Gå til innhold

Norge trenger flere kokker!


Anbefalte innlegg

Til tross for all den positive oppmerksomheten kokkeyrket har fått i det siste, i forbindelse med Geir Skeie’s seier i Bocuse D’or, (vi har fått enda en norsk verdensmester i kokkefaget!) så sliter restaurant- og matfag med rekrutteringen. Ifølge en artikkel i Nationen i forrige uke (Artikkel fra Nationen) så er det et sterkt behov for at flere utdanner seg innenfor disse fagene, men færre velger disse. En av grunnene som nevnes i artikkelen er myten om man lukker valgmulighetene for høyere utdanning hvis man velger yrkesfag.

 

Dette stemmer ikke. Man har fremdeles mange videreutdanningsmuligheter. Etter endt utdannelse kan man for eksempel gå videre på fagskole, høgskoler eller universitet i både inn- og utland, alt etter hva man ønsker å bli. Man kan for eksempel studere kjøkken- og restaurantledelse for å bli kjøkkensjef eller soussjef, hotelledelse for å bli hotelldirektør, eller økonomi og markedsføring. Man kan bli produktutvikler i næringsmiddelindustrien, eller jobbe hos storhusholdningsleverandør.

 

En annen ting som nevnes i artikkelen er at kokker ofte har ubeleilig arbeidstid. Dette er nok også en myte. Som kokk kan man jobbe på en rekke forskjellige steder, på alt fra kaféer, kantiner, cateringbedrifter, hoteller, gourmetrestauranter til sykehus, cruisebåter og boreplatformer. Ikke alle disse stedene krever at man jobber kveldstid.

 

Hva tror dere? Kan man gjøre noe for å øke rekrutteringen til disse fagene? Hvilke andre myter om kokkeyrket er det som forhindrer at folk vil søke?

 

Hilde - rådgiver i NHO Reiseliv

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse
En annen ting som nevnes i artikkelen er at kokker ofte har ubeleilig arbeidstid. Dette er nok også en myte. Som kokk kan man jobbe på en rekke forskjellige steder, på alt fra kaféer, kantiner, cateringbedrifter, hoteller, gourmetrestauranter til sykehus, cruisebåter og boreplatformer. Ikke alle disse stedene krever at man jobber kveldstid.

 

Myte og myte. Jeg kjenner endel kokker, og har man interesse av å lage litt mer spennende mat og tjene brukbart må man nesten jobbe på litt dårlige tidspunkt. Folk sitter ikke akkurat og spiser treretters middag kl 12 på dagen, det er iallfall ikke ofte.

 

Om etterspørselen er så høy som du sier burde lønna drastisk opp. Tar du en titt på SSB så ser du følgende

 

Gjennomsnittlig månedslønn for heltidsansatte i hotell- og

restaurantvirksomhet, etter yrke, statistikkvariabel og tid

2007

5122 Kokker

Ansatte med i undersøkelsen 2 767

Månedslønn (kr) 23 563

Avtalt månedslønn (kr) 23 060

Uregelmessige tillegg (kr) 390

Bonus (kr) 114

Overtidsgodtgjørelse (kr) 452

 

Sammenligner du med en annen yrkesfaglinje f.eks. elektro er ikke lønna noe å skryte av. Elektrikere ligger på 28762NOK/mnd, mens energimontører 29493NOK/mnd.

 

Lønna og arbeidstidene passer ikke folk flest. Dessuten vil jeg påstå at elektriker er et lettere og mindre stressbetonet yrke enn kokk. Skal mange velge å utdanne seg som kokk må derfor lønna over hva en elektriker tjener.

Lenke til kommentar
Hva tror dere? Kan man gjøre noe for å øke rekrutteringen til disse fagene? Hvilke andre myter om kokkeyrket er det som forhindrer at folk vil søke?

 

Hilde - rådgiver i NHO Reiseliv

 

Det er nok en del faktorer som spiller inn når det gjelder manglende rekruttering.

