Gumpen

Fikk nytt blekk i går, 6 timer i stolen på innsiden av bicep var smertefullt, men vel verdt det! Ruben tattooer på Death or Glory københavn ordna denne!

Hva betalte du for denne juvelen?

Håper egentlig at han skal spørre meg rett ut hva jeg vil

Men hva f... 

Hvorfor spør ikke DU ham om dette? Er jo ikke noe forum sak dette

Prøver å spørre om du mener å legge ting på twitter, facebook, instagram kan være et godt sjekketriks for å bli mere populær?

Hva mener du om det? Eller tror du ikke det er avgjørende.

Man får jo flere like\følgere kanskje vil jeg tro men kanskje det ikke betyr så mye

Tror det er ganske håpløst å forklare deg noe som helst. Du er jo så opphengt i status og likes og det å være populær. Enten så er du et troll, eller så har du null aning. Gidder uansett ikke prøve å forklare mer. Du får prøve på din egen måte.

Men hva mener du med hvis man velger å deler mye på Facebook, twitter, instagram mener du særlig hvis man bruker dating sider så er det en fordel? Fordi da er større sansynlig folk vurder å sjekke en person hvis de kjenner personen litt fra før eller om dem er helt ukjent?

 

For vet særlig på dating nettsteder er tydligvis ikke så enkelt å finne noen. Ofte de man prøver å kontakte enten ikke tilgjengelig eller så er de ikke så enkel å få tatt kontakt med.

 

Kanskje noen leter etter person på facebook\twitter men er kanskje få.

Kan ikke huske å ha nevnt noe som helst angående Twitter, Facebook eller lignende. Så aner ikke hva du prater om.

Men du må vel være enig at enkelte som er mere profesjonelle? kanskje mere opptatt av jobbmuligheter en forhold til familjen er lite populære i det hele? Fleste ungår vel slik personer vil jeg tro. Ikke gøy med en dame som ikke er tilgjengelig hvis man som man må være barnevakt etc. Mest rettferdige burde man dele på den oppgaven selv om det antakelig er kvinnene som ofte tar seg av barna vertfall var det mye slikt før.

 

Kanskje jeg er vokst opp med den gamle kulturen men det er vel annen sak.

Har man jobber man må prioritere f.eks oppdrag i utlandet er vel det noe negativt mener jeg å skape godt forhold.

Vertfall hvis det er slik lengere periode.

Jeg kjenner flere, både i familie og gjennom bekjentskap, som har en part som jobber off-shore, eller utenlands på turnus. Altså er de borde i ukesvis, før de kommer hjem, mens den andre jobber hjemme og tar seg av barna. Slik har de hatt det i årevis, og det funker for de fordi de er ekstremt glad i hverandre og elsker familien sin, og har ikke noe problem med sån de har det nå.

Poenget mitt er at om kjerligheten treffer, og det er ekte kjærlighet, så vil dere ikke la noe stå i veien for å få det til å funke.

La oss si rent hypotetisk at du blir sammen med noen som jobber off-shore 3 uker, og er hjemme i 4 uker. Dere har det helt perfekt i 3-4 år. Kanskje dere får en unge også. Men til slutt så er det noe som sier stopp, å dere finner ut at dere går fra hverandre. Vil du da si at disse 4 årene var bortkastet? Nei det tviler jeg meget sterkt på. Ja det er kjipt. Men sånn er det. Du kan skaffe et forhold med noen som jobber hjemme og noen som du vil omgås med hver eneste dag. Det er jo sjanser for at forholdet ryker etter 1 år der også. Det er ikke så enkelt som å lage en plan for hvordan partner du vil ende opp med, for så å finne denne partneren. Det betyr heller ikke at forholdet med denne partneren vil være perfekt og vare livet ut. Jeg må være så dristig å trekke paralleller mellom kjærlighet og livet. Det er så uforutsigbart, og overhodet ingen fasit på hvordan det vil ende opp til slutt. Jeg må også være så dristig å si at du finner ikke den "perfekte" partner. Denne partneren eksisterer ikke. Det er som regel alltid noe i et forhold som kan brekke og surne. Derfor er det viktig å jobbe med et forhold også. Inngå kompromis. 

