Republikk romersk historie

[clfever]

Patrisierne utgjorde i utgangspunktet et klart mindretall av befolkningen, men hadde bortimot monopol på alle maktposisjoner.

 

Også i bystaten Roma fantes det en folkeforsamling, embetsmenn og et råd av tidligere embetsmenn, senatet.

 

Patrisierne dominerte senatet, og nesten alle de høyeste embetsmennene var av patrisierætt.

 

hva betyr senat?

aristokratisk stat?

folkeforsamlingen?

 

 

Trenger en som er dreven i histore til å forklare meg disse ordene hva de betyr. (gjelder for øvrig de ordene som er forstørret).

[tamburini]

Dette er jo noe av det morsomste å lese om i historien.

 

Senat kommer fra ordet for gammel mann, så det betyr omtrent "de eldstes råd." Det var riktignok ikke alle eldre som satt der. Bare de som var valgt til embetsmenn og hadde fullført den tjenesten de var valgt til. Den som hadde hatt det høyeste embete (konsul) for lengst tid siden snakket først, deretter den eks-konsulen med nest lengst ansiennitet, deretter tredje lengst osv. Siden var det turen til den eks-praetor'en (om jeg husker riktig) som hadde vært praetor for lengst tid siden osv.

 

Ikke akkurat demokratisk slik vi er vant til å tenke.

 

Til å begynne med hadde bare patrisiere lov til å bli valgt til embeter, senere fikk også plebeiere lov. Patrisierne var den gamle adelen. Vi vet ikke akkurat hvilke folk plebeierne var. De var ikke den gamle "ordentlige" adelen, men de var ikke gatefeiere heller...

 

Jeg gjetter at aristokratisk stat her betyr at adelen hadde makta. De delte makta mellom seg på forskjellige måter, men vanlige folk hadde ikke adgang. Var du ikke i riktig familie og født av de riktige i den familien var det umulig å bli noe.

 

Det var dog folkeforsamlinger. Ja, flere. De viktigste embetene ble valgt av folket. Folket fordelte seg på litt forskjellige måter. Comitia centuriata var sammensatt omtrent som hæren. Hver avdeling hadde en og bare en stemme. De rike stemte først, og de var få per enhet som måtte ha så og så mye i formue (man måtte ha råd til å holde hest, blant annet, med mindre man var ekstremt rik, for da betalte staten for hesten). Etter hvert ble det flere og flere per enhet, og til sist var det et flertall, og avstemingen var ferdig. De fattigste fikk gjerne ikke stemme i det hele tatt.

 

Comitia tributa var sammensatt av alle stammene i romerriket. Hver stamme hadde en stemme. I praksis fungerte det mer som fylker, men det var litt kaos. Medlemskap ble fordelt litt ut fra famile, fra geografi og fra hva dine venner høyere opp i systemet kunne gjøre for deg (mot at du skyldte dem en tjeneste, vel å merke). Gjett om de fattige var ekstremt mange plassert i fire "fylker" i Roma, mens de rike skrev seg inn i noen av de 31 andre som kunne ligge ganske langt borte, og tok med seg lojale venner til Roma for å stemme riktig...

 

Så det var folkeforsamlinger, og de betydde en del, men det var fortsatt adelen som satt med bukta og begge endene.

 

Dette var i republikktiden. Etter hvert gikk det nedover med systemet. De rikeste og mektigste ble rikere og rikere og mektigere og mektigere. Og det ble færrre og færre igjen helt på toppen. Til slutt satt Augustus igjen alene, ifølge han selv som beskjedenheten i egen person...