Jump to content

Search the Community

Showing results for tags 'Tro'.



More search options

  • Search By Tags

    Type tags separated by commas.
  • Search By Author

Content Type


Forums

  • Data
    • Brukerbidrag
    • Butikker og verksteder (data)
    • Datamaskiner
    • Hjelp til kjøp og salg av PC
    • IKT-drift og sikkerhet
    • Internett og nettverk
    • Operativsystemer
    • Maskinen fungerer ikke
    • Datautstyr
    • Overklokking og entusiastbruk
    • Programvare
    • Programmering og webutvikling
    • Tilbakemelding og artikkeldiskusjon
  • Foto og video
    • Fotografering
    • Bilderedigering og programvare
    • Fotokamera
    • Videokamera
    • Objektiver oa. utstyr
    • Skannere, fotoskrivere og utskrift
    • Visuell kreativitet
    • Butikker og verksteder (foto)
    • Annet om digital foto og video
    • Diskuter fotoartikler (Tek.no)
    • Tilbakemeldinger til Foto og video-forumet (snarvei)
  • Fritid
    • Arrangementer, fest og uteliv (snarvei)
    • Ferie og reise
    • Dyrehold
    • Jakt og fiske
    • Hobbyer
    • Hus, hage og oppussing
    • Mat og drikke
    • Mote og velvære
    • Pris- og produktjakt
    • Butikkerfaring
    • Hjelp til kjøp og salg
    • Forbrukerrett (snarvei)
    • Økonomi (snarvei)
  • Jobb og utdanning
  • Kultur
  • Lyd og bilde
  • Mobil og nettbrett
  • Motor, trafikk og maritimt
  • Off topic
  • Samfunn
  • Teknologi og vitenskap
  • Spill
  • Fotball, sport og trening
  • Tilbakemeldinger

Blogs

  • Uelands driftslogg
  • EJHs Blog
  • JonV's Blog
  • KVTLs hideout
  • Politisk Blogg
  • Dahls skriblerier
  • Equblog
  • Dinsdale's Blog
  • psilocybes blog
  • Yazfat's Blog
  • Kenneth's verden
  • Espens Weblogg
  • SnittLeif's Intellektuelle gjørne
  • Hvordan forumhore bedre?
  • zokra's Blog
  • Ingardj's Blog
  • Kannath's Blog
  • Enda en fotoblogg...
  • Noregnotes
  • BloggeMRN
  • En sånn en
  • The Newbie Blogger
  • Tordenflesk's Blog
  • Psykopatisk Kaffelefse's Blog
  • danielsn's Blog
  • P-in-P sin Blogg
  • Bruun's Blog - A nerds life
  • Stefan
  • Shikaru's Blog
  • orsus' Blog
  • En Platt Blog
  • Eiriks Blog
  • Christians blogg
  • TSP sine surrete tanker.
  • Wolfenkill's Blog
  • oivind_dahle's Blog
  • Jonki's Blog
  • Gnomenz's Blog
  • Datasmurfs Blogg
  • TBSkippy's Blog
  • Aemile
  • chs89's weblogg
  • Nuffern//blog
  • The DOS Spirit
  • Teddys Blog
  • DirtyHandz' Blog
  • Anette_'s Blog
  • MiteS' Blog
  • KnutoWeb
  • AnAnAs
  • Gnille's Blog
  • N/A
  • min
  • Thomas sin eminente blogg™
  • tunheim.net
  • Mott's Blog
  • Imposter's Blog
  • richard christy
  • PrikkPrikkPrikk
  • Blåbærs Blog
  • Osse-Mon's Blog
  • Baffage's Blog
  • Zlatzmans blogg om ingenting
  • fullifaencom's Blog
  • Andesam sin hule
  • SØØØØVNMANGEL
  • The Hesuin Lothar Files
  • Aleksanders forunderlige tanker
  • Xell's Blog
  • fox88's Blog
  • Fragment's Blog
  • Basus' Blog
  • Dalet's Blog
  • MrJavalava's Blog
  • Commando_Sondre's Blog
  • Inni Hjernen Blog
  • Blog about Life, the Universe and Everything
  • kenneth11's Blog
  • Lars sin blogg
  • edge's blogg
  • ...and best friends become strangers
  • Jalla's Blog
  • Retor's Blog
  • Ikke en blogg.
  • Esso`s univers
  • Ustedalen's Blog
  • robot's Blog
  • Bad_Byte's Blog
  • Tommy Joe's Blog
  • Bløgg
  • Plomma
  • magikern's Blog
  • xox's Blog
  • Av edel årgang
  • LarsP's Blog
  • First Best - bloggen
  • Det som skjer
  • Redaktør X
  • Past Photoblog | Stian B Johansen
  • simlim's Blog
  • Hjørnet mitt
  • Herr Jenssens "blogg".
  • Skogli's blogg
  • Piratkopiering
  • Nyhus sine kjedelige tanker.
  • el-asso's CPU blogg
  • Dagliglivet i Sydney
  • FungusMental's Blog
  • Peep's Blog
  • enema's/phukon's Blog
  • Bloggen til Kimme
  • lars91's Blog
  • Roäc's Blog
  • simerix's Blog
  • Pollux's Blog
  • Thinkblog
  • Eiriks blog
  • NoNameGirl's Blog
  • Smileblogg
  • ZprMario's Blog
  • Marius E's Blog
  • Journalen
  • hu sa så, brura
  • ati-radeon 182
  • BanAnus' Blog
  • Anders Online
  • Hva var det jeg sa!? PeR/IceDale's velformulerte betraktninger
  • Mongoose's Blog
  • outdated...
  • Abstinent Presence's Blog
  • Teknisk og tull
  • CurSe's Blog
  • Cultofluna's Blog
  • SwedishMatch's Blog
  • stoolman's Blog
  • Mitt urealistiske liv
  • StudentSilje i Stavanger
  • Behydro's Blog
  • Knuts blogg
  • Rallybloggen
  • Adey's Blog
  • kverna's Blog
  • Scotch:)'s Blog
  • schedeli
  • soda's Blog
  • [A]nders' Blog
  • Dragens meninger om litt av hvert.
  • danielzu's Blog
  • AKIRAx24's Blog
  • Partisjon
  • existemi
  • kjetil7s blogg
  • rønning's Blog
  • Apple Ståles Vlogg
  • Jarlek's Blog
  • SirMaximus' Blog
  • Nikken's absurde saker.
  • Skilpadde's Blog
  • Dottens blogg
  • Miito's Blogg
  • kak's blog
  • Ape-Blog..
  • Solids Journal
  • mornings' Blog
  • mrbjoern blog
  • eikum's Blog
  • clario's Blog
  • Hårvekst sin blogg om alt!
  • LFs blog
  • GI-blood's Blog
  • nordtorp.blog
  • tbend's Blog
  • Arinomi's Blog
  • Roennev's Blog
  • Motropolisa
  • BonFireMan's Blog
  • SatCrack's Tanker om ALT!
  • FrozenFish's Blog
  • YellowBlues
  • kfz's Blog
  • FischerBlog
  • Con's Blog
  • Dustwave's Blog
  • Rasch's Blog
  • Barbar blåggen
  • LarsM's Blog
  • Julies' Blog
  • KeyTown's Blog
  • hobgoblin's Blog
  • ;P's Blog
  • Captain Charisma's Blog
  • Captain_Nintendo's Blog
  • Billy Bob's Blog
  • ganskefrustrert's Blog
  • Min sin blogg
  • Muse's Blog
  • Sikkerhetsmodus
  • Deimos/narutofans blog
  • Deidara`s Blog
  • gamer4's Blog
  • AlekXP's Blog
  • Dunedain's Blogg
  • Show-off bilder
  • Vomitcum's blogg.
  • b-fake's Blog
  • Eplefe's Blog
  • tulling03's Blog
  • Ca11e's Blogg
  • fylleangst.com
  • leifar's Blog
  • albions' Blog
  • Hva skjer Arrosiach?
  • Frichasséblogg
  • rexst's Blog
  • HP dv 9074
  • Anders Moen aka Andy-Pandy
  • King-Nothing's Blog
  • Gaston's blogg (REMASTERED)
  • Skarh
  • L4r5's Blog
  • Databamse's Blog
  • jocke's blogg
  • Carl's Blog
  • Mab's blogg
  • --7's sort skjønnhet
  • t0ffluss' Blog
  • Eggmelk's Blog
  • Lakus' Blog
  • Hardware-Howards blogg
  • Dr3as' Blog
  • Marsans Blog
  • RostislaV's Blog
  • Andreas' Blog
  • Karl Erik
  • Torinogut's Blog(g?)
  • T.J.'s Blog
  • nighdark's Blog
  • Tiamin's Blog
  • Noe
  • handsome's Blog
  • ReWrite sine tanker
  • KristianGs Blog
  • Ordet
  • I-blog
  • Past The Grimfandango
  • Vegen til Linux
  • TiduZ's Blog
  • Sierra Hotel
  • Skruff's Blog
  • Jonhoo's Blog
  • JKJK's Mobilblog
  • ArnoldLaynes Blog
  • Ingen Anelse
  • Skarstads blogg.
  • lektroz
  • jaco's Blog
  • siDDIs' Blog
  • supr
  • Lord Andy
  • Jooakims skriblerier.
  • The Electric Blog
  • adder1972's Blog
  • Laurentius' Blog
  • Midi's Blog
  • Sannheten
  • Admiral Maur
  • Got Ballz?
  • Sveinung's Blog
  • Geek-grotten
  • Lucifer24's Blog
  • Planet RHA
  • Pricks' blogg
  • Blogg ala Raspaball
  • Aalton's lille Blog
  • Glorg!
  • Vetahutt.2's Blog
  • Margarin's Blog
  • Tyvens blogg
  • Kakemonstre's Blog
  • zedty's Blog
  • frihet og sånn
  • hdgutta's Blog
  • Lost in America
  • Erlends lille blogg.
  • dominus' Blog
  • twintip's Blog
  • Joakims Blogg
  • slapt om min hverdag
  • Kennda_J's Blogg
  • sinna.no
  • Jørgens Blog
  • mariyo's Blogg
  • Tharos' Bloggg
  • Dubletten
  • lordscorpio's Blogg
  • Cavatina's Blogg
  • Bloggene mine.
  • Danny's Recommended Codec's!
  • Deimos tar ordet
  • Aces' vinkel
  • kaenha's Blogg
  • Ekspedisjon: Fra start til slutt
  • olfu's Blogg
  • Daniels liv.
  • Arcoiris' Blogg
  • Anfall's Blogg
  • The Blogg
  • Adrians Verden
  • Elisabeths livstanker
  • Pac-Man's Blogg
  • Sameboe's Blogg
  • JohndoeMAKT gjør tåpelige ting med javascript
  • P E P P E R
