Gå til innhold

RevX

Medlemmer
  • Innlegg

    364
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

Innlegg skrevet av RevX

  1. Vokste opp med PC, N64 og GBC. Favorittene mine var Duke Nukem 3D og Monkey Island.

     

    Haha, kom forresten på en ting ang. DN3D: Jeg fyller 18 i år, men da spillet var ute var jeg ikke mer enn 6. Fikk spillet i gave av foreldra mine, og de er av den typen som mente at spill aldri var "for voldelige". Derfor ble jeg plutselig nabolagets helt fordi jeg i en alder av 6 år fikk lov til å spille Duke Nukem. Alle de store gutta på 12 eller eldre misunte meg fordi de selv ikke hadde lov til å skaffe spillet.

    En dag fikk jeg besøk av fire slike folk som lurte på om de kunne spille hos meg. Etterhvert ble de en etter en oppringt av foreldra sine og kommandert hjem, der de fikk kjeft for å ha spilt DN. Selv satt lille RevX igjen og moste ailiens. Minner, minner :grin:

     

    Curse of Monkey Island var bare festelig. Aner ikke hvor mange ganger jeg runda det. Første spillet som virkelig fikk meg inn i det engelske språket, før jeg engang hadde gått ut av førskolen.

    N64 hadde mange perler, slik som Zeldaspillene, Banjo Kazooie, Mario og DK64. Men et spill skilte seg veldig ut fra disse, nemlig Mystical Ninja: Starring Goemon. Noen som husker det? Ninjaer, elskbar japansk musikk og en afro-robot som vil bli superstjerne. Sært, men muligens det spillet jeg likte best på 64.

     

    På GB gikk det mye i Zelda: LA og Pokemon Red. Slutta med Pokemon etter Gold, men jeg må si det var råtøft å være den første i klassen som hadde greid å skaffe alle 150. På denne tida var jo Pokemon in som pokker, så jeg ble mildt sagt hyllet. Det var tider, det! Selvom alle andre likte Blue best, noe jeg var sterkt uenig i (ja, vi krangla faktisk om hvilken farge som var kulest).

  2. Tviler. På skolevalget der jeg går (Berg VGS) klarte Høyre og FrP å kjøpe opp bortimot hele publikum ved å dele ut kondomer og komme med "kule" argumenter som "Sprit og fyll hele natta". Var bare jalla, alt sammen.

     

    Men jeg veit ikke. Kanskje Berg bare er uheldig med elevene. Man burde jo prøve dette ut og se hvordan det går før noe fastslås.

  3. Eneste grunnen til å se denne filmen er at Handsome Tom og Stuttering Craig fra Screwattack.com skal være statister i den. :p

     

    Var akkurat det jeg tenkte på også ;) Ellers er Uwe Bolls filmer så legendarisk dårlige at man nesten må se dem. Dessuten skal mannen ha for sin enorme lidenskap og viljestyrke.

  4. Har spilt spillet en stund, og jeg liker det veldig godt.

    Her må man faktisk tenke logisk, uten at det blir for vanskelig eller lett. Laytons verden er også veldig koselig og sjarmerende, og man blir lett glad i karakterene.

     

    Starten er forresten ganske så imponerende. Masse voice acting og tegnefilmklipp som fikk meg i det perfekte humøret. Professor Layton er verdt et forsøk!

  5. Elsker dette spillet. Gammeldags Castlevania er noe jeg alltid har likt, og det er nok derfor jeg digger DXC. Føler at vanskelig, kronglete gameplay er noe av sjarmen i det hele. Kall meg rar :blush:

    Men jeg forstår så klart at mange vil finne kontrollen utrolig irriterende, spesielt med tanke på hvordan Symphony of the Night og DS-titlene styres.

