Mrwonders

Noen interesante utdrag fra brukeravtalen til MR123.COM

11. "Mr123 forbeholder seg retten til å gjenåpne en auksjon og kjøper mister da retten på auksjonsproduktet. Dersom dette skjer er kjøper ikke refundert for budene han/hun brukte på auksjonen."

17. "Mr123 er ikke ansvarlig for produktinformasjon og -spesifikasjoner på Mr123.com."

http://www.mr123.com/index.php?id=register

Litt detektiv arbeid for den kreative: Forsøk å finne returadressen for varen om den skulle være skadet, eller at du angrer på kjøpet..

Har slitt med det samme selv, ikke helt enkelt å finne ut av det selv om Microsoft sier at alt skal være såååååååå enkelt i Vista.

Her er en link til Microsoft sine sider som vistnok skal forklare deg hvordan du skal dele filer og mapper i Vista. Lykke til :-)

http://windowshelp.microsoft.com/Windows/n...4509051044.mspx

Jeg lurer på om det er mulig å gjøre opptak av videosamtalene jeg har i MSN? Finnes det denne muligheten i MSN, eller finnes det noen eksterne programmer som kan brukes til dette?

Jeg bruker MSN en del i undervisningssammenheng og skulle gjerne hatt muligheten til å lagre noen av videosamtalene for senere bruk.

Det er også lurt å tenke igjennom om kretser kan forbedres på en eller annen måte, eventuet at man påpeker svakheter med kretsløsningen. Slike tanker scorer utrolig mye hos sensor

Ofte får man spørsmål om fremgangsmåter ved feilsøking. Her er den prosedyren jeg bruker:

FEILSØKINGSTEKNIKK. betyr her lokalisering av feil i elektronisk utstyr. Feilsøkingen kan være på utstyr på produksjonssiden, feil på utstyr etter en periode i bruk eller på utstyr som er på utviklingsstadiet. Under feilsøking kan man benytte følgende 8 trinn:

1. Bekreft den innrapporterte feilen

2. Noter ned feilsymptomer

3. Konstater at tilførselen er i orden

4. Foreta en visuell inspeksjon

5. Avgrens feilen til en spesiell del av utstyret

6. Avgrens feilen til en komponent

7. Utfør reparasjonen

8. Test utstyret

Har fått eksamenfoberedelsesdel som vistnok gjelder for Bergen Maritime, Årstad Videregående og Krokeide Videregående.

Går på en CD-spiller med SMPS, Delta Sigma converter, opptak fra mikrofon og lagring på CD og Mikroprosessorstyring.

SMPS er grei, men har litt problemer med å forstå Delta-sigma konverteren da jeg ikke har vært borti den tidligere. NOen som vet om en bra nett-link om Delta-sigma konvertere (helst norske sider)?

Skal ha eksamen i elektronikk på tirsdag, får ut forberedelses ark i morra. Om det er noen likesinnede der ute som skal ha eksamen i elektronikk på tirsdag, og interessen er tilstede kan vi bruke denne posten for å hjelpe hverandre med spørsmål som vil oppstå.

Nå er det jo sånn at VK1 elektronikk eksamen er laget lokalt, og de vil derfor være litt forskjellige over hele landet. Men læreplanen er den samme så mye vil være likt.

Brukte forumet her i fjor også ved grunnkurs eksamen, noe som var svært nyttig både for meg og mange andre.

Stikk innom i morra da, alle som har spørsmål/SVAR på elektronikk...mysterier..

Jeg vil beskrive kretsen og de enkelte komponenters funksjon for deg.

Som du ser av kretstegningen så kan du dele denne kretsen inn i to separate deler; 1 Likeretter 2 Spenningsregulator. Skille mellom disse kretsene går ved Q1. Venstre side av Q1 er likeretteren som omformer vekselspenningen til likespenning, og høyreside av Q1 regulerer spenningen slik at den hele tiden leverer ut en konstant spenning, i dette tilfellet 12V.

LIKERETTERSIDEN

Likeretteren (BR1) båstår av 4 dioder som blir kalt for en Graetzbro. Her blir vekselspenningen likerettet. Kondensatoren C1 som er veldig stor (4.7mF) har til oppgave å glatte ut rippelspenningen (fylle igjenn området mellom halvperiodene av sinussignalet).

På Likerettersiden er det også en sikringskrets (overbelastning) som består av Q3 og R4. Den virker slik at om lasten skulle trekke for mye strøm, vil spenningen over R4 øke, dette medfører at spenningen på Q3 Basis/Emitter vil øke. Dette resulterer i at det begynner å gå strøm igjennom R1 og til jord i gjennom Q3. Det blir da mindre strøm som vil gå igjennom lasten, og du unngår at lasten blir svidd.

