Søk i nettsamfunnet

Begynte å telle kalorier for å gå ned i vekt, det gikk et par dager og så smalt det. Men, jeg bestemte meg for å telle kalorier selv om jeg overspiser. I dag har jeg spist 3100 kalorier. Bare litt over 50 g proteiner, og flere 100 g karbohydrater og et par hundre g fett. Jeg skulle ønske jeg hadde noen jeg stolte nok på som jeg kunne si dette høyt til, kanskje jeg følte meg verre da og kunne ta tak i skammen jeg kjenner på. Men den eneste jeg kan være åpen og ærlig om dette med, er psykologen min, som jeg ikke skal se før om et par uker. I dag spiste jeg slik som jeg har gjort daglig i flere måneder (naturligvis ikke akkurat den samme maten, men det samme kvantumet, absolutt), og det er ikke rart at vekta har gått så raskt opp som den har gjort. Alt dette begynte for noen måneder siden. Før dette spiste jeg dårlig mat også, men ikke så mye at jeg gikk raskt opp i vekt. Jeg gikk opp et par kilo, så ned noen kilo osv. Er sykelig overvektig. Det verste er at jeg kjenner ikke på dårlig samvittighet. Jeg ser tallene i appen og tenker at dette er fryktelig mye. Fornuften min tenker at dette er idioti. Sinnet mitt tenker at jeg fortjener det, og at det ikke er slik at jeg kan endre meg, når jeg ikke klarer å endre på noe annet i livet. Jeg har passert 30 år og har levd med selvdestruktive vaner siden tenårene. Mista fotfestet et eller annet sted på veien og har havna i et mørkt hull. Ser ingen fremtid. Dette vet psykologen om. Legen vet om det også. Jeg har lyst til å kjenne på skam. Jeg har lyst til å bli flau. Jeg har lyst til å få dårlig samvittighet og tenke herlighet, hvordan kan du behandle deg selv sånn? Ingen av klærne dine passer lenger, du dusjer med lyset av, du pusser ikke tennene med lyset på engang. Jeg blir ille til mote av sol i ansiktet og vil ikke at andre skal se meg, og jeg holder pusten når jeg hamstrer alt jeg skal overspise på når jeg er på butikken. Likevel drar jeg dit hver bidige dag og hamstrer, og spiser meg så mett at jeg ikke orker gjøre noe. Jeg er ikke kvalm, jeg er bare "full". Jeg vet ikke engang om jeg er mett. Jeg kunne spist mer, og jeg kommer sikkert til å spise mer i kveld. Har lyst til å gråte, har lyst til å få ut følelsene, men det vil på en måte ikke komme. Som om jeg ikke bryr meg om meg selv, og det skremmer meg, for om JEG ikke bryr meg, vil det ikke være noen som bryr seg, og jeg vil sakte men sikkert kjøre helsa mi og livet mitt helt i grøfta. Livet er allerede i grøfta, føler jeg, men jeg kan i det minste bevege meg, hva om jeg en dag ikke kan det, fordi jeg ødelegger helsa mi og spiser på meg hjerteinfarkt, blodpropp, hjerneslag? Hva om jeg havner i en ulykke og får skader som blir enda verre å fikse fordi jeg i utgangspunktet har så forferdelig helse som jeg har? Jeg spiser og spiser og spiser. Jeg har hobbyer. Jeg kan holde på med hobbyen min i et par timer, og så begynner jeg å spise. Alt begynner å kjede meg etter en stund selv om jeg er engasjert og har det hyggelig. Jeg har ikke et nettverk eller venner som jeg kan ringe eller være med som gir meg energi og glede. Jeg har i utgangspunktet ingen interesse av å ha nære vennskap heller, da jeg så langt i livet ikke har opplevd genuint, gode, trygge vennskap hvor jeg vet jeg kan stole på vedkommende. De dagene jeg prøver å gjøre en endring, så kjenner jeg på en veldig sterk følelse av at alt er bortkastet. Det er absolutt verst på ettermiddagen og kveldene. Skriver egentlig bare her for å få dette ut et sted og om noen har erfart det samme, kjenner seg igjen i tanker og følelser rundt dette. Teorien bak vektnedgang er ikke vanskelig å forstå for meg, det er alt drittet i hodet som gjør at alt stopper opp. Det ble heldigvis litt gråting nå, men nå er jeg også kvalm. Det er kanskje like greit, kanskje jeg ikke spiser mer i kveld. Er det noen som har råd? Jeg er ganske sikker på at om jeg går til legen vil jeg bare få beskjed om at Wegovy er et alternativ. Jeg bor ikke i en storby, så tror det er ganske begrensede muligheter for hjelp rundt problemstillingen min. Har allerede diskutert med psykolog om de har behandlingstilbud for folk som sliter med overspising, og det har de ikke. Takk for at du leste. Anonymous poster hash: f96eb...72b