Error Lars

Er du en av disse som mener at antall kilometer maten har "reist" er direkte proporsjonal med energibruken og miljøbelastningen

Nei, det er mange ting som spiller inn. Korn trenger ikke å være så fryktelig ille å transportere langt siden det har lang holdbarhet som gjør det mulig å bruke båt eller tog og har et vanninnhold på ca 15%

Men å frakte agurker eller cherrytomater med fly fra Spania til Norge bruker mye energi, særlig fordi man for det meste frakter vann.

Men å dyrke agurker eller tomater i Norge om vinteren i oppvarma drivhus kan fort være like ille igjen, avhengig av hvordan man fyrer i drivhuset. Så da kan kortreist mat fort komme ut ganske dårlig igjen.

Det beste hadde vært om vi kunne akseptert at ferske tomater og agurker er en sesongvare her i Norge. Og det er det som kommer til å skje uansett fordi vi vil ikka ha nok energi i fremtiden til å kunne fly tomater inn fra Spania midtvinters.

Hvorfor ikke?

Ganske enkelt fordi at kull olje og gass er ikke fornybare ressurser. Så før eller siden vil vi ikke kunne klare å utvinne mer.

Og moderne jordbruk er fullstendig avhengig av Gass og Olje.

Gass blir brukt til å lage Nitrogen. Når tomater blir sendt fra Spania til Norge sender vi også avgårde Nitrogen, Fosfor, Kalium, osv. Skal man kunne fortsette å dyrke den samme jorden må næringstoffene bli ført tilbake til jorden igjen. Kunstgjødsel har løst dette problemet midlertidig, sånn at vi kan sende næringstoffer(mat) rundt hele verden uten å utarme jorden.

Vi gjør også det samme med fosfor som vi graver ut fra noen få steder i verden og det kommer til å peake om 30-40 år. I tilegg til at vi bruker olje til å transportere fosforen dit den trengs. Artikkel om Peak Fosfor

Olje blir brukt til å drive jordbrukmaskiner, kontainerskip, lastebiler og bilen din når du skal til butikken.

Plastikken brukt til å pakke inn maten for å øke holdbareheten er lagd av olje, de aller fleste sprøytemiddler er lagd av olje.

Vi har et jordbruksystem som er avhengig av ikke fornybare ressurser.

Løsningen på alt dette vil være å dyrke maten lokalt og spise den lokalt og få sendt organiske materialet tilbake i jorden. Hver dag sender vi ca 12g med nitrogen og 4g med fosfor ned i drikkevannet vårt.

Det er ikke noe som heter avfall i naturen. Vi har tatt det som burde vært en evig sirkel og gjort det om til en enveiskjøring.

Nøkkelen til bærekraftig matproduksjon sender vi avgårde med drikkevannet vårt. Og vi kaller det for fremgang.

Enkelt greit har vi en måte å dyrke mat på som ikke er bærekraftig, og når noe ikke er bærekraftig betyr det at før eller siden vil det slutte å fungere. Hvis ikke vi slutter å drive på denne måten vil naturen gjøre det for oss.

Derfor går det ikke i lengden.

Og igjen, les artikkelen jeg linket til om hva som skjedde med Cuba og Nord Korea når de ikke hadde tilgang til olje pga Sovjets kollaps.

Det dere kaller for å effektivisere landbruket betyr som regel å bruke mer energi på å produsere maten enn vi får ut av maten. Fra jord til bord i den vestlige verden bruker omtrent 10 kalorier med fossil energi for å produsere 1 kalori med mat. For fisk er tallet 25/1. Det vil ikke kunne gå i lengden, det er ingen andre dyr som kan overleve særlig lenge med et slikt energibudsjett.

Det å sende vann å viktige næringsstoffer rundt omkring i hele verden er også en veldig dårlig praksis som kun er mulig pga olje/kull og gass.

Jeg er enig i at vi bør forberede oss på en krisesituasjon. Men inngrodd tankegang fra tidlig 1900-tallet er ikke noen smart forberedelse i dag.

Nå er absolutt tiden for å tenke på forsynings sikkerhet når det kommer til mat. Verdens matproduksjon står overfor enorme utfordringer, blant annet:

- Peak Oil

- Klimaforandringer

- Peak Fosfor

- Peak Vann

- Erosjon av matjord. USA mister omtrent 1% av matjorden sin hvert år pga erosjon.

- Forsuring av havene pga Co2 utslipp.

- Overfiske

- Resistente skadedyr og sykdommer.

- Økt velstand i Kina osv

- Befolkningsvekst.

- Ørkendannelse

Klimaforandringer eller Peak Oil alene vil være nok til å slå Knock out på konvensjelt industrielt landbruk. Det fine er at de vil treffe oss omtrent samtidig eller?

Skal vi ha noen sjangse å ha nok mat i Norge i fremtiden må vi satse mer på lokalt økologisk jordbruk, permakultur osv. Nå er ikke tiden for å begynne å minske antall bønder i Norge og satse mer på industrielt jordbruk.

Nord Korea og Cuba fikk oppleve peak oil over natten når Sovjet kollapset og kan gi oss en pekepinn på hvordan det kan gå.

Cuba endret tenkningen sin og satset på permakultur/økoligisk lokal matproduksjon. De hadde en tøff periode med lite mat men det var ikke noe hungersnød.

I Nord Korea endret de ikke tenkingen sin og prøvde å fortsette med industrielt jordbruk uten olje. Der ble det hungersnød. Les mer her

The future of agriculture.

Del 1

Del 2

En rapport fra det tyske forsvaret om peak oil ble lekket på nettet forrige uke. Viser seg at de følger dette nøye, lurer på hvor mye myndighete rundt omkring i verden vet om dette.

Gammelt nytt for oss som vet om dette og har lest noen peak oil bøker, men det er sikkert som noen som får en Oh shit opplevelse når de leser dette.

Orginal artikkel på tysk i Der Spiegel

Her er en oversetting på engelsk, (mye tekst) fra The Oildrum

Problemet er at vi kommer til å treffe et punkt hvor vi ikke kan ha mer fysisk vekst siden vi lever på en planet med begrenset plass. Og hva skjer da når vi har en økonomi som er fullstendig avhengig av fysiskvekst med en viss prosent hvert år for å kunne fungere?

Se fra 1.35

Et samfunn uten vekst er fullt mulig. Det er bare de siste 200-100 årene hvor vekst har vært normalt og sett på som et gode.

