chrisbt

Sitat fra dagens artikkel om demonstrasjoner i Kina. Nettop derfor kan ikke jeg tillate meg å benytte det nye systemet til å kommentere slike saker, da jeg risikerer at det kan få konsekvenser for mine Kinesiske venner om jeg uttaler meg åpent under fullt navn.

Denne f.eks: https://www.forsvarsmakten.se/sv/aktuellt/2015/11/analysen-av-foremal-vid-gasledning-klar/ Mistet langt fra der den ble funnet. Hadde vært interessant å vite om det var noe som kunne indikere at den var blitt plantet der av noen som hadde funnet den. Østersjøen er ganske mange rørledninger bred - hva er sannsynligheten for at denne skulle slå seg til ro akkurat ved en av dem? Med tanke på at oppdriften nok er balansert for å holde stabil dybde, så vil jeg anta at en slik på avveie lett vil føres med vannstrømmen langs bunnen. Om bunnen er relativt slett vil da en rørledning utgjøre en av få hindringer, så det er ikke like usannsynlig at den ville havne akkurat ved en av de som det kunne se ut som ved første øyekast. Ellers ville det ikke vært utenkelig å plante en funnet "NATO-drone" der med tanke på propagandaen vi ser nå.

Virket som om det var minst en av de her inne. Interessant at NS2 har en uskadd rørledning. Var det bevisst? Om USA skulle stått bak, slik noen mener, hvorfor skulle de da la det stå igjen en NS2 rørledning? Slik det er kan Russland utnytte dette til å forsøke å skape splid - de tilbyr å gjenoppta leveranser til Tyskland via nettopp den rørledningen Biden gikk hardt ut mot. Med NS1 ute av drift har jo presset på å ta i bruk NS2 økt, og man kan argumentere for at den nå bare er en erstatning for kapasiteten til NS1. Men det er like fullt i strid med uttalelsen om at NS2 ikke skulle settes i drift. Dermed er det bare Russland som har et klart motiv for å la en NS2 ledning stå igjen. Har noen noen tanker om hvorfor sabotasje ble utført i to forskjellige områder? For meg later det til at samme NS2 rørledning ble angrepet på begge steder. Ble sabotørene overrasket av noen og tvunget til å flytte til en annen lokasjon - plasserte de da ladningen på feil NS2 ledning?

Hvor mange opplever troll som et vesentlig problem her på TU-trådene på diskusjon.no? Jeg opplever i hverfall langt mer troll-aktige brukere i andre medier som har krav om fullt navn, men som ser ut til ikke å bry seg. Selv har jeg en navnekombinasjon som er såpass utbredt at matnat ved UiO ikke klarer å gi meg riktig karakterutskrift selv med studentnummer. Jeg kan derfor relativt trygt skrive hva jeg mener om enkelte regimer her i verden (og at deres propaganda får kjøpe spalteplass i norske medier) uten at jeg risikerer at det får følger for de vennene jeg har kontakt med som lever under disse regimene. Det hadde jeg ikke gjort om jeg hadde et mer unikt navn. Bare for å nevne et annet eksempel utover konsekvenser for arbeidstakere som ytrer seg.

Ha, klarte å finne fram til tråden for artikkelen på diskusjon.no likevel. If it ain't broke, don't fix it. Det døgnåpne, forholdsvis aktive kommentarfeltet med lavt innslag av hva som i andre mediers kommentarfelt fremstår som rene hederstroll, har den siste tiden vært det største trekkplasteret for å lese TU for min del.

Har hatt en mistanke om at svensk eller dansk forsvar sitter på sterke indisier om hvem som står bak. Det er gode grunner for ikke å gå ut med dette. Etterretningsmessig er det verdi i at motparten ikke vet akkurat hva man vet eller hvordan man fikk vite det. Diplomatisk kan det være lite å tjene på å offentliggjøre noe. Sverige har jo tradisjon for å forholde seg nøytrale, og beskyldninger vil skape konflikt. De kan vel også sies å ikke direkte være part i saken, all den tid rørene går mellom Russland og Tyskland. En skal også ha rimelig håndfaste bevis for at det ikke bare skal bli ord mot ord da det meste kan forfalskes, eks vitneuttalelser, radarbilder, etc. Mye av det samme kan forsåvidt sies om droneobservasjoner i Nordsjøen. Norge har gode grunner for ikke å forsure forholdet til Russland mer enn nødvendig og etterretningsmessig kan det være mer verdi i å overvåke motstanderens etterretning enn å hindre den. Ikke lenge etter første medieoppslag om droneobservasjoner så jeg noen legge ut skjermbilde av ADS-B data (flightradar24 eller tilsvarende) som viste NATO tankfly på vingene over Nordsjøen og Norskehavet opp mot Barentshavet - de var nok ikke ute og fløy alene...

Har du noen gang sprukket en ballong? Tenk deg en ballong med 1 meter diameter som er 20 meter lang og har 100 bar trykk... Jeg sikter ikke til en eksplosjon i betydngingen kjemisk reaksjon - trodde det var ganske åpenbart slik jeg formulerte meg.

