Gå til innhold

keramikklampe

Medlemmer
  • Innlegg

    1 605
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

Innlegg skrevet av keramikklampe

  1. Flott oppsummert, strukturert og detaljer tilbakemelding. Liker det. 

    Radon Ready skrev (På 14.9.2022 den 13.29):

    Da får du fortelle meg hva du var usikker på, så skal jeg kjapt klarne opp i situasjonen..
    Forøvrig har jeg utvidet min argumentasjon med et innlegg til i denne tråden, hvor jeg kommer med enda flere påstander om ting som Apple beviselig var først med på forbrukermarkedet, eksempelvis WiFi, GUI, musa, touchpad'n på laptoper, multitouch, Thunderbolt, etc.
    Og for at du skal slutte å være så usikker, så dokumenterte jeg påstandene mine slik at du heretter kan være sikker.
    God lesing. 

    Jeg har lest hva som er kommentert etterpå, og har nå bedre forståelse på hva du mente med å være "først", så den er grei. 

    Sitat

    Feil.
    Når jeg gjør slik du anbefaler, så finner jeg at utsagnet mitt stemmer på en prikk.
    Egentlig ikke rart, for nettopp det du anbefaler har jeg gjort dusiner av ganger før.
    På GSMArena finner jeg alltid en Android-telefon A som har litt bedre skjerm-oppløsning, en annen Android-telefon B som har litt bedre kamera i noen aspekter, en tredje Android-telefon C som har kortere ladetid, en fjerde Android-telefon D som har mer RAM, en femte Android-telefon E som har større batteri, osv, osv.
    Men jeg finner aldri en Android-telefon som har både bedre skjerm-oppløsning og bedre kamera og kortere ladetid og mer RAM og større batteri og raskere prosessor enn iPhone.
    Og det finner ikke du heller om du prøver.
    Det jeg finner er m.a.o en gitt Android-telefon som er bedre på et eller annet aspekt, men så er iPhone alltid bedre på alt det andre i sammenligning med den Android-telefonen.
    Det gjør iPhone til en bedre telefon, når alt sammenlignes og summeres.
    Om du påstår at utsagnet mitt ikke stemmer, så kan jo du bare fortelle hvilken Android-telefon som har 
    både bedre skjerm-oppløsning og bedre kamera og kortere ladetid og mer RAM og bedre batteritid og raskere prosessor enn iPhone, så skal vi fort bli enige her.
     

    Jeg husker f.eks tilbake til når TU.no skrev om OnePlus 8 Pro, og den ble sammenlignet med den beste telefonen til Apple, Iphone 11 Pro Max. Setter jeg dem opp i GSMArena, fremstår den som bedre på alle punktene du nevner. Trodde det var etablert at dette var normen?

    OnePlus vs Apple: 

    Skjerm:
    1440*3168 (4,5M) vs 1242*2688 (3,3M)

    Kamera:
    48 MP, f/1.8, 25mm (wide), 1/1.43", 1.12µm, multi-directional PDAF, Laser AF, OIS vs 
    12 MP, f/1.8, 26mm (wide), 1/2.55", 1.4µm, dual pixel PDAF, OIS

    Ladetid:
    Fast charging 30W, 50% in 23 min vs Fast charging 20W, 50% in 30 min

    RAM:
    8GB/12GB vs 4GB

    Batteri:
    Li-Po 4510 mAh vs Li-Ion 3969 mAh

    Prosessor:
    Octa-core (8) (1x2.84 GHz Cortex-A77 & 3x2.42 GHz Cortex-A77 & 4x1.80 GHz Cortex-A55) vs
    Hexa-core (6) (2x2.65 GHz Lightning + 4x1.8 GHz Thunder)

    Sitat

    Og hvorfor ender jeg alltid opp med å repetere hva jeg akkurat skrev, fordi folk åpenbart ikke giddet å lese det første gangen?

    Fordi jeg ikke er i stand til å spå hva som blir sagt i ettertid.

    Sitat

    Oisann, så det er dette lave nivået du mener vi skal diskutere på, dvs et lavpannet neandeartal-nivå hvor du ikke klarer å skille mellom A produsenten og B landet hvor enheten er satt sammen for produsenten?
    Sånt vås gidder ikke jeg delta på, men jeg skal likevel gjøre litt voksenopplæring her for å gjøre det klart for deg hva saken her gjelder.
    1. Oppo er en kinesisk produsent som står for designet for sin egen telefon, og det er dermed Oppos egen avgjørelse at telefonen skal lade fra 0 til 100% på 15 minutter. Den avgjørelsen har ingenting å gjøre med hvilket land Oppo har valgt å få satt sammen telefonen sin.

    2. Apple er en amerikansk produsent., som står for designet for sin egen telefon, og det er dermed Apples egen avgjørelse at telefonen skal lade fra 0 til 100% på myyye lengre tid enn kun 15 minutter. Den avgjørelsen har ingenting å gjøre med hvilket land Apple har valgt å få satt sammen telefonen sin.

