The Norwegian Pikie

Hehe, ofte sånn..

Hørte ei artig "krigs" historie herifrå Valdres, her om dagen:

Tyskerne svar vistnokk veldig glad i hare, som de kjøpte av lokalbefolkningen. Og noen smarte hoder fant ut at Katt ligner veldig på hare når den er flådd. Så dermed blei det solgt en del katt til Tyskerene og det gikk stårlende lenge.

Så ein dag kom eit par tyskere inn på eit tun og spurte om han hadde harekjøtt å selge,

for så å tilføye "nicht meir pus"

(eller noe i den duren.)

Nå tuller du vel?

 

Du er klar over at importmat står for 70% av kosten vår? Av de 30% som er produsert i Norge er bortimot halvparten sjømat. Norsk landbruk står altså for rundt 15% av kosten vår. Uten subsidier vil dette reduseres, men det blir jo ikke akkurat fare for hungersnød når det skulle skje.

 

Dessuten er det sånn at norsk landbruk har et relativt ugunstig klima sammenlignet med mange andre land. For å motvirke de klimatiske ulempene vi har brukes det ganske store mengder kjemikalier i Norsk landbruk.

Hvor har du tallene fra? Aldrig sett dem før, hadde vert artig og lest artikkelen vist det er det du har det fra.

Relativt ugunstig? Har kansje noen av de gunstikste forholdene i verden til gressproduksjon, verre med meis og bomull men det er vel alle klar over. Og vi bruker ganske store mengde kjemikalier, men ivertfall ikke mer en utlandet. Det er kjempestreng både når du kjøper og bruker kjemikalier alt registeres og kontroleres av uavhegige organ her i Norge.

Vi har mye mindre problemer med sykdom på planter, erosjon og andre ting som er kjempeproblermer i mange land.

Nå trekker du forhastede slutninger. Det du sa var "Det opprettholder mye av transportnæringa, turismen tener på det".

 

Da antar jeg at du regner det som positivt at man "opprettholder transportnæringa" og at "turismen tjener penger".

 

Dersom dette er målene så kan man spørre seg:

*bidrar kulturlandskapet til mer eller mindre inntekter fra turisme?

*bidrar kulturlandskapet til opprettholdelse av transportnæringa?

 

Dersom dette var gode formål som du faktisk var interessert i (og ikke bare beleilige stråargumenter for det du egentlig vil), så kunne man kanskje regne med at du ville støtte tiltak som gav mer turisme og mer transportkroner pr investerte krone enn landbruk?

 

-k

Hehe, det er gode formål som jeg er innterisert i og som samfunnet tener på. Ettersom turisme er noen av de få tingene Norge kan gjøre det bra på når oljepengene er vekk.

Ok, la oss si at vi gir opp all pleing av kulturlandskapet. Noen gang reist gjennom Nord-Sverige? Skog, kjøre 10mil. Liten trist by, mer skog. Slik fortsjetter det.

Ta f.eks. Fjordene våre blir noen vann som går innover landet med vakre fjell dekt med skog, bare skog, ingen åpne beiter eller noe. Ubebodd og dødt.

Skreiv ikke at Transportnæringa oppretholder Transportnæringa. hvordan skulle det skje.? Nei jordbruket gjøre det, av de 250 000 årsverkene som er relatert til jordebruket er en stooor andel transportnæring.

Og nei, Norsk jordbruk vil jeg gladelig betale skattepenger for. Da er det heller mye annet de kan kutte ut å subsidiere. Vi klager over matprisen, men hadde vi ikke hatt subsidiert landbruk hadde det ivertfall vært syting. Ikke lett å være bortsjemt nordmann som meg.

Og for de som ikke skjønner at subisidiert landbruk sikkrer oss mot de store prisene i utlandet, prøv å google: Målpris

.. og norske varer etterspørres ikke?

Det vil vise seg.

Er det marked for det, vil næringen opprettholdes, også uten subsidier.

Er det ikke marked for det er det ikke noen vits å opprettholde det.

Blåruss?

Priser på utstyr og råstoff osv. gjør det lite sannsynlig.