Så mitt enkle svar til deg. Nei, du vil ikke nødvendigvis få et bedre forhold som varer lenger, med en partner som jobber hjemme, en en som jobber off-shore, eller som er "artist, med ustabil inntekt". Men for all del, prøv å finn den personen som du mener passer best for deg. Om du finner en person med stabil inntekt som jobber hjemme og som har alt på stell, og som funker bra for deg og har samme interesser, så bra for deg. Men ikke overse et potensielt forhold med en person som du er veldig glad i og som også kunne funket for deg, fordi du er redd for at det ikke vil funke pga jobb osv.

Håper jeg har svart så tydelig som mulig. Jeg har vertfall et forhold som jeg jobber med, og er fornøyd med. Ønsker også deg lykke til.

Men bare for å ta et eksempel, nå bare finner jeg på noe hvis det er profesjonelle sangere. Er det f.eks å synge personen låt på like bra måte som personen selv et godt eksempel? Eller tror dere fleste vil vise avsky særlig hvis man driter seg ut? Men dette er jo bare et eksempel.

 

Finnes jo ganske mye man kunne gjort men hva man bør eller ikke bør gjøre kanskje det ikke finnes noe svar?

Det her må du utdype. Skjønte ikke mye av dette eksempelet her.

Edit: Ok, jeg har lest gjennom hele tråden nå, å jeg må si at det virker ikke som at du helt har skjønt hvordan et slikt forhold dannes, eller hvordan det fungerer. Det virker for meg som at du tror et slikt forhold kun dannes ved felles interesser og like personlige kvaliteter. Dette kan i utgangspunktet danne et vennskap, men ikke nødvendigvis noe mer en det. Et forhold dannes naturlig over tid, om kjemien stemmer mellom begge parter, og det rett og slett bare funker.

Det finnes ikke noen fasit å gå etter. Eneste tipset jeg kan gi er å oppsøke en omgangskrets hvor du kanskje kan finne noen som deler de samme interessene som deg. Slik kan du skaffe deg et vennskap. 

Måten du tenker på får det nesten til å virke som at du har fått opplæring i den delen av østlig kultur hvorav kvinner ikke nødvendigvis blir sett på som unike individer, men mer som en rett, og at status og egenskaper er fokuset.

Du spør om de som er gift med en musiker eller skuespiller har mindre sjanse for å opprettholde et forhold, og hva skilsmisse raten er på ditten og datten. Hvorfor i all verden tenker du på dette? Det er da helt nyttesløst å tenke på dette? Så du mener at du ikke vil opprette et forhold med en dame som du har god kjemi med og funker bra med, fordi hun er skuespiller, og du har hørt at de skiller seg oftere en andre?....Tull

Nå har jeg erfart at det ikke finnes noen spesielle sjekketrisk som funker på alle. Dette er veldig individuelt. Jeg er nå på god vei inn i et forhold med ei fra jobben. Vi startet å prate, og såg det an etter hvert. Om du føler det er en kjemi hos dere, noe som er sterkere enn et vennskap, så er det bare å prøve seg, men med små skritt. Finn ut hva som funker for henne. 

Da har vi faktisk pratet litt om det. Hun ville ikke tenke noe på det akkurat nå, da hun har så veldig mye å stresse med for tiden, pga jobb og det faktum at hun fortsatt bor med exen (som var utro mot henne 2 ganger..). Men hun sa at hun gjerne vil prate om det når hun flytter for seg selv i august/september. 

Vi har fortsatt den samme gode tonen som vi hadde i forkant, og jeg har vert klar over at hun ikke har hatt det så lett i det siste, så jeg har fortsatt troen Men uansett, så var det veldig deilig å bare få sakt det

Edit: Så kan vel egentlig si at det er en ting mellom oss nå etter en del samtaler. Vil påstå at jeg spilte kortene mine meget riktig i denne situasjonen

Har tatt på meg litt ekstravakt som Piccolo. Denne vakten varierer. Kan starte 0645 om morgenen, bli ferdig kl 12, for deretter å møte på jobb igjen kl 1600 og jobbe til 2000. Dette gjorde at da jeg skulle på jobb igjen som nattevakt natta etter, sovnet jeg tidlig og våknet 0500 om morgenen samme dag som jeg skulle på jobb 2230. Endte med at jeg var våken i 31-32 timer før jeg endelig sovnet igjen  

Men dette er ikke noe problem for meg egentlig. Hadde det vert sån når jeg startet som nattevakt, så ville det blitt et problem, men jeg har rett og slett, etter et år i denne jobben snart, vendt meg til det.

