joffeloff

Betalingsmur på den svenske artikkelen, skulle gjerne likt å vite hva slags fartøy det dreide seg om.

Dersom det er så fantastisk burde det, med energietterspørselen som finnes i dag og kun kommer til å vokse i fremtiden, være mulig å få tak i investorer til å sette i gang utvikling. Har man en god idé for hvordan man kan levere strøm er det en "slam dunk".

Eller var det kanskje ikke en veldig god idé likevel?

Begynner å bli temmelig lei av sjarlataner som ønsker å stikke sugerøret sitt ned i subsidie-bingen for å finansiere skrapteknologi uten reell egenverdi.

Det er ille nok at hele landet blir skamfert med ubrukelige vindmøller. Nå skal vel sildebestanden joine fuglelivet i å massakreres av noe som ikke virker, på skattebetalerens regning.

Spennende. Jeg regner med at den skumle gassen CO2, som MDG hyler og skriker om på daglig basis, kun er skummel hvis den blir sluppet ut i Norge?

Er ikke dette samme "ekspertisen" som påstår at strømprisene i Norge ikke blir påvirket av Europa, og at sammenkoblingen av norsk og europeisk strømmarked ikke har noen innvirkning på prisene her, men tvert imot gjør dem lavere?

Foreslår at tåpene heller umiddelbart går i gang med rekommisjonering av stengte kjernekraftverk.

Fantastiske båter. Det tok lang tid, men endelig ble det bestilt fartøy av den typen kystvakten virkelig trenger.

15000 for hele dette bekledningssystemet er en god pris, så lenge kvaliteten er som påstått.

Pass på nå, mye tankbåter nede i middelhavet.

50 minutes ago, 3FW7P824 said:

Ikke helt "ship shape" etter rustrennene å dømme. Rustpikking, maling og løpende vedlikehold er kanskje ikke en del av oppgavene til besetningen?

Det er faktisk helt hårreisende å se på. Kommersielle norske skip holdes bedre ved like enn dette, og de har gjerne 10 mann ombord. Fregattene har 123 i besetningen. Skipene skulle vært i ypperlig tilstand året rundt. Det finnes ingen unnskyldning for dette.

Operativt tempo kan de heller ikke skylde på, skipene ligger mest til kai uansett.

Har egentlig på magefølelsen at K2 er en bedre stridsvogn, men 2A7 er nok heller ikke et dårlig valg.

Et skamløst forsøk på å suge til seg norske skattepenger for å subsidiere uante kvadratkilometer med glassfiberskrap langs norskekysten. Tipper de 340 medlemsbedriftene som skal produsere og installere skrapet er fornøyde med frekkheten til lederen av interesseorganisasjonen deres.

3 hours ago, Sampson said:

Full klaff? Virker jo som Romania har gjort et røverkjøp og ikke Norge er røversalg?

Et røverkjøp? Oppbrukte flyrammer til milliarder av kroner?

Egentlig et under at de får salg i det hele tatt. Flyene er selvfølgelig godt tatt vare på, men de har gjort sitt. Flykroppen vil til slutt begynne å få tretthetsbrudd. Jeg ser ikke for meg at rumenerne får mange års tjeneste ut av disse gamle flyene, hvis ikke de er veldig konservative med antall flytimer. Og er man det, så er også litt av poenget med jagerfly borte.

Hva med å lette skattetrykket på vannkraftverkene slik at vi fremmer oppgradering av de eksisterende kraftverkene?

Samtidig, sånn på siden av det hele, hvor er de voksne som sier fra om at det er lite å hente når vi stadig vekk skal destruere norsk natur for å sette opp vindparker?

On 1/6/2022 at 11:54 AM, nessuno said:

Hvis ikke LED, hvilke andre lyskilder kan du anbefale som er bedre mtp lysstyke, levetid, fleksibilitet ifht utforming og energieffektivitet?

Poenget var ikke lyskilden, men at valget av LED også av en eller annen grunn har ført til at lyktedesign alle ser like ut. Det er ikke egentlig noen grunn til at de skal være like, men sånn er det nå engang blitt.

Alle elbiler ser ut som såpestykker med LED fram og bak.. Det gir vel mening at en mobilprodusent hiver seg på, all den tid mobiltelefoner har hatt samme visuelle designkonvergens.

Før vi raserer mer natur, for å bygge enda mer skrap som raserer enda mer natur oppå der igjen, burde vi kanskje ta debatten om vi "trenger" vindturbiner.

Det er ikke alle vedtatte sannheter som burde passere uten debatt.

Jasså? Tilbyr de seg å betale de manglende inntektene samtidig?

Ikke det? Kanskje lage litt mindre støy og lytte litt mer i stedet, da.

17 minutes ago, hekomo said:

Er avfallet fra vindmøller giftig og må lagres i tusenvis av år?