Grunnen er fordi bonden, evt. de ansatte ikke har tid til å følge opp dyra like godt. (..)

1. Er Norge det eneste landet i verden med små gårder? Har du bevis for at Norske kyr har det bedre enn alle andre kyr? Hvis ikke, burde vi ikke heller kreve at kyra har hatt det bra, i stedet for å kreve at de er Norske?

2. Må en gård med 500 kyr ha 1 ansatt, eller kan man ha 10 ansatte som hver har like stor relativ tid til hvert dyr som en liten gård med 1 ansatt og 50 kyr?

3. Med stordrift og mekanisering kan du vise at ikke bonden/ansatte får _mer_ tid til å passe på dyras helse etterhvert som monotont og tidkrevende kroppsarbeid kan erstattes med maskiner?

1. Nei, har jeg skrevet det? De fleste land i hverden har fortsjatt små bruk. De Nordiske kurasene bla. NRF og SRB er verdenskjent for god helse og ytelse. I de "store landene" har man avlet kunn produksjon (profitt) og dette har gitt dyr som produserer bra, men sliter med å kunne gå. Belgian Blue som er forbudt i Norge, er avlet for mer kjøtt, men kan ikke bevege seg naturlig eller gjennomføre en fødsel. Så vil påstå at bla. Norge ligger langt over en del land i dyrevelferd. Men de er så konkuranseutsatt at selvsagt må dyrene lide litt..

2.Vist det lønner seg uten at de jobber for luselønn så kan det kansje fungere. Så store grupper betyr jo større smittepress og vanskeligheter med sykdom. Men friske dyr er kansje ikke det viktigste.

3.Spørs hva du ser på som stort da. 20 dyr som var vanlig i Norge, 50 som det er nå, 500 eller 5000 som i noen land. Ved 50 stemmer det, 500 veit ikke og 5000 aldri i livet.

Har selv vært på en går i Danmark med 300 melkekuer(..)USA, østeuropa.

Det høres ikke bra ut. Men mener du at bare ekte Nordmenn greier å være snille med dyrene? Og mener du at alle disse skumle utlendingene er hensynsløse profitt-jegere?

Nei, mener ikke det, men Norge hører til de landa der det er små bruk, som gir bedre utnyttelse av jord og gir bedre dyrehelse. Selv om det økonomisk kansje ligger litt etter, og penger er alt så..

(...) mennesklige tragedier i bakhånd, men det interiserer ikke VG og Dagbladet.

Ærlig talt så vedkommer det heller ikke denne diskusjonen. Poenget er at dyretragedier forekommer i Norge. Jevnlig. Små gårder er ingen garanti mot at dyr lider, tvert imot så kan det at bare en jobber i gården åpne for at psykisk lidelse etc kan gå ut over dyrene i lengre tid enn om man hadde kolleger man jobbet tett sammen med.

Enig, reger med det er som i alle andre land.

Grunnen til at norske og bønder fra andre land gjør det riktig, er at det er mindre bruk(...)

Grunnen til at jeg bare klager og ikke "gjor noe med det", er fordi jeg ikke har troen på mennesker som forvalter av jorda.

Dette burde bety at du åpner for full import av matvarer fra uland som har enda mindre mekanisering og effektivitet enn Norge. Dersom idealet er "back to basics", "økologisk" etc så krever det enorm arbeidsinnsats per enhet vare. Det er selvsagt bedre å gjøre det i et land hvor man kan leve fint for noen ti-kroner pr dag, på samme måte som arbeidsintensiv klesproduksjon er flyttet til Kina?

Er imot økologisk, det er matmangel her i verden, så skal man lage mindre per. enhet. Nei, motstander av økologisk.

Trenger ikke være enten eller det gjelder å finne en balanse. Det har bla. Norge.

Og Norsk landbruk er ikke lite effektift. Er maneg mye mer effektive, per enhet?

Stort sett enig, men mener også at landbruket i Norge står for så mye mer enn mat. Det opprettholder mye av transportnæringa, turismen tener på det. osv..

