Lord_Kremmerhus

Jeg har tenkt på det samme som du trekker frem i første avsnitt. For 20-30 år siden var utviklerne flinke på optimalisering. Et flaggskip som Half-Life kunne kjøres på ganske moderate maskiner med respektabel ytelse i sin samtid. Nå nylig hadde vi eksempelvis Borderlands 4 hvor utvikler (eller var det utgiver?) presenterte spillet som noe så pompøst som 'premiumspill for premium-gamere', eller noe i den dur; du måtte ha en rigg fra øverste hylle for å kunne spille det. Så kan man jo dra på seg foliehatten og spekulere: For det første er det lettere, raskere og billigere for utviklerne å ikke bruke ressurser på optimalisering, og for det andre er ikke hardware-produsentene tjent med at spill med forventet høye salgstall kan kjøres på "gammel"/billig maskinvare. Jeg er spent på om ikke optimalisering nå tvinger seg frem igjen. I et marked hvor stadig færre har mulighet til å henge med på våpenkappløpet på maskinytelse grunnet tilgjengelighet og pris er det markedsmessig og økonomisk svært ugunstig å utelukkende sikte seg inn på det stadig krympende segmentet som oppgraderer hyppig.

Jeg undres veldig på hvorfor de ikke evner å skape nye og gode spill lenger? Før kom de som perler på en snor. De siste ti årene har vært ganske slapt. Min teori; tidligere var spillutvikling først og fremst styrt av kreativitet og gode idéer. Nå er de nærmest utelukkende styrt av profitt og grådige aksjonærer. Og så har spill, spesielt disse som omtales som 'AAA', blitt så vanvittig dyre å utvikle at studioene ikke tør ta sjansen på annet enn det som har vist seg å fungere før og samtidig er så tilgjengelig og ukomplisert at det ikke skremmer bort noen potensielle kunder. "Alt" nytt de siste årene kommer jo fra indieutviklerne og mod-samfunnet. Storstudioene tør ikke slippe noe nytt og usikkert, men fortsetter å skyve frem store IPer hvor de tidvis implementerer det som har vist seg å slå an fra de små utviklerne.

Dette er vel kanskje noe av det dummeste jeg har hørt. At man ikke kan stjele andres design, markedsføre og selge det er grunnskolepensum i business. Ett Google-søk før man begynner på 'tusenvis av timer' med utvikling, utprøving og salg(!), liksom, så hadde mange vært spart for en solid nedtur. Det fortjener virkelig all tyn de kan få, selv om selve ideen tydeligvis var god.

Det er veldig synd at de har blitt sånn. Da de designet Super Nintendo for omtrent 35 år siden (jøss, tida flyr), valgte de formfaktoren med "toppmating", avrundet overflate, og knappene på toppen. Dette fordi den kubiske formen på førløperen - Nes - gjorde at folk brukte den som bord og satte eksempelvis drikke oppå, veltet denne, og ødela konsollen. En gang i tida tok altså Nintendo grep i forsøk på at folk skulle ha konsollene sine lenger og slippe å kjøpe ny. Vi er ikke der lenger, for å si det slik - selv om dét naturligvis ikke kun gjelder Mario-makerne.

Sjøl så jeg meg nødt til å modde vekt og økonomi, da jeg rett og slett ikke har tid til å legge ned timene som trengs for å bygge opp kapital og inventory i grunnspillet. Da mister man imidlertid litt nerve, siden knapphet er et viktig element i den litt skumle og paniske følelsen man sitter med i The Zone. Det var dog eneste alternativ for meg for å komme gjennom på rimelig tid. Spillet leverer i hvert fall meget godt på stemning, og det er jeg svært glad for. Stalker er et av disse spillene som har en helt unik atmosfære og "følelse", og jeg er meget glad for at de klarte å ta med seg dette fra de gamle spillene til det nye. Det meste annet kan fikses/patches/moddes. Jeg gleder meg uansett til utvidelsen(e). Jeg storkoser meg like mye i digitale Chernobyl nå som jeg gjorde i 2007.

Her var det mye bra. Av din topp fem er det kun Dark jeg ikke har sett. Se den. Det er en ordre!