 

Leser du gjennom "Jobb og utdanning"-kategorien her, er det en gjennomgående rød tråd. Folk vil ha mest mulig lønn for minst mulig arbeid, og da stiller ikke kokkefaget særlig sterkt. Lønnen kunne absolutt vært bedre, og jeg tror veldig mange automatisk ser for seg en restaurant når de tenker "kokk". Med mindre dette er en restaurant som har lunsjåpent, blir det til at man jobber når venner har fri, og omvendt. Alle eksemplene du nevner kan fint ha matservering på ettermiddag/kveld, men større bedrifter har gjerne rullering av kokkene, slik at alle får både tidlig og sen arbeidstid.

 

Kokkeyrket er også særdeles mannsdominert, med den ukulturen det kan medføre. Sarte pikesinn vil gjerne ikke alltid trives sammen med rølpete herrer.

 

Det er både fysisk (mye løfting, konstant ståing, ensformig arbeidspositur) og psykisk krevende (stressende når det smeller, kan kreve mye tålmodighet med både kunder og kollegaer).

 

Mangelen på kokker har også fått restauranter til å fire på kravene, og det er lettere for ufaglærte å både få jobb samt godt betalt. Husker ikke nøyaktig hvor mye det er, men når timelønnen for ufaglært og faglært kokk skilles med rundt en tier, så har jeg ingen problemer med å se hvorfor VG1/2-elever med deltidsjobb dropper skolen og bare jobber fulltid.

 

Jeg tror ikke det er noe man kan gjøre for å øke rekrutteringen umiddelbart. Det er tross alt småtroll på 15-16 år som skal lokkes inn i yrket, og mat er gjerne ikke noe man interesserer seg så mye for i den alderen, rent bortsett fra at man blir mett og det smaker sånn noenlunde. Da blir det til at man øker lønnen for å gjøre yrket mer attraktivt (som bedriftene må hente inn et eller annet sted).

 

Men, interessant tema. Jeg er lærling på en restaurant, jeg kan gjerne forhøre meg med de andre kokkene hva de mener om dette.

Lenke til kommentar
flere kokker? når jeg var å fikk fagbrevet mitt for ikke så lenge siden var det ekstremt mange kokker som fikk sitt. trodde det nesten var for mange av dem jeg

 

Gratulerer med fagbrev! Da er du godt rustet til en spennende fremtid! Den blir uansett hva du gjør det til selv :)

 

For 2 år siden var det 21 % nedgang i søkertallene til VG1 Restaurant og Matfag! Dette stabiliserte seg i fjor, mens vi håper naturligvis på en liten økning i år.

 

Med bakgrunn i ulike faktorer så har kokker vært av den oppfatning at de "har vært nødt til" å flytte på seg for å lære mer. Vi jobber kontinuerlig med å få bedriftene til å forstå verdien av å utvikle sine egne kokker og beholde dem lengre. Men med denne bakgrunnen, OG at man desverre ikke jobber i snitt mer enn 6,5 år som kokker (i følge undersøkelsen: "Kokkens hverdag", 2005, så vil det alltid være behov for faglært arbeidskraft på kjøkkenet!!

Lenke til kommentar
En annen ting som nevnes i artikkelen er at kokker ofte har ubeleilig arbeidstid. Dette er nok også en myte. Som kokk kan man jobbe på en rekke forskjellige steder, på alt fra kaféer, kantiner, cateringbedrifter, hoteller, gourmetrestauranter til sykehus, cruisebåter og boreplatformer. Ikke alle disse stedene krever at man jobber kveldstid.

 

Myte og myte. Jeg kjenner endel kokker, og har man interesse av å lage litt mer spennende mat og tjene brukbart må man nesten jobbe på litt dårlige tidspunkt. Folk sitter ikke akkurat og spiser treretters middag kl 12 på dagen, det er iallfall ikke ofte.

 

Om etterspørselen er så høy som du sier burde lønna drastisk opp. Tar du en titt på SSB så ser du følgende

 

Gjennomsnittlig månedslønn for heltidsansatte i hotell- og

restaurantvirksomhet, etter yrke, statistikkvariabel og tid

2007

5122 Kokker

Ansatte med i undersøkelsen 2 767

Månedslønn (kr) 23 563

Avtalt månedslønn (kr) 23 060

Uregelmessige tillegg (kr) 390

Bonus (kr) 114

Overtidsgodtgjørelse (kr) 452

 

Sammenligner du med en annen yrkesfaglinje f.eks. elektro er ikke lønna noe å skryte av. Elektrikere ligger på 28762NOK/mnd, mens energimontører 29493NOK/mnd.