Dette er sekundære "gode formål". Dersom du hadde argumentert for at hver Nordmann skulle betale 1000,- pr år for å sponse transportnæringa, 1000,- pr år for å sponse "gode turist-mål" etc så kunne pengene brukes der hvor de gav mest for pengene (f.eks til landbruk dersom det er rasjonelt).

 

Når du argumenterer for at hver av oss skal "gi bort" 5000,- landbruket med at det gir slike sekundære effekter (uten å underbygge påstandene) så synes det som om du egentlig vil beholde landbruket, men henter fram strå-argumenter for å dekke over den virkelige grunnen, som i mange av de tilfellene jeg har diskutert landbrukspolitikk med noen synes å være nasjonal-romantikk og/eller nasjonal-sjåvinisme.

 

-k

ok, så man skulle hatt folk som er statsannsatt og skulle drive jorda i norge, forvalte skogen, ha dyr på beite, holde hus ved like og alle andre ting som skaper kulturlandskapet her i Norge. hehe, så vill det neppe blitt mye billigere, men man hadde sluppet "bieffekten", matproduksjon.

I store besettninger får dyr det verre. Det er enkelt logikk...

Enkel logikk kanskje, men feil logikk. Jeg ser ingen grunn til at dyr må ha det dårligere i store besetninger enn små. Jeg ser mange grunner til at de kan ha det dårligere. Det er lett å finne bevis på det motsatte, at det kan være forferdelig lidelse i små besetninger. Jeg leser jevnlig om norske bønder som har unnlatt å fore sauene eller kyrne over lang tid slik at myndighetene må bryte seg inn og avlive hele besetningen etter store lidelser.

Grunnen er fordi bonden, evt. de ansatte ikke har tid til å følge opp dyra like godt. Har man 50 kyr, rekker man og følge opp alle dyrene ganske godt. Med tanke på helse, brunst osv.

Har man derimot 500 har man ikke sjans til å følge opp dyrene like godt. Da kan godt ei f.eks. ei ku gå med brekt fot lenge før noen ser det.

Har selv vært på en går i Danmark med 300 melkekuer. Når man fikk kalver der, la man en slange ned i halsen på dyret, helte i det 4 liter melk og lot det klare seg selv det første døgnet. Dyret overlever, og det er fult forståelig for bonden han hadde ikke tid. Men og jeg liker det!? Man kan da se for seg besettninger på flere tusen dyr som f.eks. i Argentina, USA, østeuropa.

Og dyretragediene du nevner har også ALLTID mennesklige tragedier i bakhånd, men det interiserer ikke VG og Dagbladet.

Felles for alle disse argumentene om at Norsk landbruk er så mye bedre enn utenlandsk landbruk, og at vi derfor må låse oss inne i en boble er at de er strå-argumenter. Dersom du virkelig er opptatt av dyrenes velferd eller rovdrift av jorda, så ville du selvsagt kjempe for nettopp det, og ikke noe som indirekte kanskje kan lede til det? Ved regulering og merking så kan man faktisk stille krav til bøndene. Men å hevde at bare Norske bønder kan få det til er i mine øyne nasjonalistisk selvgodhet på sitt verste.

Grunnen til at norske og bønder fra andre land gjør det riktig, er at det er mindre bruk. Ergo mindre areal og maskier som redder jorda, og mindre besettninger som gir bedre oppfølging per. dyr.

Grunnen til at jeg bare klager og ikke "gjor noe med det", er fordi jeg ikke har troen på mennesker som forvalter av jorda.

Dersom disse strå-argumentene ble brukt til å lage en objektiv liste av krav som Norske forbrukere stiller til maten(uavhengig av opphavsland eller hudfargen til bonden) så kunne jeg i det minste tatt det på alvor. Da kunne også Brasilianske og Danske bønder konkurere med Norske bønder på like, objektive vilkår. Jeg stiller meg langt framme i utformingen av en slik liste, og det viktigste for meg er en utvidet merking av hva vi faktisk spiser. Det er teknologisk og økonomisk mulig å ha en unik ID som følger Dagros fram til kjøttdisken. (...)

 

-k

Stort sett enig, men mener også at landbruket i Norge står for så mye mer enn mat. Det opprettholder mye av transportnæringa, turismen tener på det. osv..