  • kaisas' Blogg
  • Kanius' Blogg
  • BaltusBrun's Blogg
  • Play dead's Blogg
  • Mad Wolfs Kalde Fakta
  • yvonnabee's Blogg
  • TheWow
  • The Horror blog
  • Lines tanketank
  • oh darn
  • atlef's Blog
  • Fredrik's Blog
  • espenbo's Blogg
  • Naina's Blogg
  • ITs Bjaanes
  • Illusjoner i livet
  • The-cyrus' Blogg
  • Elektro's Blog
  • Tarik10's Blogg
  • b@rgen's Blog
  • Atald's Blog
  • NiXx's Blogg
  • Siljeen's Blogg
  • moo9caa's Blogg
  • Ellen-Marie's Blogg
  • Sene's Blogg
  • Admiralitetet i Stavanger
  • Morghus' Blogg
  • Kalinkens
  • Salgado2's Blogg
  • WooFeeR's Blogg
  • Luciana's Vissvass
  • Fake plastic trees
  • gucka's Blogg
  • Dimitrij's Blog
  • Pilleblogg
  • kortether's Blogg
  • MagicBoy's Blogg
  • tennis' Blogg
  • Moi`s Blogg
  • Hvem spill er best
  • Birthe's Blogg
  • Reisepute's Blogg
  • Hardcore
  • hliberg's Blogg
  • jaxawier's Blogg
  • Munsani
  • jvik dot net
  • Nikkablog
  • detry's Blogg
  • aha42's Blogg
  • 6Bravo2's Blogg
  • HardC0re Gamer 1997's Blogg
  • Kenzuke.net - Henriks loophole
  • Øyvind sin blogg
  • Happy91's Blogg
  • Spaceworld Strømmen
  • Arebrot's Blog
  • Tori94's Blogg
  • Trenger virkelig hjelp til juss-studie
  • js1008's Blogg
  • Seven1979's Blogg
  • MSg
  • Kjerringa's Blogg
  • MKF's blogg
  • superkaisa's Blogg
  • Eksosen's Blogg
  • Tonjes Blogg
  • jonlem's Blogg
  • ballyr's Blogg
  • My "Crazy" World
  • JANIVARAUNE's Blogg
  • Trenger hjelp!!!
  • GameManiac
  • eloisa's Blogg
  • Jan Kåre's Blog
  • MasterS' Blogg
  • Turbogutt's Blogg
  • The world according to mia_tuk
  • Formatering av PC
  • snusmann's Blogg
  • hurricanejane
  • BigJaffa's Arbeidsledighet Blogg
  • krikkert-bloggen
  • Espen ilt i magen De la Cruz
  • uten-sensur's Blogg
  • isabellaaa's Blogg
  • kentu's Blogg
  • Soppfjott's Blogg
  • kooooolbu's Blogg
  • terjeJAN's Blogg
  • Leejac's Blogg
  • Hans sin blogg
  • Tjener på en roman
  • lurepia's Blogg
  • circle of donz'
  • Simen's Blogg of Life
  • aasnegr's Blogg
  • mobilduden's Blogg
  • xspinn's Blogg
  • vilde1992's Blogg
  • Tullejenta's Blogg
  • Lenne's Nerdebule
  • FotoDilla's Blogg
  • Krakaharcash's Blogg
  • Crackpot's Blogg
  • pumazz's Blogg
  • Nyttig Hjelp
  • Orangorillen grinulerer
  • Jeanines Blogg
  • skristiansen's Blogg
  • liselotte1's Blogg
  • Froslands Blogg
  • Gameplayer50's Blogg
  • orkerikkemere's Blogg
  • Humor/Provokasjons Blogg!
  • Jeanette's
  • Bloggen Min! -- Pandyen
  • torrent-bay
  • IS' meninger.
  • World of Warcraft
  • Geiir
  • Pc i Mineraloje.
  • Maggiie's Blogg
  • helenaxxoo's Blogg
  • Bergen09's Blogg
  • Enchanted Portraits
  • Toys for Big Boys
  • Heidi.Nu
  • redsky's Blogg
  • Bygge hus : Byggeblogg
  • FreakAngel's Blogg
  • Iskald's Blogg (frankmg)
  • acarhome's Blogg
  • Jaded Shadows
  • System-log
  • jkrist's Blog
  • Meninger
  • Anders Holtets blogg
  • Wallinga's blogg
  • BjerkneZ's Blog
  • Møsses Blogg
  • sickn's Blog
  • Kristoffers blogg
  • FlyBabe's World
  • Kaarerekanraadi's Blog
  • TheMartine's Weblog
  • Natrichs Fotoblogg
  • frevild's Blog
  • evenandreas' Blog
  • Venerable sin blogg
  • T.VIST's Blog
  • Ateistenes trompet
  • Norsktorsk's Blogg
  • RobthehunkBlogg
  • Messi19
  • ProStreetEier's en vei til bedre utholdenhet Blogg
  • molle30's Blogg
  • Lars Åges tanker
  • thorsoDOTnet
  • Skjulte skatter til iPhone
  • jsystad87's Blogg
  • Forexplatform
  • Bloggen
  • Grambo's Blogg
  • Å bygge sin egen PC
  • https://cgolsen.wordpress.com/
  • Severin's Blogg
  • aut caecar, aut nihil
  • ICONnorge's Blogg
  • Eirik's Blogg
  • linksiden.no
  • JoMs of Libera
  • Grobbie's Blogg
  • Romis' Starcraft II blogg
  • MANSTERET
  • mobilt bredbånd
  • Llandari's Blogg
  • MariusOX's Blogg
  • Monica Jansen's blogg
  • Tenklitt
  • Dravde Den Feite's Blogg
  • Turids design
  • Himmel og jord er nå forenet
  • Johannes' Blogg
  • DecemberChild89's Blogg
  • Myu's Blogg
  • Fridus' Blogg
  • DinMemo
  • The being within
  • Bloggen
  • Mediumet
  • Mitt liv
  • rikkeogsofie's Blogg
  • xTheAx's Blogg
  • Profox's Blogg
  • Roza's Blogg
  • Marius Foto/Alt mulig blogg
  • Skinney's Blogg
  • Ferd!s' Blogg om programmering i Java
  • _sunflower_'s Blogg
  • hanto24's Blogg
  • svading.blogg.no
  • anastasiamonsen97's Blogg
  • Lucy_Nyu's Blogg
  • charlostreetz.blogspot.com
  • Aapnopp sin blogg
  • Alexey Zimarev's Blogg
  • bittelilleby
  • Christian:->'s Blogg
  • Sneakscope
  • Cricket sin blogg - Dagdraum
  • jonepe95s photos
  • UUnreal's Blogg
  • CraylyCrane487
  • Slette
  • Woltox's Blogg
  • WannabeKjendis' Blogg
  • På andre siden av plakaten
  • kredittkortet's Blogg
  • Karusellmusikk
  • Kjempedritkul
  • Wimplaw's 3d Blogg
  • the_running_man's Blogg
  • Sanders IT (+ diverse) blogg!
  • divaophelia's Blogg
  • divaophelia's Blogg
  • Med kajakk i Phuket
  • Der og tilbake
  • jennychilly's Blogg
  • Ocarina of Time - Titarious-blogg om handlingen (inneholder spoilers)
  • bergentennisacademy's Blogg
  • _MSI_'s Blogg
  • Lumpness' Hjerneprat
  • Roshi's Blogg
  • Fotofashion's Blogg
  • тυявσnєℓℓσ's Blogg
  • Prosjekt : Life
  • ambulanse
  • BobBilly's Blogg
  • Blogg uten helt
  • hannesi's Blogg
  • forvirre's Blogg
  • warpie's Blogg
  • 4P G34 Opteron folding server
  • DATAEXPERT's Blogg
  • En blogg om Livet, Mitt Liv, kjærlighet og slanking (personlig blogg)
  • GameKing
  • TrygtValg's Blogg
  • Hvis du trenger en gratis webside
  • Anonym997's Blogg
  • MissWorldWide's Blogg
  • micael20's Blogg
  • Våken's Blogg
  • Odis' dager :)
  • 98mali98's Blogg
  • Zebrapikens blogg
  • Bloggdemokraten's Blogg
  • Bloggdemokraten's Blogg
  • Dezerz's Blogg
  • Litt om mitt liv
  • b3ta's Blogg
  • http://marteinutah.blogg.no/
  • BenHome's Blogg
  • Thaled Blogg
  • snorkeren's Blogg
  • LittleKittyC's Blogg
  • Chrissi
  • nuser34's Blogg
  • Retro Crew - Gamer.no sin podkast!
  • Martin.Vogelsang's Blogg
  • Panda-jenta's Blogg
  • Anastasia's blogg
  • skype noen jenter? legg til axel.mathisen på skype! :D
  • DownGoat's Blogg
  • Caster's F@H Blogg
  • knusthjerte's Blogg
  • Øl og Vin
  • Distressor's Blogg
  • Tordinge's Blogg
  • Sjekkebloggen
  • Sigmund N's Blogg
  • hppy's Blogg
  • T@worion's Blogg
  • games4life
  • Festkjoler's Blogg
  • Bente123's Blogg
  • galajurken,cocktailjurken,cocktailjurken
  • Pengebingen's Blogg
  • Mirandolaz
  • martin.mandal's Blogg
  • Hvordan overvåke barns pc uten at de merker det?
  • tommyb's Blogg
  • karys1's Blogg
  • [HJELP] Får ikke spilt pga svart skjern (les mer)
  • Arduino! :D
  • Araleighty's Blogg
  • Fotoblogg til CW foto
  • Øysteins Blogg
  • Ei kort dagbok
  • Livet som ung spilljournalist
  • girl92's Blogg
  • Å si det som det er
  • Selvin's Blogg
  • DatThereDude's Blogg
  • Velosiraptor7's Blogg
  • TCi's Blogg
  • satane123's Blogg
  • Hjelp til IKT oppgaver
  • matteeksamen 9.trinn hjelp
  • Moonlight96's Blogg
  • Historieoppgaveblogg.no
  • Mannsbevegelsen
  • fabln's Blogg
  • The Inspiration Folder
  • linemagde's Blogg
  • line's Blogg
  • Sabell's Blogg
  • Synne's Blogg
  • Ken P's Blogg
  • taf98's Blogg
  • Jobb spørsmål
  • Marlene Bru's Blogg
  • realfagselev's Blogg
  • Bloggen miiin ;)
  • Yinx's Blogg
  • sondre_likerspansk's Blogg
  • blakkesvarten's dikterfaderulladeser
  • SNiiK.NO
  • sandra's Blogg
  • Direwolf
  • warda55's Blogg
  • Trenger Hjelp!
  • mrhost's Blogg
  • sjekkebloggen
  • Helsesigaretten
  • Junior's Blogg
  • monjanse7's Blogg
  • alek96's Blogg
  • Verdens glemte kriser
  • Veien ut
  • tasseraten's Blogg
  • Mortens Blogg
  • Slimda's Joylent-Blogg
  • Olavs blogg
  • carenevo
  • MultiGamerClub's Blogg
  • test
  • Diskutert
  • Kladder
  • Nyheter i Norge

