VikingF

Alderen til universet kan plasseres til et punkt i tid og rom (big bang). Om dette kan kalles eksistens om det ikke var bevissthet der blir et rent filosofisk spørsmål (lagde treet som falt i skogen lyd når ingen var der).

Jeg mener hendelsen eksisterte tre ulike ganger i tid/rom. Dette er mulig når eksistens er subjektivt. Eksistens må være nåtid siden vi ikke sier at dinosaurene fortsatt lever selv om hendelsen ikke har nådd hele universet. Fremtiden eksisterer ikke for oss fordi den ikke har nådd oss.

Da må vi med andre ord være flinkere til å definere begrepene vi bruker.

Dette kommer an på om man mener eksistens er objektivt eller subjektivt. Er tid og eksistens avhengig av bevissthet? Kan man hevde at eksistens, nåtid og bevissthet er nøyaktig det samme?

 

 

Hva er det som får dette tomme universet til å være et univers? Vi kan si at et rom er tomt fordi det har et volum, men et tomt univers vil jo ikke ha et volum. Kan et univers ha eksistens uten innhold? Er det ikke nettopp innholdet som gjør det til et univers med alle egenskapene et univers måtte ha?

 

Så til det med tid: Du mener at tiden er forårsaket av eksistens, men kan vi egentlig skille tid fra eksistens? For meg vil det ene begrepet bli meningsløst uten det andre.

Jeg mener eksistens er objektivt - uavhengig av bevissthet. Hvordan kan man f eks påstå at universet er 13,7 mrd år gammelt hvis det ikke eksisterte før den første bevissthet oppstod? Dvs tiden som en av romtidens fire dimensjoner er uavhengig av bevisstheten, men følelsen av at tiden beveger seg i en bestemt retning (mot "fremtiden") er en illusjon som bevisstheten skaper. "Nå" er ikke et mer spesielt tidspunkt i historien enn "her" er en spesiell plass i rommet. For et objekt som beveger seg i din retning så er det du kaller "nå" noe som skjedde for f eks 5 dager siden. For et objekt som beveger seg fra deg så er det du kaller "nå" noe som skjer om f eks 5 dager. Objektet trenger ikke å ha bevissthet, og hvis det har bevissthet trenger det ikke å vite noe om den aktuelle hendelsen. Relativ samtidighet.

Her forklares det jeg mener:

http://www.infonia.ne.jp/~l-cosmos/en/relativity/4DimPhilosophy/contents/4DP_Ch1_6_En.html

Hvis kun nåtiden eksisterer (ikke for- og fremtid), hvordan forklarer dere da fenomenet relativ samtidighet?

Relativ samtidighet er en implikasjon av at lyshastigheten c er den samme i alle referanserammer, og innebærer at en hendelse som skjer akkurat nå (for meg) et eller annet sted ute i universet for eksempel skjedde i går eller skjer i morgen for et annet objekt som beveger seg relativt i forhold til meg. Er hendelsen reell (siden den skjer nå for meg) eller er den ikke reell lenger/ennå (siden den allerede har skjedd, alternativt ikke har skjedd ennå for det andre objektet)? Er min liste over hendelser som skjer akkurat nå (hvis jeg hadde hatt en slik) mer korrekt enn andres lister over hendelser som for dem skjer akkurat nå?

Slik jeg ser det så er eksistensen av hele spacetime den hvite elefanten i rommet hvis man ser på hva relativitetsteoriene forteller.

Mange liker ikke denne tanken, alternativt klarer ikke å se hvordan den sammenfaller med hva vi opplever i det daglige livet, og velger å overse denne. Men det er vanskelig å både stole på vitenskapen og være hardcore presentist.

Hva med denne påstanden?; Alt foregår samtidig, det er bare et spørsmål om hvilket ståsted man ser det fra.

Det er ikke nødvendigvis riktig. Hvis hendelse A og hendelse B befinner seg i hverandres fremtids- eller fortidslyskjegle, så vil den ene alltid skje før den andre.

Han her forklarer det på en ryddig måte:

Begrepet tid er rett og slett en illusjon bestående av menneskelige minner, alt som noen gang har vært og vil bli, skjer, akkurat nå.

 

Problemet med denne påstanden er at hva som skjer i universet "akkurat nå" er relativt. 