Ja nødvendig. Og det foregår i regulerte og gode former her i Norge, ingen tar skade av det. (ja, dyret da)

http://www.dyrevern.no/Emner/landbruk/69/135

 

http://www.dyrevern.no/Emner/landbruk/69/136

 

http://www.abcnyheter.no/node/70647

 

http://forbrukerportalen.no/Artikler/2006/1154932628.14

 

Og for de som har lyst å avfeie det som står på Dyrevernalliansens nettside fordi det helt sikkert bare er "propaganda fra ekstreme dyrevernsfanatikere" - ta en titt på kildene de refererer til.

Stemmer at kyllinger neppe har noe kjempe bra liv, sett det selv, men oppfatter de det?!

Spiser kylling med god sammvittighet.

I store besettninger får dyr det verre. Det er enkelt logikk. Har man 300 kyr og en ny kalv om dagen får man ikke sett til at alle dyr er friske og raske, ivertfall ikke på en lønnsom måte. Hjelper ikke å stille krav, det er ikke gjennomførbart.

Og rovdrift av jorda (store arealer) ødelegger for framtidige generasjoner. Norsk Landbruk er ganske passe stort. Se til Sveits sier jeg!

Har selv Sabatti Jakt hagle og er kjempefornøyd, kjøpte brukt å har ikke hatt noen problemer. Pusser den litt for sjeldent, men har ingen problemer på grunn av det. Skytt mye dyr og leirdue, og fungerer godt til alt. (pers. på 24leirduer:)

Eneste jeg kunne savne er uskiffbare choker, men på en annen side tror jeg du skal være en habil skytter for å trenge det/merke forskjell. Savner det egentlig ikke..

Anbefaler Sabbatien på det varmeste.!

Benelli har jeg ingen erfaring med, men det skal være bra våpen. Og halvauto er helt sikkert morro på leirduebanen, men det er "mikk makk" som kan slå seg vrang.

Ja, ja i Nord-Norge skjedde det mye mer enn i sør. Derfor skrev jeg i Sør-Norge... (skreve litt dumt kansje)

Skumleste i "bygdeboka" i dag, det eneste det sto om krigen om hjemplassen min er at Tyskerne stjal to hester. (Odin og brunen) Og at en hane som galte på galt tidspunkt ble skutt av tyskerne.

Det bestefar som var omkring 18 år husker, hvar at de snek seg til skogs for å høre radio og at de hadde tyskere på garden som var hyggelige (med untak av en offiser og som hadde med seg en kokk som lagde kjempegod mat.

I Sør-Norge var Kampene i Valdres ganske "heftige". Nrk har laget en dramatisert dokumentar en gang på 90-tallet om dette. Var faktisk statist selv.

Bor ca. 1 mil unda "Gråbeinhølet" i Valdres, der det falt flere på begge sider. Og norske troppers angrep på Bergaten gård er ganske spennende greier.!

http://uk.youtube.com/watch?v=E1Oj7Hk31LY

What do i know..

Flere enn norske bønder som gleder seg over det for å si det mildt..

(...)

For det andre vil norsk jordbruk rimelig rask kollapse uten handel med utlandet siden det er avhengig av utlandet når det kommer til kraftfor, gjødsel og maskinelt utstyr.

Feil. Hadde du skrevet traktorer hadde du hatt litt rett.

haha, det er så lattelig å påsta at norsk landbruk har Afrikanske liv på samvittighetetn. Hva er det for noe? Verdensmarkedsandelen til Norge er jo ingenting.!

Man snakker om at fattige bønder vil få det bedre om subsidier forsvinner, men de som kommer til å få det bedre er de største bøndene i verden og de konsernene som eier eiendommen fattige bønder driver på. Den afrikanske bonden med 5 geiter og 4 daa, merker ingen forskjell. Mange land har tollfri import hit.

Med fritt marked blir det hardere å konkurere og ingen har forutsettninger for å slå f.eks. Australia på sauekjøtt og USA på korn. Vi vil få investorer som kjøper opp matjorden og bonden. Så bonden tener litt bedre og invenstoren tener fett. Bra på kort sikt, men er investorer interisert i å drive når prisene synker.