    Når det gjelder ladetiden på Li-ionebatterier som brukes i begge tilfellene over, så kan vi på side 40 i dette dokumentet se at den amerikanske romfartsorganisasjonen NASA gjorde i overkant av 650 fulle ladesykler på flere batterier, og man observerte at batterikapasiteten alltid sank til under 80%, mye mer enn Oppo sine tall tyder på.
    Disse tallene er forøvrig i perfekt overenstemmelse med tall oppgitt fra andre seriøse vestlige mobil-produsenter, som f.eks Apple.
    Fra side 41 bekrefter NASAs eksperiment, der NASA lader med samme hastighet som Apple både anbefaler og bruker (en hastighet på ca 0.8C i romtemperatur), at levetiden på Li-ionebatterier blir den som Apple stipulerer (500 fulle sykler).
    Det skulle vel være unødvendig for meg å minne om at NASA var pokka nødt til å være realistisk mht hvilke batterier og ladetid de skulle bruke, når de valgte de aller beste Li-ionebatteriene som var å oppdrive til å putte inn i sine to Mars-rovere til en kostnad på 25 milliarder kroner hver.
    Det ville jo blitt litt flaut hvis hele prosjektet havarerte der oppe på Mars pga ønsketenking og urealistiske forhåpninger mht hva batteriene ytte, ikke sant?
    Spørsmål til deg: finner du det da ikke merkelig at Oppo, en kinesisk telefonprodusent, har Li-ionebatterier som tilsynelatende er myyyyyye bedre enn det NASA brukte/bruker?
    Det gjør i hvertfall jeg.
    Det hele koker ned til hvem du stoler på;
    Så spørsmålet er: stoler du på: 
    A målinger gjort av et kinesisk kommersielt selskap fra et av verdens mest korrupte land og kommunistdiktatur med sterk tradisjonell kultur for løgner, bedrag, korrupsjon og juksing, hvor selskapets profitt er sterkt avhengig av hvor gode disse disse tallene er, og hvor disse tallene er "sertifiserte" av et tredjeparts "uavhengig" selskap TüV som før har blitt tatt for grov korrupsjon og juks (slik jeg allerede har dokumentert)

    eller

    B målingene gjort av et helt uavhengig vestlig amerikansk føderal etat med et internasjonalt ekstremt høyt ry innen naturvitenskap, og som ikke tjener en fjært uansett hvordan tallene ser ut.

    Du velger åpenbart A.
    Du om det.
    Jeg velger B.

    Videre: hvorfor er så lang ladetid for Li-ionebatterier så gunstig, mens kort ladetid er ugunstig?
    Svaret fra BatteryUniversity er såre enkelt: strømstyrker større enn 0.8C (der C = batteriets kapasitet) er skadelig for batteriet på lang sikt, i følge produsentene av Li-ionebatterier, og da skal ladetiden for 0-100% ikke ta under 2 timer.
    Sitat: "Charging Lithium-ion....The advised charge rate of an Energy Cell is between 0.5C and 1C; the complete charge time is about 2–3 hours. Manufacturers of these cells recommend charging at 0.8C or less to prolong battery life"
    Alle andre ladetider er kompromisser, og dess kortere ladetid, dess kortere levetid får batteriet.
    Dette dikteres av kjemi- og naturlover som ikke er gjenstand for diskusjon, sånn er det bare med den saken, og dermed er den saken ferdig diskutert og avgjort.
    Jeg har en Bosch drill hjemme, drevet av et Li-ionebatteri, og ladetiden fra 0 til 100% er 30 kun minutter.
    Dette er på ingen måte oppsiktsvekkende eller nytt, men er vanlig i drill-verdenen.
    Men så er batteriet heller ikke beregnet å vare så lange, og må kastes etter kanskje ca 100 ladinger.

    Off da, her var det vist mye skriking.. Det var en grunn til at jeg sa at jeg synes det var morsomt, og ikke alvorlig. Men det sagt, så skal en være ganske selektiv naiv om en tror at en ikke støtter Kina ved å kjøpe Kinesisk produserte produkter. Hvis du ikke klarer å forstå dette, tror jeg det er best at vi sier oss enige om å være uenige. 

    Ellers må jeg nevne at til å være en person som anklager for stråmannsargumentasjon, er du ganske hyklerisk med skrivemåten din. 

    Uansett, til det som er av teknisk interesse. Hurtiglading og batteri slitasje. Utsagnet ditt stemmer om en har to identiske produkt og under identiske forhold lader med to forskjellige hastigheter, men som du vet, er det ikke to identiske produkt det er snakk om. Så hele argumentet ditt om at kort lang ladetid er så gunstig, mens kort ladetid er ugunstig, faller i grus på grunn av kunnskapmangel. I dette segmentet har temperatur MYE mer å si enn om du lader på 0.5C eller 0.8C. Det sagt, er det også allmenn kunnskap at Apple ikke er særlig flinke på batteri/lading med tanke på hvor kort batteri levetid en 2 år gammel Iphone har - kombinert med frustrasjonen over reparasjon/batteribytte. 

    Til slutt, så står en fritt frem til å velge hurtiglading, en bruker det ved behov, en har fleksibilitet. Skal du lade telefonen i 8 timer, brukes ikke hurtidlading, men telefonen kalkulerer en ladeeffekt som sørger for at mobilen treffer 100% når alarmklokka ringer. Er du i en situasjon hvor du trenger en rask lading, gjør du det. En frihet som gjør "husk å ta med batteribank" gammeldags. Det er (igjen) veldig likt å ha en elbil som støtter hurtiglading, en bruker det kun ved behov, ellers bruker en vanlig lading. Det er ingen ulemper å ha muligheten. 

    Sitat

    Hæ?
    Hvilke funksjoner nevnte jeg som Apple ikke har og som du mener jeg er "bitter" for?
    Siter meg gjerne.
    Uten sitat, så er dette ren stråmannsargumentasjon fra deg.

    Oppfatter deg bitter rundt at Iphone ikke har hurtiglading, ikke er best på alt. Det er min personlige oppfatning når jeg leser hvordan det unnskyldes, forsvares og rettferdiggjøres produkter/komponenter/funksjoner som er teknologisk bedre. 

    Sitat

    Jepp, nesten som å pisse i buksa når det er vinter og kaldt ute; det er fantastisk deilig og varmt med det samme, men så kommer regninga etter hvert....

    Nei, det er det ikke. Ikke i det hele tatt. Hvorfor lager du en analogi på noe du ikke har erfaring med. Hvis du venter til Apple får hurtiglading, kan du etterpå fortelle hva du synes. 