MEN! Og det er et stort men. Det er så ufattelig viktig at du trivest på fritiden og i livet generelt. Du burde ha ting på plass for å si det sån. For når du jobber ensom nattevakt, så blir det ufattelig mye tenking, samtidig som at du blir klar i hodet av bare det å være våken om natta og sove om dagen. Så om du mistrives i livet generelt, så vil du begynne å overtenke livssituasjonen din og du kan bli mildt-svert deprimert.

Da jeg startet jobben hadde jeg svert lite. Jeg hadde ikke så mange venner her, jeg hadde ikke lappen eller bil. Jeg hadde ingen dame i livet mitt osv. Dette har jeg nå (dog jeg har ikke bil enda, men bare tanken på at jeg skal kjøpe en i livet gjør meg glad).

Så jobben gjorde meg sliten, mildt deprimert og ensom i starten, til at jeg faktisk ikke tenker over det en gang, for jeg har det så bra ellers! 

Så om du sliter litt med noe av dette, så ikke søk nattevakt. Fokuser på en dag-jobb.

Godt å lese at du høster godt av å jobbe til ugunstige tider. Har en del nattarbeid coming up selv denne sommeren, og deler ditt synspunkt: Det er bedre å ha jobb i det hele tatt enn å være utenfor arbeidslivet. Håper selvsagt at du og kollegene dine klarer å løse utfordringer ift arbeidsmiljøet du er i, dersom du planlegger å jobbe der videre. God sommer!

Takk det samme!

Jesus christ jeg går på veggene snart. Det er ikke ofte jeg blir betatt av ei dame, men når jeg først blir det, så blir jeg helt gal.
Jeg er for øyeblikket i en slik situasjon. 

Jeg har for tiden fått veldig god kontakt med ei på jobben. Vi prater hver eneste dag på messenger, og når en vi har tid, på jobb.
Begge jobber veldig mye og vi bor litt fra hverandre, så det blir ikke noe tid til å henge sammen på fritiden. Men vi har uansett sakt at vi vil finne på ting så snart vi får tid. Vi bor i et tettsted hvor alle kjenner alle, og nye folk kommer og går i hytt og gevær, med et par faste beboende. Så og si alle bruker fritiden på å drikke bort alle pengene sine. Dette er noe vi ser bort fra, og vi foretrekker rolige kvelder etter jobb.

Vi har så sykt mye til felles også. Og så og si alt vi interesserer oss for er i kontrast med hva de andre interesserer seg for.
Hun er den eneste på arbeidsplassen og her vi bor, som faktisk får meg til å føle meg bra. Hun gjør meg glad hver eneste dag, og det er ikke et eneste annet kvinnemenneske på denne plassen som interesserer meg i det minste. Hun har sakt at jeg er den hun liker best, og at jeg er spesiell for henne.

Men så har jeg også vert i slike situasjoner før, hvor jeg har hatt et ekstremt godt forhold til ei dame, vi har funnet på mye rart, vi har sittet i armkroken på hverandre og sett på film osv osv. Men når jeg har prøvd å tatt steget videre, så viser det seg at dette var kun ment vennskapelig. Så..friendzoned kan man vel si.

Jeg er så inderlig redd for at dette er en slik situasjon, å jeg går konstant rundt og tenker på situasjoner hvor jeg kan si til henne hva jeg føler, men jeg er så redd for at dette skal ødelegge alt. Jeg er også redd det er for tidlig. Jeg jobber natt, og får myyyyye tid til å tenke. Kan hende jeg overtenker veldig mye, både det positive og negative i det hele. Det tar rett og slett livet av meg.

Noen som har noen tips for å håndtere dette, og få kontroll på følelsene mine? 
 

En liten oppdatering på min status! Etter noen måneder med lavsesong i vinteren fikk jeg muligheten til å bli sosial. Jeg ble kjent med veldig mange, og har på dette tidspunktet også veldig god kontakt med en bartender som jeg har fått veldig troen på (dame). Dette hjelper på humøret mitt veldig! Har også fått en relativt god plass å bo. 