En annen ting, er at når det er stor mangel på mat i verden, som det er! Kan vi kapitalsterke kjøpe all maten vi trenger, det dør sikkert noen tusner flere av sult, men noen av dem tente ivertfall bedre mens de levde.

Synes ikke nærmat er noe dårlig argument. Forurensingen ved mattransport blir enorm. Men man kan vel kjøpe klimakvoter.

(...)

Hadde ikke gjødsel gitt i gjennomsnitt betraktelig økte avlinger, hvorfor i all verden skulle bønder over hele verden giddet å bruke penger på gjødsel?

Fordi det gir økte avlinger, men altså ingen garanti.

Enige om det.

2007 er ikke det første året norske bønder har kastet korn på grunn av giftige soppsporer. Det gjøres hvert eneste år og ble gjort allerede for flere hundre år siden. Noen av de giftige soppsporene angriper mennesker og gir uhyggelige bivirkninger som misdannelser og halusinasjoner. Noe som gjorde at enkelte ble gale og brent på bålet som hekser. Jeg husker dessverre ikke navnet på soppsporen men tror det lød omtrent som "melbringe" uten at jeg klarte å finne info den på nettet. Antagelig fordi jeg stavet det galt.

 

Norge er spesielt utsatt for slike soppangrep fordi vårt klima er dårlig egnet for kornproduksjon.

For "flere hundre år siden" hadde man vel lite kunnskap om soppsporer, og det var neppe mye kontroll av kilder til sykdom her i lutfattige Norge. Om korn kan ha direkte virkning på psyken så man blir gal, er vel omdiskutert. Inndirekte kan der sikkert det, men det kan alt. Vet det var problemer med mykotoksiner rundt 1988 som er registrert. Men fra ca. 2005 har problemet økt. En grunn til det, mener noen kan være sterkere N-gjødsling. Har snakket med forskere på Bioforsk, som mener store ensartede åkre, uten vekstskife er mye mer utsatt. Altså det vi ser i kornland som USA og Australia, mens i Norge og andre mindre land har man hyppige vekstskifter og mindre sammenhengende areal. Rein er også en faktor, som kan være et problem i Norge og andre land.

(...) vinn-vinn-situasjon, slik handel normal er. Norske bønder har nok generelt lav forståelse for hva handel er og hvordan det fungerer. De er mer enn nok opptatt med å finne nye måter å snylte på staten og resten av innbyggerne til å kunne sette seg inn i hvordan marked og handel gavner alle som deltar.

Vil jeg si meg uenig i, kan stemme med noen, kansje særlig i den eldre garde og på småbruk. Men ikke hos fulltidsbønder, de er stort sett skarpe folk på handel også. (Min erfaring)

Det virker som du har misforstått poenget med gjødsel. Gjødsel er næring som supplerer næringen som allerede er i jorda. Man får altså mer grønnsaker og matvarer av å gjødsle fordi man tilfører mer næring, ikke fordi man drar mer av den eksisterende næringa ut av jorda. Gjødsel motvirker utpining.

Dette har jeg aldrig trodd, det er ikke gjødsla som er problemet. Men store åpne jorder der jorderosjon skjer bla. pga. vind. Når man har store områder med en art, er man også mer utsatt for sykdomm og katastrofer. At matprisene øker er også et resultat at dårlige avlinger verden over, og div. katastrofer. Gjør vi oss avheninge av import at mat får vi ikke f.eks. korn når det er lite av det, eller vi kjøpe det opp så de som ikke har råd får svi istede.

I fjord var første året man måtte kaste korn pga. giftige soppsporer her i norge, var ca. 400 tonn tror jeg. Men i USA er det et problem som stadig øker.

Ellers så er det like interessant for en bonde med 1000 hektar å bruke gjødsel som en bonde med 10 hektar. Jo større areal jo flere ansatte må bedriften ha, og han får økt slitasje og utskiftningstakt. Areal og utgifter er ikke proporsjonale i Norsk målestokk (småbruk), men i andre land er det mer normalt med større gårder og mange ansatte. Der er kostnadene mer proporsjonale med areal.