     

    Fra min side er en av hovedgrunnene til at jeg ikke blir på Apple Iphone og heller kjøper andre telefoner, at de er konservative på innovasjon fronten. Noen eksempler: 
    Andre telefoner hadde større skjerm, Iphone tok for lang tid å komme seg videre fra sin 3.5" 
    Andre telefoner hadde IP grad/vanntette, Iphone tok for lang tid å endelig implementere dette. 
    Andre telefoner hadde OLED skjermer, Iphone tviholdt på sin LCD skjerm alt for lenge. 
    Andre telefoner hadde trådløs lading, Iphone valgte igjen å utsette dette, og en var tvunget å bruke proprietær kabel. 
    Andre telefoner hadde Always-On-Display, Iphone får endelig dette i 2022. 

    Til slutt, er jeg enig med utsagnet ditt om at det ikke er viktigst å være best på en ting, men heller være veldig bra på alt. Jeg er forøvrig IKKE enig med den partiske konklusjonen din. Når en telefon mangler funksjoner, og ikke engang kan delta på alle konkurransene (som du sier: "når alt sammenlignes og summeres") har det lite å si om Apple vinner 5 sølv eller gull medaljer, når konkurrentene vinner 12 sølv, gull eller bronse medaljer. 

    • Hjerte 1
  2. Radon Ready skrev (2 timer siden):

    Pussig det der, ved hver bidige lansering av ny iPhone får vi høre at årets nye modell ikke bragte noe nytt denne gangen heller.
    Her er det to paradokser:

    1) iPhone var beviselig den første telefon på markedet med egenskaper/funskjoner som virkelig endret telefon-hverdagen for folk flest, som heldekkende skjerm med virtualisert tastatur, multi-touch-skjerm, gorillaglass, unibody av metall, gratis videotelefoni over internett (FaceTime), trådløs strømming av innhold til egen og tredjeparts maskinvare (de-facto-standarden AirPlay, før kalt AirTunes), fingeravtrykkleser (TouchID) for autentisering som funket i 10 av 10 tilfeller og godkjent av banker, 3D-scanning av ansiktet (FaceID) for autentisering som funket i 10 av 10 tilfeller og godkjent av banker, rikt meldingssystem (iMessage, for å sende alle slags filer; musikk, videoer, bilder, etc), bare for å nevne det viktigste.
    Jeg kunne også nevnt mindre viktige ting som iPhone var først med (og som ofte er rene programvare-løsninger), som f.eks Ikke Forstyrr-funskjon, skjermspeiling, skjermopptak, starte flymodus uten å miste kontakt med Bluetooth-enheter, taleassistent (Siri), etc, etc, men det gidder jeg ikke, og lista er lang.

    2) som en følge av pkt 1, dvs at Apple var først, så betyr det implisitt at konkurrentene kom diltende et år eller to etterpå med omtrent det samme.

    Og på tross av pkt 1 og 2 så brakte aldri iPhone noe nytt?

    Jeg opplever en merkelig tone som går igjen blandt journalister imellom, men som jeg kun opplever når de skriver om produkter fra produsenten Apple, og det er en ikke-objektiv, ikke-fundert og urimelig kritisk tone som sterkt indikerer at det kun er Apple sin forbannede plikt å komme med noe nytt, og denne tonen forsterkes ved at journalisten bruker en viss type ord han aldri bruker i artikler om produkter fra andre produsenter, dvs ord som "yppersteprest", "flokken", "menighet", "kirken", "kollektskåla", osv, og hvor man som leser sitter igjen med inntrykket av at det er kjøperne av produktet som kritiseres, ikke selve produktet.
    I så måte skiller Valmots artikkel seg ikke ut.
    Tonen er til forveksling lik det man ville forvente av noen med et sterkt bias, og bidrar ikke til at artikler i fremtiden skrevet av samme journalist, eksempelvis produkt-tester som i sin natur skal være objektive, vil bil tillagt noen stor troverdighet.

    En annen enfoldig og tonedøv melodi som vi er trøtte av å måtte høre på, særlig fra Android-fænbois, er at i Android-verdenen finner du visstnok bedre kamera, skjerm med høyere oppløsning, kortere ladetid, mere RAM,  bedre batteritid, raskere prosessor, etc.
    Joda, sånn bortsett fra det siste punktet som er en ren løgn, så stemmer nok dette; du vil alltid finne en Android-telefon A som har litt bedre skjerm-oppløsning, en Android-telefon B som har litt bedre kamera i noen aspekter, en Android-telefon C som har kortere ladetid, en Android-telefon D som har mer RAM, en Android-telefon E som har større batteri, osv.
    Men du vil aldri finne en Android-telefon som har både bedre skjerm-oppløsning og bedre kamera og kortere ladetid og mer RAM og større batteri og raskere prosessor enn iPhone.
    Så her har man gjort noe snedig; man har studert flere konkurrerende Android-telefoner, plukket ut de beste egenskapene fra hver telefon og ført disse egenskapene opp på en og samme samme liste, for så å kunne proklamere at: "se, Android har bedre spesifikasjoner enn iPhone".
    Derfor spør jeg: hva gjør så Android-fænboisa for å eie noe som er bedre; går de rundt med samtlige av telefonene A, B, C, D og E i lomma?
    Det ser ut til at enkelte glemmer at han som vinner cup'en er ikke han som en og annen sjelden gang kom på førsteplass, men han som alltid kom på andreplass.

    Og når det gjelder dette med RAM, så er det et viktig punkt Android-fænboisa stadig velger å glatt neglisjere i sin argumentasjon, nemlig det faktum at en iPhone klarer seg med kun 1/3 så mye RAM som en Android-telefon krever for å gjøre presis samme oppgave like effektivt.
    Dermed faller argumentet om RAM.
    Ettersom mer RAM øker strømforbruket, så må større batteri puttes inn for at batteritiden skal være like lang for de samme oppgavene, og dermed faller argumentet om batteri-størrelse også.