SPENNINGSREGULATOREN

Denne delen av kretsen består av av flere komponenter som kan deles inn i 4 blokker;

1-Måleelement består av R2,RV1 og R3. Her blir utgangsspenningen målt (forandringer i utgangsspenningen vil forandre spenningen på basis av Q2). Resultatet av denne målingen legger seg på basis av Q2.

2-Referanseelement består av D1 (zenerdiode) på 5,6V. Det vil si at emitter på Q2 altid vil ha en spenning på 5.6V.

3-Sammenlignerelement består av basis og emitter på Q2. Her blir måleresultatet fra som ligger på basis sammenlignet med referansespenningen som ligger på emitter(5.6V). Om utgangsspenningen var for høy, dvs at spenningen på basis/emitter hør økt, vil Q2 åpne, og spenningen på kollektor vil da gå ned. Eller om utgangsspenningen var for lav, dvs at spenningen på basis/emitter har gått ned, vil Q2 lukke, og spenningen på kollektor vil øke.

4-Reguleringselement består av Q1. Alt etter hva som var resultatet fra sammenligningselementet, om utgangsspenningen var for høy eller for lav, vil dette bli regulert av Q1. Lav utgangsspenning vil få Q2 til å åpne og lasten får mere spenning, og høy utgangsspenning vil få Q2 til å lukke og lasten får mindre spenning.

Oppgaven til C2 er å forsyne lasten med strøm ved hurtige effektendringer i lasten.

Det er også et potensiometer i kretsen (RV1), og det har til oppgave å finjustere utgangsspenningen til ønsket nivå (12V).

Det som vanligvis kan skje av feil i denne kretsen er vanligvis følgende:

Kortsluttning i C1 eller C2. Ved kortsluttning i C1 vil du alltid måle 0V både på utgangen og over C1. Ved kortsluttning i C2 vil du måle 0V på utgangen (over C2), men du vil måle spenning på kollektor Q1. Om C2 kortslutter vil overbelastningselementet Q3/R4 slå inn.

Det kan jo også skje en kortsluttning i diodene i Graetz-broen, noe som vil resultere i lavere spenning ut, og en kraftig rippel.

Du kan ikke vite hvor stor spenningen skal være over C1 uten å vite hvor mange vindinger det er brukt på transformatorens primær og sekundærside. Men det som er sikkert er at spenningen over C1 må være en god del større en utgangsspenningen. I dette tilfellet skal den regulerte utgangsspenningen være på 12V, og da må du nok regne med at spenningen over C1 ligger rundt ca 15-20V.

Ps... Husk å gi Propoeng om du synes dette var til litt hjelp

Er det noen av 801.11n kortene som fins på markedet i dag som støtter AP funksjonalitet? Tenkte å lage en linuxbasert router/gateway hjemme, og den må støtte trådløsnett 801.11n

 

-C-

8356978[/snapback]

801.11n eller 802.11n?

Men i svarte! Dere snakker om motstander og dioder i viftekretser! Dere kan neppe ha regnet noe særlig transientanalyse!

 

Strømmen gjennom en spole oppfører seg ikke lik som strømmen i en motstand. En spole vil gjøre ved "oppstart" fungere som et brudd, og sakte opparbeide seg en strøm, mens når man tar vekk spenningen, vil den fortsatt ha samme strøm, som vil synke like sakte (som den steg). Dette vil i mange tilfeller føre til at motstander i kretsen sprekker pga et fenomen som kalles effekt, sampspillet mellom spenning og strøm...

 

Jeg anbefaler dere å sette dere inn i spolens komplekse stømegenskap før dere leker med dette... eller kjøp en viftestyring.

8185801[/snapback]

Heiii...dette handler da ikke om vekselstrøm, men likespenning DC.

Styrer selv et par vifter med potmeter (tatt fra tonekontrollen på en gammel radio, ps. ikke bruk volumkontrollen den er logaritmisk..) og det har fungert problemfritt i mange år.

Selfølgelig om det var et romskip som skulle modifiseres, så er det jo en del flere matematiske hensyn og lover som kommer i betraktning...

Koble et potmeter i serie med den røde ledningen på viften din så styrer du turtallet på viften uten problemer.

En enkel løsning er jo å kjøre ett aksesspunkt/router på 11b og egen kanal, mens resten bruker g-only på en annen kanal et stykke unna (11g bruker ca 3 kanalers spektrum).

11n blir vel også utbredt etterhvert og da blir bildet ennå mere forvirrende

8334230[/snapback]

E ikke sikker på om jeg skjønner hva "3kanalers spektrum" betyr, men regner med at det kanskje kan ha noe med at det bør være en viss frekvens avstand mellom kanalene for å ungå interferens.