Men problemet er at økonomien sånn som den er satt opp i dag er like egnet til null vekst som en fisk er til å leve på land.

Grunnen til det er som følgende:

Alt av penger blir lånt inn i eksistens, og med disse pengene følger det med renter som skal betales. Men det er ikke nok penger i systemet til å både betale tilbake lånet+renter.

Så for at vi skal klare å betale tilbake med renter må pengebeholdingen vokse med en viss prosent hvert år.

Og for at pengebeholdningen skal vokse hvert år må økonomien vokse hvert år

og det betyr at antallet varer og tjenester som produseres må øke hvert år

Som igjen betyr et stadig høyere forbruk av energi og råvarer hvert år.

Hvis ikke det skjer vil vi få problemer med å betale tilbake lån, og hvis det er nok bedrifter eller personer som ikke klarer å betale på lånet sitt samtidig begynner finans systemet å vakle.

Men vi lever på planet med begrenset plass så før eller siden vil vi treffe på fysiske grenser. Enten det gjelder energi, ferskvann, matjord, metaller eller lignende.

Og mange av disse fysiske grensene har vi enten møtt eller så er de veldig nærme.

Samtidg er verdens samlede gjeld enormt stor og skal den gjelden bli betalt tilbake er vi avhengig at fremtiden er større og bedre enn nåtiden.

Men når vi nå er i ferd med treffe på fysiske grenser på vekst har vi et problem.

Og vi har et enda større problem når ingen myndigheter snakker om en virkelighet uten økonomisk vekst. Hvis ikke vi klarer å finne ut av en økonomi som kan fungere uten økonomisk vekst vil naturen gjøre det for oss, og det er store muligheter for at det blir meget smertefullt.

Men hva er forskjellig nå som gjør at all jordbruket vil kollapse. Jordbruk er noe man drevet på med lenge, moderne jordbruk har vart i evigheter det også. Det har nå vært dyrket i Europa i flere århundre, men det er forsatt fine dyrkeforhold. I dag så passer man på. Så dette vil ikke skje.

Moderne jordbruk startet vel virkelig på 50-60 tallet med den grønne revolusjon, så å si at moderne jordbruk har vart i evigheter blir litt latterlig. Det er såvidt en mannsalder.  Og vi sliter allerde med å holde verdens matproduksjon stabil.

En annen forskjell nå er at moderne jordbruk er fullstendig avhengig av fossil energi og stabilt klima.  Snart vil vi ha betydelig mindre tilgang på billig energi og vi er i ferd med å få et mye mindre stabilt klima. Kunstgjødsel/sprøytemiddler har også gjort at vi har ignorert symptomene på ensidig jordbruk, ved å bruke mer kunstgjødsel når avlingene har sunket pga kunstgjødsel.

Etterhvert vil også det å transportere mat rundt halve jorden bli for dyrt eller rett å slett umulig. Hvis det i hele tatt er noen land som har overskudd av mat.

Dette har mye relevanse.

Dette er veldig relevant. I de siste 10 000 årene siden den siste istiden har vi hatt et veldig stabilt klima her på jorden, nesten unormalt. Og det var først når denne perioden startet at vi begynte med jordbruk og vi hadde de første siviliasjonene som utviklet seg flere steder på jorden. Hvorfor startet vi ikke med jordbruk for 50 000 år siden? Vi var like smarte da. Den mest sannsynlige grunnen er at klimaet var for ustabilt til at det var mulig å bosette seg på den samme plassen over lengre tid.

Men nå vil det ikke bli tørkeproblemer over hele verden. Faktisk global oppvarming vil føre til mer regn som fører totalt til mindre tørke. I tilegg åpner det opp for nye områder man kan dyrke. Skal alle gårdsbrukene falle ned samtidig eller? Hvordan skal denne kollapsen din skje.

Hvor sa jeg at tørke er det eneste problemet vi vil ha i fremtiden? Vi vil ha mer ekstremvær, dvs flom, tørke, snø, frost, stormer osv på flere steder samtidig og over større områder.

At Sibir muligens blir mer egnet for jordbruk vil ikke hjelpe afrika så mye hvis klimaet der blir uegnet for jordbruk.

Og uten fossil energi vil vi ikke kunne sende mat fra Sibir ned til Afrika. Og før eller siden vil det gå tomt siden fossil energi ikke er fornybart.

Fossil energi er ikke bare olje. Det er nok av gass og kull og det finnes andre energiformer. Ja, jordbruk krever strøm men om du tror strøm blir borte, så vil du nok bli skuffet.

Gass vil nok peake rimelig snart, spesielt hvis det skal ta over for synkende oljeproduksjon. 

I tilegg er gass vanskligere å transportere/lagre i forhold til olje.

Kull sliter allerde med synkende energigevinst, som om den ikke er lav nok fra før av. Det vil si at vi må bruke stadig mer energi på å få ut kullet i forhold til det vi får tilbake. Samtidig som det har en mye dårligere energi tetthet enn olje. Verdens kullreserver er nok betydelig overdrevet så vi har betydelig mindre kull igjen enn det folk påstår.

Maskinene som man graver kull med er gjerne drevet av diesel. 

Og kull brukes for det meste i kraftverk til strømproduksjon. Veldig få biler eller jordbruksmaskiner går på strøm eller kull nå til dags.

Strøm er bare en energibærer, en veldig allsidig energibærer men fortsatt kun en energibærer. Så strømmen må produseres ved hjelp av en annen energikilde.

Energigevinsten til alle de fornybare energikildene (Vind/sol/bølge/Biobrensel) er ikke høy nok til å klare å drive et moderne industrisamfunn som vi kjenner det.

Eneste som kansje er et unntak er vannkraft men vannkraft har sine begrensinger. Det er rimelig avhengig av rennende vann. 

Bærekapisisteten er 1-2 milliarder. Sier hvem? Du? Som sagt tidligere jordbruk blir ikke brukt opp. Da hadde det ikke kunne blitt dyrket i Europa år etter år. Denne massekollapsen din kan vi se lenge etter og det vil bare skje i dine våte drømmer.

William R. Catton, Jr som skrev boken Overshoot sier blant annet det. Og med litt kunnskap om energi, litt sunn fornuft så kan man også se på jordens befolkning før vi tok i bruk fossil energi og etter at vi hadde tatt i bruk fossil energi. Da kan man spørre seg, hva skjer med jordens befolkning hvis vi fjerner den fossile energien?