 

Lønna og arbeidstidene passer ikke folk flest. Dessuten vil jeg påstå at elektriker er et lettere og mindre stressbetonet yrke enn kokk. Skal mange velge å utdanne seg som kokk må derfor lønna over hva en elektriker tjener.

 

Hei, Gordion!

 

Takk for ditt engasjement!

 

Det er helt klart at lønnen er en viktig faktor for at kokkene skal bli værende i bransjen! I løpet av 2008 og oppgangstiden vi opplevde da, så har snittlønna økt betraktelig. Jeg har ingen tall å vise til, annet enn tilbakemeldinger fra våre medlemsbedrifter. Kokkene fikk, pga mangel på faglært arbeidskraft, en mye høyere markedsverdi og kunne kreve mer i betaling. De dyktige kokkene tjener mer enn de som ikke er fullt så flinke eller ambisiøse, tilsvarende lik situasjon som det er i alle andre yrker.

SSB sine statistikker tar nok også med seg en del av de bedriftene som beklageligvis driver med både svart arbeid og underbetaling av ansatte.

 

Angående det å jobbe kveld og helger, så er dette noe som ungdommene er veldig klar over når de velger kokkeyrket. Utfordingen er at bedriftene må jobbe for å holde vaktlistene "hellig" på en slik måte at det går bra å planlegge mer enn 2-3 dager fremover. Ofte så skjer ting plutselig på restauranter, (f.eks. det kommer inn en gruppe med mennesker, eller selskapet er 2 timer forsinket), slik at fleksibilitet er en nødvendighet. Men at kokkene også må kunne få planlegge livet sitt, f.eks. med frihelger etc. - det er en absolutt anbefaling fra oss som bransjeorganisasjon.

 

(Artikkel om "Kokkens hverdag")

I artikkelen her kan du lese sammendrag om en undersøkelse gjort for å kartlegge utfordringene vi står overfor. Kompetanseheving er et nøkkelord i alle sammenhenger!

Lenke til kommentar
Hva tror dere? Kan man gjøre noe for å øke rekrutteringen til disse fagene? Hvilke andre myter om kokkeyrket er det som forhindrer at folk vil søke?

 

Hilde - rådgiver i NHO Reiseliv

 

Det er nok en del faktorer som spiller inn når det gjelder manglende rekruttering.

 

Leser du gjennom "Jobb og utdanning"-kategorien her, er det en gjennomgående rød tråd. Folk vil ha mest mulig lønn for minst mulig arbeid, og da stiller ikke kokkefaget særlig sterkt. Lønnen kunne absolutt vært bedre, og jeg tror veldig mange automatisk ser for seg en restaurant når de tenker "kokk". Med mindre dette er en restaurant som har lunsjåpent, blir det til at man jobber når venner har fri, og omvendt. Alle eksemplene du nevner kan fint ha matservering på ettermiddag/kveld, men større bedrifter har gjerne rullering av kokkene, slik at alle får både tidlig og sen arbeidstid.

 

Kokkeyrket er også særdeles mannsdominert, med den ukulturen det kan medføre. Sarte pikesinn vil gjerne ikke alltid trives sammen med rølpete herrer.

 

Det er både fysisk (mye løfting, konstant ståing, ensformig arbeidspositur) og psykisk krevende (stressende når det smeller, kan kreve mye tålmodighet med både kunder og kollegaer).

 

Mangelen på kokker har også fått restauranter til å fire på kravene, og det er lettere for ufaglærte å både få jobb samt godt betalt. Husker ikke nøyaktig hvor mye det er, men når timelønnen for ufaglært og faglært kokk skilles med rundt en tier, så har jeg ingen problemer med å se hvorfor VG1/2-elever med deltidsjobb dropper skolen og bare jobber fulltid.

 

Jeg tror ikke det er noe man kan gjøre for å øke rekrutteringen umiddelbart. Det er tross alt småtroll på 15-16 år som skal lokkes inn i yrket, og mat er gjerne ikke noe man interesserer seg så mye for i den alderen, rent bortsett fra at man blir mett og det smaker sånn noenlunde. Da blir det til at man øker lønnen for å gjøre yrket mer attraktivt (som bedriftene må hente inn et eller annet sted).