Jeg sparte opp 70 000 i sparepenger på de 4 første månedene jeg bodde her, og brukte disse til å ta lappen. I Juli skal jeg kjøpe bil.
Dette hjelper også ekstremt mye. 

I år så jobber jeg ikke så mye som jeg gjorde i fjor, selv om jeg har en del måneder med mye arbeid. Bare i Juni nå så har jeg 20 arbeidsdager i strekk (men dette pga at jeg jobber korte skift som piccolo mellom nattevaktene). Det er blir slitsomt, men jeg har tatt til meg et tips fra tråden her, om at jeg har en god mulighet for å skape en grobunn for fremtiden økonomisk sett.

En erfaring jeg har fått fra å jobbe her, er at ikke alle arbeidsplassen følger arbeidsmiljøloven. Å fra tråden og dømme, er det flere som har den samme erfaringen. Det er veldig viktig å stå opp for sine rettigheter i arbeidslivet, men det er også veldig viktig å veie alternativene, dersom dere velger å ta dette opp med arbeidsgiver. 

I mitt tilfelle, så vet jeg at det er vanskelig å få det akkurat slik jeg vil ha det. Det er også ikke bare meg på denne arbeidsplassen som sliter seg gjennom månedene med alt for mye arbeid og overtid. Denne plassen har en tradisjon av å ernære seg på folk som kommer fra utlandet for å jobbe. Disse jobber kun i 3 måneder, før de reiser, og har dermed ingen problem med å jobbe over det som er lovlig. Siden infrastrukturen rundt arbeidstidene er bygd opp rundt disse over 60 år, vil vi som jobber fast også bli påvirket av dette. 

Hadde jeg sagt at jeg ønsker rimelige arbeidstider og gunstige fri-perioder (som f.eks fri annenhver søndag, som er lovpålagt for nattarbeid), så ville blitt byttet ut med en gang, eller i verste fall fått en strekk av ledelsen. Da måtte jeg startet på scratch med jobbsøking, hyppige nav-søk og en lusen inntekt fra nav på 6000-7000kr måneden. 

Jeg ser også i avisene og leser artikler om mennesker i dette landet som sliter i jobbmarkedet. Enten om man mangler utdanning, og ikke er attraktiv nok, eller om man har høy utdanning, men ikke får jobb pga nedskjæringer eller out-sourcing.
Jeg burde egentlig være meget tilfreds med situasjonen jeg er i, og mulighetene jeg har fremover. 

For er det noe som er mer deprimerende en å jobbe alt for mye nattevakter en hva som er lovlig, så er det å ikke jobbe i det hele tatt.

 

Jeg føler meg stygg veldig ofte. Jeg er tynn, blek og begynner å bli skallet (kan vel egentlig kalle meg skallet på dette tidspunktet).

Jeg hadde en laaaaang periode hvor jeg følte  meg så stygg at jeg tenkte at det ikke en gang var vits å flirte med noen  damer fordi jeg gadd ikke å bli avslått.

 

Til slutt så nådde jeg faktisk et punkt hvor jeg ga faen i alt, og bare var meg selv. Helt 100%. Jeg prøvde ikke å framstå som noe jeg ikke var. 

 

Etter dette har det bare gått oppover. Jeg har en kompis i vennegjengen som (selv om han er stor, og har litt ekstra fett på kroppen) er ganske kjekk. Ser relativt bra ut. Men han skryter hele tiden over små ting som han tror vil imponere andre. Samtidig rakker han ned på andre mannlige venner, spesielt når han  er  rundt venner. Samtidig så er jeg meg selv og oppfører meg skikkelig, er vennlig med alle jeg møter og prater gjerne om mine interesser og viser andre at jeg er interessert i de.

 

Ja, han har kanskje en større gjeng som kjenner til han (og dette kan virke som han   har en større vennegjeng), men samtidig så har jeg flere folk som faktisk liker meg. 

 

Dette har ført til at en dame i denne gjengen har tatt initiatived å prate med meg og flirte med meg. Faktisk til det punktet hvor hun unnskylder seg fordi hun føler hun krever min oppmerksomhet litt for mye. Noe som jeg ikke føler er tilfellet i det hele tatt, da jeg liker denne dama. Vi har fått en god tone, og siden hun og jeg jobber ekstremt mye, får vi ikke vår første date  før neste måned.