Find results in...

Find results that contain...


Date Created

  • Start

    End


Last Updated

  • Start

    End


Filter by number of...

Joined

  • Start

    End


Group


Found 31 results

  1. En interessant påstand jeg har hørt flere ganger i den siste tiden, blant annet fra Jordan Peterson, er at alle mennesker egentlig er religiøse. Argumentet er at hele menneskesamfunnet er grunnleggende religiøst, i den forstand at vi oppfører oss som om det skulle eksistere en objektiv virkelighet hinsides det vi kan se og forstå, vi oppfører oss som at det finns større muligheter for innsikt og forståelse og intelligens enn det vi har opplevd til nå, og vi oppfører oss som at DETTE BETYR NOE. Derfor finnes det egentlig ikke noen virkelige "ateister" eller "ikke-troende". Isåfall er de veldig få. Og at nesten alle de som kaller seg med sånne navn, bare har gjort opprør mot formelle strukturer de mener er dårlige, at de bare har byttet litt om på bokstavene og symbolene og systemene, og at de har laget andre navn og begrepsapparater rundt noe de fortsetter å tro på med hele sitt vesen. Dette har mye å gjøre med moral, etikk og samvittighet. Selv om disse tingene også har et formelt preg, i form av leveregler om at vi ikke skal gjøre det og det, og gjerne kan gjøre det og det istedenfor, så opplever de fleste at vi har en sans for rett og galt INNVENDIG, en følelse av hva som er rettferdig og urettferdig. Og at i visse situasjoner er noen handlinger bedre enn andre handlinger. Riktignok er det mange som bruker evolusjonsteoriske tenkemåter for å forklare dette, at vårt moralske kompass er noe vår art har utviklet gjennom millioner av år som en tilpasning, i likhet med vår interesse for det mystiske og uhåndgripelige, fordi disse tingene på ulike måter hjelper oss til å fungere mere levedyktig. Joda. Men det forandrer ikke at disse folka selv fortsetter å oppføre seg som om det finns en slags høyere autoritet angående rett og galt. Å prate om evolusjonsteori er bare en forklaring på hvordan det kan ha utspillt seg, men faktumet fortsetter å være et faktum. De samme personene som kaller seg "ateister" fortsetter å kjempe for sannhet og rettferdighet og fremgang på sin egen måte, med andre begreper og tankemodeller og perspektiver, SOM OM DET BETYR NOE. Og det er denne SOM OM DET BETYR NOE som ser ut til å stikke veldig dypt hos mennesker. Stort sett alle som ikke er sterkt nedbrutte og suicidale, oppfører seg hele tiden som at det som skjer i seg selv har en betydning, mening og verdi. Som at livet selv har en verdi. Et annet moment relatert til dette, er troen på universelle naturlover. Det er få i vårt samfunn som tviler på at det finnes konstante naturlover i universet. Altså at det er en slags iboende orden. Altså noe som minner veldig mye om den religiøse ideen "logos": "I begynnelsen var ordet ( logos )" Og fremfor alt har vi interessen for utvikling, læring, innovasjon, nytenkning, forbedring og ønsket om personlig transformasjon. Inntrykket mitt er at personlig transformasjon er essensen i all religion, i hvert fall de variantene som går an å ta seriøst, og lengselen etter å bli til noe bedre enn vi har vært før ser ut til å være noe alle mennesker som også bruker andre ord og begreper, likevel ser ut til å være opptatt av. For eksempel kan vi se på ideen om evolusjon. Denne ideen stikker veldig dypt i det "sekulære" samfunnet. Ikke bare er folk interessert i evolusjonsteori, men de er gjerne glødende interessert i det. De oppfører seg som om evolusjon virkelig betyr noe, som at det handler om noe viktig, noe helt vesentlig i naturen og i livet til menneskene. Alle teoriene om "kulturell evolusjon" og forsøkene på å assistere denne utviklingen i best mulig retning, tyder på det samme. Hvis religion er et redskap som søker personlig transformasjon, for å gjøre det mulig for oss å forstå noe mer ved virkeligheten enn vi forstår idag, og å bli bedre mennesker enn vi er idag, er det mange grunner for å kunne si at stort sett alle mennesker er religiøse. Og at hele samfunnet og de normene som har blitt etablert over tid, angående hva vi bør gjøre og ikke bør gjøre, er preget av denne troen på at det eksisterer noe større og mere virkelig og mere storartet, enn de vanlige subjektive opplevelsene vi har i hverdagslivet. Er det noe i dette?
  2. Dette er ment som et spørsmål til de som tror. Jeg er nysgjerrig på hvorfor dere tror. Jeg er en analytisk og pragmatisk person. Jeg vil heller vite noe, enn å tro noe basert på hva jeg ønsker eller håper på. Derfor har jeg vanskelig for å forstå hvorfor noen aksepterer en så viktig ting i livet som religion ofte er, basert på tro. Jeg har vanskelig for å tro at du har argumenter hvor du ikke har hørt motargumentene. Likevel tror du. Jeg ønsker å prøve å forstå hvorfor. Jeg søker svar fra deg som er troende, og åpen for å diskutere saklig dine grunner for å tro. Jeg er ikke ute etter å omvende noen, kun å forsøke å forstå din side. Men det vil naturligvis medføre spørsmål, da i et forsøk på å forstå. Er du ikke bekvem med slike spørsmål, er nok ikke denne tråden noe for deg. Vil samtidig be de som ikke er troende til å ikke bruke denne tråden til å forsøke å henge ut noen for deres tro. Bruk den heller for å forsøke å forstå troen og hvorfor man velger å tro noe.
  3. jeg kom til å tenke på dette med Gud og religion. ​selv er jeg en agnostisk ateist, ​men ikke naiv dum eller hovmodig bastant. ​på dette forum,-og spesielt religion, ​så har man de typiske ateister som går så langt i sine påstander, ​og det fremstår som at ateistene vil "bryte ned" troen til andre via logikk. de "troende" vil derimot overbevise gjennom irrasjonell logikk som ikke følger logikk og kritisk tenking. ​i dag spurte jeg dog meg selv ​"er veien å bryte ned andre mennesker sin tro på Gud?", ​nettopp fordi jeg funderte på "hvorfor har mennesker behov for å tro'r på Gud?". ​kort sagt så kom jeg fram til følgende; ​"mennesker søker trygghet og omsorg og varme rundt seg, ​og Gud er den perfekte substitutt når de voksne svikter". ​altså,uansett om en person vet hvor tåpelig logikken rundt troen på Gud er, ​så er likevel følelsen av trygghet og omsorg fra noe "høyere enn seg selv" en tilstand som kroppen liker. ​uansett om man da beviser at Gud finnes eller ikke, så er følelsen fremdeles den samme. kroppen skjelner ikke mellom fantasi og logisk gyldighet når kommer til følelser. ​det var da jeg spurte meg selv ​"kanskje man burde la mennesker tro på sin Gud, så lenge man har rom for alternative retninger også?". ​det slo meg nemlig at en stor andel av mennesker er ikke agnostikere eller ateister, ​og disse avvik(ateisme og agnostikere) er spesielt intellektuelle eller mystikere,-generelt mennesker som kan stille kritiske spm.(med unntak av dem som er skadet av feil bruk av religion og deretter tar totalt avstand etterpå). ​jeg har lest litt om evolusjons biologi, og interessant nok så er evolusjonen sin oppgave å "viderøverføre avkom", ergo evolusjonen er irrasjonell så lenge for eksempel mennesker produserer seg . slik for eksempel evolusjonen sier ikke direkte "lag barn" men "bli forelsket og bli kåt(og så lurer vi deg til resten)". mennesker trenger da Gud som en verktøy i å samle seg sammen,-snakket fra en biologisk sammenheng. ​individet mennesket trenger like fullt Gud fordi behovet for trygghet og "noe høyere og mer perfekt" er inn gravd i menneskets psyke instinktivt.(på samme måte som vi har innebygde behov for å forbedre alt som allerede funker relativt bra). ​muligens man burde se den overordnede hensikt med religion, og da forstå at genetisk og biologisk så er menneske rasen bedre når "samlet sammen" i en felles tro. ​hva er da så farlig med å tro på denne Gud for menneskehetens og samholdets skyld? ​(med en viss kritisk tenking og visdom og toleranse, og minst mulig helvetes forestillinger og Valhall/jihad forestillinger) ​jeg stiller spm fordi jeg innser at biologisk sett så er jeg avhengig av underbevisste behov som min bevissthet må innordne seg for å være "lykkelig". kroppen min er ikke nødvendigvis lykkelig fordi om jeg har logisk riktig, og genene mine er lykkelig når får tillatelse til å selv-realisere seg.
  4. Fantasi og tro dette innlegg er basert på en psykologisk lov av emil coue; hvis vilje styrke og fantasi splides i hver sin retning, så vinner fantasi alltid og uten unntak. (en oppfordring til at man skal være litt ydmyk med å si at fakta er alt som trengs). ---- etter stadig dypdykking ned i hva tro egentlig er, så kom jeg opp med en teori som kanskje kan forklare en god del; «å tro er å ha tillit til sine fantasi forestillinger og levende fantasi bilder». Denne teori slo meg rett i ansiktet da jeg leste om hukommelse. De fleste hukommelse mestere har opplevd følgende; levende fantasi bilder er det som binder fakta til langtidshukommelsen, og disse fantasi bilder er de bilder man henter opp hukommelsen med. Her snakker vi da om «levende bilder» som en ekte følende erfaring i ens fantasi. Og så vet også disse hukommelse mestrene at underbevisstheten og følelsene skjelner ikke mellom fantasi og ekte hendelse. Derfor har man feks idretts utøvere som visualiserer seg ruten de skal kjøre, og da forberede kroppen for kamp. Man ser også at mennesker med angst klarer ikke i sine følelser skjelne mellom angsten og den ekte virkelighet(intellektuelt og logisk kan man skjelne, men følelsene forblir tro til fantasien). Og da slo det meg et spm; er muligens all religiøs og sekulær og hverdags tro et produkt av hvilke fantasi bilder som lettest kan hentes opp av hukommelsen? Litt som at man sannsynliggjør måne landingen i 1969 for å være ekte, selv om man ikke kan bekrefte bevisende denne hendelse fullt og helt, men likevel antar i vår fantasi at den må være ekte. Vil også minne om emil coue sin lov om fantasi vs viljestyrke; hvis vilje styrke og fantasi splides i hver sin retning, så vinner fantasi alltid og uten unntak. Leste en bok som het «ærlig til gud(husker ikke forfatteren), og der tok han opp temaet om de ulike bilder man hadde av Gud. Først var det en Gud i himmelen, og når vitenskapen ble utviklet så ble Gud et væren/tilstedeværelse rundt oss. Det viser seg altså at vår tro er inspirert av de levende fantasi bilder som følelsene våre kan hente opp som «levende virkelighet». Som oppfølgings spm så kan jeg da spørre er vår tro blitt slik den er blitt fordi man føler seg mest levende i de fantasi bilder som dukker opp? På samme måte som at en ateist vil ha måtte gå gjennom fasen av tvil og svikt av det Gude bilde man ble sagt å være frelsende å tro på, og dermed projiserer/overfører sine følelser på et nytt bilde av verden som noe tomt og udefinert agnostisk, eventuelt tro'r på kjærlighets budskapet med dropper religiøs Gud tro. Like mye kan man drøfte «brain washing», der man printer inn mennesker med fantasi forestillinger som man over tid tro'r på. «en løgn blir over tid sannhet»... Men la oss ikke stoppe der. Kan det være at generell all livs kvalitet er bestemt av hvilke levende fantasi bilder som lettest kan bli aktivert og opphentet av hukommelsen? Det kan nemlig mye se slikt ut, nettopp fordi av nylig egen erfaring har selvsuggesjon med fantasi bilder påvirket min kropp og hjerne til å endre forhold til min virkeligheten,-og dette til tross for at jeg faktisk vet å manipulere meg selv. Og kanskje derfor har de religiøse så sterkt bånd til sin tro?(på ydmyk og hovmodig måte) vær obs på at alle slags fakta opplysninger vil foregå/glemmes i arbeids minne til mennesker, med mindre man binder fakta til en fantasi forestilling eller "knagger" man kan gå tilbake til. litt som at ordet "retikulær aktiverings system" lett kan bli husket med å dele første ordet opp i 4 deler; "ret i ku lær", og hver del har sitt bilde som blir en historie i 4 deler. de 2 neste ordene er lette å huske fordi man bruker dem i hverdagen hele tiden. Hadde vært interessant å høre andre sitt syns punkt og eventuelt tillegge teorien noe nytt og bedre innhold.