 

Men, interessant tema. Jeg er lærling på en restaurant, jeg kan gjerne forhøre meg med de andre kokkene hva de mener om dette.

 

Hei, psilocybe!

 

Takk for ditt engasjement!

 

Som bransjeorganisasjon er dette en debatt vi er veldig opptatt av. Jeg har rekruttering som arbeidsfelt, og da mener jeg ikke som i "arbeidsformidling", men som i å drive "PR" for reiselivsbransjen. Vi ønsker å synliggjøre alle mulighetene man har dersom man velger å ta fagbrev f.eks. som kokk.

 

Angående lønnsproblematikken, så har jeg tatt opp den i et annet svar her, men kan også si at faglærte kokker (som er dyktige) normalt sett tjener mer enn det som er oppgitt i tariffen. Ufaglærte får stort sett enten minstelønn eller desverre også mindre enn dette. Et fagbrev er en utdannelse som gir mange muligheter videre. Blant annet kan det nevnes at de fleste hotelldirektørene i Norge startet sin karriere med et fagbrev! Karrieremulighetene er mange for de som ønsker det, og som er dyktige nok! Trinn oppover kan også gjøres ganske raskt, det er noe mange ser på som et trekkplaster for å komme inn i reiselivsnæringen.

 

Angående det fysiske arbeidet, så er dette helt klart en del man må vurdere før man velger videregående opplæring. Slik skolesystemet er bygget opp nå, så velger man først VG1 Restaurant og Matfag, og videre til enten VG2 Matfag eller VG2 Kokk- og servitørfag. Vi fremmer alltid det faktum at man, ved å velge VG1 Restaurant og matfag, faktisk får 12 ulike yrker å velge mellom! (f.eks. kokk, servitør, baker, konditor, butikkslakter, pølsemaker etc) Elevene får i løpet av VG1 prøve seg på mange av disse yrkene før de velger retning videre. De som da velger VG2 kokk- og servitør, vet mye om hva de går til.

 

En stor utfording videre, er jo naturligvis mottaket de får i bedriftene! Dersom man opplever urettferdighet, dårlig behandling, at arbeidsgiver ikke følger lover og regler o.l, så er det helt klart at man ganske tidlig vil få en oppfatning av at "dette er ikke jobben for meg". Rekruttering handler sånn sett om 3 ting: Å tiltrekke seg de rette ungdommene, å ansette dem og sist (men ikke minst!) å beholde dem! Klarer vi å beholde dem lengre, så vil også bransjen få et bedre omdømme og fremstå som en mer attraktiv bransje å jobbe i!

 

NHO Reiseliv jobber aktivt med alle disse sakene, men det viktigste arbeidet skjer i bedriftene! Vi oppfordrer også til engasjement i skolen, bl.a. ved å skrive partnerskapsavtaler (NHO Ung / Næringsliv i Skolen).

 

Og så er det jo viktig at vi som jobber i bransjen snakker godt om den! Og det skjer ofte ved at arbeidsgiverne tar vare på sine medarbeidere.

 

Hører gjerne fra deg angående hva kokkene der du jobber tenker om saken.

 

Hilsen Hilde

Lenke til kommentar

Jeg trodde (og tror at mange fremdeles tror?) at det var veldig vanskelig å få seg jobb som kokk. Har flere i familien (spredt rundt omkring i landet) som er utdannet som kokk, men nesten alle jobber med noe helt annet, fordi det har vært vanskelig å få jobb, mye vikariater og usikkerhet. Han ene som faktisk jobber som kokk gikk i vikariater i flere år før han endelig fikk seg fast jobb.

 

Og det er jo sånt man baserer seg på når man velger yrke - andres erfaringer. Jeg har alltid oppfattet det slik at for å lykkes som kokk (dvs. få fast jobb) må du virkelig brenne for faget ditt og jobbe rævva av deg. Og det er jo vel og bra det, at man må jobbe for det man brenner for, men da er det for mange veldig lett å oppdage at de rett og slett ikke brenner nok for faget sitt.