    Og så har vi alt dette maset om ladetid som best kan sammenlignes med keiserens nye klær som mange fjortiser og andre Android-fanbois får fløtesaus i trusa og skriker i ekstase av, godt nørt oppunder av visse journalister (eksempelvis på Tek.no og særlig på DinSide.no) som i årevis har gått av hengslene og spunnet rundt sin egen akse av begeistring når de uten spor av undersøkende journalistikk i sine artikler helt ukritisk videreformidler "nyheter" om ultrakorte ladetider, eksempelvis Oppo som for en stund siden viste frem sin lader på 125 W som lader Oppos telefon fra 0 til 100% på kun 15 minutter. 
    Hvorfor er det ingen som spør seg sjøl hvorfor det utelukkende er produsenter fra Kina, et av verdens mest korrupte land, som kan presentere slik fantastiske laderesultater som attpåtil er sertifisert av sertifiserings-selskapet TüV (dvs det selskapet som for enorme honorerer falskt sertifiserte utslippene som ble avslørt av amerikanske forskere i dieselutslipp-skandalen til VW , og det samme sertifiserings-selskapet som for enorme honorerer stod bak den falske CE-sertifiseringen av giftige brystimplantater fra produsenten PIP til 400 000 kvinner over hele verden som mange av dem fikk kreft av), på tross av at kineserne ikke har bidratt en fjært til Li-ione-batteri-teknologien som nesten kun amerikanske og japanske forskere har bidratt til?
    Anandtech, som har fått et ry for å avsløre juks innen mobilbransjen, skriver om dette: "Oppo outright confirmed to us that their 40w degrades to 70% capacity in the same cycles 15w would to 90%. it's all a crock of shit marketing race seeking to have the bigger numbers.....it's something that's well known in the industry and why the big players such as apple and samsung aren't engaging in, because they know the trade-off isn't worth it. 15w is as much as you'd ever want with current battery tech".

    Og forresten, hvorfor hører vi aldri at iPhone, med sine høye spesifikasjoner og kjappe prosessor som ligger to år foran konkurrentene, er den telefonen som er mest fremtidsikker?
    I stedet får vi høre merkelige argumenter fra Android-fanboisa som at konkurrentene "er raske nok", og at man derfor ikke har bruk for raskere prosessor, mens man lykkelig uvitende glemmer at sikkerhet for fremtiden betyr kjapphet også om to-tre år frem i tid når programvaren garantert er blitt mer omfattende og tregere for prosessoren å kverne rundt.
    Men bevares, det dærran dær med fremtidsikkerhet betyr vel kanskje ikke så mye, for man sjøl (eller pappa) driter jo penger og man har jo selvfølgelig vanen tro tenkt å bytte telefon etter to år uansett må vite, for man er jo tross alt trendy.
    Og forresten det dærran maset om CO2-avtrykk og klima-krisa er sikkert overdrevet det også, om det nå er noe sannehet i det i det hele tatt.

    Ett greit, om noe agenda innlegg, selv om jeg ikke er sikker på om alt som står der (om hva Apple var først på) faktisk er fakta, men likevel.

    Denne artikkelen handler vel om hva nytt Apple kommer med i forbindelse med denne iPhone 14 annonseringen. Er det noe globalt innovativt med den?

    Ellers virker det som du ikke har så mye erfaring utenom iPhone med tanke på utsagnet om at du ikke finner en telefon som er "bedre" på alle punktene du ramset opp. Ta en tur innom GSMarena og sammenlign iPhone mot andre telefoner, så finner du fort ut at dette utsagnet ikke stemmer. År etter år etter år har det vært flere artikkler som viser dette.

    Synes også det er morsomt at du hakker på kinesisk produserte produkt, når iPhone også er produsert i Kina, og ved å kjøpe kinesisk produserte varer, støtter en fremdeles situasjonen. Er noe hyklerisk å svartmale "de andre" når en gjør det selv, bare fordi en har personlig glede av å bytte ut en allerede fungerende telefon - eller at en har "alternative telefoner ikke er gode nok for meg" holdning. 

    Apple har produsert flotte produkter, uten tvil, men å være bitter på funksjoner Apple ikke har, gir kommentaren ett total inntrykk med redusert troverdighet. 

    Håper folk leser dette med ett nøytralt sinn. 

    Ps: hurtiglading er fantastisk. Som å sammenligne en Tesla med mulighet for hurtiglading, mot en gammeldags Nissan Leaf uten dette. Du trenger ikke bruke det hver dag, men bare det å ha muligheten for det når det oppstår en personlig situasjon hvor det er behov, er magisk, befriende, tidsbesparende og stress reduserende. Er en slik ting en ikke forstår en får nytte av før en faktisk bruker det. 

    • Liker 2
  3. Simen1 skrev (4 timer siden):

    Vel, la meg forklare det sånn da: Det vil minne om situasjonen vi har mellom sør og nord. Nord sender så mye kraft sørover som det er mulig å sende, likevel finnes det enkelttimer der strømmen går andre vei. Likevel er prisene svært lave i nord. Strømretninga er sørover, men linjene monner ikke nok. Hvis du husker prisforskjellen mellom NO2 og hakket nordafor, NO1 og NO5 de siste månedene så vil den forskjellen øke og flytte seg sørover. Det blir en trinnvis pris-stige der det blir et stort fall fra sentraleuropeisk side til NO2, og så et lite fall derfra til NO1 og NO5 og deretter et lite fall til NO3 og videre til NO4.

    Husk hva marginalprising gjør. Liten forskjell i etterspørsel kan snu voldsomt om på prisen.