  5. Kan man si at det har skjedd en feil i genene til ateister gjennom evolusjonen? Har ofte sett folk bruke hjerneaktivitet ifm "religiøse opplevelser" som et slags bevis på at Gud ikke finnes og at alt åndelig bare er en illusjon e.l. Men finnes det andre deler av hjernen, f.eks. når man føler seg sulten, så er ikke det noe illusjon eller å være hjernevasket. Det skjer fordi det finnes mat, som er viktig for mennesker, derfor blir vi oversvømmet av lykkehormoner av et godt måltid. Er det et eneste område i hjernen som ikke har en klar funksjon? Jeg så en dokumentar av Morgan Freeman, "The Story of God" i 6 episoder. I en av episodene går han til en kranial CT-Scan for å utforske hjerneaktiviten sin i forbindelse med religion, etter han har reist verden rundt og utforsket "tro", og nå er jeg ikke hjernekirurg og jeg husker ikke helt hva de forskjellige områdene i hjernen heter, men på Freeman som er vokst opp som kristen i Sørlige USA, så lyste det opp i forskjellige områder av hjernen, f.eks. frontal loben, når han prøvde å be/meditere/tro på kommando. Og det ble videre forklart av ekspertene at f.eks. hos munker o.a troende, så var det stor aktivitet, men prøvde det samme på ateisme, så var det null aktivitet. Det minner meg om en annen dokumentar og en annen forsker som har funnet opp en slags hjelm hvor hjernen blir stimulert på rette områder, så kan det gjøre det Freeman gjorde mekanisk. Men også her viste de til f.eks. en tilfeldig ung kvinne som hadde en viss tro og som hadde enorme opplevelser av å sitte i et mørkt rom og få el-stimulering av skalpen på rette steder, og deltok frivillig i studiene hans, siden det faktisk øket troen hennes på noe oversanselig, og det var også gode opplevelser hun hadde, sånn at hun helst hadde lyst å ligge litt lenger i en seng med hjemen på. Men poenget: De fikk selveste Dawkins til å prøve dette eksperimentet, og han var skeptisk fra begynnelsen og viket ikke særlig imponert over disse intressanne studiene i det hele tatt (han hater jo religion), han viket ukomfortabel med å ta imot hjellmen, kanskje han var redd for at noe skulle skje, men det gjorde det altså ikke, han forklarte det bare som å sitte i et mørkt rom med en hjelm på, og ingenting annet skjedde. Dette skiller seg f.eks. fra hallusinasjoner hos psykotiske, som enkelte ateister uten å blunke sammenligner med religiøse, men man finner ikke noen som blir psykotisk og får forferdelige, skremmende hallusinasjoner, for å så gå ut på gaten og oppfordre andre til å også bli sinnsyk. I f.eks. evangeliske kirker med stor vekt på åndelighet, så er grunnen til at folk kommer, at man opplever det motsatte av psykose, altså ekstase. Her er jeg som kristen usikker på hvor ekstase har sitt utspring (åndelig, eller materiellt), men siden det er noe som lar seg måle empirisk til en viss grad, så synes det å være naturlig å si at det er hjernen som belønner åndelig aktivitet, på samme måte som et godt måltid mat, bare at det ikke har noe tunge eller annet organ, og det er også snakk om så voldsomme ekstaser at folk ligger og ruller på bakken, ler hysterisk osv. Noe som ser rart/skremmende/uforklarlig ut på mange ateister, men det blir nesten som barn og seksualitet. Så som meg selv som syntes jentelus var fælt og aldri skulle ha noe kjæreste når jeg ble stor, og mente det jo alvorlig, så var jeg ennå ikke utviklet nok, men senere, i puberteten, ble jeg helt besatt av både jenter og kjærester og hadde nok drukket jentelus på boks om det fantes. Altså hvis vi skal forsøke å definere en ateistisk hjerne og de delene av hjernene som sies å føre til religiøse opplevelser, så blir det som f.eks. meg og mattematikk, det har jeg alltid vært dårlig i, må telle på fingrene o.l. og hatt manglende interesse av det fra starten (Hva? X+Y=Z? Det er jo feil, Hund+Katt er ikke = f.eks. Giraff. For noe tull! De har jo kalkulatorer. Hvorfor skal man lære dette? Får jo aldri bruk for det i livet!) Sånn tenkte jeg... Ganske arrogant tenkt ikke sant? Mattematikk er jo en enorm betydningsfull "oppfinnelse"! Veldig alsidig i bruk også, nærmest et fundament i vitenskapm så nå hadde jeg ikke hatt noe mot å forstå matte bedre, men for å lære det nå, så blir det ekstremt krevende. Men hvis det ikke hadde vært for den manglende interessen, så kunne områdene i hjernen som er mest aktive når det gjelder mattematikk ha utviklet seg fysisk med nye forbindelser og økt størrelse. Sånn er det med mye. Til og med kronisk depresjon kan man kurere om man finner medisin eller behandling som "blokkerer" den typiske "hovedveien" til amygdala o.a. deler av hjernen, og ved at man så bygger opp nye forbindelser som går utenom hovedveien, og med tid kan det utvikle seg sånn at hovedveien blir inaktiv og sideveiene blir bredere og mer utviklet og kompleks med stadig flere forbindelser. Hos ateister er disse områdene fysisk små, og altså underutviklet. Slik som jeg måtte ha spesialundervisning i Matte, bare for å forstå det elementære, så må ateister begynne helt fra utgangspunktet. Dette skjer desverre ikke, for når man tror at sansene som observerer det materielle er sannheten, altså at man tror mer på øyeeplene enn Gud (ta et øyeblikk og studer blikket. Det er en svært begrenset sans, og man kan bare se på ett objekt om gangen, mens alt rundt det man fokuserer på blir uklart, og vi har bare en viss vinkel med syn tilgjengelig også, f.eks. 360 graders syn hadde vært noe annet å snakke om), til tross for at vi vet i vitenskapen at andre dyr har andre sanser som vi ikke har og de har oppdaget infrarødt og ultrafiolett lys og andre ting som menneskehjernen ikke har til disposisjon - så blir det ingen aktivitet, fordi man har lukket seg for åndelighet permanent, og dermed også naturlignok ting som religiøse skrifter (untatt for å finne ting som støtter det man allerede ikke tror) og samfunn av troende. Og det at det finnes mange typer mennesker, både "vantro" og dypt religiøse som ønsker å dele sine opplevelser om at det finnes noe større, og hvis de er svært overbevisende og virker normale, greie og intelligente mennesker, så kan ateisten også bli utsatt for kognitiv-dissonnans, at grunnmuren til verdenssynet rikker på seg og dette kan være enormt ubehagelig, særlig om man som person definerer seg veldig sterkt som ateist og har det som en del av personligheten, slik jeg selv hadde, som vokste opp som ateist, men hadde stor interesse ovenfor hvordan det har seg at så mange milliarder mennesker kan tro på noe så tilsynelatende absurd, men nå er en Kristen. Fordelingen, etter hva jeg husker, er sånn at omtrent 50/50 har/har ikke en "naturlig begavelse" når det gjelder spiritualitet. Noen, som f.eks. guruer som kan sitte i underbukse, naken i snøen i minusgrader, og få snøen rundt til å smelte (eller bare sitte i flere døgn oppi en boks med isbiter og likevel være varm og god) kan kanskje kalles en slags savanter, som innenfor Autisme. Mens ateister, hvordan er det med dem? Lider de av en slags funksjonshemming, eller bare manglende kunnskap/opplæring? Er det ateister her som, slik som jeg gjorde, hadde vågd å utfordre seg selv, fordi man anser seg selv som en person som søker sannheten, kanskje forandre seg radikalt - i vitenskapens navn, og vurderer å studere religion mer fra nå av, prøve å praktisere det og annet, etter hva jeg har fremlagt her, og som for det meste kan bevises empirisk? PS! Jeg bruker oversanselig(het) og åndelig(het) her som synonyme, siden jeg personlig mener at disse typene av hjernestudier hører inn under metafysikk, og slik som Schopenhauer forklarte at verden bare er vår forestilling, og at tingen-i-seg-selv eller "virkeligheten" slik den faktisk er: Numenoun, ikke kan oppfattes (musikk trakk han frem som kanskje den beste måten numenoun ble "forklart" på), fordi vi er enkeltstående enheter av bevissthet som ser subjektivt på det sansene våre får oss til å tro er "verden". Siden alle har forskjellige syn på verden de individuellt lever i, så betyr ikke at virkeligheten er subjektiv.
  6. Eg trur på Jesus fordi at Han er sannheten. Eg vil ikkje til ildsjøen i all evighet, men til himmelen i all evighet. Eg trenger Jesus fordi eg er eit fortapt menneske uten Han. Det er godt at Gud (Faderen, Jesus og Den Hellige Ånd) sendte Gud (Jesus) til verden for å sleppa fortapelsen. Men det verste som kan skje meg er at eg kommer vekk frå Jesus. Derfor treng eg Guds Ord kvar dag. Leser ofte i bibelen og hører daglig på forkynnelse som er Jesus fokusert. ( www.forkynn.no/andersen.html ) Selvfølgelig har eg fri vilje, ikkje noko tvang, men eg er avhengig av Jesus kvar dag.
  7. Dersom du kunne stille en kristen hvilket som helst spørsmål, hva ville du spurt om?
  8. av interesse for hva folk tror på, så kom jeg opp med 6 essensielle spm innenfor frelse og tro og håp. (husk at "tro" kan være alt av profan og sakral innhold som har en viss håp i seg man søker). du kan svare spm slik du vil, men fortrekkende gi 2 tolkninger på hvert spm: irr: irrasjonell religiøs tolkning.(myter,legender,hellige historier,fakta uten empirisk bevis etc). ras: logisk rasjonell tolkning(psykologi,vitenskap,empirisk data,praktisk erkjennelse, etc). A:Hva slags tro søker du håp i? B: hva er frelse for deg? C: hvorfor tror du på frelse? D: hvordan vet du at du har fått frelse? E: hvordan vet man å være i samstemthet med frelsen? F: hva skjer etter døden? dere må gjerne diskutere hverandre sin tro, men gjør det med respekt for hverandres tro, og diskuter mer for å forstå enn for å angripende ydmyke. vis det er en eller annen fjott som liker å "trolle" nedlatende, så vennligst ikke svar personen, fordi trollere nærer seg av å motta negative beskjeder tilbake ergo suger deg for energi. om du skulle føle den minste trolling så gi faen i å bli irritert, du har tapt med det samme du har sugd deg inn i vampyren sitt nett.
  9. Jeg holder for tiden på å lese en over gjennomsnittet interessant bok om den historiske engelske filosofen Antony Flew sitt paradigmeskifte (inkludert hans filosofiske og vitenskapelige grunnlag) etter over 60 år som overbevist ateist. I 2004 kunngjorde han at han i tråd med sitt livskall om å følge dit evidensen fører, nå hadde forkastet ateismen (og dermed store deler av sitt livsverk) til fordel for teismen, eller rettere sagt deismen (i form av troen på den aristoteliske Gud). I motsetning til den absurde kunstigheten over nettets filosofiske debattfora (som for alltid vil tiltrekke den særskilt militante og ideologipropagandistiske gruppen, virker det som), tenkte jeg en rolig utredningen av en ærlig, jordnær og åpenbart habil filosof sin åpenhet og pragmatikk i den reelle verden utenfor nettet kunne være et friskt pust og et fornuftig avbrekk fra den politiske cyber-krigføringen... ...For ikke å snakke om en vidt anerkjent filosof sine refleksjoner i motsetning til den ofte mangelfulle argumentasjonen hos diverse tastaturfastgrodde lekmenn. La oss nå ikke glemme hva hensikten med debatten er i utgangspunktet. Eller - hva er din hensikt med det? Hva er filosofiens mål om det ikke er den reelle, praktiske sannhet? Flews introduksjon til boken: Ever since the announcement of my “conversion” to deism, I have been asked on numerous occasions to provide an account of the factors that led me to change my mind. In a few subsequent articles and in the new introduction to the 2005 edition of my God and Philosophy, I drew attention to recent works relevant to the ongoing discussion on God, but I did not elaborate further on my own views. I have now been persuaded to present here what might be called my last will and testament. In brief, as the title says, I now believe there is a God! The subtitle, “How the World’s Most Notorious Atheist Changed His Mind,” was not my own invention. But it is one I am happy to employ, for the invention and employment of apt yet arresting titles is for Flews something of a family tradition. My theologian father once edited a collection of essays by himself and some of his former students and gave to this polemic paperback the paradoxical and yet wholly appropriate and properly informative title The Catholicity of Protestantism. In the matter of form of presentation, if not of substantive doctrine, following his example, I have in my time published papers with such titles as “Do-gooders Doing No Good?” and “Is Pascal’s Wager the Only Safe Bet?” At the outset I should make one thing clear. When reports of my change of mind were spread by the media and the ubiquitous Internet, some commentators