Hvis jeg beveger meg i forhold til deg (f eks du sitter stille i et hus, og jeg sitter på et tog som beveger seg i 80 km/t), hva som faktisk skjer "akkurat nå" på et bestemt sted ute i universet for deg og hva som skjer "akkurat nå" på dette bestemte stedet for meg kan ha en differanse på flere dager (faktisk øker denne tidsdifferansen desto lenger borte dette punktet er). For en partikkel på et bestemt sted ute i universet for deg "akkurat nå" sitter ikke du der du sitter nå "akkurat nå" for den partikkelen - hvis du og partikkelen beveger dere med ulik hastighet i forhold til hverandre vel å merke. Jorden en dag i år 1000 eller år 3000 kan være det som skjer "akkurat nå" for den partikkelen.

Dette kalles relativ samtidighet (engelsk: Relativity of Simultaneity).

Mulig jeg formulerer meg dumt, men la gå.

Oppfatter alle arter tid på samme vis?

Vil noen se verden i sakte film og noen i "rask film". Og er det mulig at for eksempel det er forskjell innad i artene?

La oss si vi har to personer, pers 1 løser et regnestykke på 4 sekunder, pers 2 løser det samme på 8. Kan det være at dette skyldes det at person 2 sitt tidsperspektiv er 50% saktere en hva pers 1 sitt perspektiv er? Og vil det noen gang være mulig å bevise dette? Du kan jo ikke sette andre inn i ditt eget perspektiv av tid.

Jeg tror det er umulig å svare på om alle arter opplever at tiden går like fort. Det er like umulig som å svare på om alle opplever fargen grønt likt - til tross for at alle kan enes om hva som er "grønt" og hva som er "ikke grønt". Da må man isåfall krype inn i en annens hode (og legge igjen sitt eget på utsiden).

Antar at alle innenfor en bestemt art opplever tiden likt, dvs i bevisst tilstand. Så hvis person 1 løser regnestykket på halve tiden av hva person 2 gjør, så kommer det kun av at person 1 er flinkere til å løse regnestykker raskt. Det er mer en treningssak tenker jeg.

 

De aller fleste av mine venner er sosialdemokrater, mens jeg selv befinner meg mer i sentrum-høyre-fløyen, men det gjør ingenting for min del. Det er et sunnhetstegn at folk har litt forskjellige meninger.

 

Om du er sentrum-høyre fløyen så er du sosialdemokrat du også, ergo du deler verdier med dine venner. 

 

Jeg er delevis enig med Molyneux. Jeg orker ikke å være venner med folk som har helt ulike verdier enn meg selv, fordi vi vil bare ende opp med å krangle. Det eneste måten vi kan være venner, er om vi bestemmer oss for å aldri prate om politikk, og da føler jeg meg veldig begrenset. 

 

Heldigvis er dette sjeldent et problem. Hver eneste gang jeg møter slike folk så sier jeg noe som provoserer dem, og de holder seg unna meg.

 

Tja, det er vel en definisjonssak, men jeg forbinder begrepet "sosialdemokrat" mer med området sentrum-venstre/venstre på den politiske skalaen. De er f eks mer på hugget når det gjelder å forsvare økte skatter og avgifter enn jeg er, samt en del annet. Men det er klart visse verdier deles. Hvis man tar en verdi, f eks "Eldreomsorgen bør være god", så vil jo denne tanken/verdien deles av hele det politiske spektret fra R til FrP. (Lykke til med å finne noen som er uenige i påstanden!). Man er riktignok uenige om hva som lettest fører til god eldreomsorg, så det er ikke verdiene i seg selv som nødvendigvis er så ulike mellom de ulike partiene, men mer hvilke metoder som fører best fram.

 

Bare husleie (8500) og tilbaketilbetaling av studielån (2500) spiser de pengene der, så nei, det hadde ikke gått slik dagens situasjon er.

 

Men hva om du tidlig kunne stole på 10.000 kr/mnd og kunne tilpasse deg?

 

Jeg tror fremdeles det hadde blitt snaut. Man kan alltids finne et billigere bosted, men det er jo diverse andre saker som koster også i måneden.

Bare husleie (8500) og tilbaketilbetaling av studielån (2500) spiser de pengene der, så nei, det hadde ikke gått slik dagens situasjon er.