 

Jeg har en stor drøm i livet jeg og, ikke å bli kokk, men noe helt annet. Skal jeg oppnå den drømmen må jeg jobbe vettet av meg, leve på luselønn og kanskje aldri ha fast jobb. Og da er det ikke verd det. For dårlig lønn og tøffe arbeidstider og ingen fast jobb inngår dessverre ikke i den drømmen...;)

 

Dessuten er jo ikke akkurat programmer som Hell's kitchen med på å gjøre yrket mer lukrativt... :!:

 

Men var jo interessant å lese dette da, som sagt ante jeg ikke at det var mangel på kokker, jeg trodde det var for mange...

Lenke til kommentar

Dårlige arbeidstider og ikke verdens beste lønn stiller vel sterk hvorfor mindre utdanner seg til kokk. Har en mor som er utdannet kokk, mange bekjente både under og over 30, og alle unntatt en jobber ikke som kokk i dag. Når man finner ut man kan tjene mer og ha en lettere hverdag i andre yrker så er det kanskje ikke så fristende?

Lenke til kommentar
Hører gjerne fra deg angående hva kokkene der du jobber tenker om saken.

 

Hilsen Hilde

 

Vel, jeg fikk ikke snakket så mye med dem i dag, men de sa mye det samme som det som allerede er skrevet her. For den jevne kokk er yrket relativt lavt lønnet (sett i forhold til andre yrkesfaglige linjer), det er mye svart arbeid og dårlige arbeidsforhold, og det er et arbeid som ofte passer for unge "outsidere". Single gutter som jobber fra ettermiddag til kveld/natt, går ut og drikker og sover til formiddagen. Det passer gjerne fint i alderen 18-25 eller så der, men så får man gjerne et forhold som varer, en liten avlegger og ønsker mer stabilitet og normale arbeidstider.

 

En annen ting de nevnte (og som jeg også skrev), er at det er ungdommer i sin verste alder som skal rekrutteres. Det er ikke mye selvstendighet å spore, og jeg tror venners valg av studieretning er veldig avgjørende for mange. Om det da er noen som er interessert i å begynne som kokk, vil det å bli utplassert på en bedrift som setter ham/henne til å skrelle poteter og vaske kjølen være drepende for interessen. Det er selvfølgelig en del av hverdagen for en kokk, men det må være litt zap og pow og foie gras og trøffelolje, iallefall innimellom. Da er det selvfølgelig bra om utplasseringsbedriften har et godt renommé, enten for eksepsjonell mat, kjøkkensjefer og kokker som har en genuin interesse for det de driver med, eller et godt og variert lærlingprogram.

 

Og, en siste ting var at det gjerne er sett på som et feminint yrke (selv om det er utrolig mannsdominert). For hormonelle og homofobe fjortiser kan dette kanskje sidestilles med hekling og hagearbeid.

 

Det ble også nevnt at de ville foretrukket at situasjonen var som den er nå, at bare de som faktisk hadde en genuin interesse for å lage mat valgte yrket istedenfor at det ble gjort kunstig interessant ved å øke lønnen.

 

Jeg tror ikke det er en hurtig løsning på dette, men ting som kanskje på sikt vil øke rekrutteringen. Interessen for mat må stimuleres, og da i tidlig alder. Nå som det har vært snakk om varm mat i skolen, så kunne det gått an å prøve ut mer spennende retter istedenfor kjipe greier som alle har spist hundre ganger før. Spennende krydder, uvanlige kombinasjoner av smaker, tilbehør som man gjerne ikke ser så ofte. Samme gjelder heimkunnskap, mer piff og pow. Det er hundre år siden jeg gikk på skole, men jeg husker heimkunnskap som sørgelige greier hvor vi laget pizza og posesuppe med makaroni.

 

Ser man på England, så har de mange, tja, spesielle kjendiskokker. Marco Pierre White, Gordon Ramsay, Heston Blumenthal, Ainsley, Keith Floyd, Jamie Oliver og mange andre. Her i Norge har vi Ingrid Espelid og Eyvind Hellstrøm, og selv om sistnevnte kan være en av de bedre kokkene i landet, så har han ikke karismaen til Ramsay som han etterligner i programmet sitt. En kul kjendiskokk på NRK/TV2 hadde gjerne fått allmuen til å prøve noe annet enn grandis og Fjordland.