Det nevnes i størrelsesorden 500 kg TNT i media fra seismologene. Da lurer jeg på i hvilken grad de har regnet med den eksplosive komponenten av en gassrørledning som revner. I følge [1] gir 500 kg TNT gir i størrelsesorden 5 m diameter på et krater ved detonasjon på bakken. [2] lister en mengde hendelser med revnede gassrørledninger, hvor bare et lite mindretall er på under 5 m, mens flere er oppe mot 20 m. Det skal sies at gassrørene her var nedgravd i noe forskjellige dybder, med sammenlikning mot TNT på bakken. Likevel er det nærliggende da å tenke at selve revningen av en gassrørledning typisk svarer til i størrelsesorden 500 kg TNT eller mer, og at det for Nord Stream sitt tilfelle da ikke nødvendigvis er snakk om eksplosiver av noen betydelig størrelse, annet enn tilstrekkelig til å svekke røret nok til at det revner. Hva gjelder alternative årsaker/fremgangsmåter kunne det være interessant å visst mer om hvorvidt ventiler og annet i hver ende kan brukes til å generere trykkbølger som forplanter seg gjennom ledningen. Jeg vil anta at disse trykkbølgene relativt raskt vil avta i styrke - ellers kunne man tenke seg at trykkbølger sendt fra hver ende av rørledningen kunne gi en topp som kunne overbelaste ledningen. I så tilfelle kunne dette vært resultatet av et rent cyberangrep. Det ville angivelig ikke vært første gang en russisk/sovietisk rørledning sprekker som følge av slikt (trans-Siberian pipeline 1982). [1] CRATERS PRODUCED BY EXPLOSIONS ON THE SOIL SURFACE, Daniel Ambrosini... [2] Analysis of crater formation in buried NG pipelines: A survey based on past accidents and evaluation of domino effect, J. Giovanni Ramírez-Camacho...

Nå hadde da også USA allerede forhindret at NS2 kunne settes i drift gjennom å hindre sertifisering, så denne trusselen var sånn sett allerede fullbyrdet og motivet faller bort.

Kan virke som om de ikke er seksjonert under vann nei. Jeg har heller ikke sett det nevnt noe sted om de gjør noe for å slippe ut trykket på landsidene - burde jo hatt en mulighet for å fakle for å tømme rørledningene i en situasjon der det oppstår lekkasje på rørene?

Burde kanskje knyttet økningen i grunnrenteskatten til den potensielle energien til vannet som passerer gjennom kraftverket, slik at eierne ikke får redusert intensivet til å øke effektiviten?

Nå er det jo ikke fritt for at norske kraftinstallasjoner ofte utgjør et spektakulært syn og gjerne befinner seg i spektakulær natur, så de er slikt sett et legitimt motiv for turister som driver med dronefotografering. Flere demninger har jo veiforbindelse over og det er generelt god tilgang for allemenheten og naturlig å ferdes der. Så her blir det litt som hvordan gullsmeden nok skiller mellom de som ønsker å ta et bilde av smykket de ønsker seg fra kjæresten og gjengen som kommer inn med videokamera og filmer alt av smykker som er utstilt.

Sverige fant i 2015 en forlatt (fjernstyringskabel kuttet) undervannsfarkost med eksplosiver for detonering av miner/ammunisjon nær Nord Stream utenfor Gotland. Har ikke sett noen henvisninger til denne hendelsen i media. https://www.pipeline-journal.net/news/explosive-laden-drone-found-near-nord-stream-pipeline Noen konklusjon om hvilken aktør den tilhørte ble ikke offentliggjort - vil jo tro at de hadde sterke indikasjoner på dette men valgte å ikke offentliggjøre noe av diplomatiske hensyn for Sverige. Hva gjelder den siste tids hendelser har det blitt nevnt mulighetne for at spor etter eksplosiver kan si noe. Med tanke på at en aktør sannsynligvis vil ønske å kaste mistanke på andre - ville det ikke da være naturlig for denne å skaffe til veie en annen aktørs foretrukne eksplosiver? Vil jo også tro at Russland og Ukraine har stort overlapp der.

Vil tro at rørledningene er utstyrt med sikkerhetsventilløsninger og svake områder som skal gi etter på et trygt og vedlikeholdsvennlig sted før trykket overskrider hva rørene under havbunnen er laget for å tåle, så vil tro at det ville kreve omfattende arbeid i hver ende som muligens ikke kunne utføres med trykk i ledningen for å gjøre det mulig å øke trykket så mye at rørene revner et sted de ikke lett kan vedlikeholdes. Gi vesten en advarsel om at Russland ikke er redd for å angripe vestens energiforsyninger utenfor eget territorie. Skape splid og usikkerhet mellom partene i vesten fram til de eventuelt kunne fastslå med sikkerhet at Russland står bak. Styrke egen mobilisering ved å servere et narrativ om at dette var et angrep mot russisk eiendom. Styrke støtten fra egne allierte da disse vil tro på Russlands narrativ. Under narrativet om at det var vesten som stod bak, rettferdiggjøre et fremtidig symmetrisk angrep på tilsvarende vestlig infrastruktur.

