Gå til innhold

SirGalrim

Medlemmer
  • Innlegg

    666
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

Innlegg skrevet av SirGalrim

  1. Dette er egentlig så selvsagt at det er overflødig å lage en egen artikkel på det. Dog kan jeg forstå at dere er lei av at folk griner, syter og kommer med useriøse anklager når dere legger ned mye arbeid. Men slik er nå engang verden, særlig nettverden. Det vet dere da. Bit tennene sammen og stå på videre. Gamer.no er tros alt en av de beste og mest seriøse spillsidene som finnes på nettet!

  2. Problemet er vel bare at 80% av kommentarene dreier seg enten om artikkelforfatteren selv, eller skrivemåten hans.

    Hvilket ikke kan sies å være et positivt nivå ang. diskusjoner om spill-mediet, selv om forfatteren tar opp relevante emner.

    Uansett hvor riktig denne angivelige prosentandelen er sier den ingenting. Man kan like fort tolke det dithen at alle disse personene angriper person isteden for sak da de ikke har argumenter på sak. I så fall er det ikke fortfateren som er problemet, men de som kommenterer.

  3. Flott artikkel! Kan ses i forlengelse av diskusjonen her i sommer. Jeg tror det er bra for spillmediet som sjanger med flere refleksjoner, kommentarer og mer kritikk av denen sorten. Både for de som skal utvikle mediet videre og for oss som forbruker mediet.

     

    Jeg har ikke spilt Fable 2 så det er vanskelig til å ta stilling til det som blir trukket frem. Fable 1 skuffet med fordi jeg hadde alt for høye forventninger. Men i lys av denne kommentaren blir det mer spennende å forsøke Fable 2 siden jeg får en annen sort av referanseramme å bedømme spillet etter.

  4. Dataspill som medium har nok enda ikke kommet ditt at budskapet i spillet i seg selv er avgjørende for folk om de vil kjøpe spillet. Her er det nok en glidende skala fra bøker, film og til spill for generelt viktigheten av budskapene for forbruker. Innen litteraturen forventes det gjerne at verket skal ha en form for budskap, ellers er det kiosk litteratur. Tidvis strekker kanskje anmeldere vel langt for å finne et budskap. For filmmediet har sjeldent kinofilmene vekt på sitt budskap, det er underholdning. Unntaket er selvsagt dokumentarer.

     

    I spillmediet har man ytterst få spill som tar seg sikte som hovedmål å være samfunnskritiske og komme med budskap. Derimot betyr ikke det at underholdningsspill er uten meningsinnhold. Skapere av spillene vil farge spillet med sine holdninger uavhengig om det er intensjonen eller ikke. Grunnlaget for analyser for spill kan derfor ikke være basert på om dette var intensjonen fra spillskaperne. Dersom slik var tilfelle vil ikke en bokanmelder behøve å foreta noen analyse heller, han kunne bare spurt forfatteren hva han egentlig mener. Spørsmålet er om da forfatteren en gang hadde trengt å skrive boken sin? Analysen må være basert på det som faktisk formidles, ikke hva skaperen ønsker (eller ikke ønsker) å formidle. Derfor er analyse i spill også et viktig aspekt av en spillanmeldelse.

     

    Det er underlig å se at så mange her har aversjon og frykt for at spillene deres er noe mer en bare ren underholdning. Det er helt greit å brukes spill som avkobling, det er ingen som tar fra dere det. Det kan man gjerne bruke andre medier som har enda mer meningsinnhold til også. Men det betyr ikke at verket (her spillet) er fritt for meningsinnhold. Dette bør komme frem i anmeldelser for de som er interessert i det.

     

    Jeg opplever at analyser av budskap har vært verdifullt selv om jeg kun ønsket å bruke et kunstverk som underholdning. Analysen får meg gjerne til å bli klar over en underliggende tematikk i verket som jeg kanskje ellers ikke la merke til etter min hunger for underholdning. Dette kan jeg enten gi blaffen i, eller jeg kan tygge mer på tematikken i bakgrunnen mens jeg nyter underholdningen. Underholdningen jeg fortærer påvirker meg enten jeg vil eller ikke. Derfor er anlysen viktig for å ha et kritisk utgangspunkt for påvirkning fra kunsten. Den skal være en bevistgjøring på hvilke verdier som ligger i kunsten, og så må jeg selv seg meg enig i den anlyse og ta stilling til de verdier og budskap som formidles meg.

     

    Er det faktisk slik at det kun er 5 spill i året som kommer ut som har noe som helst form for kulturell formidling/budskap, ja da mener jeg det er noe alvorlig galt med mediet. Er 99% billig kisokunderholdning? Er vi spillere så aptaiske at vi tillater at vi bruker spoass mye tid på har null kulturell verdi? Er ikke spill kultur allikevel? Jeg tror anerledes. Spill, og dataspill derav, er kultur, selv om det har en realtiv stor andel billigunderholdning også. Da er det behov for kulturellanlyse. Dette skal ikke ta overhånd for dagens «forbrukerveiledning» i spillanmeldelse, men er et viktig supplement til anmeldelsen.

