dette stedet.

Snakkas, nadeem :)

 

Én ting er å spekulere i hvor respekt kommer fra, som et samlet hele. Å se på hvordan man deler det ut, og følgelig konkludere hva det er. En annen ting er å konstantere hva det er på bakgrunn av null og niks. Å blande sistnevnte med en arrogant holdning skaper misnøye blant folk som har snust på disse tankene før deg.

 

Hvorfor forteller du meg ikke hva du selv mener om respekt?

 

Bakgrunnen min var vel litt mer enn null og niks. Det er ting jeg har observert hos meg selv og andre. Ikke noe mer enn min opplevelse. Hvorfor denne fiendtligheten, FuzzyBoots?

 

Å blande sistnevnte med en arrogant holdning skaper misnøye blant folk som har snust på disse tankene før deg.

 

Så mye ironi i bare én setning. Vakkert. :cry:

 

Nadeem

Lenke til kommentar
Bakgrunnen min var vel litt mer enn null og niks. Det er ting jeg har observert hos meg selv og andre. Ikke noe mer enn min opplevelse. Hvorfor denne fiendtligheten, FuzzyBoots?

Fordi du forteller det som om det var en sannhet. En fasit.

 

Er det alt? Hva om jeg krydret innlegget mitt med en masse "kanskje" og "muligens"? Ville du vært mer villig til å faktisk diskutere emnet da? Vil du at jeg skal vise ydmykhet?

 

Dette subjektive stedet, kan man heve seg over det? Om man kan det, og respekt kommer fra dette subjektive stedet, kan man si at man kan heve seg over respekt?

 

Nadeem

Endret av nadeem
Lenke til kommentar
Er det alt? Hva om jeg krydret innlegget mitt med en masse "kanskje" og "muligens"? Ville du vært mer villig til å faktisk diskutere emnet da? Vil du at jeg skal vise ydmykhet?

Da hadd selvsagt situasjonen vært helt annerledes. Det handler ikke om ydmykhet, men det å skille fakta fra spekulasjon. Skal du i det hele tatt føre en skråsikker retorikk må det finnes noen grunn til å være skråsikker. Du har bare noen antagelser, og det passer ikke til eller for alle.

 

Dette subjektive stedet, kan man heve seg over det? Om man kan det, og respekt kommer fra dette subjektive stedet, kan man si at man kan heve seg over respekt?

Dette "subjektive stedet" er bare menneskers hjerne, vis sanser og oppfatninger er subjektive. Man kan ikke heve seg over det å være, til en viss grad, subjektiv. Men man kan da for all del prøve å vurdere og overveie på bakgrunn av andre ting enn personlige verdier.

Lenke til kommentar

Jeg har folk jeg kjenner som jeg er glad i, som jeg er enig i, som klikker med meg og mine syn, og man kan kanskje si at jeg respekterer disse. Jeg respekterer ogsa folk som gjor ting som er helt ute av min rekkevidde, f eks programmering av komplekse programmer eller innsikt i filosofi.

Jeg hadde ikke respektert dem hvis jeg ikke var enig i det de sa, eller ihvertfall var pa samme bolgelengde som dem.

(Kanskje jeg BURDE ha respektert en buddhist men siden jeg ikke skjonner hele greia hans sa gjor jeg ikke det. Men hadde jeg skjont det sa hadde jeg respektert han.)

 

Men dette betyr ikke at respekt er poenglost.

Respekt for meg betyr a innse kvaliteter i andre, og a gi en tanke til dette. Det kan ogsa vaere mer pragmatisk, f eks hvis en rik person donerer masse penger til kreftresearch eller noe.

Respekt for meg betyr at jeg setter av en tanke til personen som gjorde dette, og at jeg innser kvaliteten av personen eller handlingen.

Endret av coax
Lenke til kommentar
Hva er respekt? Har du tenkt over det? Hvorfor respekterer du noen, og ikke andre? Hva er kriteriet? Hvilken emosjonell funksjon har respekt?

-Ordbok

-Wikipedia

 

Da er det vel ganske opplagt hvorfor noen respekteres og andre ikke. Dette fungerer som en sosial sanksjon.