     

    EDIT: Det stemmer. Artworken i dette spillet er fantastisk, noe helt annet enn animegreiene på DS. Jeg kunne glant på figurene i DXC dagen lang :D

  6. Jeg syns nå personlig at den litt utdaterte grafikken er noe som gjør det koselig med å spille FFVII jeg. Men jeg er vel litt nostalgisk. Håper egentlig de ikke lager en remake, hvorfor skal de gjøre det?

    fordi du spilte det når det kom ut ikke sant? vis de skulle laget en remake er det vel mest for å tjene penger tror jeg og kanskje for å la de som ikke har spilt ff7 før oppleve det nå:)

    Vel;

     

    Grafikken var ikke noen hindring når jeg satte meg ned med FFVI på emulator for et år siden. Vi snakker jo da SNES 2D, men det hadde nada å si.

     

    Er en forskjell der. FFVI har ren og god 2D-grafikk, mens VII har halvveis, stygg 3D-grafikk. Alle figurene ser ut som en krysning mellom Skippern og en playmofigur, og ærlig talt blir det hele ganske komisk til slutt. I hvert fall synes jeg det.

    Nå har jeg aldri vært så veldig begeistra for VII, men en ting skal spillet ha. VII har så mye å by på at de aller fleste vil greie å ignorere grafikken, og heller bry seg om historie/gameplay isteden. Så gi det en sjanse, dere som ikke har spilt det.

  7. SÅ skummelt er det da ikke. Den eneste formen for skrekk man møter er jo bare småjenter som spretter fram og sier bø en gang i blant. Hoppa litt i stolen noen ganger, men skummelt kan jeg ikke si at det var. Spiller heller Silent Hill eller Rule of Rose isteden.

     

    Derimot er FEAR et rimelig kult skytespill, det skal det ha.

  8. Ville selv gått for 360, da Tekken ikke interesserer meg og fordi den er billigst. Ergo taper jeg ikke annet enn Darth Vader-versjonen av Soul Calibur IV. Kommer litt an på hvor mye du er villig til å betale, og om du takler 360-kontrollen.

     

    Eventuelt kan du skaffe deg en brukt Dreamcast med Soul Calibur og SF3: Third Strike :p tidenes beste slossespill for min del.

  9. Zelda: TP og Assassins Creed.

     

    TP synes jeg at prøver for hardt å være det OoT en gang var. Spillet mangler sjel og sjarm, det er latterlig lett, musikken kunne vært langt bedre. Hyrule virka så uinteressant og livløst denne gangen, med gråe og triste Castle Town, en Kakariko Village som heller ser ut som en nedblåst westernby, og altfor få interessante karakterer. Visst var det Gorons og Zoras, men de "bare var der", på en måte. Som om Nintendo bare plasserte dem ut av reine fanservice-årsaker.

    For all del, spillet er bra. Genuint bra, ingen tvil om det. Men jeg følte ikke at jeg spilte et nytt og forfriskende spill, bare et halvhjerta forsøk på å være OoT 2 eller noe.

    Dette sier jeg som en diger Zeldafan, bare så det er oppklart.

     

    Assassins Creed. Hva kan man si? Forferdelig AI til tider, utrolig kjip research, tilbakestående sideoppdrag, og det faktum at man gjentar de samme tre oppdragene igjen og igjen. Det finnes en grense for hvor lenge jeg er tilfreds med å hoppe fra tak til tak. Dessuten er jeg nødt til å handikappe meg selv for å få noe ut av kampene. Hele plottet var jo også helt på jordet, jeg vil være en snikmorder, ikke et pokkers minne. At det går an...

  10. Må bare få si ein ting, SC til DC er jo bare heilt utrolig herlig :D . Spillet har ein slik "egen" deilig feeling over seg når man sloss. Noe heilt annen enn f.eks DOA og Tekken.

     

    Det stemmer. Det jeg elsker med SC er at man bruker diverse våpen, at karakterene er interessante/morsomme, og musikken. Herrejemeni, musikken er direkte vakker. SC til DC er klart best for min del, utrolig imponerende spill for sin tid. Følelsen av å spille oppfølgerne er bare ikke den samme som når man kjører i gang eneren.