    Takk for forklaring, den forstår jeg. Men tenkte mer at i ett slikt tilfelle, ville produsentene begynt å spekulere for å holde prisene oppe. De kunne for eksempel sagt at de nå må produsere 10% mindre pga lav vannstand i magasinene. 

    Med tanke på at strømprisene har blitt såpass mye høyere i det siste og hvis produksjon fører til lavere avkastning, kan det være mye å tjene ved å la vann "tappes" utenom turbinen, enn å produsere. Eller drive strategiske vedlikehold. Eller bevisst feilberegne værmelding/nedbør. 

    Er kansje litt "tinn foil hat" skeptisisme, men det handler trossalt om penger. 

  4. Simen1 skrev (1 time siden):

    Jeg sa ikke to år, og prisene var ikke normale for to år siden. Da var de unormalt lave. Gjennomsnittlig spotpris for august 2020 var ca 3-7 øre avhengig av prisområde. Men vi ville nok fått en normalisering. Det er ikke overforbruk i Norge hvis du liker dagens prisnivå. Hvis du synes det er for høyt - da er det overforbruk.

    Jeg klare likevel ikke helt å forstå at ett 5-10% lavere forbruk skal resultere i at prisen blir redusert med 90%..

    • Liker 1
  5. Simen1 skrev (4 timer siden):

    99% av praten rundt priskrisa går på pris og tiltak mot prisen.

    1% går på andre ting som energisparing. Selv om hele priskrisa hadde vært løst hvis det norske totale forbruket sank med bare 5-10%.

    Hittil i år har det vært forbrukt 86,7 TWh i Norge. 10% av det er 8,67 TWh. Netto eksport har vært 9,2 TWh. Så et kutt på 10% i norsk forbruk tilsvarer altså å kutte nesten hele netto-eksporten. Det virker som folk ikke er klar over at Norge bruker ~90% av krafta selv.

    Forstår jeg deg rett, at du sier om Norge bruker 10% mindre strøm, så ville prisene normalisert seg til hva den var på for 2 år siden?

    Kan vel umulig stemme? Jeg kan ikke forstå at ett "overforbruk" på 10% er grunnen til at strøm prisene i Norge har økt såpass..

    • Liker 5
    • Innsiktsfullt 2
    • Hjerte 2
  6. The Very End skrev (På 11.8.2022 den 15.59):

    Å ta dere en bolle forumkrigere (spesielt de trolla som forsøker å provosere Tesla-gutta til å ødelegge enda en tråd med bullshit). Veitrafikkloven paragraf tre holder i massevis om du ikke er et troll eller person som ikke har noe på veien å gjøre.

    Det diskuteres to forskjellige saker her: 

    1. Hvem sin direkte skyld var det? Helt klart, og ikke nødvendig å diskutere med dekning i paragraf 3, det var føreren sin skyld.

    2. Hvem sin indirekte skyld var det som tillot dette å skje, det er dette som er det viktige punkter, noe uønsket har skjedd, vi må sørge for at det ikke skjer igjen. Å bare si at det var føreren som feil er ikke noe effektiv måte for å hindre at det skjer igjen. 

    Selv mener jeg at vi oppegående, smarte, sterke, osv. må aktivt ofre personlig komfort og beleilighet for å hjelpe dem som ikke forstår. Det er litt kjernen i norsk kultur og en viktig verdi. 

    Men om agendaen her er at vi skal utnytte andres død for å puste utbygging av veier (som jeg også er veldig for), ender jeg opp litt mellom barken og veden.

    NB: å sammenligne med autopilot i fly er bare feil. Operatører av fly er på et helt annet nivå, med opplæring, kunnskap, forståelse, oppfriskning, redundans, oppfølging, økonomisk konsekvens, og mer. Noe en ikke kan si om krav for å kjøre en bil med autopilot.

    PS: lurer litt på hvordan tonen ville vært om bilen var av ett annet merke enn Tesla. Ville tonen og støtten for å beskytte uskyldige vært annerledes da?

    • Liker 2
  7. Gazer75 skrev (4 timer siden):

    Er nok meir komplisert enn som så.
    Ei kraftlinje for vekselstraum består av 3 faselinjer (med få unntak som jernbanen). Ved høgare spenningsnivå og overføringskapasitet så blir det brukt 2-3 kablar per fase. Alle 420kV linjer med nokre få unntak har minst 2 kablar per fase.

    I ein tidlegare post her så samanlikna eg pris for nokre kabel prosjekt.
    Dei to linjene over Oslofjorden som eg snakka om der har f.eks. 7 kablar kvar. 2 per fase og 1 reserve.
    Lenger sør så har vi Hasle-Rød linja som går over fjorden sør for Horten/Moss som har 9 kablar + reserve.
     

    Kablar har også lågare overføringskapasitet enn luftlinjer sidan ein ikkje får kvitta seg med varmen i tråden/kabelen. For å komme nær same kapasitet med kabel som duplex luftlinje så måtte ein nok ha 3-4 kablar per fase. Samtidig som det krev reaktiv kompensering.

    Difor er kablar på dette nivået kun brukt der det ikkje er alternativ. Til og med for 132kV regionale linjer skal det ein del til før kabel blir nytta.
    F.eks. i Oslo er det 2 sett 300kV kablar som bind saman Sogn, Smestad og Ulven.
    https://openinframap.org/#12.7/59.94283/10.74191 (NB! Kabeltraseane i Oslo er nok neppe rett då dei er tekne frå eit gammalt 1:100k kart)
    Desse gamle papirisloerte og oljefylte kablane er frå 50-talet og blir i desse dagar bytta ut med nye 420kV kablar som blir lagt i tunnel i staden for å vere gravd ned i bakken. Det gir litt større kapasitet sidan dei er i friluft og enklare vedlikehald.