Dommedagsprofeter har alltid tatt feil før og det har vært mange av dem. Det er ikke fordi verden ikke kan nærme seg dommedag, men fordi 99.99% av dommedagsprofeter har null peiling på hva de snakker om. Og med det vrøvlet du skriver, så kommer du til å bli like skuffet som alle andre.

Dommedag, hva legger du i det? Som i filmen 2012? Jorden vil ikke gå under, selv om den ikke vil bli like hyggelig å leve på. Eller som i kollaps av sivilasjon? Og at siviliasjoner kollapser på en eller annen måte er like sikkert som at vi alle skal dø en dag. Alle tidligere sivilasjoner har kollapset. Og det har eksistert omtrent 24 stykker siden vi fant ut av jordbruk. I dag er det bare ruiner igjen av dem.

Si meg, hva gjør vår sivilasjon så spesiell at den ikke kan kollapse? Alle de tidligere sivilasjonene var drevet på 100% fornybar energi, mens vår sivilasjon hvor 87,5% av energien vi bruker kommer fra olje/kull/gass kan ikke kollapse?

Hvis du ikke vil skaffe deg bøkene/dokumentarene jeg anbefalte, sjekk ut denne filmen her på 40 min, en veldig bra innføring i Peak Oil:  Link

Eller snok litt rundt på disse to sidene her, sinnsykt mange bra artikler og kunnskap der inne.

The Oil Drum

Energy Bulletin

Det er da flere måter en gård kan bli brukt opp på

Noen av tingene som fort kan sørge for at et gårdsbruk blir forlatt er blant annet:

Erosjon av matjord, saltopphopning av jorden, utarming pga ensidig bruk eller langvarig tørke/ørkenspredning

Sjekk ut hva som skjedde i præriene i USA og Canada på 1930 tallet pga dyrkingsmetoder som ikke var bærekraftige kombinert med langvarig tørke.

Vi begynte med jordbruk for ca 10 000 år  noe som også har vært en periode hvor klimaet har vært veldig stabilt.

Vi er nå i ferd med å forlate denne stabile perioden noe som vil føre til mer ekstremvær.

Planter som blir stresset pga tørke eller for mye fuktighet blir mer sårbare for sykdommer, kombiner dette med et jordbruk som blir stadig mer ensidig og hvor mais, ris og hvete utgjør 60% av matenergien har vi en fin oppskrift for katastrofe.

Og ikke nok med det så har vi Peak Oil

For å få 1 kalori mat ned i magen i den vestlige verden bruker vi rundt 8-10 kalorier med fossil energi. Det er et regnestykke som ikke vil kunne fungere så lenge. Et hvilken som helst annet dyr som hadde hatt et lignende energi budsjett ville død.

Moderne jordbruk er strengt tatt å kombinere olje å land for å produsere mat.

Ved å ta i bruk Kull Olje og Gass fikk vi tilgang på enorme mengder med energi. Noe av dette brukte vi til å heve levestandarden vår til en standard som ville gjort konger i middelalderen missunnelige.

Men vi gjorde også det samme som alle andre organismer som plutselig finner store mengder energi og ikke har noen rovdyr e.l til å begrense befolkningsveksten.

Vi formerte oss som kaniner og befolkningen gikk fra 1 milliard til snart 7 millarder i løpet av ca 200 år. Så ved å ta i bruk fossil energi økte vi jordens bærekapasitet sånn at vi nå snart er 7 millarder mennesker. Problemet er at denne bærekapasiteten er midlertidig. Bærekapasiteten for jordenes befolkning basert på solenergi ligger i området på 1-2 millarder. 

Så før eller siden vil jorden befolkning være betydelig lavere enn 7 millarder mennesker. Det beste ville jo vært å prøvd å redusere befolkningen så skånsomt som mulig men griser vil fly den dagen det skjer. Hvis ikke det skjer vil moder jord gjøre det for oss og det vil nok ikke bli like hyggelig.

Anbefaler å sjekke ut følgene bøker og dokumentarer hvis dere vil lære merom disse tingene som vil anngå din fremtid

The Party's Over: Oil, War and the Fate of Industrial Societies

The end of Food

Overshoot: The Ecological Basis of Revolutionary Change

Hvis du ikke er noen lesehest sjekk ut dokumentarene Blind Spot og What a way to go

Lagde tidligere en tråd om en trøblete utleier her: Link

Og med denne karen ser det ut til at moroa såvidt har begynt.

I dette huset er det 2 sokkelleiligheter men dette har tidligere vært en enhet som har blitt delt opp.

Så nå er det en 2 roms og en 1 roms sokkelleilighet i dette huset.

I hybelen jeg leide var det et eget sikringskap med strømmåler men det var ikke mulig å tegne eget strømabbonnent for hybelen min.

Det jeg fikk beskjed om var å betale 70 øre per kilowatt til han fordi at det var han som betalte for strømmen jeg brukte.

Men nå virker det som om dette ikke stemmer helt

Jeg flyttet ut 10. januar og han begynte da pusse opp hybelen min.

Rundt det tidspunktet ble septiktanken full og kloakkrørene frøys, det som skjer da er at det flommer opp på badet til naboen min. Han var bortreist da det skjedde og når han kom hjem var leiligheten ubebolig pga at det var 15cm med kloakk på badegulvet å alt måtte vaskes ned. Så han bodde da ikke hjemme på 2 måneder ca og brukte da minimalt med strøm.

For å prøve å få tint opp septiktanken satte utleier opp flere vifteovner ute i januar/februar og brukte strøm fra min tidligere hybel.

Naboen min har nå fått en strømregning på 16 000 kroner for 2 måneder. Forbruket har vært det samme som for 3 eneboliger. Han har snakket med strømleverandøren og det har ikke skjedd noe feil hos dem.

En annen ting som tyder på at han har betalt for min strøm er at han kom hjem en dag og sikringen hadde gått.

Når han vippet den opp begynte en kompressor som sto inne på min hybel å dure å gå.

Han har nevnt strømregningen på 16 000 til utleier og han kommer nok ikke til å betale for seg frivillig.

Det jeg lurer på er hvor vi skal starte? Hvor burde vi starte. Og hvordan kan vi få han til å innse alvoret.