were quick to claim that my advanced age had something to do with my “conversion.” It has been said that fear concentrates the mind powerfully, and these critics had concluded that expectations of an impending entrance into the afterlife had triggered a deathbed conversion. Clearly these people were familiar with neither my writings on the nonexistence of an afterlife nor with my current views on the topic. For over fifty years I have not simply denied the existence of God, but also the existence of an afterlife. My Gifford Lectures published as The Logic of Mortality represent the culmination of this process of thought. This is one area in which I have not changed my mind. Absent special revelation, a possibility that is well represented in this book by N. T. Wright’s contribution, I do not think of myself “surviving” death. For the record, then, I want to lay to rest all those rumors that have me placing Pascalian bets. I should point out, moreover, that this is not the first time I “changed my mind” on a fundamental issue. Among other things, readers who are familiar with my vigorous defense of free markets may be surprised to learn that I was once a Marxist (for details, see the second chapter of this book). In addition, over two decades ago I retracted my earlier view that all human choices are determined entirely by physical causes. Since this is a book about why I changed my mind about the existence of God, an obvious question would be what I believed before the “change” and why. The first three chapters seek to answer this question, and the last seven chapters describe my discovery of the Divine. In the preparation of the last seven chapters, I was greatly helped by discussions with Professor Richard Swinburne and Professor Brian Leftow, the former and current occupants of the Nolloth Chair at Oxford. There are two appendices to the book. The first is an analysis of the so-called new atheism of Richard Dawkins and others by Roy Abraham Varghese. The second is an open-ended dialogue on a topic of great interest to most religious believers—the issue of whether there is any kind of divine revelation in human history, with specific attention to the claims made about Jesus of Nazareth. In the interest of furthering the dialogue, the New Testament scholar N. T. Wright, who is the present bishop of Durham, kindly provided his assessment of the body of historical fact that underlies Christian theists’ faith in Christ. In fact, I have to say here that Bishop Wright presents by far the best case for accepting Christian belief that I have ever seen. Perhaps something should be said about my “notoriety” as an atheist, which is referenced in the subtitle. The first of my antitheological works was my 1950 paper “Theology and Falsification.” That paper was later reprinted in New Essays in Philosophical Theology (1955), an anthology I coedited with Alasdair MacIntyre. New Essays was an attempt to gauge the impact on theological topics of what was then called the “revolution in philosophy.” The next major work was God and Philosophy, first published in 1966 and reissued in 1975, 1984, and 2005. In his introduction to the 2005 edition, Paul Kurtz, one of the leading atheists of our age and author of the “Humanist Manifesto II,” wrote that “Prometheus Books is delighted to present what by now has become a classic in the philosophy of religion.” God and Philosophy was followed in 1976 by The Presumption of Atheism, which was published as God, Freedom and Immortality in the United States in 1984. Other relevant works were Hume’s Philosophy of Belief and Logic and Language (first and second series), An Introduction to Western Philosophy: Ideas and Arguments from Plato to Sartre, Darwinian Evolution, and The Logic of Mortality. It is paradoxical indeed that my first published argument for atheism was originally presented at a forum presided over by the greatest Christian apologist of the last century—the Socratic Club chaired by C. S. Lewis. Yet another paradox is the fact that my father was one of the leading Methodist writers and preachers in England. Moreover, at the start of my career, I had no particular interest in becoming a professional philosopher. Since, notoriously, all good things, if not all things without exception, must come to an end, I will end my introductory words here. I leave it to readers to decide what to make of my reasons for changing my mind on the question of God. (Flew, Antony; Varghese, Roy Abraham (2009). There Is a God (s. 1-6). HarperCollins. Kindle Edition.) Innholdsfortegnelsen: Preface INTRODUCTION PART I: MY DENIAL OF THE DIVINE 1. The Creation of an Atheist 2. Where the Evidence Leads 3. Atheism Calmly Considered PART II: MY DISCOVERY OF THE DIVINE 4. A Pilgrimage of Reason 5. Who Wrote the Laws of Nature? 6. Did the Universe Know We Were Coming? 7. How Did Life Go Live? 8. Did Something Come from Nothing? 9. Finding Space for God Appendices Appendix A The “New Atheism”: A Critical Appraisal of Dawkins, Dennett, Wolpert, Harris, and Stenger Roy Abraham Varghese Appendix B The Self-Revelation of God in Human History: A Dialogue on Jesus with N.T. Wright Notes About the Author Praise Credits Copyright About the Publisher Selv har jeg kommet cirka halvveis i boken (er i del to), hvor det for min del begynner å bli virkelig interessant. Språket er noe teknisk og visse avsnitt i første halvdel (den mer biografiske delen) krevde et par tre gjennomganger for min del. Det å få et inntrykk av Flews utgangspunkt og sosiale, intellektuelle, religiøse og akademiske forutsetninger er imidlertid greit når man kommer til del to. Som en person som de siste årene har fått en voksende avsmak for propaganda-/forkynnervirksomhet som spiller mer på følelser og/eller fordommer enn det appellerer til kognitiv virksomhet, sitter jeg med inntrykket av en eksepsjonelt dyktig, ydmyk, balansert, rettferdig/sannferdig og kompetent person i Antony Flew som både som ateist og siden teist har gjort seg fortjent til sine utmerkelser innen religionsfilosofien. Uten tvil. Jeg kjenner at dette kommer til å bli en bok som jeg som en filosoferende teist og kristen som sådan kommer til å dra betydelig inspirasjon og motivasjon fra når det gjelder de filosofisk og vitenskapelig solide argumentene som ligger til grunn for det teistiske verdensbildet. Boken kan lastes ned til Kindle for 70 kroner på Amazon.co.uk. Dette vil jeg si er en must-read for seriøse tenkere.
  10. Gud & verden Jeg har savnet et "fristed" på Diskusjon.no hvor troende og søkende kunne utveksle sammen uten å bli nedlesset med krav om naturvitenskapelige bevis for enhver tanke og meningsytring. Det er hensikten med denne tråden. Denne tråden tenkte jeg kunne være et sted hvor troende og søkende kunne ha en fredelig dialog sammen med en rent filosofisk tilnærming til det vi kaller Gud - her definert som et intelligent og bevisst Opphav til universet - samt forholdet mellom Gud og verden vi lever i. Dette er altså ikke stedet for forkynnelse/misjonsarbeid, anti-forkynnelse/anti-misjonsarbeid eller debatt rundt Guds eksistens eller religion(er) per se. Dette er et sted hovedsaklig for refleksjon og utveksling mellom dem som anser seg selv som troende (både religiøse og ikke-religiøse). Noen praktiske definisjoner: Theism: Theism, in the field of comparative religion, is the belief that at least one deity exists. In popular parlance, the term theism often describes the classical conception of God that is found in the monotheistic and polytheistic religions. The term theism derives from the Greek theos meaning "god". The term theism was first used by Ralph Cudworth (1617–88). In Cudworth's definition, they are "strictly and properly called Theists, who affirm, that a perfectly conscious understanding being, or mind, existing of itself from eternity, was the cause of all other things". (Wikipedia, lesedato 23.12.15) Deism: Deism (...) is a theological/philosophical position that combines the rejection of revelation and authority as a source of religious knowledge with the conclusion that reason and observation of the natural world are sufficient to determine the existence of a single creator of the universe. (Wikipedia, lesedato 23.12.15) Pantheism: Pantheism is the belief that the Universe (or nature as the totality of everything) is identical with divinity, or that everything composes an all-encompassing, immanent god. Pantheists thus do not believe in a distinct personal or anthropomorphic god. (Wikipedia, lesedato 23.12.15) Atheism: Atheism is, in a broad sense, the rejection of belief in the existence of deities. In a narrower sense, atheism is specifically the position that there are no deities. Most inclusively, atheism is the absence of belief that any deities exist. Atheism is contrasted with theism, which, in its most general form, is the belief that at least one deity exists. (Wikipedia, lesedato 23.12.15) Aiven gjorde et forsøk i tråden "Guds aktive innvirkning i verden", og jeg tenkte det ville vært fint å fortsette i samme spor.Vennligst ikke post eksterne lenker eller videoer her - la oss heller høre din mening! Hvis det er stemning for å opprettholde en slik tråd, gi en lyd! Håper vi kan få noen gode samtaler.
  11. Premisset for å tro jeg oppdaget her om dagen oppskriften på religion: "premiss" + "tro". «premiss» defineres jeg da som «gyldig og autoritær kriterie», og «tro» defineres jeg som «å ha følelser for premisset». Jeg studerte nemlig de fleste religioner sin oppskrift på tro, og det slo meg åpenbarende at enhver religion hadde «premiss» + «troen på premisset». Ta feks kristendommen: der sier man at man har tro på jesus kristus, men det er egentlig premisset for å ha tro på jesus som ER troen: fordi hva er jesus vis ikke han døde på korset og tok menneskers synd?! Ja det faktum at jesus er guds sønn er også et premiss som ikke kan bevises men likevel et premiss som er grunnlag for videre følelses tro. Premisset er altså at jesus døde på korset og tok menneskers synd, og troen er da å tro på premisset. Og derfor har man i de fleste kristne menigheter gjort bibelelen til en integrert del av kristus troen, og uten denne bibel så finnes det ingen premiss man kan tro på! Og derfor er også mye av det sosiale definert av bibelen sine premisser. Man kan se på muslimere, jøder,taoister osv, at alle disse har premisser som sin tro, mens troen alene eksisterer ikke uten premisset, Fordi hva skal man tro på vis ikke premissene er der som innhold? Man kan også si at religion består av 3 deler: - premisser. - myter. - tro, der da premissene er fortolkningen av mytene som danner troen, men uansett inndelig så kommer man ikke vekk i fra at nærmest all religion er basert på «premiss + tro på premiss». Vis man dog skal være kritisk så er ikke zen buddhisme og mayahama buddhisme noe religion, fordi begge disse 2 retninger eier egentlig ikke noe premiss i seg annet enn å forkaste alle premisser som menneske skapte symboler. Men ser man på religionene som er opphav fra jødedommen og hinduismen så innser man fort at premissene er der som grunnlag for å tro på, (dog sen buddhisme mer brukte retorisk språk til å fremvise illusjonene med tanker) Man får da mange typer av religioner som har ulike frelses premisser: buddhismen som sier at intet trengs å frelses pga alt er buddha natur, kristendom som mener kristus er eneste vei til frelse, muslimere og jøder som følger lover og regler for å bli frelst, taoister som mener at spontanitet er vår eneste frelse, ateister som fornekter premisset om guds eksistens, agnostikerene som ikke fornekter eller lover noe frelse, osv, man spørre seg selv om vi mennesker har fokusert så mye på å skulle tro men glemt å studere premissene sin sunnhet... fordi de fleste religiøse mennesker kjenner til premissene for å tro på sin religion, men forstår ikke det absurde med mange av de premisser dem har tro på. Feks så kan man ta kristendommen: - man antar at jesus var guds sønn,-selv om man aldri har møtt jesus. (tenk deg om en mann oppførte seg som jesus i dag, man ville tro han var sinnsyk!). - Man antar at jesus døde på korset,-selv om man aldri var tilstede da han skulle ha dødd. - Man antar at jomfru maria hadde jomfru fødsel,-men slikt er kun logisk vis maria var en androgyn der født med dobbelt opp kromosoner. Ja bare det absurde å tro på en gud,-som man aldri har sett med sine egne øyne men kun hatt forestillinger om i sine tanker. Vis man ser på religioner sine myter og historier man har tro på, så innser man fort at premissene for å tro på slikt trengs en god del godvilje til samt en god del akseptering av at «slik er det bare» holdning og tradisjon. Ja faktisk så krever en del tro på premisser at følelsene er så deperate etter å føle på forutsigbar trygghet at man aksepterer premissene uansett absurditet! Vis du nå tenker deg at du følte på livet uten å trenge premisser for å føle på livet,-på lik linje som at du vet når du har vondt uten å måtte trenge premisser for å tro, ja da ville du stått gjenværende med en følelse av «slikhet» som talte for seg selv, Der ingen tro på noe virkelighet trengs fordi man ER en del av direkte kontakt med virkeligheten. Hvorfor skal man da måtte tro på religiøse premisser når man kan føler på livet i sin essens?