Løsninen du skisserer ville nok fungert, men i valget mellom å kjøpe et nytt aksesspunkt eller et nytt nettverkskort så trur jeg valget faller på et nytt kort.

Har i allefall lært en del om kompabilitetsproblemer etter at dette problemet dukket opp og det kan sikkert bli nyttig i fremtidige feilsøk. Tror ikke det er så mange som egentlig er bevist på ytelses tapet som oppstår ved å blande forskjellige 802.11 standarder, i allefall så hadde ikke jeg noe viten om at dette influerte på alle maskinene i nettverket.

Takk for god hjelp!

Dette er bortimot umulig å si noe bastant om uten å vite litt mer om hva slags aksess-punkter som står i nettverket, og hva slags intelligens som evt er implementert i bakkant. Det er mildt sagt litt forskjell på en dlink-router og en Cisco-løsning med egen kontroller og annen intelligens.

8333078[/snapback]

I dette tilfellet er det trådløse nettet basert på en SPEEDTOUCH ruter (har ikke oversikt over hvilken modell, muligens en 580).

Men jeg tror etter de svarene jeg har fått her at jeg kan tolke det til at en blanding av -b og -g standarder vil redusere ytelsen i hele nettverket om ikke det brukes dyrere tekniske løsninger.

Når man blander trafikk fra 11b og 11g så vil hastigheten bli vesentlig redusert for 11g klientene.

 

"11g's ability to accommodate 11b clients slows aggregate throughput because of the increased overhead associated with being able to communicate with clients of both 2.4-GHz standards."

8332717[/snapback]

Vil det si at når jeg er på feks. på Gardemoen og logger meg på den trådløse nettverktjenesten de tilbyr der med et 802.11b nettverkskort så vil alle andre også få nedsatt hastighet..? Regner ikke med at det vil skje, men i prinsippet..

I min bedrift har vi 12 pcèr, 11 av disse bruker 802.11g nettverkskort (54Mbit/s), mens 1 bruker et 802.11b nettverkskort (11Mbit/s). Basestasjonen takkler begge disse standardene og alt fungerer greit, bortsett fra èn ting:

Vanligvis når maskinen med 802.11b nettverkskortet ikke er koplet til basestasjonen oppleves hastigheten som helt akseptabelt for alle de andre maskinene i det trådløse nettverket. Men straks 802.11b maskinen logger seg på synker hastigheten radikalt på alle maskinene i det trådløse nettverket.

Det jeg da lurer på er om at det er det "svakeste ledd" prinsippet som gjelder her, at basestasjonen tilpasser seg hastigheten for det nettverkskortet med den laveste hastigheten for alle maskinene i nettverket, da den følger den maksimale hastigheten på 802.11b nettverkskortet (11Mbit/s).

Jeg har vært av den formening at det bare var den enkelte maskin i nettverket som ble påvirket om man brukte et nettverkskort med en lavere hastighet, og ikke alle maskinene i nettverket, men nå har jeg begynt å lure litt.. Kan jo selvfølgelig være andre ting som spiller inn, men jeg kan ikke skjønne hva det måtte være.

Om noen har noen innsikt i dette setter jeg stor pris på litt hjelp.

Jeg får ikke skiftet hjemmeside-adresse i Explorer 6.0. Det nytter ikke å bytte startside adresse, den blir automatisk overskrevet og omadresert til følgende adresse: http://www.microsoft.com/isapi/redir.dll?p...er=6&ar=msnhome

Om det er slik at browseren min er hijacked så synes jeg det er rart at den blir redirected til microsoft sin hjemmeside, jeg kan jo ikke tro at det er microsoft som har hijacked browseren min..

Dette er utrolig frustrerende, og jeg håper noen kan hjelpe meg med å løse problemet.

Jeg får ikke forandret hjemmeside-adressen i IE. Uansett hva jeg skriver inn i feltet blir det forandret til følgende adresse: http://www.microsoft.com/isapi/redir.dll?p...er=6&ar=msnhome

Har microsoft hijacked browseren min?

Håper noen kan hjelpe meg med en fremgangsmåte for å bli kvitt problemet.

(Kjører XP)

Jeg har en pc som deler på en 2Mbits internett tilkobling i en student brakke med 10 andre pc brukere. Jeg kobler meg til internett via et trådløst nettverk med brannmur. Jeg har ikke så mye peiling på nettverk, men det virker som om alle som deler denne internett tilkoplingen har samme IP-adresse ut på internett (har kanskje noe med brannmuren å gjøre), men når jeg sjekker IP-adressen min lokalt med IPCOFIG så får jeg en annen IP-adresse.

Når jeg nå reiser hjem på juleferie skulle jeg gjerne hatt muligheten til å koble meg til pc`n min, og lurer derfor på om det finnes noen muligheter for dette om jeg lar pc`n stå på mens jeg er bortreist.