Pga den lille krangelen jeg hadde med han (Se link) vil han ikke se meg, han tar ikke telefonen når jeg ringer til han eller svarer på mail jeg sender han.

20 min lite hyggelige minutter, kansje litt på siden av diskusjonen om lakseoppdrett. Men du får virkelig lyst til å slutte å spise fisk etter dette.

Selv uten å nevne noe om all plasten som flyter rundt i havet eller forsurningen pga Co2 utslipp.

Teksten fra et "mainstream heavy metall band" (Iron Maiden)

Tekst fra Mainstream rap ( 50 cent)

Trenger jeg å si mer?

Det finnes mange forskjellige vekster og måter å dyrke mat på. Men det finnes ingen erstatning for vann.

Og hva er vitsen med å ha en stadig større populasjon? Hvorfor skal vi være 6,5 milliarder mennesker eller fler på jorden?

Komme inn i Guinnes World Records?

Vet at jeg kan gjøre det, men det kan ta fryktelig mye lengre tid enn hvis jeg får han til å skrive under.

Han får en frist til å svare, i tilegg til at det virker som om bankene ofte somler endel.

Sendte mail til utleier i går og sa at han ikke kunne kreve betalt for internett og at jeg syns det var litt urimelig å måtte betale for strømmen han har brukt ganske flittig av. I gjennomsnitt like mye per dag som jeg brukte i desember som var kaldere.

Leien for januar kunne jeg gå med på.

Fikk svar i dag og han virket irritert på at jeg mente at jeg ikke skulle betale for nett.

Dette kan jo bli gøy.

Og han skal fortsatt ha både strøm og leie for januar.

Sendte han et svar med de aktuelle paragrafene og sa at hvis vi skal være firkanta og følge boken så skal vi følge boken på alle områder.

Får håpe at han kjønner at han er ute å kjøre sånn at jeg kan få ut depositumet mitt.

§ 5-1. Leierens bruk m.v. Utleieren plikter i leietiden å stille husrommet til leierens disposisjon i samsvar med avtalen.

Hvis han da mener at leieperioden varte ut januar, vil han han vel ha brutt denne paragrafen her når han:

Tok imot nøkkelen

Begynte å pusse opp.

Derfor syns jeg at det blir urimelig å betale full leie og strøm for en tjeneste jeg ikke har hatt mulighet til å bruke.

Det at han begynte å pusse opp ikke altfor lenge etter at jeg flyttet ut, vil det gå som om at han har tatt hybelen i bruk selv?

Måtte innom og hente noe verktøy han hadde lånt av meg, og da hadde han rivd opp gulvet, byttet do osv.

I det forrige stedet jeg leide hadde jeg problemer med fukt/mugg. Utleier viste lite interresse for å gjøre noe så jeg fant ut at jeg skulle flytte.

Hadde 1 måned oppsigelsetid, sendte oppsigelsen skriftlig på mail 10. desember, og planen var da å være ferdig flyttet ut Søndag 10-januar. Men hadde da klart å overse at oppsigelse skal gå fra kalendermåned til kalendermåned. Utleier nevnte det såvidt muntlig, men sendte ikke noe skriftlig. Så det virket som om å flytte ut 10 januar gikk greit. Flyttingen gikk som planlagt, ferdig vasket 10. januar, leverte nøkler, tok siste måleravlesningen og betalte strøm+leie.

Nå mener visst utleier at jeg skal skal betale leien for de siste 20 dagene+ strøm. Har jeg noen sak her eller har jeg driti på leggen?

Etter at jeg har flyttet ut har han begynt å pusse opp hybelen, ingen nye som har tatt over.

Og så var det nett.

Når jeg flyttet inn spurte jeg hvordan det var med TV/Nett Da sa han at vi kunne dele på det trådløse nettet, altså inkludert i leien. I Oktober, 8 måneder etter at jeg flyttet inn lurte han på hvorfor jeg ikke hadde betalt for nett (Som han ikke hadde nevnt at skulle koste penger eller hvor mye jeg skulle betale) Siden vi var 3 forskjellige bebore skulle kostnaden deles på 3. Da ble det 133kr på hver.

Tenkte at det var bedre å betale det lille beløpet istedenfor å måtte risikere å måtte skaffe eget abbonemang osv. Fikk regnskapet over hva jeg har betalt og der skulle han plutselig ha 200kr/måned for nettet. Alt om nettet er tatt muntlig med utleier.

Hvis matproduksjonen kollapser i et land og landet ikke har råd til å importere nok mat vil folk flykte til nærliggende land. De får da enda flere folk som skal ha mat, enda flere mennesker å ta vare på, mindre plass til menneskene. Det kan være katastrofalt for land som har nok problemer fra før av. Da kan man ende opp at også dette landets matproduksjon kollapser.

Matvareproduksjon som kollapser pga. for mye etterspørsel? Dette må du virkelig fortelle mere om! :!:

 

Det jeg kjenner til er matvareproduksjon som kollapser da den blir utkonkurrert av uhjelp eller subsidierte matvarer fra andre land.

Flere måter det kan skje på:

Vannmangel

Bare se på hva som har skjedd i området rundt Aral sjøen

Eller hvis man hugger ned skogen for å dyrke mat. Trær binder opp vann som ellers ville gått ut i havet eller ned i bakken og sørger for at det fordamper på samme sted som regnet falt. Steder som hadde nok regn får plutselig for lite til å at ny skog kan vokse opp eller at man kan dyrke noe særlig mat der uten ekstra vanning. Denne måten gir gjerne en kortsiktig økning i matproduksjonen før den kollapser. Et bra eksempel der er Hahiti, som var for det meste skogdekket. I dag gjenstår 4% av skogen

Først forsvant skogen, så forsvant vannet og jordsmonnet og tilslutt muligheten til å drive jordbruk.

Overbeite av gressmarker

For mange dyr og for lite gress. Dyrene tråkker istykker og spiser opp plantevekstene raskere enn de kan fornye seg. Når gresset er borte blir jordsmonnet enda mer utsatt for erosjon og når jorden forsvinner blir det enda vanskeligere å ting til å vokse der. Ikke noe gress, ikke noe dyr

Erosjon

Det jordsmonnet som er egnet for plantedyrking er ofte bare noen centimeter tykt.

Det har tatt flere millioner år å bygge opp dette laget, men det kan bli borte i løpet av få år hvis man ikke tar vare på det.