  12. jeg vil i dette innlegg sette fokus på tro's kulturene vår i dag, Der jeg stiller 2 delspm, og drøfte videre rundt temaet tro etter hvert som noen kommenterer inn nye synspunkter, så kan vi finne fram til en konklusjon sammen. vis du nå skulle velge å kommentere så snakk så andre forstår deg, det er ingen konkurranse om å ha riktig eller å være mest intellektuell viten. ------------------------------------------- generelt har man 2 typer for tro: - ytre synlige tro. - indre usynlig tro. min indre tro er basert på følelser og tanker. min ytre tro er basert på øynene. for eksempel så er vitenskap en ytre tro fylt med delvis indre tro teorier, mens kristendommen er en indre tro som gjør seg delvis likegyldig til ytre tro.(der for eksempel vitenskapen kan motbevise mange teorier mens kristendommen fremdeles tro'r på bibel kunnskapen). populært har man da delt tro's bilde opp i indre og ytre tro, der noen tilber den ytre synlige form mens andre tilber den indre usynlige form. nå blir det dog mer komplisert: fordi skal jeg kunne tro på noe synlig så må mine følelser være overbeviste, og det viser til at uansett hvor mye synlige bevis jeg får så tro'r jeg ikke før mine følelser er overbevist. (kan for så vidt her referere til thomas tvileren som måtte kjenne på Jesu oppstandelse kropp for å tro) for eksempel så har jeg selv erfaret at jeg med mine tanker kan låse døra mi, og jeg har synlig bevis for at døra er låst, dog følelsene mine er ikke overbevist om at døra er låst ergo jeg må sjekke igjen inntil jeg er overbevist med følelsene. alle bevis tyder altså på at det er følelsene som må tro, og det er tankene som må resonnere seg fram til forståelse. så uansett om jeg får synlige bevis så må jeg ha følelsene der som støtte. ja for uansett hvor mye jeg får synlige bevis for at sukker ikke er bra for mine tenner, så vinner alltid følelsen sin overbevisning. en narkoman vil si det samme om sitt stoff. spm 1: hvordan kan man få den indre og ytre tro til å balansere seg sunt i hverandre? ------------------ videre så har man begreper kalt "innsikt" og selvinnsikt", der da "innsikt" er en ytre/objektiv synlig tro mens "selvinnsikt" er en indre usynlig tro. jeg har selv erfaret at med å lese noe vitenskap så mottar jeg innsikt i materiens væren, men med selvinnsikt så får jeg direkte kunnskap om det usynlige indre i meg. videre har jeg erfaret at jeg kan lese vitenskap som ren objektiv data, men det er først når vitenskapen kan finne parallell med en selvinnsikt at jeg finner mer eksistensiell formål med å skaffe meg mer innsikt. videre kan man si at alle religioner har mistet sin funksjon så lenge man fokuserer på innsikt men mangler selvinnsikt. ja bare tenk deg at jeg trodde på en synlig Jesus men hadde ikke kontakt med en indre Jesus i meg som kunne gi meg selvinnsikt... (husk at det er med følelsene man er overbevisende troende, og uansett synlige bevis så må man via følelsene for å tro, til å med intellektuelle begreper må ha følelser i seg for å få eksistensiell liv). spm 2: hvordan kan man korporere den ytre innsikt med indre selvinnsikt?
  13. Snublet over noen av YouTube-vloggeren JP Sears sine videoer for en stund siden og fikk meg en god latter. Han er skarp og god på å få øynene opp for menneskelige paradokser og selvmotsigelser ved hjelp av humor og en god porsjon sarkasme. Denne videoen så jeg senest nå og kjente at det kanskje kunne vært til glede og hjelp for andre også. Så jeg deler den bl.a. her. Enjoy! "As an Atheist, your ability to believe that you can disprove things by pointing out that those things can't be proven, proves that you're always right!" "Thou shalt believe that no one can tell you what happens after you die. Heaven? Hell? You're smart enough to know that no one knows what happens!" "Thou shal not believe that God is a loving God... That is, if there really was a God! As an Atheist, you know that if there really was a loving God, he wouldn't let people get hurt and suffer. It's just common sense... Which also proves there is no God!"
  14. Religioner som Islam og Kristendommen er for eksempel imot homofile ifølge de hellige bøkene. Hvorfor se noe godt i kristendommen når vi også ser hva det kristne presteskapet har gjort opp igjen alle årene? Noen sier at vi lever i en test, men hvis gud da er så allmektig hvorfor kunne ikke gud skapt oss fullkomne? Gud er menneskeskapt, så hvorfor tro på det?
  15. Er ens "Gud" noe noen trenger å tro på for å leve? For å forklare det man ikke forstår? Hindrer det progresjon i samfunnet?
  16. Hvor mange kan si de ikke er troende og faktisk ikke bedt til Gud om livet var i fare ? Jeg ble spurt om dette, og det fikk meg til å gruble. Det var ikke før min mor hadde vansker jeg følte svaret viste seg. Jeg bedte ikke da, og såg heller ingen hensikt i å be. Hva tenker dere ?
  17. Hei Jeg lurer på om det er noen forskjeller mellom den norske kirken og frikirken. De har sammme trosgrunnlag, men har lest en del steder om de har fundamentale uenigheter. Dette er til et skoleprosjekt. Takk for hjelpen!
  18. Hei, dette er en tråd hvor det kun skal postes gladsaker, og du kan få lov å bestemme hva som gjør deg lykkelig, og poste i vilden sky Min første gladsak er basert på et innslag på NRK (Norge Rundt), som omhandlet ett inspirerende og originalt fredsprosjekt. "snutten" starter fra ca 11 min ut i sendingen. Se og lær! http://tv.nrk.no/serie/norge-rundt/dvnr04004712/23-11-2012 Gull, myrra og kjærlighet Dag Balavoine forteller om bakgrunnen: "Muang Mai" (Thailand)
  19. Skriften må forstås, og det man har forstått må praktiseres. «Vær ordets gjørere og ikke bare dets hørere», formaner Jakobsbrevet (1,22). Skriften omsettes til det den egentlig er, til ånd og liv (til det egentlige liv). - Når man tar for seg autentisk kristen tradisjon (eller fruktene av kristendommen) - Sikter man ikke, som katolikkene (våre brødre og søstre i Kristus) til diverse ubibelske tradisjoner - men til de faktiske; Idealer som frihet og sosial solidaritet, den selvstendige livsførsel, frigjøring av den individuelle moralsamvittighet, menneskerettigheter og demokrati, er en direkte arv av jødisk etikk angående rettferdighet og den kristne etikk angående kjærlighet. Bibelen fremviser en rekke etiske dimensjoner; sinnelagsetikk, regeletikk, konsekvensetikk, empatisk etikk - og er åpen for ulike typer politiske filosofier. Noe av det som skiller kristen tro fra andre religioner er samtidig fraværet av religiøse lover og politikk. - Denne arven står idag vesentlig uendret, til tross for kontinuerlig kritisk tilegning og nytolkning.
  20. - Den kristne nestekjærligheten er av universell karakter og rettet mot selve det menneskelige hos hver enkelt. Den neste er å forstå som hvert menneske vi møter på vår vei, og vi er forpliktet til å elske denne av hele vår sjel. Denne plikten er ment å skulle knytte sammen hele menneskeheten. Det er viktig å merke seg at nestekjærligheten (i den forstand) kun kan realiseres fullt ut innenfor den autentiske kristendommen (i sammenheng med den levende Hellige Ånd). For å komme til den autentiske nestekjærligheten må hver enkelt først gå gjennom den eksistensielle bevisstgjøringen som leder til konfrontasjonen med paradokset og troen (ubevisst, eller mer eller mindre bevisst) Da vil vi også i våre vennskapelige relasjoner og kjærlighetsrelasjoner utøve ekte nestekjærlighet. Troen i seg selv åpner for en dypere nestekjærlighet som knytter hele menneskeheten sammen. Den eksistensielle prosessen som leder til troen er en individuell ferd som den enkelte må klare alene. Deretter vokser en omfattende nestekjærlighet og muligheten for nærere menneskelige relasjoner frem. Dette er med på å understreke den åndelige innvielse. - Viktigere enn å finne Sannheten med stor S, er det ifølge Kierkegaard å finne slike sannheter som har betydning for den enkeltes liv. Det avgjørende er "sannheten for meg". Dermed setter han individet, eller "den enkelte" - opp mot "systemet". Kierkegaard mente dermed at svaret ikke lå i å finne frem til det perfekte "system". Til "systemet" som løsningen på alt. For ethvert system baserer seg på rasjonelle prinsipper, og subjektivitet er ikke rasjonelt. Vi tror løgnen, den ufullstendige sannhet vi til daglig omgir oss med. Noen bruker den riktignok til det gode, mens andre til det onde. - Det sies at matematikken er sannhet, ellers er det aller meste blitt tuftet på inntil nå ufullstendig viten, og fortjener ikke annet enn tilnavnet løgn. Hele samfunnsstrukturen vår er bygget og fungerer på en velfungerende løgn. Og vi mennesker blir styrt inn i fortapelsen fordi vi ikke har blitt gitt noe annet og tror den. - Vi blir lurt til å tro at evnen til begrepmessig tenkning skal gi oss det endelige eksistensielle svaret i en verden der ikke alt rasjonelt kan forklares. Alt som ikke innehar den fullstendige løsningen over tid, er mer løgn enn sannhet. Alt fra organisert religion til forskjellige politiske ideologier osv. Og selve grunnen til at vi lar oss lure gang på gang er simpelthen at vi ikke kjenner til annet enn løgnen. - Kierkegaard ser det som et trekk ved sin samtid (mer aktuelt den dag i dag) at man kollektivt forsøker å unngå en slik bevisstgjøring ved å ty til overfladiske normer. I Sygdommen til Døden (1849) personifiserer Kierkegaard en holdning med karakteren spissborgeren. Dette er et individ som ubevisst flykter fra muligheten til å leve et autentisk liv. En spissborger kan nok ha sterke meninger og fremtre som moralsk høyverdig i andres øyne, men egentlig er dette et ureflektert individ. Spissborgeren slukes opp av samfunnets normer og forventninger, gjerne uten selv å være bevisst om dette. Resultatet er at spissborgeren blir fremmedgjort både fra seg selv og samfunnet. - Kierkegaard mener videre ikke at det i seg selv er negativt å støtte opp om allment aksepterte normer eller samfunnsordninger. Flertallets synspunkter er ikke nødvendigvis feilaktige, poenget hans er nok heller at man ikke må tilkjenne den gjengse mening noen autoritet i seg selv. Kierkegaard er opptatt av at man må tenke over holdningene i samfunnet og selv vurdere hva som er rett og galt. Et individs verdier må være et resultat av eksistensielle valg. Det viktige er å bevare sin selvstendighet og ansvar i samspill med andre mennesker, og det er nettopp denne ansvarligheten spissborgeren aldri har utviklet. - Kierkegaard er opptatt av at vi må forsøke å leve et mest mulig ekte og autentisk liv, noe som vil medføre en eksistensiell bevisstgjøring hos hver enkelt. En slik prosess må rette et ærlig blikk på våre eksistensielle betingelser, som vår frihet og vår kroppslige situasjon. Hver enkelt av oss må konfrontere våre begrensninger og håpløsheten ved menneskets situasjon. Et ærlig blikk på tilværelsen vil avsløre mangelen på åpenbar mening med vårt daglige strev. Selv om prosessen vil være utfordrende må vi forsøke å tilegne oss en slik eksistensiell redelighet. Et individ som har fullført den betingelsesløse eksistensielle selvransakelsen som Kierkegaard krever av oss har nådd grensen for hvor langt den intellektuelle fornuft kan føre oss. - Inn i paradokset. For å finne seg selv, for å virkelig bli seg selv, klarer nemlig ikke mennesket