    Luftlinjer er faktisk perfekt for oss sidan dei har meir kapasitet på vinteren når det er kaldt og vi brukar mest.

    Takker meget for detaljert forklaring (selv om du indirekte klarte å forklare hvor tåpelig ideen min var :) ), men, til mitt forsvar, så hadde jeg ikke kunnskapen og uten den virket det som ett godt forslag..

    I mitt hode var det at en HVDC kabel hadde tilsvarende kapasitet som ei typisk HVAC kraftlinje. Temperaturen under bakken er relativt forutsigbar så en enklere kunne kalkulere nødvendig kjøling, kanskje også, ved behov, ha aktivt væske kjøling ved bruk av sirkulasjon pumper.

    Hadde også fokus på å skåne miljøet for "monster master", men forstår jo nå at aktivistene mot disse mastene egentlig ikke prøvde å varsle om natur inngrep, men heller den belastende kostnaden innbyggerne kom til bli påført.

    Jaja, en gang må tullete ideer treffe, men ikke denne gang.

    • Liker 1
  8. Simen1 skrev (4 minutter siden):

    Som om ikke kablenes egen pris var høy nok, så vil du gjøre grøftearbeidet også 5-10 ganger dyrere?

    Merkelig nok ville visst ikke Bærum kommune ta merkostnaden for å bevare utsikten til ordføreren og noen andre..

    Som sagt før i disse trådene. Lista er lang over ting jeg kunne tenkt meg å kjøpe dersom jeg slapp å betale for det. Hvis ikke den tettbefolkede og nokså velstående kommunen Bærum er villig til å ta merkostnaden for å legge en relativt kort kraftlinje under bakken, hvor stor sannsynlighet er det for at langstrakte og folkefattige kommuner i Gudbrandsdalen, på Fosen osv skal ta en mye høyere merkostand for langt lengre strekninger?

    Hehe, ja, vel, jeg var ikke klar over hva som gjorde kabel såpass mye dyrere enn kraftlinjer og master..

    Trodde at det var nettopp arbeidet som gjorde det dyrere, og ikke selve kabelen. Ville trodd at det var billigere med en bakke kabel, enn 3 slike kraftlinjer. Kabel er jo også beskyttet fra omgivelsene, så kanskje billigere vedlikehold kostnader også?

    Så bare for meg at boring krevde mindre arbeid kostnader enn graving, og evt mindre kostnader i forbindelse med inngrep i terrenget.

    Er egentlig på tynn is her, så ikke slakt meg for å lufte korttenkte tanker :)

    • Hjerte 1
  9. sverreb skrev (4 timer siden):

    Nei, det er omvendt. Strømprisene er høye fordi produsentene ønsker å holde tilbake produksjon.

    Strøm er drevet av lastsiden. Strømprodusentene kan bare gjøre en ting når lasten øker og det er å øke pådraget (I.e. vann gjennom turbinene) tilsvarende. Alt annet betyr strømbrudd.

    Den eneste måten strømprodusentene kan regulere ned lasten på er å øke prisen, så å be om mer for strømmen betyr at færre er villige til å kjøpe og lasten reduseres og dermed reduseres også produksjonen.

    Motvirker man prisøkningen uteblir lastreduksjonen og produksjonen blir like høy.

    Da er det nok jeg som har misforstått. Jeg var av oppfatningen at strømproduksjon i Norge var på maksimum kapasitet. Om det stemmer, betyr det jo sammen med hva du sier, at strømprisene faktisk er så lave som mulig nå, noe som er triste nyheter..

    Eventuelt at hvis Norge hadde produsert mindre strøm (for å forberede seg til vinteren) ville strømprisene vært enda høyere nå. 

    Er vi altså dømt uansett? Hva kan gjøres for å få tilbake mer normale priser? Senke forbruk? Øke produksjon? 

    En ide kunne kanskje vært å redusert kapasiteten til eksport kablene, da blir jo lasten redusert->forbruk lavere->reservoarnivå høyere->rimeligere strøm?

    • Innsiktsfullt 1
  10. Uttalelsen om at vi ikke kan får 90% støtte for priser over 70øre fordi det vil føre til tomme reservoarer henger jo ikke på greip. Høy produksjon kommer jo tydeligvis av at strømprisene er høye. 

    Det er rekord høye strømpriser idag, og risiko for strøm mangel.

    Nei, eneste jeg tyder basert på denne uttalelsen er at det er motstand for å kutte i inntektene (forståelig nok).

    • Liker 3
  11. Inspector skrev (3 timer siden):

    Uenig.

    Dessuten er «dollarglisfronter» særdeles uvennlige for myke trafikanter. Men det er vel ikke så nøye i et land hvor mennesker er forbruksvare uten krav på respekt.

    For noen år siden var også luftmotstand og aerodynamikk høyt på agendaen.
    Ser ikke ut til at Kina har kommet dit enda….

    Har du noen kilde til å støtte den fordomsfulle påstanden din om at fronten er særdeles uvennlige for myke trafikanter? Det er ikke utsende som bestemmer slike egenskaper. 

    Eller har aerodynamisk også ulemper, blant annet på utsende. Se for eksempel på Tesla Model 3 sin front. Kjempe aerodynamisk, men ikke særlig sexy. Om en hadde byttet ut Tesla logoen med Skoda eller Toyota, ville nok enda flere synes det samme. 

  12. Inspector skrev (5 timer siden):

    Til alle som vurderer å kjøpe kinabil https://www.vg.no/nyheter/utenriks/i/KzOBGG/slik-reagerer-kina-paa-pelosis-besoek

    Kanskje på tide å tenke en gang til. ? En krone til Kina er støtte til et diktatur uten respekt for demokrati og fri handel…….