Hun sier hun ikke prater så mye de andre, men at jeg er "the special one". 

 

Dette er ikke et innlegg jeg skriver for å vise deg "se hvor heldig jeg er", men heller for å vise deg hvor langt du kommer ved å bare være deg selv. Om jeg skal være så dristig å bruke bruke karakter på henne, så vil jeg si hun er 1-2 ganger bedre en meg. Men det er ikke dette jeg vektlegger mest. Jeg vektlegger karakter, og dette har hun mer en nok av. En helt perfekt match for meg.

 

Så jeg sier med hele mitt hjerte. VÆR DEG SELV! Jeg var vel kanskje veldig heldig med denne dama, da jeg bor i et tett samfund med ikke så veldig mange mennesker. Men om du bor i ett samfund som f.eks Tr.heim eller noe, oppsøk steder som omfatter dine interesser. Er du interessert i gaming, fotografi, sport etc, oppsøk slike samfunn. Det er her du vil finne din sjelevenn.

 

Vet ikke om du leser denne tråden mer, men for dere andre som leser tråden for svar, dette er noe å huske på (selv om du kanskje har hørt det tusen ganger før. Men det er en grunn til akkurat det)

 

 

 

 

 

PS: Jeg er full, derfor kan det hende mye høres ut som vås. Men jeg mener det jeg skriver.

Jeg føler meg stygg veldig ofte. Jeg er tynn, blek og begynner å bli skallet (kan vel egentlig kalle meg skallet på dette tidspunktet).
Jeg hadde en laaaaang periode hvor jeg følte  meg så stygg at jeg tenkte at det ikke en gang var vits å flirte med noen  damer fordi jeg gadd ikke å bli avslått.

Til slutt så nådde jeg faktisk et punkt hvor jeg ga faen i alt, og bare var meg selv. Helt 100%. Jeg prøvde ikke å framstå som noe jeg ikke var. 

Etter dette har det bare gått oppover. Jeg har en kompis i vennegjengen som (selv om han er stor, og har litt ekstra fett på kroppen) er ganske kjekk. Ser relativt bra ut. Men han skryter hele tiden over små ting som han tror vil imponere andre. Samtidig rakker han ned på andre mannlige venner, spesielt når han  er  rundt damer. Samtidig så er jeg meg selv og oppfører meg skikkelig, er vennlig med alle jeg møter og prater gjerne om mine interesser og viser andre at jeg er interessert i de.

Ja, han har kanskje en større gjeng som kjenner til han (og dette kan virke som han   har en større vennegjeng), men samtidig så har jeg flere folk som faktisk liker meg. 

Dette har ført til at en dame i denne gjengen har tatt initiatived å prate med meg og flirte med meg. Faktisk til det punktet hvor hun unnskylder seg fordi hun føler hun krever min oppmerksomhet litt for mye. Noe som jeg ikke føler er tilfellet i det hele tatt, da jeg liker denne dama. Vi har fått en god tone, og siden hun og jeg jobber ekstremt mye, får vi ikke vår første date  før neste måned.
Hun sier hun ikke prater så mye de andre, men at jeg er "the special one". 

Dette er ikke et innlegg jeg skriver for å vise deg "se hvor heldig jeg er", men heller for å vise deg hvor langt du kommer ved å bare være deg selv. Om jeg skal være så dristig å bruke bruke karakter på henne, så vil jeg si hun er 1-2 ganger bedre en meg. Men det er ikke dette jeg vektlegger mest. Jeg vektlegger karakter, og dette har hun mer en nok av. En helt perfekt match for meg.

Så jeg sier med hele mitt hjerte. VÆR DEG SELV! Jeg var vel kanskje veldig heldig med denne dama, da jeg bor i et tett samfund med ikke så veldig mange mennesker. Men om du bor i ett samfund som f.eks Tr.heim eller noe, oppsøk steder som omfatter dine interesser. Er du interessert i gaming, fotografi, sport etc, oppsøk slike samfunn. Det er her du vil finne din sjelevenn.

