Gå til innhold

aphelion3

Medlemmer
  • Innlegg

    804
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

Innlegg skrevet av aphelion3

  1. Litt rart å stå over dette, da jeg har enorm respekt for ND som spillmakere. Den første traileren jeg så, gjorde meg imidlertid så kvalm at jeg tenkte at det her trenger jeg ikke utsette meg selv for. Hykler som jeg er, skal jeg være den første til å innrømme at jeg spilte gjennom både Uncharted 1&2, og koste meg underveis. Rent spillteknisk, og regi- messig er ingen andre i nærheten av ND, i mine øyne, kanskje med unntak av CDPR. Men der Uncharted kan anklages for å være fordekte drapssimulatorer pakket inn i umoden humor, er jo faktisk humoren helt borte fra LoU, mens den eksplisitte, spekulative volden er mer ekstrem enn noen sinne. Og det uten at du som spiller får presentert noe egentlig valg; på samme måte som du MÅ være en kriminell dust i GTA, må du i LoU2 være en ultrakynisk, supereffektiv drapsmaskin, samtidig som spillets misjon tydeligvis er å vise deg ad infinitum hvor stygg og forkastelig all volden du må utføre egentlig er. Men man fratas altså langt på vei valgene hvis man skal ha noe håp om å se slutten. Teknisk og visuelt enestående, historiemessig og moralsk meningsløst og forkastelig. Men kritikerne blendes jo som kjent alltid av de som til enhver tid yter det ypperste teknisk og spillmekanisk.

    • Liker 1
    • Innsiktsfullt 2
  2.  

    Litt off- topic: Kan noen "eldre" spillere fortelle meg den store forskjellen på disse battle-royale- spillene og god, gammel deathmatch i f.eks Unreal tournament? Jeg har sett flere filmer av folk som spiller Apex legendariske, og skjønner det der med spesialist-egenskaper, men ellers er det vel helt likt? Jeg ble faktisk ikke gira på å spille det ut i fra filmene, i hvert fall.

    Konseptet er at man er alene mot mange (evt. mange lag) og ingen respawns. Tenk 100 mann på en øy som kjemper om å være siste overlevende. Typisk starter man runden uten utstyr.

     

    Det er noe annet enn deathmatch/tdm i UT feks.

    Jeg hører hva du sier, men.... Deathmatch altså, bare med en uutholdelig lang cutscene etter hver død, i stedet for øyeblikkelig gjenoppståelse. Og utvikleren het, ironisk nok, Respawn?

    • Liker 1
  3. Litt off- topic: Kan noen "eldre" spillere fortelle meg den store forskjellen på disse battle-royale- spillene og god, gammel deathmatch i f.eks Unreal tournament? Jeg har sett flere filmer av folk som spiller Apex legendariske, og skjønner det der med spesialist-egenskaper, men ellers er det vel helt likt? Jeg ble faktisk ikke gira på å spille det ut i fra filmene, i hvert fall.

  4. Bra skrevet anmeldelse! Likte godt Dmc4 et stykke på vei, samme med toeren - helt til jeg ble lei av obskure, "grind-aktige" gåteløsninger. Castlevania og Bayonetta fikk meg imidlertid til å innse at jeg egentlig er altfor, altfor gammel til slike spill. Kanskje jeg må gjøre et nytt forsøk på å gå i barndommen igjen?

    Edit: Eneste jeg stusser på i ingressen er at for de som har gått litt i fjellet, er det på ingen som helst måte forbundet med noe morsomt å tro at fjellets topp er nådd, bare for å oppdage den egentlige toppen langt bak/høyt oppe. Kanskje en annen allegori passer bedre?

  5. Apropos Xbox & Ps4... Har ventet i flere år med å kjøpe en av disse, men slo til nå nettopp, pga lav pris. Vinglet veldig mellom de to, og hadde veeeldig lyst på Xbox one s m Forza horizon 4 til 1600.... Det ble likevel ps4 slim til slutt, pga av at jeg oppfatter spillbiblioteket som mer omfattende og eksklusivt, ref Naughty Dog og Santa Monica over. (Jak & Daxter trilogi HD tilgjengelig!!!) For ikke å nevne Guerilla games, som først lagde de bakstreverske (i mine øyne) Killzone-spillene som jeg aldri har falt for, men som likevel gjorde at jeg nå måtte bestille meg HZD, og gleder meg stort til å spille det! Også fant jeg ut at Gang beasts faktisk er konsolleksklusivt for Ps4! Dette MÅ jo være tidenes beste party-spill! Hvis noen har noen spennende alternativer til andre lokale flerspillere - utover de vanlige forslagene Towerfall, Nidhogg, Human fall flat, så tar jeg gjerne imot tips!