Ideen er vel slik hvis vi oversetter det rent matematisk:

Forventningsverdi E=np, hvor n er antall forsøk og p er sannsynligheten.

Hvis p ikke er 0 og n går mot uendelig (som er antakelsene/forutsetningene her), så vil også E gå mot uendelig.

 

 

 

 

Hvis vi har et multiunivers som er uendelig stort og evigvarende, så vil atomene før eller senere falle på plass på en sånn måte at en verden der du eksisterer akkurat slik som du nå gjør, vil oppstå. Før eller senere vil det skje gitt en lang nok tidsperiode og et stort nok rom.

 

Hvis både tid og rom er uendelig og evigvarende, så vil før eller siden dette måtte skje et uendelig antall ganger på et uendelig antall steder. Ved en ren tilfeldighet. Det betyr at hvis tid og rom er uendelig og evigvarende, så vil det være et uendelig stort antall andre verdener der et vesen som er totalt identisk med deg leser akkurat denne setningen i akkurat denne situasjonen på akkurat denne typen planet som også der kalles "jordkloden". 

 

Derfor vil livet ditt foregår uendelig mange ganger, uendelig mange steder, og kanskje også i et uendelig antall variasjoner. Det vil si at det finnes verdener der livsforløpet på jordkloden skjer littegrann annerledes, små forskjeller i hvem som møtes, når de møtes, hva omstendighetene er, fører til at andre vesener blir født, noe som fører til andre fedre og mødre og naboer, andre statsledere, andre vitenskapsmenn, andre bøker som skrives og filmer som lages, andre samtaler og spørsmål og svar, andre typer musikk og derfor andre versjoner av "jordklodens og menneskehetens scenario".

 

Kort sagt, alt som kan skje, vil skje, før eller siden. Og i et uendelig og evigvarende mutiunivers skjer alt som kan skje, hele tiden, uendelig mange steder, for all evighet.

 

Dette er egentlig ganske interessant. La oss si at det dukker opp et univers om 10^100 år helt identisk som vårt univers helt fram til det punktet i historien hvor "jeg" blir født. Hvordan kan vi være sikre på at det er jeg (som sitter her nå) som kommer til å oppleve "den nye meg" sitt liv, og ikke bare en annen som er identisk på alle mulige måter?

Selvfølgelig kan man respondere med at hva det nå enn var som gjorde at jeg ble meg (opplever denne fyren som sitter akkurat her nå sitt liv), så er det også noe som må ha hatt en tidligere sannsynlighet > 0 for å skje, og dermed må skje igjen ett eller annet sted hvis den globale tiden er uendelig. I motsatt fall må det være "noe som stiller sannsynligheten for dette til 0" når jeg etterhvert parkerer tøflene, men hva skulle nå det være...

Jeg mener hver enkelt som vil inn i militæret må vurderes individuelt - uavhengig av legning.

Alle transseksuelle er ikke like. Noen kan ha psykiske utfordringer - enten knyttet til det at de er transseksuelle eller til noe helt annet - og andre kan være helt oppegående mentalt. Disse kan derfor ikke vurderes som en homogen blokk.

Det gjelder vel andre grupper folk også.

 

 

Jeg spurte deg i en annen tråd, men dette er også en relevant tråd -- fordi spørsmål nummer to henvender seg direkte til dette:

 

Hvem stemmer nynazistene -- altså nasjonalsosialistene -- på i Norge..?

 

Jeg tipper stemmene hos nasjonalsosialistene ser omtrent sånn ut..:

Rødt - SV - AP - SP- V - KrF - Høyre - FRP - DLF

-----------------------------------^----------^^^^^^^^---

 

Hva tror du..?

 

Jeg vet ikke helt hvem du spør, men jeg hiver meg på uansett.

 

Jeg er uenig i påstanden om at spørsmål nr 2 henvender seg til dette. Nynazister i Norge er veldig opptatte av hat mot andre folkegrupper, så de stemmer nok på partier som er kritiske til innvandring av andre folkegrupper (FrP, Vigrid, etc), men synet på innvandring har egentlig ikke noe med venstre-høyre-aksen å gjøre. Hvis det hadde vært slik så hadde f eks V hatt en mer restriktiv innvandringspolitikk enn AP (noe de ikke har), og DLF hadde hatt en enda mer restriktiv innvandringspolitikk enn FrP (noe de heller ikke har).