Jeg bare spør. Har ikke peiling på atomkraft i det hele tatt og har ingen mening den ene eller den andre veien.

Ja, avfall fra vindturbiner er ikke-nedbrytbar glassfiber og plastkompositt som avgir giftige kjemikalier som bisfenol-A, og som per nå bokstavelig talt graves ned. I motsetning til atomavfall, hvor det stilles krav, og man tar vare på dette slik at strålingen ikke påvirker omgivelsene, er det ingen i dag som bryr seg spesielt om de giftige kjemikaliene som avgis av vindturbinblader. Hverken når anleggene er i drift, eller når bladene skal kastes.

Vi kan rasere all naturen vi har og utrydde samtlige fuglearter med vindturbiner, samt rasere fremtiden til en hel generasjon afrikanske barn ved å fortsette å grave i åpne gruver i Kongo etter mineraler til batterier og solcellepaneler, men uansett hvor langt vi drar disse ekstremt u-fornybare teknologiene vil ingen av de løse energikrisen.

Vi må bygge ut atomkraft hvis vi skal løse energikrisen.

1 minute ago, WiiBoy said:

Ja, Lan burde definitivt endre energipolitikken i Kina før hun foreslår noe her hjemme. Der har hun selvfølgelig ekstremt mye myndighet og påvirkningskraft…..

Løfter du nisselua litt opp, så ser du fort at Nordmenn definitivt ikke er noen godgutt i klimaklassen og vi burde/må også forbedre alle ledd, uavhengig av hva andre land gjør. Ansvarlighet kalles det.

Ja, for all del, Norge med 1% av utslipp skal redde verden.

Tror ikke det er nightowl som må løfte nisselua for å få litt bredere overblikk.

30 minutes ago, Simen1 said:

Hvorfor tar ingen tak i elefanten i rommet? Narvik er utskipingshavn for jernmalm. Narvik burde vært et glimrende sted å bygge et jernverk. I gamle dager hadde nok kullbaserte masovner vært løsningen, men i moderne tid burde de bygget et jernverk med naturgass fra Melkøya som reduksjonsmiddel og nå framover kan man også vurdere hydrogen. Jernverk kan ikke drives kun på strøm. Det trengs bestemte grunnstoffer for å få spalte oksygenet fra jernet. Kjemisk sett er karbon og hydrogen egnede grunnstoffer, men karbon skal vi jo bort fra så da står vi igjen med hydrogen som det ene aktuelle valget.

Angående Røkke sin batterifabrikk så er det for tiden lave strømpriser i nord (NO4) og sånn vil det nok fortsette pga overføringskapasitet sørover. Et av Nord-Norges største vannkraftverk ligger i "bakgården" til disse to tomtene. Det burde dermed være et glimrende sted å bygge batterifabrikk.

Quote

Rådmann Lars Skjønnås forklarte hvilke etableringer som er planlagt – hvor:

• Framneslia: Hydrogenfabrikk, DRI/HBI*, grønt stålverk og annen relatert industrivirksomhet.
• Ballangsleira:Hydrogenfabrikk, DRI/HBI*, grønt stålverk og annen relatert industrivirksomhet.

 

* Dette er DRI/HBI

Det finnes flere prosessløp for å fremstille stål fra jernmalm. Den eldste og mest kjente og utbredte er masovnsprosessen der forbrenningsgasser fra koks benyttes for å ta ut oksygenet fra malmen. Stykkemalmen eller pellets kan deretter benyttes i den videre stålfremstillingen. En annen prosess er DRI (direktereduksjonsmetode). Jernmalmen bearbeides som direkte reduksjonspellets (DR-pellets). Ved å varme opp naturgass og la denne strømme forbi pelletsen, vil vi sitte igjen med helt rent jern, samt noen andre stoffer i pelletsen. Denne kan tilføres rett i en elektrisk ovn, gjerne sammen med litt skrot. Da får man flytende stål med en gang – og til langt lavere utslipp av CO2. Vi har to fordeler når det kommer til utslipp. Det ene er at stål laget av jernpellets har vesentlig lavere utslipp enn stål laget fra sinter. Faktisk er det bare en femtedel av alt utslippet. I tillegg benytter slike verk naturgass i stedet for kull.

Fram til nå har det vært håpløst å bruke annet enn kull i stålproduksjonen i Europa, fordi kull er så mye billigere enn naturgass. Når CO2-kostnadene øker, vil naturgassen bli tilsvarende billigere å fyre med enn kull, ettersom det resulterer i lavere CO2-utslipp. Dette er en av faktorene som kan gjøre et DRI verk lønnsomt.

https://www.fremover.no/nyheter-fra-pressekonferansen-investerer-i-eiendom-for-en-halv-milliard-kroner/s/5-17-912607