  6. "Samtidig kunne Mills fortelle at spillet tar sikte på å stimulere spillerne på et intellektuelt nivå, og at spillet vil bli en sosial kommentar med politisk, kritisk innhold.

     

    – Cyberpunk 2077 handler om en verden hvor et forsvinnende lite antall ultrarike individer på toppen av rigide bedriftsmaktstrukturer hersker over en verden i oppløsning hvor den store majoriteten lever i en endeløs sirkel av fattigdom og vold"

     

    Oi, for et nytt perspektiv og et nyskapende politisk plott. Dette kommer virkelig til å bli intellektuelt stimulerende, det er HELT sikkert. For å være virkelig radikale kunne de, hold på hatten, bragt inn rasisme som et aspekt også! Dette blir kanskje altfor radikalt, men jeg tenkte noe som at vi er ulike på utsiden, men inni er vi like. Men det spørs vel om et slikt plott vil bli altfor dypt for den vanlige gamer ...

     

    Du har fått med deg hvem som er valgt til å sitte ved spakene i en av verdens viktigste supermakter? Hvis helt grunnleggende banale virkemidler er fasiten som må gjentas til det kjedsommelige for å "intellektuelt stimulere" den "gemene hop," så er i hvert fall jeg all in hver gang!

    • Liker 4
  7. Som (el)gammel spiller, har tv- og dataspill alltid vært en del av min hobby. Jeg vet ikke om jeg kan si det har formet meg til den jeg er, det virker veldig "stort." Men det har absolutt hatt stor betydning for opplevelsesspekteret, og har beriket meg med mange gode minner og følelser jeg ellers ikke vet om jeg ville hatt på annet vis. I tillegg tror jeg at det er svært "sunt" for fantasiutviklingen. Husker fremdeles drømmer/mareritt om øyeløse ormer i Dungeon master på Amiga....

  8. Far Cry.

     

    Fy fillern for et spill det var da det kom - fremdeles vekker det svært mange gode, nostalgiske og stemningsfulle minner, og grafikken holder absolutt mål, som "ren og kontrastrik," om enn atskillig enklere enn i mange nyere spill. Å kunne gå hvor man ville, innta et område fra hvor som helst, og bevege seg i så tett vegetasjon....! I motsetning til mange, synes jeg fremdeles det topper alle de senere titlene, inkludert Crysis, på ren, lettbent open-world moro, på tross av cheesy, over-macho dialog og kommentarer. Men jeg kunne virkelig ikke huske at fiendene var så gode til å oppdage meg når jeg prøvde å snike meg rundt, samt at de faktisk kan skyte gjennom teltvegger!

  9.  

    Mange som er uenig med deg d er da. Personlig digger jeg Oblivion og Skyrim men TESO var ikke noe gøy

     

    Ikke helt uventet. Mange av de som elsker Skyrim har aldri prøvd andre TES-spill, så de vet ikke hva de går glipp av. Vi ser mye av det samme i andre franchiser. Dragon Quest VIII var både det første som kom til Europa, og det første som var i full 3D. Dermed var dette det første DQ-spillet mange prøvde, så mange sier det er det beste i serien. Hjelper jo ikke at DQIX var på DS, og DQX kom aldri utenfor Japan. Mange gadd aldri prøve Final Fantasy før FFVII (som også var det første i 3D), så ikke uventet havner dette stort sett bestandig på listen over de beste spillene i serien. FFX er også rimelig populært, men det kan jo ha en sammenheng med at det var det første til PS2, så det ser bedre ut enn alle de forrige, og er (igjen) det første spillet mange spilte. Dermed er det dømt til å bli veldig populært, fordi folk ikke aner hva de går glipp av. Diablo og kanskje spesielt Diablo 2 var de første ARPGene og gjorde sjangeren enormt populær, så selv den dag i dag sitter mange med to ARPG-kategorier: Diablo og "alle andre". Nettopp fordi Diablo var først er det dømt til å alltid være mest populært.

    Gudbedre for en meningsløs sammenligning. At du aldri blir trøtt av å gnage på det "Besserwisser-korstoget" ditt...??!!

  10. Et av mine favorittspiller gjennom tidene. Når det er sagt, skjønner jeg virkelig ikke poenget med gratis spill i denne kategorien. Alle som har et forhold til dette har det jo garantert fra før likevel, for de fleste andre vil et 20 år gammelt spill være irrelevant. Samtidig ER det jo et interessant spillhistorisk landemerke, da det var et av de første virkelig (semi) open-world skyterne med ekte polygoner. Banket Quake II ned i støvlene på åpne landskap.

×
×
  • Opprett ny...