 

 

Respekt er ikke nobelt, respekt er ikke forstått. Det er ikke mer enn et vagt begrept løst forbindet med noen høfligheter og normer. Likevel, hvis du går litt dypere enn ordet, enn det sosiale, og finner ut hva respekt gjør for deg, da kan du komme til å oppdage noe virkelig forstyrrende. Forhåpentligvis.

For de fleste er respekt noe veldig overfladisk, det handler alltid om at den andre må gjøre seg fortjent før du vil respektere. Og standarden er alltid deg selv og dine idealer. Du er arbeidsom, så du respekterer ikke late mennesker. Du er et dannet menneske, så du respekter ikke narkomane. Du er nazist, så du respekterer ikke jøder, etc…

Hva mener du med «ikke forsått»?

 

Det handler ikke alltid om å måtte gjøre seg fortjent. Standarden er ikke alltid meg selv og mine idealer. Respekt handler ikke nødvendigvis om motpoler ... Hvor har du dette fra?

 

 

Du respekterer mennesker som er gode eksempler på dine idealer. Det at du respekterer dem betyr at du identifiserer deg med dem. Du tenker “Jeg er på deres lag, de er på mitt lag”. Og mennesker du respekterer vil du anse som flinkere, penere, snillere etc… Det er ikke uten grunn, for du søker hele tiden en bekreftelse på din sannhet. Derfor finner du mennesker du kan respektere, som du kan føle deg på lag med, slik at du kan berolige deg selv med “Hvis han som er så smart og snill er enig med meg, da må jeg ha rett. “ Din respekt er ikke mer enn ditt eget forsøk på å fortelle deg selv “Jeg har funnet sannheten, bare se på de som deler den med meg!”.

Nei, dette gjør jeg ikke.

Jeg viser respekt i flere forhold, i flere former, f.eks.:

  • Fremmede; jeg vet ingenting om disse, deres historie, tilstand, humør - et sosialt grunnlag
  • Kunder; disse har valgt bedriften som leverandør og de er dessuten bedriftens livsgrunnlag - et sosialt / økonomisk grunnlag
  • Lover og regler; et samfunn funker dårlig uten, vil jeg endre dem finnes det demokratiske kanaler for dette - et sosialt / politisk grunnlag
  • Andres eiendom; eiendomsretten er sentral i dagens måte å leve på - et sosialt / filosofisk grunnlag
  • Familie og venner; folk som betyr mye for meg, som gir og likedan får tilbake - et sosialt grunnlag

Om sannhet: Har du funnet sannhetenTM og prøver å presse den på oss andre?

 

 

Psykologer gjorde et forsøk der de oppdaget at når favorittlaget hadde vunnet kampen, het det hos tilhengerne “Vi vant”, men når laget tapte, het det “De tapte”. Slik er respekt. Du respekterer ikke mennesker som du ikke vil identifisere deg med. Og hvorfor identifiserer vi oss med noen? Hvorfor kaller vi oss nordmenn, pakistanere, tyrkere, tamilere? Hvorfor blir vi med i religioner og politiske partier? Du kan komme med all verdens intellektuelle argumenter for ditt ståsted, men det som er viktig er den emosjonelle, psykologiske årsaken som drev deg dit du er. Hvis du kan forstå hvorfor du søker medlemskap, hvorfor du vil være en del av noe, hvorfor du vil tilhøre… Hvis du kan forstå alt dette, da vil du oppdage at respekt er unødvendig, fullstendig nytteløs.

Har du en kilde på førstnevnte?

 

Jeg respekterer politiet, jeg respekterer fremmede, jeg repekterer deg.

Hverken vil jeg identifisere meg med - hvorfor må jeg det?

 

Religionstilhørighet kan ha mange grunner; man kan fødes inn i en religion, frelses eller på annen måte se lyset, man kan giftes inn i religion, og man kan så klart bli med fordi de rundt deg er med, men jeg tviler på at det - behovet for identitet og tilhørighet - er hovedgrunnen til at såpass mange er religiøse.

Å melde seg inn i et parti finnes det også mange grunnlag for; man vil bli politiker, man mener at partiets saker er viktige for seg og sin situasjon.

 

Jeg tolker det til at du er misnøyd med folks mangel på respekt for dem som er utenfor deres egne grupperinger, men allikevel mener du at respekten er unødvendig, fullstendig nytteløs.