Vet ikke om du leser denne tråden mer, men for dere andre som leser tråden for svar, dette er noe å huske på (selv om du kanskje har hørt det tusen ganger før. Men det er en grunn til akkurat det)





PS: Jeg er full, derfor kan det hende mye høres ut som vås. Men jeg mener det jeg skriver.

https://9gag.com/gag/avGKQ2b

2/10. 2 poeng til ringeren fra Notre Dame.

https://www.youtube.com/watch?v=u9Dg-g7t2l4

Elsker Muse <3   8/10

https://www.youtube.com/watch?v=NlXTv5Ondgs

83 287

En av mine favoritter fra Madonna. 8.5/10  

 

 

6/10. Liker sjangeren, men var litt tam akkurat denne sangen.

https://www.youtube.com/watch?v=o_l4Ab5FRwM

Den intense smerten har nå gått over i vanlig mild hodepine da jeg prøvde å avstå fra sex et par dager. Virker som jeg er på bedringens vei. Varte i 6 dager. Aldri opplevd maken til smerter. Tok ikke noen medisiner før eller etter hendelsen. Jeg lot tiden lege.

Men for dere andre som eventuelt sliter med det samme, så vil jeg uansett anbefale å sjekke med legen, selv om jeg ikke gjorde det.
Leste meg litt opp, og fant ut at en av årsakene kan være blødninger eller i verste fall svulst. Jeg er glad det gikk over med tiden, men ikke ta den sjangsen! (Som sakt så bor jeg i en liten bygd, og har ikke noe tillit til legene her).

 

For min del har det vært enkelttilfeller. Ikke utløst av selve orgasmen, men det har plutselig slått til under akten. Sånn hvis jeg av en eller annen grunn har vært helt sinnssykt mye mer tent enn vanlig, så plutselig har det slått til og det har svartnet helt for meg.

 

Det har nok helt garantert med muskelspenninger å gjøre, for jeg "fungerer" sånn at jeg driver og spenner meg og slapper av som en måte å jobbe meg frem mot orgasme på.

 

Anonymous poster hash: 55f56...eb1

 

Høres likt ut som mitt tilfelle. Syns bare  det er så rart at det ikke har gått over på flere dager. Har trent hardt og intensivt i dagene før det begynte. Kanskje jeg har slitasje i nakken eller noe. Takk for svar. 

 

Jeg har hatt det samme en 3-4 ganger i løpet av livet.

 

http://www.lommelegen.no/legesvar/orgasme-hodepine

 

Vet ikke hva som utløser det, men det høres ut som det du beskriver og som står i den linken jeg la ut.

 

Anonymous poster hash: 55f56...eb1

 

Hei. Takk for svar. Hadde du dette over en lengere periode, eller var det en gangs tilfelle som kom tilbake etter litt tid? Har hatt slike smerter før, men ikke over så lang tid. 

Leste det du linket til. Virker som jeg har den første som ble nevnt. Altså ikke en hodepine som utløses ved orgasme, men underveis, pga spenning i nakken osv. Meget plagsomt. Kanskje jeg skal ta en tur til legen likevel, om de kan skaffe meg noen medisiner for dette. 

5/10. Munter sang, men veldig kjedelig. Kunne hørt på i bilen da.

https://www.youtube.com/watch?v=XYb3SBk7E0A

Fikk er en dag ekstremt vondt  i hodet under samleie. Et ekstremt trykk innenfra. Føltes som om skallen skulle eksplodere, Veldig vondt i nakken også. Irritasjon i både hals og bak øyene.

Dette har skjedd hver gang jeg og dama har prøvd å hatt samleie de siste 4 dagene....
Hva faen? Begynner faktisk å bli kraftig irritert, fordi det kom helt ut av det blå, jeg klarer ikke å forklare det, og det går ikke vekk!!

Noen som har vert borti det samme selv? Tenkter helst da på at det varer så lenge, for jeg har fått vondt i hodet i samme situasjoner før, uten at det har vart mer en den gangen.

Jeg kunne gått til legen, men bor i en liten bygdt, og legen har ikke mulighet for å scanne eller gjøre noe undersøkelser annet en å ta mitt ord for det. Lite interessert i å betale cash for det.

3/10 - Ikke min smak i det hele tatt. 

Slenger med denne sangen. Kunne godt linket til kun sangen, men føler sangen
er bedre slik den er i denne Sons of Anarchy scenen.

Sangen starter skikkelig på 0:50

https://www.youtube.com/watch?v=V716sOkEo1g