    Er bare tullete å gi enkelt personer ansvaret for å "kjempe" mot Kina. Hvis resultatet av å støtte Kina økonomisk er at en selv sparer noen kroner, er det ignorant og idiotisk å gjøre noe annet. Idag er det du selv som må passe på deg selv. Tiden hvor solidaritet lønner seg er dessverre over, nå er det likegyldighet og egoisme som gjelder. 

  13. Simen1 skrev (1 time siden):

    Ja, skjønner at opportunistene tar varmt i mot enhver mulighet for å kritisere Kina.

    Problem A gir ~1 million dødsfall i året. Problem B gir ~1 dødsfall i århundret. Du har X millioner eller milliarder å bruke på sikkerhetstiltak. Hvordan prioriterer du pengebruken?

    Konflikten er at jeg ikke vet hva problem A er. Da blir spørsmålet heller "Problem A gir 0 dødsfall i året. Problem B gir ~1 dødsfall i århundret. Er det verdt å bruke X millioner på dette?" 

    Prisen på sikkerhet er høy, men jeg liker å tro at prisen på menneskeliv skal være høyere. Det er kanskje ikke virkeligheten, men må likevel støtte tankegangen. 

    Jeg er også stor tilhenger av å lære av sine egne, og ikke minst andres feil. Historien har jo vist at flere "katastrofer" skjer på grunn av "grådighet".

    Vi har vel alle hørt om Intelsat 708 ulykken i 1996 (kun ett eksempel siden vi er inne på Kina og raketter). 

    Om raketten skulle "lande" i en storby, la oss si i USA, ville det blitt sett på en "act of war", eller forståelse for at det var en ulykke? Ville en da sagt at dette må aldri skje igjen, derfor blir det påbudt med sikkerhetstiltakene, eller ville en si at det var 0,0001% sannsynlig for dette skulle skje, og sannsynligheten for det skjer igjen er enda mindre, så det er akseptabelt for å ikke hindre at det skjer igjen?

    Det er litt mye hvis og om her, men prøver bare å uttrykke tankegangen min.

  14. Simen1 skrev (43 minutter siden):

    Med dette tiårets antall oppskytninger er risikoen beregnet til étt -1- dødsfall per århundre - i hele verden. Hvor mange dør i trafikken i verden hver dag? Kritikken må være årets mest oppblåste storm i et vannglass, på stereoider.

    Det er drit om Kina, så klart skal det i søkelyset.

    Uansett, er vel heller mer enig astrofysikeren. Selv om det statistisk og historisk har vært få dødsfall, betyr det ikke at en skal vente på katastrofen før en skal ta i bruk sikkerhetstiltak. 

    • Liker 2
  15. Litt morsomt at Ford nevner problem med trådløs lader er at ettermontering er nødvendig, likevel viser eksemplet lading av en bil som ikke har automatisk åpning og lukking av ladeluka :)

    Om noe først skal være såpass automatisk, vil det heller være bedre å pushe for trådløse ladere. 

    Der er per idag såpass mange forskjellige ladeluke løsninger, både plassering, vinkling, deksel, osv, at jeg tenker med en standardisert løsning på trådløs lader vil gjøre problemet mye lettere å løse. Det vil også ikke kreve å ta hensyn til plass på "ladeluka" siden, også kan bilene kan stå tettere parkert når de lader. Gjør logistikken og vei planlegging marginalt lettere.

    • Liker 1
  16. trikola skrev (53 minutter siden):

    Har ikke problemer med slikt - har selv for mange årtier siden jobbet et sted hvor vi solgte datalagring med hw for 60 MByte (det var tider det ...) men med programvare var det begrenset til det halve, og prisen var da også lavere. Var ikke noe større problem for enkelte kunder å knekke dette og det var lovlig.

    Og for biler har vi diskutert det før: skal vist også finnes ICE-biler hvor forskjellen i effekt er bare en programvare-sak. Tenk også: chiptuning

    Joda. Heller den veien enn motsatt, at biler blir levert med speedometer som går opp til 240km/t, på en bil som maksimalt klarer 160km/t, i nedoverbakke :)

    Har selv lastet ned prøve versjoner av diverse software som virket perfekt og fullverdig, i 30 dager, også plutselig sluttet det å virke og ble låst :p

    Det blir mer og mer vanlig (les:akseptert) å gå fra engangsbeløp på produkter til abonnement baserte løsninger. På alle felt og områder. Nesten som huslån, før aksept for 7 år å betale ned lånet, nå greit med 35 år. Og det er i tillegg dyrere. Men det er ikke der hoved reaksjonen min kommer fra. Det er mer at jeg ikke helt forstår hvordan folk kan si at det er greit når denne gruppa her gjør det, men ikke greit når denne andre gruppa der gjør det samme.

  17. NULL skrev (17 minutter siden):

    Men også noe som gir økt slitasje med tanke på garanti og slikt sett potensielle kostnader? Det har også kanskje vært kostnader for å finne ut at dette er trygt å gjøre, og da inkl. testing og typegodkjenninger med denne effekten - disse kostnadene skal da fordeles på dem som velger å ta det i bruk. 

    Ja, og nøyaktig dette kan du jo også si om seter med varmetråder. 

    Boost pakken ble vel først tilgjengelig i 2019? Nye biler en kjøper idag, vil også ha dette tilbudet tilgjengelig.

    Det er i begge tilfeller ett bevist valgt av produsentene å selge noe en må betale ekstra for å bruke. 

  18. NULL skrev (2 minutter siden):

    Self-drive handler mye om en programvareløsning som har blitt utviklet og skal videreutvikles. Det har en kost i starten, men også en vedlikeholdskostnad.