 

 

Har du noen mistet respekten for noen? Har du undersøkt dette nærmere? Det er ekstra ille å se noen du respekterer gjøre noe usømmelig, enn noen andre. Hvorfor? Jeg husker ei venninne av meg “Jeg har ikke noe imot homofile, og jeg synes homofile er kjempekule.” Jeg ville teste henne litt, så jeg spurte “Hva om din bror var homofil?”. Tonen ble helt en annen, og også ansiktsuttrykket hennes forandret seg raskt. “Du, vet du hva, det hadde jeg ikke tålt. Det hadde vært ekkelt!”. Dette gir oss mange tegn på hva respekt er. Hun respekterer broren sin mer enn andre, og derfor har broren innvirkning på hennes selvbilde. Det er nettop det respekt er: Et verktøy for å polere selvbildet sitt. Mennesker du sier du respekterer, er bare midler som du bruker for å føle godt om deg selv. Er det ikke slik? Har du undersøkt i deg selv?

Jeg ser på det som like ille, det «usømmelig», uansett hvem som gjør det. Meg om det, deg om det, din vennine om det. Dette gir oss tegn på hva respekt (og det usømmelige) er for meg, deg og din vennine: Forskjellig.

 

Mennesker jeg respekterer ikke er et verktøy for å polere mitt selvbilde.

 

 

Når denne redselen for å ta feil, for å være en taper, blir forstått, og når man blir kjent med alle de måtene underbevisstehen din arbeider for å mate deg med bekreftelser, da vil du innse hvor poengløst respekt er. Ikke misforstå meg, respektløshet er ikke frekkhet eller arroganse. De som er stygge i munnen, de har ikke forstått respekt, og når de da er respektløse kommer alle stygge ting på overflate som respekt hadde undertrykt.

Hvor mange ganger har du ikke tidd stille pga respekt? Innerst inne visste du at noe måtte bli sagt til vedkommende, men respekt kom i veien. Fordi vi vil at andre skal respektere oss også, slik at vi får enda mer anerkjennelse. Hvis du er ærlig mot en person, da risikerer du at vedkommende blir fornærmet og mister respekten for deg, og det vil du ikke. Det handler alltid om deg. Du kan prise respekt så mye du vil, og forveksle det med hensyn, men respekt er egoistisk.

Hva er det denne taperen har tapt? Kan du bruke et mer presist ord enn feil?

 

Respekt og ærlighet kan blandes. Man kan konfrontere noen uten å rive av dem ansiktet, man kan rette på andres feiltakelser uten å være respektløs, man kan si sin mening uten å knuse tærne.

 

Alt et menneske bevisst foretar seg er på egoistisk grunnlag - hvorvidt egoismen er irrasjonel eller rasjonel er det aktuelle. Og hvorvidt folks respekt er rasjonell eller ikke, er opp til dem - jeg respekterer deres valgfrihet uten å nødnvendigvis være enig eller tie dersom jeg er uenig.

 

 

Respektløse mennesker, som ikke har forstått respekt, ser og høres annerledes ut enn respekterende mennesker, men i bunnen er de det samme. Forskjell er ikke større enn hvordan denne trangen til å føle seg trygg på seg selv manifesterer seg . Noen søker andres godkjennelse, mens andre prøver å dominere mennesker – tvinge til seg godkjennelse. Den ene måten mer høflig, sivilisert enn den andre, men drivkraften den samme.

 

Når du dropper denne respekten, oppstår det en respekt som har en helt annen kvalitet. Denne respekten handler ikke om å få bedre selvfølelse, men om å se at alle mennesker har rett til å vite sannheten, og at sosiale, religiøse og politiske hensyn ikke skal komme i veien, og heller ikke hensyn til egen anseelse.

Påstår du at mennesker lyver fordi de respekterer andre? Vel, det finnes flere måter, tonelag og tonehøyer å presentere sannhet på.

 

Snakker vi plutselig om flere typer respekt?

 

 

Det forundrer meg alltid når folk sier “Jeg respekterer religionen din” når de ikke ønsker å kritisere en religiøs person. Det er ikke respekt! Hvis du vil se glimt av sann respekt for religion, da må du se South Park. Ingen respekterer religion og politikk bedre enn South Park, men du er kanskje for opptatt av høflighet og manerer til å se dette.

Igjen, respekt og ærlighet kan blandes.

Kan du utdype hva du mener med «Ingen respekterer religion og politikk bedre enn South Park»?

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...