Et mulig motiv for Russland som jeg ikke har sett andre legge fram er muligheten for å kunne servere et narrativ om at dette var en handling fra et vestlig land mot russisk infrastruktur i internasjonalt farvann og dermed kunne rettferdiggjørde en symmetrisk gjengjeldelse mot tilsvarende vestlig infrastruktur ovenfor egen befolkning og allierte stater. For Russland var jo disse rørene uansett ganske verdiløse så lenge de ikke hadde noen planer om å gjenoppta eksporten i NS1. Hva gjelder fremgangsmåte har jeg heller ikke sett noen foreslå muligheten for at sprengladninger ble plassert i rørene. Dette er tross alt teoretisk mulig, men nok lite tenkelig da det ville være lang vei for en crawler å bringe disse helt fra Russland til Bornholm. For NS1 kunne de vel i prinsippet ha blitt brakt inn med en pig (drevet av gassflyten) mens rørene var i drift. For NS2 ville dette bare vært mulig om det var en betydelig testflyt gjennom rørene.

Rutinemessig overvåking av farvannet med systemer (båt/fly/lyttekabler eller annet) for å oppdage/avskrekke bruk av u-båter, overflatefartøyer eller annet til sabotasje. Kort sagt sørge for at det ikke er risikofritt med tanke på at handlingen kan spores entydig tilbake til en aktør, med de diplomatiske implikasjonene det vil ha.

Får håpe at relevante myndigheter har hatt vett på å få på plass systemer og rutiner for å beskyttte/overvåke energiinfrastrukturen i Nordsjøen. Virket jo som om de ikke tok det spesielt tungt med droneobservasjonene nær oljeplatformene etter hva som ble skrevet i media. Kritisk infrastruktur i ingenmannsland er jo veldig utsatt for nærmest usporbare angrep fra en ressurssterk aktør. Nytter lite å iverksette tiltak først etter en hendelse inntreffer.

Merkelig løsning med skrå elementer i en retning - for meg ville dette gitt mer mening om de hadde samme retning fram til midten av hvert spenn, skrå opp bort fra punktene brua hviler på. Da ville det i hovedsak være kompresjon på alle de skrå elementene i tre, noe som meg bekjent treverk er godt egnet for å tåle. Med last midt på et spenn vil jo løsningen som var ha strekk i halvparten av skråelementene, noe som gir en helt annen belastning på treverket der det er festet til stålet.

Makspris uten en rasjoneringsordning innebærer en betydelig risiko for utsolgt. Det er vel en situasjon man ikke under noen omstendighet ønsker for essensielle varer som gass, strøm, mat eller dopapir...

Ser for meg at det blir et lass med fine og flotte forskningsprosjekter med solid offentlig støtte, som I beste fall leder fram til teknologi som kan selges til utenlandske eiere fort som svint, med påfølgende nedleggelse av virksomheten i Norge.

Forundrer meg om ikke NATO og deres leverandører har rutiner for produksjon og lekking av falske data som har tilstrekkelig rot i virkeligheten til at det vil være vanskelig for utenforstående å verifisere hva som er ekte - det ville ført til at markedsplassene for stjålne data fort ble oversvømt av upålitelige villedende data. For alt vi vet er kanskje det tilfellet her...

Produksjonsland ser ut til å være India, så kan være et akseptabelt valg om man ønsker å bidra til en motvekt mot Kinas dominans på det produksjonsområdet.

Nå ligger artikkelen bak betalingsmur for meg, men reagerte på overskriften da jeg klart og tydelig husker denne: https://www.tu.no/artikler/kjorer-baten-pa-hydrogen/259874

Det er en grunn til at bruksanvisningen for leker som går på tradisjonelle løse batteri celler sier klart i fra om at man ikke skal blande gamle og nye celler... Det er ikke bare for rekkevidde at et elbilbatteri er så stort som det er, men også for å kunne levere høy nok effekt. Litersflasker med bensin analogien må derfor spesifiseres til å være at man ikke fyller litersflaska på tanken men kobler hver enkelt flaske til med et tynt rør. Om for mange av de 30 flaskene (får plass til mindre bensin totalt enn en tradisjonell tank tommer) man har plass til mangler eller er tomme så vil bensintilførselen begrense maksimal ytelse.

I berøringsskjermenes barndom (før iPhones tid) ble bruk i kjøretøy testet ut og forkastet som konsept da det tok for mye oppmerksomhet fra kjøringen... Med gjeninnføringen den siste tiden, tenker man da at det bare skyldtes manglende erfaring med berlringsskjermer og at folk flest nå er mer vant med bruk av berøringsskjermer og dermed klarer å handtere de på en trygg måte, eller er det bare snakk om idioti blant produsentenes beslutningstagere?