Du har vel hørt om de enorme støvskyene som formet seg i USA på 1930 tallet? Store områder med tidligere dyrkbart land ble brått ubrukelig.

Forgiftet jordsmonn:

Kan skje pga for høy konsetrasjon av salter i jorden for eksempel, enten pga gjødselbruk eller urent vann til vanning. Dette ødela matproduksjonen til det Summerske riket og bidro til dems undergang.

Fordi de ikke produserer noe særlig og da går det ikke ann å bytte til seg mat. Så enkelt er det. Afrika fungerer ikke, men det er ikke vårt problem, og det vil ikke påvirke oss noe særlig heller. Mesteparten av det de klarer å ødelegge vil bare påvirke dem og det hjelper ihvertfall ikke å gjøre oss selv fattigere.

Hvor skrev jeg at det kun er i Afrika det er matmangel? Stedet hvor det er størst matmangel er India, nærmere 50%. Av de resterende 50% er 40% i resten i Asia og Afrika. Så er det siste i Latin Amerika. Og vi lever i en meget global verden. Bare se hvor fort både finanskrisen og svineunfluensaet spredde seg til hele verden. Folk som sulter dør ikke med engang, ei setter de seg ned og venter på å dø. Man ender opp med flyktninger.

Hvis matproduksjonen kollapser i et land og landet ikke har råd til å importere nok mat vil folk flykte til nærliggende land. De får da enda flere folk som skal ha mat, enda flere mennesker å ta vare på, mindre plass til menneskene. Det kan være katastrofalt for land som har nok problemer fra før av. Da kan man ende opp at også dette landets matproduksjon kollapser.

Ja, men bondegårdene er ofte utenfor byene. De fleste steder som folk bor i er nær havet eller har nok regn. Det finnes veldig få steder i verden hvor folk bor, som er ørken og er evig langt unna et hav. Altså havmuligheten er der. Du svarte heller ikke på det om å ha vannrensingsanlegg som sørger for at kloaken blir renset sånn at vannet i kloakken kan brukes om igjen. Dette innfører de i flere ørkenbyer. Det er også viktig å huske på at de fleste ørkenbyer ikke har masse bondegårder rundt seg.

 

Hele det problemet at det blir massiv vannmangel er fullstendig overdrevet. Det betyr ikke at man må passe på vannbruket i ørkenbyer, men det er ikke sånn at vi kommer til å dø ut av det. Som vist i din egen post er det ganske mange måter å få tak i vann.

Hva har det med saken hvor bondegårdene er plassert?

Når 70% av verdens vannforbruk går med til matproduksjon betyr det at fremtidig vannmangel også betyr høyere matpriser og matmangel.

Det er også stadig flere store byer rundt om i verden som lider av kronisk vannmangel.

Kan liste opp noen:

Los Angeles

Mexico City

Bejing

og mange flere.

Av de 6 måtene å få vann på jeg skrev om er 4 av dem overutnyttet. Vi bruker mere ferskvann enn det som fornyes naturlig. I Kinas Hebei provinse har de mistet 969 av sine engang 1,052 innsjøer.

Vann som både kunne ha gitt drikkevann og blitt brukt til fiske. Og det gjør også enorm skade på økosystemet. Det samme økosystemet som hele vår eksistens og levemåte er basert på.

Man kan til å med se på at innsjøer forsvinner hjemme fra sofakroken takket være Google Maps.

Bare finn fram Lake Chad i Afrika Merk deg størrelsen på det tegna kartet. Så skifter du til Satelittbilde. Da ser man at kartet rett å slett er blitt utdatert pga det enorme vanntapet Den hadde tidligere et areal på 23,000 kvadratkilomer. I dag er arealet på 1 350 kvadratkilometer. Til sammenligning har Mjøsa et areal på 365 kvadratkilometer.

Da har vi 2 igjen.

Hente is fra isbreer/poler er nok lite realistisk pga store avstander, naturvern og slutten på oljen.

Da har vi Saltvannsdestilasjon, det er en teknoligi som har sine bakdeler, og fordeler. Bedre bruk av vannet vi har er den billigste og mest effektive måten vi har. Men vi må begynne å gjøre ting nå, før vi går tom for ferskvann.

Og utryddelse av menneskeheten pga oss er jeg selv skeptisk til. Vi er rett å slett for tilpasningsdyktige og allsidige til at det vil skje. Det eneste vi ikke kan spise er ting som er giftige og ting med for mye cellulose i.

Men at vi kan skaffe oss en verden som er betydelig tøffere og hardere og leve i, det tror jeg vi fort kan klare.

Skjønner ærlig talt ikke helt hvorfor man skal drive å nekte og bortforklare så kraftig for at vi ikke har flere store utfordringer i vente.

Det er ikke spesielt vanskelig å finne bevis for det, forstå og skjønne at det vi driver på med nå ikke vil fungere lengden.

Det er så enkelt som at vi har en levemåte som er bygget på evig vekst på en planet med begrenset plass og ressurser. Det er en grense for hvor mye vi kan bruke før det vil ødelegge hele grunnmuren for vår levemåte. Og mange ting tyder på at vi er i ferd med å gå forbi denne grensen. Og det vil kreve en massiv innsats fra alle for å hindre at vi ødelegger vårt livsgrunnlag. Markedskreftene alene vil ikke kunne gjøre dette. Markedskreftene sånn som de fungerer nå har for mange mangler

Markedet tar ikke med de skjulte kostnadene når det for eksempel bestemmer prisen på kull

Markedet foretrekker å tenke kortsiktig istedenfor langsiktig

Markedet tar ikke med alle gratis tjenestene vi får av naturen i regnskapet.

Markedet respekter sjeldent bæregrensen til økosystemet vårt.

Kan gi to eksempler på dette.

Når man kjøper drivstoff i USA betaler man for kostnaden av å oppdage oljen, få den opp, raffinere og transportere den til deg. Markedet tar ikke med prisen av Luftforurensing, miljø ødeleggelse og det enorme millitærbudsjettet som trengs for å beskytte oljen i ustabile land i Midtøsten. Så da forteller markedet at Olje er billig, mens det i virkeligheten ikke er det.

Det siste eksempelet er fra Kina.

I 1998 ble Yangtze elvedalen rammet av enorme oversvømmelser. Dette stedet er hjem til over 400mill mennesker. Kostnaden av skadene påløp til 30 milliarder dollar. Mer penger enn den årlige risavlingen i Kina utgjør.