alene. Troen kommer etter en oppgivelse av alle våre illusjoner om menneskets situasjon. Møtet med troen fremstår som et møte hinsides vår rasjonalitet. Samtidig har den et trekk av et lidenskapelig valg, noe man stuper inn i. Kierkegaard ønsker å vise oss at de dypeste eksistensielle erfaringene overskrider språkets rammer. Det er vesentlig for ham at menneskets fornuft i seg selv ikke vil åpenbare troen. Det er viktig for Kierkegaard at den autentisk religiøse omfavner Kristus på et mye dypere plan enn det rent argumentative og intellektuelle nivået vi normalt befinner oss på. Det er av største betydning for Kierkegaard at mennesket trenger Kristi støtte til fullt å ta innover seg sine eksistensielle betingelser og leve et autentisk liv. Nødvendigheten av en mer lidenskapelig tro, hvor den enkeltes subjektive forhold til Kristus står i sentrum. Eksistensialismen fokuserer på den enkelte og dens frihet og har slik en tendens til å løsrive individet fra dets sosiale sammenheng. - den inderlige subjektivitet, den enkelte revet ut av miljøet og stilt overfor Gud. - I en verden der ikke alt rasjonelt kan forklares, bør man ta et visst utgangspunkt i det irrasjonelle rundt oss, mener jeg, som f.eks i åpenbar uendelighet, (hvis det finnes en ende, hva ligger så bak der igjen?) - hvis man i det hele tatt ønsker å jage etter sannheten. Nå sier jeg ikke at jeg ikke er for vitenskapen, jeg arbeider ikke imot vitenskapen. Men hvor lite sannhet finnes egentlig der ute? Det sies at matematikken er sannhet, ellers er det aller meste blitt tuftet på inntil nå ufullstendig viten, og fortjener ikke annet enn tilnavnet løgn. - Ifølge den naive realismen er virkeligheten nøyaktig slik vi oppfatter den. Mer utbredt er den kritiske realismen som er enig i at sansene kan fortelle oss noe om verden og dens beskaffenhet. Det sies at forstanden, evnen til begrepsmessig tenkning, til en viss grad gir et feilaktig bilde av tilværelsen. Den arbeider først og fremst i romlige, statiske begreper. Til forskjell fra forstanden, som forblir utenfor det den erkjenner, trenger intuisjonen inn i det den erkjenner, den er i direkte kontakt med sin gjenstand uten bruk av symboler og gir absolutt viten. Forstanden er likevel et nyttig hjelpemiddel i tilværelsen, nettopp fordi dens domene er det romlige og naturlovenes nødvendigheter. Den er primært et praktisk orienteringsmiddel for handling, - ikke for erkjennelse av den egentlige virkelighet. - Derfor er fornuften en avsporing, et nyttig verktøy, men ikke for erkjennelse av den egentlige virkelighet, - som må bli oss gitt. - Hva hvis man heller da hengir seg til hva Gud har lovet oss er løsningen, "den irrasjonelle troen". Nå sier jeg ikke at den skal erstatte noe, det er bare et ekstra steg på tampen av (f.eks viten), ikke på bekostning av. Troen er for mange noe som kommer i tillegg til folkeopplysning og utdannelse. Det irrasjonelle er derfor i den sammenheng kun et ekstra, vel så "fornuftig" steg i riktig retning. Der fornuften kommer til kort, overtar simpelthen det irrasjonelle. - Det påfølgende steget over i troen er en langt mer gåtefull bevegelse.
  21. Hei! Er fersk her, så om emne/posten havner i feil bås - ikke skyt meg. Jeg har en omfattende prøve i stoffet "De fem verdensreligionene" på planen i slutten av måneden. Kan vel så og si det meste innenfor de forskjellige trosretningene, men mangler et ordentlig, stabilt sammendrag. Har skrevet et selv, men utfallet av produktet mitt ble ikke som jeg hadde håpet på. Kan vel si at det å skille ut nyttig og unyttig stoff ikke er min sterkeste side akkurat. Lurer derfor på om noen her inne har et godt sammendrag å anbefale, en link - eller noe som helst? :-) Har klikket litt selv rundt omkring, men har ikke funnet noe med kvalitet. - F
  22. Kan en rent vitenskapelig påvise at en spesifikk person er født? En kan jo såkalt dokumentere dette med feks en fødselsattest, og såkalt sundt folkevett levner vel ingen tvil. Men det holder vel ikke rent vitenskapelig? Hvordan ville du gått frem?
  23. Jeg som er femten år tror helt seriøst på eventyr og fantasi. Helt bokstavelig. Når det gjelder den troen, så er jeg aldri ute etter noe bevis. Men jeg tenker logisk for meg selv. Jeg følger det hjertet mitt sier, og å tro på eventyr og fantasi er den rette veien for meg. Altså mener jeg eventyr er sann, fordi den troen gjør meg lykkelig. Dessuten så tror jeg eventyr er det som skjer etter døden. Noen flere som er som meg, og har denne troen, på formuet? Hva mener dere om emnet?
  24. "Scepticism is a great purifier" (Jiddu Krihnamurti) "Still-going-strong-in-the-web-Jiddu-K" var viden kjent for å være ytterst kritisk til all tro på konsepter, mentale forestillinger, fragmentariske teorier eller fantaserte guder og idealer. Kanskje man kan si at Krishnamurtis liv fungerer som et levende eksempel på at seriøs spirituell søken og intens altomfattende skepsis ikke bare kan fungere helt ypperlig sammen, men til og med at radikal skepsis kan være en avgjørende hjelp til å rense tankene for illusorisk og spekulativt tankegods som baserer seg på minner. Og på denne måten å frigjøre energi til å rette oppmerksomhet mot situasjonen her og nå og mulighetene som av en eller annen grunn foreligger. Idag føler jeg for å gi et lite forsvar for en sunn skepsis som ikke trenger å tro på noe som helst, men heller ikke begrense seg selv på unødvendige måter. En liten presisering først: Om du kaller alt dette "skepsis" eller "possibilisme" eller "total åpenhet alltid" eller "rasjonell mystisisme" eller "ta en dag om gangen" eller "holde alle muligheter åpne" er kanskje ikke så farlig her. Prøv, hvis du ikke har noe imot det, å se for deg den konkrete mulige prosessen og hvilke funksjoner som beskrives. La meg kort se på den typiske kritikken man ofte hører mot å takle virkeligheten med total skepsis som en grunnholdning: En kritikk er at skepsis som et nytt tros system blir selvmotsigende. Dette kan du godt si, men den type skepsis jeg prater om akkurat her har kanskje muligheten til å være et adskillig mer fleksibelt dyr. Denne prosessen unngår dette problemet dersom ingenting trenger å fungere som noen statisk, dogmatisk og predefinert trosretning. Isteden for å tro på noe ideal overhodet, betraktes her ALLE idealer som POTENSIELLT VERDIFULLE, og POTENSIELLT INTERESSANTE Å INKLUDERE I STRATEGIENE FOR TAKLING AV HVERDAGEN, men alltid totalt og uhemmet fri fra tilknytning til bare et eller bare et annet selvbegrensende teoretisk rammeverk. Mind like water En annen kritikk som av og til høres ovenfor skepsis er at det bare er en maskert form for Ney-saying, altså en slags kvasivitenskapelig "kritisk holdning" som imidlertid bare er kritisk i visse retninger, sammen med stilletiende godtroenhet til det andre. Denne kritikken ønsker vi selvfølgelig ikke at skal treffe oss, og for å gjøre det mye enklere kan man da bare være kritisk til absolutt ALT, uten så mye som en flik unntatt, av den helheten vi noen ganger kaller "universet", eller "livet" eller "bevisstheten" eller "verden" eller "samfunnet" eller "individet" eller "interessant" eller "kjedelig" eller "med spennende mulighetsrom for forbedring". Til enhver anledning kan vi være villige til å endre kursen det neste mikrosekundet dersom ny informasjon skulle dukke opp. Etter en slik forståelse blir skepsisen alltid en MIDLERTIDIG prosess, noe som også er en vei ut av den nevnte fellen "skepsis-som-tro". Den mulige skeptikeren eller possibilisten jeg snakker om her er på ingen måte noen neysayer til noe som helst. Tvert imot er han åpen for å vurdere HVA SOM HELST, han holder seg totalt åpen for å diskutere mulige alternative innfallsvinkler til virkeligheten som ingen til nå har tenkt på, og han elsker utforskningen av nye kombinasjoner av gamle approacher som heller ikke til nå har blitt prøvd ut. Her tenker vi oss den possibilisten som lever etter prinsippet ANYTHING GOES, som er villig til å bruke alle verktøy i fuglekassa og som potensielt synes alt er uhyre interessant. Den siste kritikken mot radikal skepsis (som jo ofte leder til radikal empirisisme) er at den er umulig å leve ut i praksis. Det første jeg vil svare på dette er: Har du prøvd? Har du prøvd alle mulige kombinasjoner av disse holdningene som er teoretisk mulig? Hvis ikke, og hvis en eller annen luring tilfeldigvis hadde snublet over en måte å faktisk få det til, så er denne antagelsen "dette er umulig å gjennomføre" lite annet enn en fordomsfull avskriving av muligheter man ikke kjenner til. Dyret jeg snakker om kan kanskje vise seg forbausende levedyktig. Her kommer en god venn, i visse kretser omtalt som "pragmatikeren", inn som en reddende engel i den nye skeptiske possibilistens verktøykasse. Pragmatikeren kommer med business-mind-attituden, han kommer med kalkulasjonene, han kommer med chartsa, han kommer med pc-utstyret, han kommer med appene, han kommer med den kreative og listige entreprenørånden som sier "Hvorfor ikke prøve det her?" "Hvorfor ikke tweeke akkurat fremgangsmåten i dette tilfellet litt sånn, litt sånn her og kanskje enda mere denne andre muligheten?" og "finnes det noen måter denne approachen kan forbedres?" Slik kan man sette sammen hele dette systemet av redskaper og bruke dem alle som en hvis det passer, mens systemet ordner resten. Du bare observerer, eksperimenterer og betviler absolutt alle tanker som noen gang er oppstått i menneskehetens historie, og nullstiller hele approachen på nytt og på nytt og på nytt, hele tiden med oppmerksomheten i prioriterte områder. Dette nye mulige dyret, den skeptiske possibilisten, har ikke bare bein å stå på, men har så mange bein du møtte ønske samtidig. I tillegg har han flyvemuligheter i alle retninger mens nye vinger vokser opp organisk, fra resirkuleringen og nyttegjøringen av all feedback og muligheter som kommer i hans retninger. Den skeptiske possibilisten har såvidt stått opp og begynt å gni seg i øya. Han skuer utover en stor og uoversiktlig verden. Han ser etter muligheter ingen til nå har tenkt på.
  25. Det er mye prat om “ateisme”, og ofte kommer det fra mennesker som fungerer som en kritisk motrøst til religiøse dogmer som for lengst har gått ut på dato. Typiske svar fra “troende” er at den ateistiske posisjonen i seg selv ikke har noe meningsfullt å tilføre diskusjonen, fordi alle antagelser om negativer utenfor tilgjengelig kunnskap nødvendigvis må bli spekulasjon. Dette er de oppegående ateistene enige i. De mener dog at siden det ikke er dem som trafikkerer i antagelser er det heller ikke deres oppgave å innta en selvstendig mening om dette spørsmålet. De trenger ikke bevise eller sannsynliggjøre noe som helst, og kan med god samvittighet gå inn i rollen som “djevelens advokat” som stiller kritiske spørsmål til alle påstander som legges på bordet. Jeg argumenterer i denne posten at “ateisme” er en teoretisk tabbe som ødelegger og distraherer fra verdifull og nødvendig kritikk av religiøs og annen irrasjonell spekulasjon, og kaster på en måte «spedbarnet ut sammen med badevannet». Verdien i bidraget fra mennesker som Richard Dawkins, Dan Dennett, Michael Shermer og Sam Harris ligger i en generell kritikk av dogmer, blind tro og spekulasjon om ting man ikke vet, noe som henger nært sammen med tendensen til å fordømme andre menneskers livssyn og oppførsel. Denne kritikken treffer et essensielt problem i dagens samfunn: Irrasjonell tro på abstrakte forestillinger som fører til dårlig takling av praktiske realiteter. Problemet er at “ateisme” roter generelt fornuftige kritikere inn i nøyaktig de samme problemene som de selv kritiserer sterkest. I tillegg skaper bruken av begrepet "ateisme" unødvendige selvbegrensninger vi fint kunne levd uten. «Ateisme» har null og niks meningsfullt å legge til den agnostiske posisjonen som bare sier “jeg vet ikke” uten videre antagelser, og er derfor på alle måter en svakere posisjon enn den rene agnostiske posisjonen. Jeg påstår også at det ikke finnes noe meningsfullt språklig skille mellom agnostisisme og ateisme hvis man ser bort fra “positiv ateisme” (for eksempel å regne det som mindre sannsynlig at det finnes en gud enn motsatt, noe som selvfølgelig blir 100% spekulativ overtro på fenomener utenfor all mulig erfaringsgrunnlag). Det finnes