Erstatningsrett: Barn og foreldres ansvar

[ptta]

Hei!

 

Jeg har faget rettslære 2 på videregående, nå om dagen er vi inne på temaet erstatningsrett. For øyeblikket jobber jeg med en gammel eksamensoppgave om barn og foreldres erstaningsplikt. Selve oppgaven er i og for seg grei, det er ganske klart at barnet er erstatningsansvarlig etter vilkårene i Skl. §1-1 om barns erstatningsplikt. Problemet er bare at vilkårene i §1-2 nr. 2 om foreldrs objektive erstaningsplikt også er oppfylt, og beløpet er under 5 000 kr(beløpsgrensen i Skl. §1-2 nr. 2). Problemet jeg da får er hvilken av disse som har forrang? Både foreldrene og barnet oppfyller lovens krav for å være erstatningsplikte. Hvem skal da betale erstataningen? Håper noen kan hjelpe meg med å svare på dette.

 

Edit: Innlegg 500

Endret 2. september 2008 av ptta

[Smurfelurf]

Ansvaret etter nr 1 er culpa, mens det etter nr 2 er objektivt. Det objektive ansvaret etter nr 2 har en ansvarsbegrensning på kr 5000,-, mens det er ikke tilfelle etter nr 1.

[Nefargarap]

Ingen har forrang.

Når flere er erstatningspliktige samtidig, kan skadelidte velge hvem han vil angripe. Han angriper således der det er best utsikter til å hanke inn penger. (Noen mangler evne og/ eller vilje til å gjøre opp for seg).

 

I litt mer juridisk sjargong:

Når det foreligger flere ansvarsgrunnlag kan skadelidte velge å angripe den han anser som mest søkegod.

[ptta]

Ansvaret etter nr 1 er culpa, mens det etter nr 2 er objektivt. Det objektive ansvaret etter nr 2 har en ansvarsbegrensning på kr 5000,-, mens det er ikke tilfelle etter nr 1.

 

Ja jeg er klar over det, men probelmet her var at både vilkårene for culpa-ansvaret og det objektive ansvaret var oppfylt, og beløpet var under 5000,-

 

Takk til Nefargarap for oppklarende svar.

[Nagel]

Ingen har forrang.

Når flere er erstatningspliktige samtidig, kan skadelidte velge hvem han vil angripe. Han angriper således der det er best utsikter til å hanke inn penger. (Noen mangler evne og/ eller vilje til å gjøre opp for seg).

 

I litt mer juridisk sjargong:

Når det foreligger flere ansvarsgrunnlag kan skadelidte velge å angripe den han anser som mest søkegod.

 

Poenget her er vel at foreldrene er ansvarlige etter begge bestemmelsene. De hefter objektivt for barnets erstatningsbetingende handling, og de hefter på skyldgrunnlag for manglende tilsyn. Rent oppgaveteknisk kan det sikkert diskuteres hvilket ansvarsgrunnlag som bør drøftes først, men dersom en domstol fikk en slik sak, ville den sannsynligvis bli løst på det objektive grunnlaget. Der er gjerdet lavest.