Grunnen til oversvømmelsen var tømmerhogst. Her hadde heller ikke markedet tatt med prisen av eventuelle oversvømmelser. Flommkontrollen trærne ga var verdt 3 ganger mer enn det de ga som tømmer.

Men for å kunne gjøre noe med et problem må man vite at man har et problem og jeg finner det litt skremmende at folk kan avise det så blankt. Kan forstå det når det gjelder global oppvarmingen. Men alt det andre å?

Det er grenser for hvor lenge jeg gidder å diskutere med folk som har skremmende lite peiling på hvordan den virkelige verden fungerer. Denne diskusjonen trenger litt nytt blod føler jeg.

Har et enkelt spørsmål

Hvis markedet skal ordne alt automatisk, hvorfor fisker vi havene våre tomme da?

Her er en artikkel om en av de store flausene med markedet sånn som det fungerer i dag

A massive market failure

1. Markedet ordner ikke opp i alt. Stråmann. Jeg sa at markedet kommer til å tvinge igjennom det som ikke er bærekraftig over tid men overgangene kan bli ganske brå, men det betyr ikke at markedet ordner opp i alt.

2. Vi fisker ikke havene tomme. Vi har fisket nå i flere hundre år og havene er forsatt fylt med fisk. Hørt om kvoter?

 

Og problemet mye av verden vil møte i fremtiden er ikke om man kan kjøpe seg ny mobiltelefon hvert år. Det er mat. Og mangel på mat fører til sivilasjoner går under. Bare se på hvordan andre siviliasjoner før oss har gått under.

Når det er nå overflod med mat, produksjonen kan økes kraftig og effektiviseres, det kan kastet mindre mat og folk kan forbruke langt mindre seg jeg virkelig ikke problemet. Egentlig viste du at samfunnet ikke vil gå under.

 

Mye av matproduksjonenen i verden er avhengig av ikke fornybart ferskvann, gjerne kalt fossilt vann. Når dette er tomt må bøndene enten gå tilbake til jordbruk som er avhengig av regnvann som er mindre effektivt. Eller så må de legge ned. Disse fossile vannreservoarene tappes jevnt og trutt over hele hele kloden. I verste fall vil disse gå tomme omtrent samtidig og man vil få en global matmangel. I tilegg til at vi risikerer å ikke ha noe fisk i havet å gå til heller.

Og det som skjer i Kina eller India vil påvirke oss å.

Oaser i en ørken pleier å være populære

Røyker du?

 

Har du noen gang hørt om regn? Vann er fornybart og blir det mangel finnes det horder av metoder å skaffe vann, også fra saltvann som du burde være nok av. At det blir mangel på grunnvann er et lokalt problem noen steder, men i rike samfunn tenker de igjeonnom og f.eks. L.A. gjennomfører nå et vannrensingsprogram hvor de renser kloakk om til vann sånn at mesteparten kan brukes om igjen. I tilegg er det mulig å bruke saltvann.

 

Ja, i din statiske verden blir det kanskje matmangel, men i den virkelige verden øker matvareprisene som øker produksjonen og reduserer forbruket sånn at det ikke blir matmangel. Det vil aldri komme en dag det ikke er mat på hyllene, de vil bare koste litt mer. Foreslår at du leser posten min neste gang og ikke linkspammer fra Earth Policy lenger. Kilder brukes til en ting og det er å underbygge påstander, ikke til å argumentere for deg selv.

Hvis det er nok mat i verden, hvorfor er det da 800 millioner mennesker som har for lite mat?

Hvis det hadde vært nok mat i verden ville ikke disse ha sultet. Og sult er en skummel ting, for folk vil gjøre det meste for å få seg mat. Enten de brenner ned sårbar skog for å drive med jordbruk, driver med skadelig og ulovlig fiske. I verste fall kan nasjonene kollapse fullstendig pga opprør/urorligheter fordi at myndighetene gjerne er svake i landene hvor dette vil skje først. Uten en sentral myndighet går i hvertfall miljøvern ut av vinduet.

Og det virket ikke som om du skjønte helt dette med vannmangel heller. 70% av verdens ferskvannsbruk går med til jordbruk. Så det er begrenset hvor mye byer kan gjøre, men alle monner drar.

Vi har vel 6 forskjellige steder/måter vi kan få ferskvann fra akkuratt nå.

1: Overflatevann, elver innsjøer:

Disse vannressursen er fornybare hvis man ikke tar ut for mye vann. Men problemet er at det gjøres over hele verden. Det er mange steder hvor innsjøer blir tappet tomme for vann.

Stadig flere elver renner ikke ut i havet deler av året. Både i USA, Afrika og Asia skjer dette.

Mange av de største elvene renner gjennom flere land. For eksempel Nilen. I egypt regner det lite. Dermed er Egypt i stor grad avhengig av vann fra Nilen. Problemet er at Egypt er det siste landet Nilen renner gjennom flere land som også primert bruker Nilen som ferskvannskilde. Her kan det fort brygge til konflikter mellom forskjellige land når de lenger nede i elveleiet ikke får nok vann.

I tilegg har man det bioligiske mangfoldet og gratistjenestene som tar stor skade når elver får for lite vannføring og innsjøer tørker ut.

2: Grunnvann, betinget fornybart

Så lenge man ikke tapper for mye vil grunnvannet også klare å fylle seg opp. Men mange av stedene hvor det dyrkes mye mat har man ikke klart å holde vannforbruket bærekraftig og har begynt å gå tomme. Da borrer man seg gjerne lengre ned og begynner å tappe det neste punktet på listen.

3: Fossilt grunnvann Ikke fornybart

Dette er vann som ligger så dypt at det blir fylt opp i veldig liten grad. Vannet kan være flere millioner år gammelt. Eller så ligger det i områder som er så tørre at det ikke blir fylt opp igjen fra regn eller elver. I dag er 400 millioner avhengig av mat som blir vannet fra fossilt grunnvann.

Man bruker fossilt grunnvann i så og si alle verdensdeler, så det er ikke bare et lokalt problem. Både USA. Kina, India, Pakistan og flere andre land er avhengige av fossilt grunnvann.