 

Nasjonalsosialismen er en gren (om så veldig smal gren) under Sosialismen, til tross for at den har et syn på andre folkegrupper som de fleste sosialister ikke vil si seg enige i.

 

Hvis SV var mot å ta i mot flyktninger, så ville de såkalte "høyreekstreme", altså nasjonalsosialistene, fremdeles ikke ha stemt på Sosialistisk Venstreparti -- selv om FrP slipper inn flyktninger.

 

Hva baserer du den påstanden på?

Fordi det er typisk nasjonalsosialistisk å være Israelvenner og ønske billigere bensin, lavere skatter, segway og lakrispiper?

Min sterke antakelse er at det kommer av FrP sitt kritiske syn på innvandring fra ikke-vestlige land, og at dette - til tross for at FrP er ganske langt unna å være nasjonalsosialister - tross alt faller en fremmendfiendlig lettere til brystet enn et parti med mildere syn på innvandring fra ikke-vestlige land.

Mener du DLF (eller hva de kaller seg i dag) er høyreekstreme?

Jeg spurte deg i en annen tråd, men dette er også en relevant tråd -- fordi spørsmål nummer to henvender seg direkte til dette:

 

Hvem stemmer nynazistene -- altså nasjonalsosialistene -- på i Norge..?

 

Jeg tipper stemmene hos nasjonalsosialistene ser omtrent sånn ut..:

Rødt - SV - AP - SP- V - KrF - Høyre - FRP - DLF

-----------------------------------^----------^^^^^^^^---

 

Hva tror du..?

Jeg vet ikke helt hvem du spør, men jeg hiver meg på uansett.

Jeg er uenig i påstanden om at spørsmål nr 2 henvender seg til dette. Nynazister i Norge er veldig opptatte av hat mot andre folkegrupper, så de stemmer nok på partier som er kritiske til innvandring av andre folkegrupper (FrP, Vigrid, etc), men synet på innvandring har egentlig ikke noe med venstre-høyre-aksen å gjøre. Hvis det hadde vært slik så hadde f eks V hatt en mer restriktiv innvandringspolitikk enn AP (noe de ikke har), og DLF hadde hatt en enda mer restriktiv innvandringspolitikk enn FrP (noe de heller ikke har).

Nasjonalsosialismen er en gren (om så veldig smal gren) under Sosialismen, til tross for at den har et syn på andre folkegrupper som de fleste sosialister ikke vil si seg enige i.

 

De aller fleste av mine venner er sosialdemokrater, mens jeg selv befinner meg mer i sentrum-høyre-fløyen, men det gjør ingenting for min del. Det er et sunnhetstegn at folk har litt forskjellige meninger.

 

Ja, men her er det ikke snakk om litt forskjellige meninger, men om helt forskjellige meninger. Hvis du er sentrum-høyre i Norge så er det jo ganske nært sosialdemokratene. Stort sett enighet (noe uenighet i enkeltsaker), og da er det forståelig at du kan være venn med dem. Men Trump og Hillary er veldig uenige. 

 

Problemet er at mange er altfor polariserte i måten de tenker på. Befinner man seg langt ute på en av fløyene er det ofte slik at man ser på sitt syn som det som er "helt riktig" og på det motsatte synet som "helt feil", samt at de som mener noe annet enten er dumme (ikke har forstått hvor feil de tar) eller er onde (har forstått hvor feil de tar, men likevel ønsker et samfunn som går i feil retning). De klarer ikke å se at det er flere sider av saken og at det er fordeler og ulemper med enhver ideologi (inkludert den man selv heller til).

Hvis man er slik som nevnt over, så vil man selvfølgelig ikke omgåes med noen som har et annet syn på saker enn seg selv. (De er jo enten dumme eller onde, og hvem vil omgåes med dumme eller onde folk?) Jeg mener dette blir veldig trangsynt. Man bør akseptere at folk er forskjellige og at man kan ha ulike syn på saker. Man kan alltids finne noe som forener folk - selv om man er uenig i en del politiske saker. Jeg mener også at en Clinton-supporter bør kunne klare å omgåes med en Trump-supporter og vice versa.