 

Og, siden jeg er innom Ramsay, Hell's kitchen kan man ikke se på som representativt for hverdagen til en kokk. Det er et TV-program laget for å underholde, og deltagerne er valgt ut på samme måte som i alle andre realityshows, hvor dårlig de vil fungere i lag, og hvor mye krangling og splid de kan skape. Spesielt de siste to sesongene har det vært ille, de fleste kokkene der er jo helt latterlige.

Endret av psilocybe
Lenke til kommentar
Jeg trodde (og tror at mange fremdeles tror?) at det var veldig vanskelig å få seg jobb som kokk. Har flere i familien (spredt rundt omkring i landet) som er utdannet som kokk, men nesten alle jobber med noe helt annet, fordi det har vært vanskelig å få jobb, mye vikariater og usikkerhet. Han ene som faktisk jobber som kokk gikk i vikariater i flere år før han endelig fikk seg fast jobb.

 

Og det er jo sånt man baserer seg på når man velger yrke - andres erfaringer. Jeg har alltid oppfattet det slik at for å lykkes som kokk (dvs. få fast jobb) må du virkelig brenne for faget ditt og jobbe rævva av deg. Og det er jo vel og bra det, at man må jobbe for det man brenner for, men da er det for mange veldig lett å oppdage at de rett og slett ikke brenner nok for faget sitt.

 

Jeg har en stor drøm i livet jeg og, ikke å bli kokk, men noe helt annet. Skal jeg oppnå den drømmen må jeg jobbe vettet av meg, leve på luselønn og kanskje aldri ha fast jobb. Og da er det ikke verd det. For dårlig lønn og tøffe arbeidstider og ingen fast jobb inngår dessverre ikke i den drømmen...;)

 

Dessuten er jo ikke akkurat programmer som Hell's kitchen med på å gjøre yrket mer lukrativt... :!:

 

Men var jo interessant å lese dette da, som sagt ante jeg ikke at det var mangel på kokker, jeg trodde det var for mange...

 

Hei, Cie!

 

Så bra at vi kan være med å oppklare litt rundt dine tanker omkring mulighetene som kokk!

 

Det er nok en annen situasjon i distriktene i Norge enn i de store byene. Dersom man bor i en liten bygd, så er også næringsgrunnlaget mindre og til tider ustabilt. Dette fører desverre til situasjoner med deltidstillinger og vikariater som skal dekke inn høysesonger. Reiselivsnæringen ønsker seg flere heltidsjobber og stabilitet for arbeidstakerne - dette ville kunne hjelpe til at flere ble værende lengre i yrket som kokk.

 

Å jobbe som kokk, kan være både fysisk og psykisk krevende til tider - alt etter hvor man ønsker å jobbe. Det er helt klart at man vil oppleve store forskjeller på å jobbe på en av Norges beste gourmetrestauranter i forhold til på en cafè i en liten bygd. Jeg tror at der interessen og viljen er tilstede, så vil kokkene finne seg tilrette der de jobber tatt i betraktning at de har valgt rett sted i utgangspunktet. Dersom man ikke takler, eventuelt "holder ut" der man er, så anbefaler jeg at man bytter arbeidsgiver før man går lei av jobben - kanskje vi da kunne beholdt kokkene lengre i yrket sitt.

 

Hell's Kitchen... hva skal jeg si... Ikke akkurat det beste rekrutteringsprogrammet, nei... Men velger å tro at ungdommene som ser på skjønner at det er litt "over the top" hos Gordon Ramsay

 

Hilsen Hilde, rådgiver NHO Reiseliv

Lenke til kommentar
Dårlige arbeidstider og ikke verdens beste lønn stiller vel sterk hvorfor mindre utdanner seg til kokk. Har en mor som er utdannet kokk, mange bekjente både under og over 30, og alle unntatt en jobber ikke som kokk i dag. Når man finner ut man kan tjene mer og ha en lettere hverdag i andre yrker så er det kanskje ikke så fristende?

 

Hei, Snublefot!