I praksis har vi en Matboble, hvis vi ikke finner en annen måte å få ferskvann på vil ikke dette fungere i lengden, og da kommer vi til nr 4 på listen

4: Saltvannsdestilasjon

Dette er en rimelig bra løsning hvis man har:

1 En kystlinje, ikke alle land har en kystlinje tilgjengelig, og det koster å frakte vann over store avstander.

2 Nok penger og eventuelt energi, det kreves avansert teknologi for å lage sånne anlegg og det bruker mye energi hvis man bruker tradisjonelle anlegg. Men det finnes noen typer som bruker mindre strøm. De landene som har størst vannmangel har ikke nødvendigvis ressurser til å bygge opp et slikt anlegg.

3: Og man må få bygd opp disse anleggene fort nok, før ferskvannet er brukt opp og staten går under pga opprør og uroligheter.

Sånne anlegg skaper faktisk en del avfall i form av alle stoffene som blir igjen etter prosessen (Salter) Dette kan være veldig skadelig for det lokale dyrelivet hvis man bare dumper dette rett i sjøen. Spesielt i hav hvor saltinnholdet er høyt fra før av og det er lite bevegelse i vannet.

Da må man kansje tenke seg litt om før man bygger enorme anlegg, er ikke nødvendigvis alle kystlinjer som egner seg.

I tilegg blir det med mange smådyr og plankton inn i anlegget, disse tåler nok koking heller dårlig. Det er en annen ting man må finne en løsning på.

5: Regn

Ustabilt, vanskelig å kontrollere. Selv i Norge kan bøndene få problemer md tørke eller flom

6: Vann fra Isbreer

Disse ligger ofte vanskelig tilgjengelig og blir nok fryktelig dyrt å få vannet dit det trengs.

Det beste stedet og starte er nok se på hva man dyrker og hvordan man bruker vannet. Kansje poteten vil gjøre det samme som for verden som den gjorde for Europa?

Error Lars: Ingen grunn til å kommentere alt du skriver, men du har en veldig statisk syn på verden. I din verden finnes det ingen priser. Du antar at vi alle sitter og spiser på en kake og da er det selvfølgelig dumt hvis alle begynner å spise langt mer, fordi da blir det tomt for kake. Da glemmer du at man må lage kaken før man kan spise den. Fordi med priser ville Kinas vekst føre til at prisene øker og prisen på kjøtt vil øke som vil redusere forbruket og øke tilbudet.

 

Det som vil skje fremover, er at vi vil bli tvunget til å redusere forbruket av f.eks. olje ved kraftige pristigninger og da vil folk frivilig bytte til miljøvennelige varer. Andre varer vil faktisk få redusert pris. Det er fordi det blir mer mennesker i verden som kan produsere en vare og det teknologiske nivået blir høyere. Markedet vil sørge for at vi ikke overforbruker, selv om noen ganger kommer markedet for sent til å få en god overgang, men gjør man ingenting vil markedet ordne opp til slutt.

 

For å fortelle deg litt om fremtiden. Norge kommer til å forsette å se ut som et dubailand, fordi vi har olje. Så du trenger ikke å være redd for å gå sulten til sengs. Men resten av verden som ikke har olje, vil oppleve at valutaen sin faller for å kunne kompansere for all gjelden de får. Dette vil sørge for at kjøpekraften i det landet synker iforholdtil andre land, og du vil nok se at oljeprisene og matvareprisene øker. Det betyr at familier i vestlige land må tenke på hva de forbruker av f.eks. mat.

Har et enkelt spørsmål

Hvis markedet skal ordne alt automatisk, hvorfor fisker vi havene våre tomme da?

Her er en artikkel om en av de store flausene med markedet sånn som det fungerer i dag

A massive market failure

Og problemet mye av verden vil møte i fremtiden er ikke om man kan kjøpe seg ny mobiltelefon hvert år. Det er mat. Og mangel på mat fører til sivilasjoner går under. Bare se på hvordan andre siviliasjoner før oss har gått under.

Mye av matproduksjonenen i verden er avhengig av ikke fornybart ferskvann, gjerne kalt fossilt vann. Når dette er tomt må bøndene enten gå tilbake til jordbruk som er avhengig av regnvann som er mindre effektivt. Eller så må de legge ned. Disse fossile vannreservoarene tappes jevnt og trutt over hele hele kloden. I verste fall vil disse gå tomme omtrent samtidig og man vil få en global matmangel. I tilegg til at vi risikerer å ikke ha noe fisk i havet å gå til heller.

Og det som skjer i Kina eller India vil påvirke oss å.

Oaser i en ørken pleier å være populære

Les og lær:

Vannmangel krysser grenser

Vannmangel 1

Vannmangel 2

Vannmangel 3

Ørkenspredning

Det er uansett bare tull. Hvordan måler de antall hektar som vi kan svelge unna? Vi har flere stater i USA som har ca 90% jordbruksland. Det ser ikke ut til at de har noe problemer med å produsere matvarer hvert eneste år. Hvordan regnet de seg frem til det tallet, hvordan skal vi vite at det ikke er bare tull? Det er derimot lettere å se at tallene er hentet ut ifra løse luften. Vi har ca 31 millioner km^2 dyrkbart land i verden. http://en.wikipedia.org/wiki/Arable_land#cite_note-1 Eller 3.1 milliarder dyrkbart hektar. 2.1 hektar* 6.5 millioner mennesker er 13.6 milliarder med dyrket land. Dette virker bare som tull.

Les hva han skriver nå. Det er ikke bare dyrket mark som regnes med. Det er eksempel skog, ferskvann, fisk osv. Alle fornybare ressurser, ikke bare matproduksjonen.

Og nå bruker vi opp de fornybare ressursene 20% raskere enn de blir fornyet.

Og ja, det går fint en stund, akkurat som at det går fint ann å bruke mer penger enn man tjener enn stund. Men før eller siden stopper det.

Du kan pumpe opp grunnvannet fortere enn det blir fylt opp en stund fordi det mest sannsynlig er ganske store mengder med grunnvann nedi bakken fra før av, men det vil jo ikke gå til evig tid.

Må si jeg lurer fært på hvordan værden kommer til å utvikle seg de neste årene. Å få hele verdensbefolkningen opp på vår levestandard med det påfølgende forbruksmønsteret vil rett å slett ikke gå. Men når vil verden innse det? Må det en smell til først?

Kan jo også gi noen eksempler på hva som vil skje hvis hele Kinas befolkning skal begynne å leve som en gjennomsnittlig amerikaner.