Fyren som har satt opp nettverket har reist til Tailand, og kan derfor ikke hjelpe meg.

Noen som har noen forslag til hvordan dette kan løses?

Ingen blir bannet, men vi setter pris på personvern her så slik spekulasjon kan godt forbli andre steder enn her. Så får jeg høre hva man mener internt.

 

Ryktespreding fører intet godt med seg.

6937713[/snapback]

Ja, det og hvist folk absolutt vil vite navnet på kjerringa så er det bare å gå til "et konkurerende" nettsted, der fungerer i allefall ytringsfriheten!

Problemene kom da BIOS skulle oppdateres og feilmeldingen "Check bios protection jumper" kom opp på skjermen. Regnet med at jeg måtte skru av maskinen og leite etter jumper. men dette er en pc med så å si ingen jumpere.

6924775[/snapback]

Er du sikker på at det ikke er en jumper til å resette bios på hovedkortet? Se godt etter i nærheten av bios eller cmos batteriet om du ikke finner en jumper der. Den skal ha to pinner, til vanlig skal jumperen jumperen bare festet på 1 av pinnene, men ved resetting brukes begge pinnene. Sett jumperen tilbake på den ene pinnen etter ca 10 sekunder, da vil cmos minnet være slettet, og bios deufault vil lastes ved oppstart.

Tusen takk for hjelpen alle sammen.

Lurte egentlig mest på nr 4, 8, 15. Og så lurte jeg på om IDE-porten også kunne kalles PATA(Parallel ATA)..?

Tror jeg har fått svar på de komponentene jeg ikke kjente til. Heftet ikke å få svar i dette forumet!

Du har helt sikkert en manual til et HK liggende. slå opp i den. dær finner du bilder og forklaringer på alle komponentene på hovedkortet

6925488[/snapback]

Jo, jeg har lest en del manualer, og kjenner til de fleste komponentene, men ikke alle. Har ikke manual til dette hovedkortet. Det var bare et eksempel kort.

Men takk for hjelpen.....

Noen som kan hjelpe meg med å identifisere og navngi de merkede komponentene på hovedkortet?(se vedlegg)

Jeg kjenner til en del av komponentene, men har ingen detaljert kunnskap om betegnelsene. Dette er pugge stoff på faglinjen min..

Hovedkort.doc

Legger ved et forslag til forberedelsenotat som du har lov til å ta med deg på prøven i morra. Det går litt på både feilsøking generelt, og selfølgelig litt om selve kretsene.

Lykke til da alle tilkommne Elektro koleger! I morra skal vi jaggumeg vise hvem som ruler Elektronikken...

Mrwonders

(ps noen skoler forlanger at du kun har håndskrevne notater, ikke skrevet på pc altså)

Notater_til_eksamen.doc

Tolkning av Batteriladderkretsen

Så lenge tyristoren ((U2), og transistor Q1 ikke leder kan vi si det er "brudd" i kretsen, og det vil da ligge en spenning på 20V på basis på Q4, "nok" spenning til at Q4 vil åpne for fullt.. Dette fører igjen til at Q3 vil åpne slik at det kan gå strøm til batteriet.

Når batteriet er oppladdet vil det begynne å utvikle varme, noe som fører til at det begynner å gå en strøm igjennom termistoren (R3 = NTC = Negativ Tempratur Coficient). Denne strømmen går så inn på styreelektroden på tyristoren, og tyristoren vil da begynne å lede strøm.

Når tyristoren leder vil ikke lenger batteriet ladde, slik av vi ungår overoppladdning.

Q1 og R2 er et kortsluttningsvern som skal beskytte den yttre belastningen (batteriet) mot kortslutning. Dette vernet fungerer slik at transistor Q1 vil åpne når det blir ett spenningsfall større en 0,5V over R2. Spenningsfall på over 0,5V over R2 vil vi få når strømmen gjennom R2 er større en 735mA ( IR2=UR2/R2 = 0,5V/0,68Ohm).

Strømmen igjennom tyristoren vil ikke påvirke Q1, da spenningsfallet over R2 vil være for lite til å åpne Q1. Strømmen gjennom tyristoren vil være på 35,7mA(IU2= U/R1 = 20/560).

Eneste mulighet, slik jeg ser det, for å få tyristoren til å slutte å lede slik kretsen er bygd opp, er faktisk å kortslutte batteripolene, eller å trekke ut stikkontakten.

Noen som har kommentarer til min tolkning?

Darlingtontransistor

Darlingtonkoplinger bruker vi når vi ønsker stor strømforsterkning, noe som jo er ønskelig i denne kretsen.

Gode feil:

Bare èn av lampene lyser. Hva kan være feil?