 

Vi er klar over at mange blir utslitt i yrket i ung alder. Vi jobber mye ut mot næringen i å oppfordre dem til å behandle ansatte på en slik måte at det blir mulig å fortsette i mange, mange år etter man har tatt fagbrevet. Angående lønn, så har jeg tatt opp problematikken i et svar lengre oppe her, men kan gjenta i korte trekk at NHO Reiseliv oppfordrer bedrifter til å inngå tariffavtaler og betale utover minstelønn i henhold til avtaleverket. Tarifflønna er satt i samarbeid med Fellesforbundet som er arbeidstakerforeningen for kokker i reiselivsnæringen.

 

Det er helt klart at man kan tjene mye mer i andre bransjer, det oppdager mange som bytter yrke. Dersom man er dyktig nok som kokk og følger sine ambisjoner, så er det likevel fullt mulig å tjene veldig bra og å få en flott karriere med kokkefagbrevet i bunnen.

 

Hilsen Hilde, rådgiver NHO Reiseliv

Lenke til kommentar
Hører gjerne fra deg angående hva kokkene der du jobber tenker om saken.

 

Hilsen Hilde

 

...Single gutter som jobber fra ettermiddag til kveld/natt, går ut og drikker og sover til formiddagen. Det passer gjerne fint i alderen 18-25 eller så der, men så får man gjerne et forhold som varer, en liten avlegger og ønsker mer stabilitet og normale arbeidstider...

 

Jeg kjenner tre som er utdannet kokker. Felles for dem alle er det psilocybe beskriver her. Ingen av dem jobber som kokk lenger.

Lenke til kommentar
Jeg syntes bransjen kan klare seg med få kokker en stund jeg. Økt etterspørsel vil føre til økt lønn og bedre arbeidsvilkår. Etter det jeg skjønner er det faen ta meg på tide!

 

Hei, tofagerl!

 

Det er nettopp dette som skjedde i 2008 - året var preget av markedskreftene med de kjente effektene "tilbud" og "etterspørsel" som pådrivere til høyere lønnsnivå.

Lenke til kommentar
Hører gjerne fra deg angående hva kokkene der du jobber tenker om saken.

 

Hilsen Hilde

 

...Single gutter som jobber fra ettermiddag til kveld/natt, går ut og drikker og sover til formiddagen. Det passer gjerne fint i alderen 18-25 eller så der, men så får man gjerne et forhold som varer, en liten avlegger og ønsker mer stabilitet og normale arbeidstider...

 

Jeg kjenner tre som er utdannet kokker. Felles for dem alle er det psilocybe beskriver her. Ingen av dem jobber som kokk lenger.

 

Hei, noob11

 

Dette er en kjent problemstilling for oss. Vi jobber hardt for at bransjen skal bli flinkere til å ta vare på og legge til rette for sine ansatte, slik at yrket kan kombineres med både barn og familieliv.

 

Hilsen Hilde, rådgiver NHO Reiseliv

Lenke til kommentar
Hører gjerne fra deg angående hva kokkene der du jobber tenker om saken.

 

Hilsen Hilde

 

Vel, jeg fikk ikke snakket så mye med dem i dag, men de sa mye det samme som det som allerede er skrevet her. For den jevne kokk er yrket relativt lavt lønnet (sett i forhold til andre yrkesfaglige linjer), det er mye svart arbeid og dårlige arbeidsforhold, og det er et arbeid som ofte passer for unge "outsidere". Single gutter som jobber fra ettermiddag til kveld/natt, går ut og drikker og sover til formiddagen. Det passer gjerne fint i alderen 18-25 eller så der, men så får man gjerne et forhold som varer, en liten avlegger og ønsker mer stabilitet og normale arbeidstider.

 

En annen ting de nevnte (og som jeg også skrev), er at det er ungdommer i sin verste alder som skal rekrutteres. Det er ikke mye selvstendighet å spore, og jeg tror venners valg av studieretning er veldig avgjørende for mange. Om det da er noen som er interessert i å begynne som kokk, vil det å bli utplassert på en bedrift som setter ham/henne til å skrelle poteter og vaske kjølen være drepende for interessen. Det er selvfølgelig en del av hverdagen for en kokk, men det må være litt zap og pow og foie gras og trøffelolje, iallefall innimellom. Da er det selvfølgelig bra om utplasseringsbedriften har et godt renommé, enten for eksepsjonell mat, kjøkkensjefer og kokker som har en genuin interesse for det de driver med, eller et godt og variert lærlingprogram.