Mat:

Skulle de spist like mye biff som en gjennomsnittlig ammerikaner ville man trengt 49 millioner tonn med biff, (ikke ku) i året Skulle disse bli foret opp på samme måte som Amerikanerne gjør det ville de trengt 349millioner tonn med korn i året. Det er like mye som USA produserer i løpet av et år.

Hvis Kinas befolkning skulle prøvd å spist like mye fisk som Japanerne ville de trengt 100millioner tonn med sjømat. Da er det rundt 40 millioner igjen til resten av verden.

Biler:

Skulle de herme etter USA på dette også ville Kina trengt 80 millioner tønner olje per dag. Litt mer enn det som produseres daglig på verdensbasis i dag.

De måtta ha asfaltert 16 millioner hektar med land.

Papir:

Årlig forbruk per person i Kina er i dag 35kg. Skulle det stiget til årlig forbruk for en gjennomsnittlig amerikaner, som er på 342kg ville Kina trengt mer papir enn det som produseres i verden i dag.

Link til Artikkel

Og ikke glem India som snart vil passere folketallet til Kina, de er også på vei oppover.

Man trenger ikke å være et geni for å forstå at å gå nedover denne veien ikke vil fungere i lengden.

Men alikevel fortsetter vi nedover og stadig flere blir med på turen. Vil vi finne en annen vei eller et stup?

Det burde vært flere alarmklokker som skulle ha begynt å ringe, men den eneste klokken som har ringt i noen særlig grad er den som det står Global Oppvarming på, og det kan vise seg at det var en falsk alarm.

Til tider grubler jeg mye over hvordan den verden jeg skal bli gammel i vil se ut. Hvor lenge vil dette vare?

Jeg er fortsatt bare 21 år gammel og er jeg heldig har jeg hvertfall 60 år igjen å leve.

Hvis vi går 60 år tilbake andre veien var det nok ikke uvanlig at mange som var barn på den tiden måtte gå til sengs uten middag fordi familien ikke hadde nok mat. Og ja, jeg snakker om norske familier.

Det finnes flere former for søppel enn mat. Eks plastikk.

Og plastikk forsvinner aldri i naturen. Det blir "borte" hvis man brenner det. Men i naturen blir det aldri borte. Det råtner ikke, det blir bare mindre og mindre, men det vil altid være der.

Og hvis du ikke tror på at vi utrydder arter i et sinnsykt tempo kan du jo lese artikkelen jeg har lenket til tidligere.

Eller se på dokumentaren Planeten. Episoden som heter Dyr og Planter handler om denne pågående masseutryddelsen.

Dette kommer av slappe holdninger, spesielt fra fattige land om hvor de kaster søplet sitt. Søppeldynger og resirkulering ville løst det problemet. I tilegg truer det ikke akkuratt vår levestandard.

Det kommer nok i stor grad fra vestlige land. Fra deg og meg. Tror du virkelig folk i fattige land er de som forbruker mest plast, og kaster mest plast?

Dette startet vel som en diskusjon om miljø, ikke levestandard?

Og det at det er enorme mengder med plast som flyter rundt i havet kan gå utover oss å.

Hva tror du vil skje når det blir helseskadelig og spise fisk fordi den er full av miljøgifter?

Det vil ikke gå utover oss?

Det tror jeg for det første ikke noe på, og for det andre er det nok mer av disse rasene som det er få av. Det vil nok komme en del nye raser tilbake igjen. I tilegg fra regnesykket er det 5 millioner raser på jorden. Jeg tror egentlig ikke det er et problem at det blir 2.5 millioner raser.

Så det at for eksempel at biene blir utryddet vil ikke påvirke oss på noen som helst måte?

Det er jo bare et simpelt insekt, en ubetydelig liten art

Eller så har man flere eksempler på at man har utryddet de slemme skumle slangene i nærområdet sitt. Og endt opp med å få masse mus å rotter som har spist opp mat og alt har egentlig blitt værre.

Da spør jeg deg hvordan du skal forandre det? Realiteten er at forbrukersamfunnet er noe du finner i hvert eneste land i hele verden, unntatt kommunistiske og sosialistiske land. Begynner folk å redusere forbruket sitt fører det til massiv arbeidsledighet fordi de ikke får solgt produktene sine. Dermed har også folk fått lavere inntekter og man er tilbake til forbrukersamfunnet, bare en fattigere versjon av det og du har gjort folk ulykkelige i tilegg, fordi de mener landet går til helvete.

Det beste ville muligens være hvis man kunne gå tilbake til en for form stammesamfunnn hvor man kunn brukte det man trengte, utnyttet ressursene man hadde maksimalt, ikke kastet ting bare fordi at det er fra i fjor osv, men ser ikke helt hvordan man skulle få det til i praksis.

Men det er klart at en eller annen gang vil vi bli tvunget til å forandre levemåten vår på. For den veien vi går på nå vil ikke føre oss så mye lenger, og kan stoppe brått.

Er mange planer man kan legge, men å få flere milliarder mennesker til å følge dem er den store utfordringen.

Endelig en diskusjon om miljøet som ikke har gått rett inn i en evig diskusjon om global oppvarming og Co2

Her er et lite eksempel på ting vårt forbruk og slappe holdninger fører til, som fort kan komme tilbake å bite oss i ræva.

Great pacific garbage patch video

Wiki Artikkel

Vi står også i fare for å miste opptil halvparten av alle arter de neste 100 årene takket være vår levemåte. Og man regner med at vi mister 3 arter for alltid hver time. Akkurat nå.

Artikkel

Et stort problem er at hele vår levemåte og økonomi er bygd på vekst. Større, bedre, mer.

Og uansett hvordan man vender på det, har vi begrenset med plass. Hvis vi ikke finner en annen måte å leve på vil det en eller annen gang stoppe opp. En eller annen gang vil det ikke gå lenger hvis vi skal leve på denne måten.

Anbefaler også å se denne dokumentaren her:

Planeten

Handler litt om Co2, global oppvarming. Men for det meste handler det det vi diskuterer i denne tråden her.

Er det meningen at det skal være 2 pærer i denne lampen og du har bare et lysstoffrør i den nå?

Hvis det er tilfelle så er mest sannsynlig denne lampen seriekoblet sånn at du må ha 2 fungerende lystoffrør for at den skal lyse.