Man behøver heller ikke se hverken i nyere tid eller engang utenfor Zelda-universet; dimensjonsreiser var en viktig del av A Link to the Past og A Link Between Worlds, samt tildels i Oracle-spillene og Twilight Princess. Nintendo har lykkes med dette før, og kommer sikkert til å lande til gode stilkarakterer denne gangen også.

Eksterne faktorer, først og fremst innenfor kultur, har "alltid" vært et yndet mål for politikere og styresmakter. Ved å flytte fokuset bort fra mekanismer, kultur og verdier i samfunnet og menneskene som utgjør dette, slipper man å ta grep politisk som både er dyrt og tidskrevende. Ved å stigmatisere og angripe kultur og kunst, gjerne de yngre mediene/retningene som de godt voksne ikke er vant til eller forstår, skaper man lett en 'dem og oss'-kultur hvor mange samles mot en felles, ekstern trussel. Da slipper politikerne å ta tak i problemet i samfunnet som fører til vold; psykiatri, mellommenneskelige relasjoner, oppvekstvilkår, fattigdom, rus og så videre. Den der two minutes of hate-metodikken er like effektiv som den er banal. På nittitallet kom videospill på radaren, på åttitallet var det voldsfilmer, og på 60/70-tallet var det den fæle rockemusikken som ødela sarte, unge menneskesinn, og man bruker det man har tilgjengelig. Eksempelvis var det tungt fokus på at Columbine-skytterne hørte på Marilyn Manson, og media klarte ikke å dy seg da de fant ut at Breivik spilte World of Warcraft. De eldre generasjoner har alltid hatt og vil nok alltid ha skepsis overfor de yngre generasjoners populærkultur. Dessverre er politikere og myndigheter så feige at de spiller på denne motsetningen for å slippe å gjøre noe som faktisk fungerer.

Virkelig min type spill, dette. Og så er det naturligvis hyggelig at det kommer fra en norsk utvikler. Dette blir garantert kjøp så fort det blir tilgjengelig!

Påfallende lik originalen, ja. Samtidig har alltid spillene vært Nintendos største selling point. Mario Kart 9 og eksempelvis Odyssey 2 ved launch og så ytterligere et par-tre spill fra deres egne IPer i løpet av sommeren, så kommer denne til å selge godt. Det minner egentlig litt om New 3DS/2DS; marginal oppgradering fra originalen, men det ble allikevel solgt opp mot 20 millioner enheter.

Det er ikke bare spill, men de fleste kreative yrker. Svenskene har rett og slett bygget opp gode og sterke miljøer over tid. Internasjonale popyndlinger har de produsert på løpende bånd siden ABBA, EDM har de hatt godt grep om lenge (det skal imidlertid sies at vi også har noen navn her), og på metall er de magiske. Vi har riktignok et veldig sterkt miljø på black metal, men på det meste av mer seig og/eller melodiøs metall knuser de oss ned i støvlene. Vi er dog veldig gode på idrett, da, og er kanskje verdens beste idrettsnasjon relativt til befolkning. But I digress. Vi må bli flinkere til å løfte frem ideene og folkene som skaper dem uten at store eiere, aksjonærer, økonomer eller politiske hensyn skal styre utviklingen for mye. I stedet for å fokusere på å få frem de store prosjektene og titlene tror jeg vi - altså Norge™️ - burde fokusere mer på de små. Ideene og folkene finnes garantert, men de må ha verktøyene og drahjelpa til å få det ut. Per i dag kommer jo det meste av nyskaping fra modding- og indie-miljøene uansett, så det er mer fornuftig å starte der. Mange fantastiske spill dør garantert i kjellere rundt omkring, slik mange fantastiske band aldri kommer lenger enn garasjen. Penger må inn, enten fra det offentlige eller private. Og det behøver ikke å bli så dyrt. Det er liksom litt annet å bruke sponsormidler på enn ski og fotball, og det går an å bruke investormidler på annet enn tech-aksjer i California eller 'Big Pharma'. Kanskje de med penger og/eller makt ganske enkelt ikke "skjønner" gaming og spillbransjen?

Ja, dette ser ut som et av disse utallige forsøkene på å kapitalisere på noe som var veldig 'der og da'. Flappy Bird fikk en utrolig merkelig hype (som skjer med jevne mellomrom), men nå er det nok rimelig dødt.