 

Og, en siste ting var at det gjerne er sett på som et feminint yrke (selv om det er utrolig mannsdominert). For hormonelle og homofobe fjortiser kan dette kanskje sidestilles med hekling og hagearbeid.

 

Det ble også nevnt at de ville foretrukket at situasjonen var som den er nå, at bare de som faktisk hadde en genuin interesse for å lage mat valgte yrket istedenfor at det ble gjort kunstig interessant ved å øke lønnen.

 

Jeg tror ikke det er en hurtig løsning på dette, men ting som kanskje på sikt vil øke rekrutteringen. Interessen for mat må stimuleres, og da i tidlig alder. Nå som det har vært snakk om varm mat i skolen, så kunne det gått an å prøve ut mer spennende retter istedenfor kjipe greier som alle har spist hundre ganger før. Spennende krydder, uvanlige kombinasjoner av smaker, tilbehør som man gjerne ikke ser så ofte. Samme gjelder heimkunnskap, mer piff og pow. Det er hundre år siden jeg gikk på skole, men jeg husker heimkunnskap som sørgelige greier hvor vi laget pizza og posesuppe med makaroni.

 

Ser man på England, så har de mange, tja, spesielle kjendiskokker. Marco Pierre White, Gordon Ramsay, Heston Blumenthal, Ainsley, Keith Floyd, Jamie Oliver og mange andre. Her i Norge har vi Ingrid Espelid og Eyvind Hellstrøm, og selv om sistnevnte kan være en av de bedre kokkene i landet, så har han ikke karismaen til Ramsay som han etterligner i programmet sitt. En kul kjendiskokk på NRK/TV2 hadde gjerne fått allmuen til å prøve noe annet enn grandis og Fjordland.

 

Og, siden jeg er innom Ramsay, Hell's kitchen kan man ikke se på som representativt for hverdagen til en kokk. Det er et TV-program laget for å underholde, og deltagerne er valgt ut på samme måte som i alle andre realityshows, hvor dårlig de vil fungere i lag, og hvor mye krangling og splid de kan skape. Spesielt de siste to sesongene har det vært ille, de fleste kokkene der er jo helt latterlige.

 

Hei, igjen!

 

Tusen takk for gode innspill til vårt rekrutteringsarbeid. Dette tar vi med oss videre!

 

Bare en liten kommentar i forhold til ungdom og yrkesvalg. Nå er det fritt skolevalg som gjelder, og veldig mange velger skole etter hvor kompisene skal gå; dette er en utfordring ettersom kokkfaget kun tilbys på enkelte skoler. Den eneste som (i følge rapporten "Ungdom og yrkesvalg" utført av Synovate for NHO) har større påvirkning enn kompisene, er mor.

 

Nyere rapporter sier mye om at ungdommene "i dag" er annerledes enn bare for 10-15 år siden. De har større forventninger til utfordringer og karriere, og flertallet mener at studiespesialiserende (tidl. allmennfag) og høyere utdanning er eneste veien og gå. I særdeleshet gjelder dette foreldrene. NHO Reiseliv jobber mye for å synliggjøre mulighetene man har dersom man velger kokkeyrket. Ungdommene har mange tanker i ung alder om å ville gjøre rask karriere, og vi prøver å få ut budskapet om at det er fullt mulig (for de som er dyktige) å gjøre rask karriere i reiselivsnæringen.

 

Igjen - takk for gode innspill!

 

Hilsen Hilde, rådgiver NHO Reiseliv

Lenke til kommentar

I går, 11. februar, hadde Aftenposten en sak over to sider som handler om den store kokkemangelen i Norge:

 

Aftenposten: Norge trenger flere kokker

 

I artikkelen er blant annet Geir Skeie blitt intervjuet hvor han sier at vi må vekke interessen for matlaging blant barna mye tidligere for å snu denne trenden, helst allerede i barnehagen.

 

Formann i Norges Kokkemesteres Landsforening, Håkon Reigstad, har også blitt intervjuet i artikkelen. Han mener at rekrutteringsproblemet vil bli enda større i de kommende årene og at skolereformene på 90-tallet må ta noe av skylden.

 

Tror dere at det kan være noe i dette? At det er årsaker som stikker dypere enn lønn og arbeidsforhold?

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...