ikke noe meningsfullt språklig skille fordi det ikke finnes noe meningsfullt språklig skille mellom “fravær av tro” og “fravær av viten”. Det spesielle her er at hele fundamentet for diskusjonen er noe utenfor all menneskelig erfaring. "Fravær av tro" og "fravær av kunnskap" blir derfor nøyaktig det samme i praksis: “jeg vet ikke” (og poenget her er at man KUN sier “jeg vet ikke” og ikke legger noen som helst antagelser til dette). Agnostikeren (som KUN kaller seg agnostiker) trumfer alle former for ateisme av følgende grunn: De psykologiske assosiasjonene de fleste mennesker får til ordet “agnostiker” ligger mye nærmere den nøytrale posisjonen argumentene leder til, enn de psykologiske assosiasjonene knyttet til ordet “ateist”. “Agnostikeren” blir assosiativt forbundet med noen som holder alle muligheter åpne og ikke har bestemt seg, mens ordet “ateist” forbindes med noen som til en viss grad har bestemt seg. «Ateisme» forbindes med noen som til en viss grad har gjort seg opp en endelig mening angående alt dette ukjente, og det er denne spekulative «til-en-viss-grad-antagelsen» som ødelegger ateisme først som sist. Om ideen Gud: En gud jeg kunne hatt noen forestilling om hadde ihvertfall ikke vært gud, og en gud det er mulig å forestille seg er derfor en gud som er umulig å ta seriøst Det spesielle med ordet «Gud» er at det i motsetning til de fleste andre ord refererer til noe som per definisjon ligger utenfor all menneskelig fatteevne. Altså utenfor all menneskelig kunnskap og utenfor all vår mulighet til å undersøke noe som helst. Altså «snakker vi om» noe som ikke kan forstås, ikke kan visualiseres og ikke kan representeres på noen som helst måte av den menneskelige hjerne. Siden språk kun gir mening som kommunikasjonsredskap i den virkelige verden og aldri kan adskilles fra hendelsene i denne verden, er dette spekteret av psykologiske assosiasjoner det naturlige utgangspunktet for å vurdere disse ordenes mening. Siden “gud” refererer til noe ukjent, uendelig og ubegripelig, er en beskrivende språklig forståelse utelukket fra begynnelsen dersom denne ideen skal tas seriøst. "Gud" er ikke bare ideen som MÅ være ufattelig for den menneskelige fornuft, HVIS det skulle være noe i det, men kan trygt kalles «ideen-den-ufattelige-sjøl». Hvis denne ideen skal tas seriøst må den nødvendigvis tolkes som en referanse til noe uendelig mystisk. En referanse til et ubeskrivelig «noe» utenfor, ovenfor og hinsides rekkevidden for all mulig tenkning, forståelse og fatteevne. En referanse til det som ikke engang går an å referere til, i hvert fall ikke på noen av måtene vi er vant med, og der konsekvensen nødvendigvis må bli: Det beskrivende språket kollapser i samme øyeblikk som noen av oss åpner munnen for å omtale temaet. Hvem kan hovedpersonen være? Hovedpersonen er ikke bare uendelig ukjent -hovedpersonen er selve definisjonen på det uendelig ukjente. Og hva kan uendelig bety? Mulig definisjon av «Uendelig»: Noe som ikke har en ende, begrensning eller klart definert ytre ramme. Se: definisjonen sier INGENTING om hva "uendelighet" ER. En definisjon av «uendelighet» kan bare fortelle noe om hva «uendelighet» IKKE er: Noe med en begrensing. Men den kan aldri si noe om hva det positivt ER fordi: hele poenget er at det er dette vi ikke vet! Hva ideen om uendelighet i noen som helst forstand verdt å ta seriøst, enn kan innebære, kan det i hvert fall ikke være noe en begrenset menneskehjerne (som ikke engang vet hva den kommer til å tenke på de neste ti sekundene) ville hatt en sjans til å forstå eller forestille seg. Hva faktisk - positivt - dette «noe» kanskje ER vil det aldri kunne sies noe om. Muligheten til å positivt omtale det, ville i seg selv vært et bevis på at det som omtales i hvert fall ikke kan være uendelig. En gud som kan beskrives forståelig ovenfor en menneskehjerne er derfor ikke en gud det går an å ta seriøst. Hva snakker vi i det hele tatt om? Vi "snakker om" det som ikke engang i teorien vil være mulig for et menneske å forestille seg. Ikke bare noe ukjent, ikke bare UENDELIG ukjent... til og med: UENDELIG UKJENT PER DEFINISJON. Hva betyr det for «personen» Gud at uendelighet, ubegripelighet og ubeskrivelighet er et minimumskrav? Hvis hovedpersonen allerede i utgangspunktet er UENDELIG UKJENT, UENDELIG INTELLIGENT og det for en menneskehjerne må være UENDELIG UKLART hva navnet refererer til, blir nødvendigvis konsekvensen dette: Alle forsøk på rasjonelle vurderinger av eksistensen eller noneksistensen av noe slikt (basert på subjektivt opplevd erfaring) blir nødvendigvis ganske nøyaktig så nærme UENDELIG INTETSIGENDE som det er mulig å komme. Men er ikke en slik «definisjon» bare nok en intetsigende måte å prøve å definere Gud, et alternativt «gud-er-slik-og-slik» som faller i nøyaktig samme felle som jeg kritiserer? Tvert imot. Jeg sier helt fra starten at det IKKE er noe «slik-og-slik» jeg nå forestiller meg, aldri vil kunne være noe slik-og-slik, men at det tvert imot må være NOE HELT ANNET. Og her er poenget at noe helt annet betyr det vi derfor ikke har en sjans til å snakke om. En gud vi engang skal begynne å ta seriøst må ha som minimumskrav å være NOE ANNET enn "slik og slik" ( her mener jeg alle tenkelige varianter av "slik-og-slik" som på noen som helst måte vil kunne forstås av menneskehjernen så lenge denne menneskehjernen opererer med et begrenset perspektiv ) Det ville nødvendigvis måtte være noe annet enn hva som er mulig å forestille seg med en begrenset forestillingsevne fordi noe begrenset vil aldri kunne forestille seg noe ubegrenset. Å anta at en begrenset menneskehjerne vil kunne forestille seg en ubegrenset, superintelligent skaper av et helt univers er omtrent som å anta at materialene som ligger i et lastebillass med planker vil kunne brukes til å bygge et hus rundt hele universet. Det ville vært et mildt sagt ambisiøst prosjekt med minimal sjanse til å lykkes. Hva beskriver så dette «noe annet» som gjør oss klokere angående betydningen av ordet «Gud»? Det beskriver ingenting, og har samtidig praktiske funksjoner. Og det avviser i høyeste grad det her: noe noen av oss ville kunnet hatt en fysisk mulighet for å forestille oss. Og når jeg nå skriver og du leser "noe annet" så mener jeg fremfor alt noe som ihvertfall IKKE er noen beskrivelse av noe som helst, og ihvertfall IKKE kan være noe som noen av oss tenker på akkurat nå. Jeg snakker også om en måte å bruke språk som IKKE er beskrivende, men isteden fungerer som X`en i matematikk: EN REFERANSE TIL NOE UKJENT. "Gud" kan kun meningsfullt tolkes som en referanse til noe ukjent, kan aldri på noen måte være meningsfullt som noe annet enn en referanse til noe ukjent, og må i praksis alltid forstås som en referanse til noe totalt ukjent. Ordet "Gud", HVIS det skal ha noen som helst mening annet enn tomprat, MÅ nødvendigvis tolkes som referanse til noe ukjent FORDI ALLE ALTERNATIVER ER FULLSTENDIG ABSURDE. Hvis "dette-et-eller-annet" IKKE hadde vært utenfor all menneskelig kunnskap og fatteevne, ville det per definisjon ikke være snakk om noen Gud. Hvis Gud skal ha mening, må det oppfattes som noe absolutt og totalt mystisk. HVIS det er noe i det, MÅ dette «noe» nødvendigvis være noe helt annet enn noen vanlige mennesker kan beskrive på en måte et annet menneske fullt ut kan forstå. Hva betyr det for ateisme at "fraværet av tro" gjelder et totalt ubegripelig, ubeskrivelig og mystisk vesen? Setningen “Jeg tror ikke på gud” har intet annet meningsinnhold enn å fastslå “Jeg vet ikke” angående “Gud”, som er noe totalt ukjent og udefinert fra start. Fra et intersubjektivt ståsted betyr de to uttrykksformene med andre ord klin det samme og ingen av dem formidler et fnugg mer informasjon enn det andre. Det subjektive meningsinnholdet for hver enkelt person kan derimot være hva som helst, og vil variere stort fra person til person. Hvis man ikke skal trafikkere i pur spekulasjon, har derfor ateisme ingenting meningsfullt å legge til posisjonen “Jeg vet ikke”. En ateist som ikke er 100% agnostiker spekulerer i ting som per definisjon er ukjent (antagelser om sannsynlighet inkludert). Hvis han dropper slike spekulasjoner har han ingenting å meningsfullt å legge til posisjonen “jeg vet ikke” annet enn et skuldertrekk. Ateisme må være 100% agnostisk og nøytralt i forhold til spørsmålet om guds eksistens for å unngå å bli ren overtro. “Ateist” må bety en av følgende: A) 100% agnostisk: “Jeg vet ikke og gjør ingen antagelser hverken fra eller til” B) 100% spekulasjon og overtro: “Jeg foretrekker en bestemt mulighet noe mer enn en annen, om ting jeg per definisjon vet ingenting om” Hvorfor ikke bare kalle seg agnostiker først som sist? Er noe av dette relevant for vanlige mennesker i en situasjon som vår? Hvis «Gud» refererer til noe totalt ubegripelig, mystisk og ubeskrivelig, betyr ikke dette det samme som at ordet i praksis er totalt meningsløst og tåpelig å snakke om? Kanskje ikke. Her er vi inne på det spesielle ved det religiøse, spirituelle eller mystiske språket som klart skiller det fra formålene i den beskrivende språkbruken vi kjenner fra vår alles kjæreste hverdagsliv, men i tillegg åpner nye muligheter. Hvis ideen om Gud skal ha mening, må den oppfattes som en referanse til noe absolutt 100% totalt mystisk. Slike er også oppfattelser som kan forventes å medføre stort spektrum av mulige praktiske konsekvenser. Alt språk beveger, fungerer påvirkende på mennesker og må uten unntak fungere påvirkende på mennesker for å ha noen som helst mening på noe som helst nivå. Et språk uten virkning ville vært et språk uten relevans. Men et språk kan ha mening uten å være beskrivende, dersom det er BEVEGENDE i en gunstig retning. Å “tro på gud” kan innebære en interesse for noe ukjent uten en klar forståelse av hva dette ukjente er. Å “ikke tro på Gud” uttrykker “jeg vet ikke” i forhold til totalt ukjente muligheter og uttrykker ingenting annet enn “jeg vet ikke” i forhold til disse totalt ukjente mulighetene. Det er mulig med et språk som har som formål å BEVEGE - ikke beskrive, men BEVEGE >>> et menneske fra den praktiske totalsituasjonen A til den praktiske totalsituasjonen X Alle ord i språket uten unntak har reelle praktiske konsekvenser i livet: psykologiske assosiasjoner som påvirker kommunikasjonen og trigger responser. HVIS en referanse til noe ukjent i en praktisk kontekst kan ha gunstige funksjoner, kan det ha en mening i situasjonene det brukes. Det kan gi mening som en trigger for å assistere utforskningen av et mysterium. Konklusjon: "Ateisme" fremstår som teoretisk meningsløst + praktisk selvbegrensende Ateisme har ingenting meningsfullt å legge til den agnostiske posisjonen der alt regnes som mulig og ingen antagelser gjøres om “Gud”. I tillegg medfører bruken av ordet selvbegrensninger man fint kunne klart seg uten. Å basere seg på et verdensbilde som i praksis har et vell av unødvendige selvbegrensende effekter, er tankegods man fint kan leve uten. Dersom det skulle være noe i noen av disse erfaringene og mulighetene ( annet enn det jeg av en eller annen grunn tror nå ) kan jeg heller aldri utelukke at det kan være mye innenfor denne langvarige og varierte menneskelige kulturarven som er interessant og som det kunne vært mulig å lære noe av. Å avvise et så stort spekter av potensielt interessante muligheter er omtrent definisjonen på irrasjonell overtro. Utover å forholde seg til gud som “noe som kanskje eller kanskje ikke eksisterer på en eller annen måte, men i alle tilfeller er utenfor alt jeg vet eller kan forstå nå” har ateisme absolutt ingenting å komme med ovenfor disse per definisjon totalt mystiske spørsmålene. Fordi allerede i utgangspunktet er premisset for hele diskusjonen spørsmål som er så mystiske at håpet om at noe av det vil kunne beskrives og forstås nøyaktig ved bruk av det nåværende menneskespråket ( der vi misforstår hverandre og snakker forbi hverandre i fleng selv angående enkle hverdagstemaer ) fremstår som en totalt absurd feberfantasi. Problemet med ateisme er at begrepets praktiske bruk assosieres med dogmatisk selvbegrensende tankegods + skaper et falskt og unødvendig motsetningsforhold mot ALT forbundet med “religion”, inkludert menneskene som på en eller annen måte verdsetter det.
×
×
  • Create New...