  5. Nooooeeeesss!!!

     

    Er vel egentlig ikke så veldig merkelig. Drømmefall er et spill som de tjente lite penger på grunnet for lite salg, mye på grunn av piratkopiering.

    Njaa. Tørnquist har gitt utrykk for at over tid så har spillet egenlig gjort det nokså bra. Særlig fordi det har solgt overaskende bra lenge etter utgivelse. Men de hadde i følge dem selv litt trøbbel rett etter utgivelse ja.

  6. Med tanke på at jeg siterte noe han selv skrev i sin omtale om Ikaruga, så skjønner jeg ikke hvor du vil med dette.

    Ikke noe mer enn å påpeke inkonsekvent argumentasjon. Da du i det ene øyeblikket avfeier at det har betydning om man har interesse for spill, mens i det neste bruker det i din argumentasjon.

     

    Det er et godt poeng angående omtaler av barnelitteratur, men det har ingenting å gjøre med poenget jeg ville fremme når jeg nevnte det. :)

    Ja barnebøker er en noe søkt sammenligning, det påpekte jeg, men valgte allikevel å følge tråden du startet. Jeg mener jeg godt fikk frem motargumenter på det poenget du forsøkte å reise.

     

    Kan ikke huske å ha angrepet hans rett til å mene noe om spill, jeg mener å huske at jeg har poengert at han kan mene hva han vil.

    Å si du angriper hans rett til å mene noe om spill er kanskje sterke ord, men for meg virker det tydelig at du sier han ikke har noe å gjøre med å uttale seg om GTA og å være spillanmelder. Og for meg blir det mye det samme som å mene noe om spill.

    [...] om du er lei av dagens spill, skjønner jeg ikke hvorfor du har en impuls for å skrive om de[...]
    [...] det at du faktisk får betalt for å trolle er for meg helt ubegripelig. [...] Da er kanskje ikke GTA IV spillet for deg, kjære Albrigtsen. Ei heller en jobb som spillomtaler.
  7. Poenget mitt er at om du er lei av dagens spill, skjønner jeg ikke hvorfor du har en impuls for å skrive om de, ettersom de helt klart ikke er ment for deg. Det er det samme problemet som velvoksne mennesker som omtaler barnebøker, som er en passende analogi siden du visstnok har vokst fra slike spill.

     

    Jeg liker spill, og har stor tro på at mediet skal kunne bidra i langt større grad enn det gjør i dag.

    Godt å vite, og totalt irrelevant.

    Det er tydeligvis ikke irrelevenat siden du selv veger å hevde at han er lei spill og at det har betydning for om han skal få kunne mene noe om spill. Han mener jo tydeligvis noe om spill fordi at han liker spill og samtidig ønsker seg noe mer fra sjangeren. For meg virker det å være høyst relevant. Ønske om å videreutvikle sjangeren er nettopp det som driver den frem. Ikke ønske om status quo. Anmeldere må selvsagt være bevist på målgruppen til det enkelte mediet når de anmelder. Men artikkelen er tross alt ikke enn anmeldelse. Det er viktig at man har kritiske journalister også innen spill, og at mediet ikke lever i sin egen selvglorifiserende boble. Så kan man selvsagt diskutere kvaliteten på denne enkelte artikkelen, men det i seg selv er ingen grunn til å angripe person og hans rett på å mene noe om spill.

     

    Om du absolutt skal trekke noen paralell til barnebøker så er det du sier feilaktig. Det er selvsagt vesentlig for en barnebok hvorvidt barn syntes boken er morsom. Men det er en del andre faktorer som er sentrale for en barnebok, som blant annet hvor riktige holdninger den presenterer for barnene. Dette er barn ikke i stand til å bedømme selv. Derfor omtaler voksene personer gjerne barnebøker. Selv om de fleste spillere ikke er barn forteller samenligningen din at det ikke i seg selv er noe galt i at en person utenfor primærmålgruppen anmelder mediet så lenge personen kan forholde seg til hva målgruppen ønsker. Det gjelder for anmeldelser. Ved andre meningsytringer trenger man ikke være en del av målgruppen. Faktisk er det ofte sundt for medier at personer utenfor den direkte målgruppen er med å diskuterer mediet. Særlig når det mediet presenterer har samfunnsmessig og etisk betydning. Til tross for dette og hva du hevder så er jeg nok allikevel rimelig sikker på at spilljournalist Albrigtsen er innen for den vide målgrupen til spill som GTA. Uten at det i denne sammenheng er så relevant!

×
×
  • Opprett ny...