  11. Dette må da være den merkeligste nyheten jeg har hørt på en stund. Synes dette virker rimelig tøft, jeg. Og hva realisme angår, så bryr det meg lite at et sverd og en lyssabel ligger på samme nivå. SC er blant de spillene der jeg virkelig ikke bryr meg om den slags. Da kunne jeg like gjerne klaga over at sverdene ikke kutter folk i to.

     

    Men argh, Yoda? Jeg vil ha Darth Maul! Og muligheten til å kjøpe Vader via Live.

  12. Selv om spillet var relativt kjedelig, rundet jeg (nesten fra starten av) spillet på lille julaften. Gjennom alle cutscenene rakk jeg å lese en bok!

    Haha, okey :p

    Kanskje noe av grunnen til at du syns det var kjedelig var at du ikke fikk med deg historien?

     

    Selv prøvde jeg å få med meg historien. Bare synd at null teksting gjerne førte til at jeg ikke fikk med meg store deler av samtalene, spesielt under research-oppdragene. Husker for eksempel at to tiggere fløy rundt meg med "I'm poor and sick and hungry"-pisset sitt mens stakkars meg prøvde å avlytte noen folk. Samtidig var cutscenene mildt sagt uengasjerende, bare lange dialoger hele veien igjennom.

     

    Det jeg ikke liker med AC (gjemt i spoiler i tilfelle folk er lei av å lese sånt):

     

     

    AC er ikke et dårlig spill, men du verden så mye mer det kunne ha vært. Andre type sideoppdrag hadde jo vært på sin plass. Blackmail, tortur, innbrudd, holde folk dinglende ned fra bygninger til de snakker, hva som helst. Utrolig skuffende at det bare skal finnes fire måter å skaffe info på. Dessuten kunne de i det minste prøvd å ha andre type sideoppdrag enn "finn x flagg og drep x tempelriddere". Det er dønn kjedelig. Kampsystemet funker. Problemet er at det blir kjedelig å sloss mot de samme typene med vakter om og om igjen. Legg til andre våpen og forskjellige ferdigheter. Ha noen vakter som faktisk ikke dør med en gang du parerer dem. Greit, det finnes noen av disse, men alt for få. Greia med å være snikmorder er jo at du ikke skal kunne slakte hele gjengen. Trodde det var et poeng at man skulle være underlegen i kamp. Hørte noe om at alle innbyggerne skulle ha egne utseender. Mulig de fikk til det, men neimen ikke når det kommer til stemmene. Utrolig at så mange mennesker sier så mye likt hele tida. "What is that fool doing?" - "When will he stop acting like a fool?" - "What a fool!", og den slags. Mye rom for forbedring på det feltet.

     

     

     

    Nåja, selve snikmordene er morsomme nok, og det er gøy å hoppe rundt. Historien har jeg ikke altfor mye imot heller, men tviler på at AC får en ny gjennomspilling.

  13. Selv liker jeg 1-6 langt bedre enn 7-12, men jeg anser meg ikke som mer fan enn andre av den grunn. Folk har da forskjellig smak. Noen typer jeg kjenner mener at det er en "ekte" fans plikt å hylle FFVII over alle andre spill. Bare pisspreik synes jeg, men det viser bare at folk har forskjellige oppfatninger om hva en fan er.

    Men jeg føler ikke for å dra i gang noen diger diskusjon nå. Selv mener jeg at man kan kalle seg fan så lenge det dreier seg om FF, men der får vi vel forbli uenige :)

     

    Derimot er jeg enig i at FF har blitt veldig labert i det siste. Blir for mye fokus på heftige CGI-filmer og for lite på selve spillene (ja, Crysis Core, jeg ser på deg). Føler at de mangler den sjelen og stemningen som var i de eldre spillene, men samtidig kan jeg forstå at mange liker det de får nå.

×
×
  • Opprett ny...