    Et rele for å slå av og på setevarmere o.l. krever ikke noe vedlikehold. Det er ikke en online-tjeneste som har en driftskost og tilhørende app som også skal vedlikeholdes. Ikke noe trafikkdata i henhold til datasamling for å forbedre AI/ML slik det kan være for self-drive. Det er ikke tredjepartslisenser.  Kosten er ikke mer enn maskinvaren som allerede er installert. Man kan såklart ha at også setevarmer starter ved formvarming, men da får bør det heller være en del av fjernfunksjonspakka å kunne gjøre dette.

    Slik sett har jeg en viss forståelse for abotjeneste knyttet til fjerntilgang til bilen og den funksjonaliteten. 

    Hva med boost pakken da? Ett tastetrykk også åpnes flere hestekrefter. 

  19. Litt usikker på hva jeg synes om dette. Funksjoner som bremser og styring mener jeg alltid må være mest mulig simpelt. Om batteriet skulle få en kritisk feil, er det en trygghet å vite at en fremdeles kan, med redusert ytelse, bremse og styre. 

    Fordelene som blir nevnt virker også noe svake i forhold til å miste denne barrieren. 

    Vektreduksjon: må vel utelukkende være en fordel, men hvor stor gevinst er det snakk om?

    Kostnadsreduksjon: kanskje fra produsenten sin side, men forbruker får vel større kost i forbindelse med kontroll?

    Trygghet: i en kollisjon har en ikke rattaksel, men hvor stor fare er dette på dagens moderne biler?

    Automatisk unnamanøver: har vi ikke dette allerede på tradisjonelle styresystem?

    Betryggende: å sammenligne elektronisk styring med elektrisk gasspedal og automatgirspaker virker desperat da de ikke er på samme nivå av sikkerhet som bremser og styring.

    Tenk sikkerhetsbeltet, om det var kun elektrisk hvor den kun strammet/låses når en kollisjon oppstår, og den eller kun "free wheeler" for å øke komforten. Det ville jo ikke være greit, eller..

    Kan være jeg bare er litt paranoid da, husker jeg var tidlig ute med elektriske vinduer, og det sa gikk myter om at hvis en havner ut på havet, vil en ikke kunne åpne vinduene, så du kommer til å drukne :)

  20. Kajac skrev (6 minutter siden):

    Jeg er en av de kritiske røstene til Tesla her inne, men akkurat her forstår jeg problemet. Trådløs tilkobling koster penger og krever et mobilabonnement med en solid datapakke. Det sier seg selv at det er dårlig business å inkludere livslang data for tesla. Det gjelder for så vidt alle biler; det er helt ulogisk at man skal ha livslang tilkobling til internett fra bilen, uansett merke. 

    Problemet jeg har med f.eks. setevarmere er at hardwaren er der allerede, og det kun er en liten innstilling i softwaren som må låses opp. Dersom setevarmeren krevde konstant tilgang til internett for å fungere hadde jeg forstått hvorfor det skulle være en abonnements-tjeneste.

    Hva tenker du da om løsningen til Tesla angående Full Self Driving? Hardwaren er allerede der, men du må betale ekstra for å endre koden fra FALSE til TRUE. Og hva med boost pakken som åpner opp for mer hestekrefter? Samme der, samme hardware, men åpnes via software.

    Data abonnement idag er relativt billig, så kan ikke forstå annet enn at grunnen til å gjøre dette er for å få inn noen ekstra kroner. Hvis ikke burde Tesla hatt en SIM slot tilgjengelig for forbruker slik at de kunne koblet sitt eget kort oppi. 

    Det er på samme nivå som når de introduserte premium/standard connectivity. Det er kun en ekstra inntekt kilde. Eller når de fjerner funksjoner fordi du ikke har premium, selv om du er koblet opp til WiFi. 

    Misforstå meg rett, har sånt sett ikke noe imot at selskap vil tjene penger, tvert imot, men reagerer kun på at andre pisker f.eks BMW og Mercedes med stål hammer, mens Tesla blir pisket med dun pute. 

    I mine øyne, vel å merke, ser jeg på dette som samme strategi: ett selskap trenger å tjene penger, setter ideer ut på prøve, og basert på kundegruppene sin tilbakemelding, finner ut om produktet har livets rett.

    Og en liten oppklaring, "cut some slack" kommentaren var ikke ment som personlig, men mer en "åpent forum" kommentar.

    • Liker 1
  21. Kajac skrev (8 timer siden):

    Akkurat her kan jeg forstå Tesla, i og med at denne connectivity-pakken faktisk er avhengig av et mobilabonnement, og den slags er ikke gratis. Det er verre med abonnement på funksjoner som allerede er fysisk tilstede i bilen, slik som rattvarme, setevarme og cruise-kontroll.

    Synes det er litt rart at du har aksept for dette. 

    Om de fjerner mobil abonnementet mister du flere funksjoner. Du mister blant annet mulighet for å snakke til bilen, nettradio, Tesla appen, m.m.

    Skulle nå tro at de fleste burde reagere like hardt som de har gjort mot andre bilprodusenter som vil ha abonnement på setevarmer, carplay, sving på bakhjul, osv.. fremfor å ta en "cut some slack, it is Tesla after all"

  22. Dubious skrev (3 timer siden):

    Bygging av vindkraft har ingenting å gjøre med de høye  strømprisene.

    Der det er bygd vindturbiner så lønner det seg nesten ikke å selge strøm. 

    Det handler nok ikke utelukkende om kun vindturbiner, men mer en "vindpark pakke" med tilhørende strøm eksport kraftlinjer. Om jeg forstår rett, så er det ikke strøm mangel i nord, og det skal bygges vindturbiner med en kapasitet på 1300 MW. 

    Forstod ikke helt hva du mente med at det ikke lønner ser å selge strøm hvor det er bygd vindturbiner. Det er bygget flere vindturbiner i NO2, og strømmen er skyhøy.

×
×
  • Opprett ny...