Nå er det innteresangt for en med 1000 hektar, fordi kornprisene er så høye og han kan utnytte dette. Men går prisene ned er det ikke like innteresangt lenger. Gjødsel er ingen garanti for bedre avling.

En grunn til at matvareprisene øker er at utgiftene med produksjon øker. Prisen f.eks. på "kunstgjødsel" øker med 90% neste år. Dette er fordi det er mye større etterspørsel i utlandet! I Norge har bønder kunne benytte seg av dette og har gjort det for å ha maksimal utnyttelse av jorda. En bonde med 1000 hektar har ikke noe behov for å utnytte jorda maksimalt, fordi han har nok jord til å tene på det uansett. Men nå som det er elendige avlinger i mange, mange land kan de også prøve å utnytte jorda bedre.

Problemet med såkalt "effektivisert landbruk" er at det er kortsiktig tenkt. Den billigste og raskeste løsningen.

Rådrift av jorda = matjord som går tapt for alltid! (verden blør)

Store ensartede produksjoner = enormt smittepress

Store enheter = drårligere uttnyttelse pr. areal.

(...)

Det er forøvrig ikke noen overraskelse at norske bønder er i verdenstoppen i bruk av kunstgjødsel, i ett av de landene i verden der klimaet er minst egnet til landbruk, men noen prøver å trosse naturkreftene.

(...)

Bare lurer, hvor du har dette fra?

Vindkraft, strøm og el-biler er svaret. Ettersom batterier blir mye mer effektive og man klarer satse på fornybar energi bli problemet mindre. i byer er det null problem med el-biler, vist man legge opp så folk får kjøpt og brukt det..

Og når det gjelder bio-drivstoff brukes det ca. 2 liter diesel (eller bensin) på og produsere 1 liter bio-drivstoff. Og ja det tar opp matjord, noe som er 100% høl i huet.

...

 

Jeg skrev oppdrettsfelt, altså felt som planetes. De høstes mye oftere enn vanlig skog (....)

Bare rette på dette for det tar ivertfall 60 år! for plantede grantre og bli hogstklare. Med kjempesuper utrolig forhold kanjse 40 år.. Men slike forhold er det lite av i Norge ivertfall.

Furu bruker lengre tid.

Ja, alle som har vert i et hogstfelt. Vet at det er tett på bakken av kvist. Det er mye kvist på et grantre og er det tørt brenner det godt!

Skal man brenne ned skogen hele tiden blir den ikke mye produktiv, tar vertfall 40år fra planting/frøing til et grantre kan hogges.

Kansje innføre støtte til brenning etter hogst, eller få opp prisene på skogsavfall som kan brukes til bioenergi. Slik at det kan lønne seg for skogeiere å samle kvist og røtter, slik som i f.eks Sverige..

Joda, 30 000 mål som er brent opp. Det er syyykt mye! :o

Latterlig at man lot det gå så langt. Hadde man sett alvoret med en gang og tatt brannen mens den var mindre kunne man klart det, nå er det vel helt ute av kontroll og mest opp til værgudene..!?

Man synker nesten ikke lavere enn promillekjøring, ivertfall når den er så høy.

Det er for jævlig at det gikk som det gikk.

Det hvar for jævlig at de to jentene døde, bra at ingen andre ble drept og synd at sjåføren var så svak. (eller hva man vil kalle en som ikke klarer lavære å kjøre i fylla.)

Og det irriterier at denne saken blir opplåst mer enn andre!

Som så mange sier hadde det vert to "tapere" fra møre hadde de kansje hatt en notis i dagbladet.

Håper de stemmer nei jeg også. Norge vil ha norsk jordbruk, men gir bare nokk til at det så vidt går. Enten for de få skikkelige oppgjør, eller så overlater vi matprod. til andre og lar landet gro igjenn. Håper på at olja varer lenge og at det alltid vil være mat å få kjøpt..

Utenlandske bønder vil jo få det bedre, USA kan eksportere enda mer til oss.