 

 

Nazismen bør være et tilbakelagt kapittel. Ingen har lyst til å se dem komme tilbake. Det er skremmende både for barn og voksne.

 

Problemet med denne typen argumentasjon er at man må definere hvor man setter grensen for hva som er akseptabelt syn og ikke.

 

Du skriver Nazismen, men gjelder det f eks også Kommunismen - eller er det noe som er grei skuring?

 

Hvis man lager en liste over hva som er akseptabelt å mene og hva som ikke er akseptabelt vil plutselig den som lager en slik liste gjøre seg selv til et meningspoliti, og dette kan være veldig farlig.

 

Man er nødt til å ha dette i bakhodet.

 

Når man skriver nazisme, så gjelder det vel nazisme ?

 

Ikke "men gjelder feks også"

 

Det er det jeg spør om ja. Begynner man å lage unntak for hva som er tillatt, kan/vil lista fort bli lengre. Dermed har vi fått et meningspoliti.

Nazismen bør være et tilbakelagt kapittel. Ingen har lyst til å se dem komme tilbake. Det er skremmende både for barn og voksne.

Problemet med denne typen argumentasjon er at man må definere hvor man setter grensen for hva som er akseptabelt syn og ikke.

Du skriver Nazismen, men gjelder det f eks også Kommunismen - eller er det noe som er grei skuring?

Hvis man lager en liste over hva som er akseptabelt å mene og hva som ikke er akseptabelt vil plutselig den som lager en slik liste gjøre seg selv til et meningspoliti, og dette kan være veldig farlig.

Man er nødt til å ha dette i bakhodet.

De aller fleste av mine venner er sosialdemokrater, mens jeg selv befinner meg mer i sentrum-høyre-fløyen, men det gjør ingenting for min del. Det er et sunnhetstegn at folk har litt forskjellige meninger.

På det andre spørsmålet er svaret "ja". Han var sosialist, nærmere bestemt en nasjonalsosialist. Er ikke dermed sagt at alle sosialister deler syn med A.H. Det blir som å spørre om Kadett er en bil. Svaret er "ja". Det er en bil, nærmere bestemt en Opel. Det betyr ikke at alle biler er Kadetter.

For å svare på påstanden om at dette går under ytringsfriheten, så stiller jeg meg i mot dette. Ytringsfrihet og krenking er to forskjellige ting. Folk kan mene hva enn de vil i det private rom, men krenkelser i det offentlige går da ikke under ytringsfriheten? Mener dere forøvrig også at man skal kunne utøve full rasisme i det offentlige rom pga ''folk må få ha de meningene de vil'' ?

 

Vil til slutt legge til at jeg også mener folk skal få mene hva enn de vil, da vi har ulike verdisyn alle mann, men det å respektere lovverk og normer i samfunnet som gjør at majoriteten har det greit i hverdagen er ytterst nødvendig.

Krenket kan jo hvem som helst bli av hva som helst, så hvis det skal være hensiktsmessig å diskutere hvorvidt en krenkelse skal være lov eller ei må man først definere klart hvor man mener grensen går mellom en ytring og en krenkelse. Er det en krenkelse å slå ned en tilfeldig person på åpen gate? De fleste vil svare "ja". Er det en krenkelse å si seg uenig i noe f eks Kongen har uttalt? De fleste i Norge vil svare "nei", men visse steder i verden vil også mange svare "ja". Du snakker om å "utøve full rasisme i det offentlige rom". Hva legger du i dette? Det er forskjell på å mene at det er forskjell på ulike etnisiteter og ville diskutere dette kontra f eks å forfølge, true og utøve vold mot visse etnisiteter, selv om man kan kalle begge deler å "utøve full rasisme i det offentlige rom".

Vold, trusler og forfølgelser er selvfølgelig noe helt annet enn ytringer og må rammes av Straffeloven.

I et sivilisert samfunn skal ytringer og meninger (faktisk hvilke som helst) derimot møtes med diskusjon og ikke juridiske konsekvenser. Det motsatte ville være å ha et meningspoliti, og det ønsker vi forhåpentligvis ikke.

Og for å hive meg på den øvrige diskusjonen her: Hvorfor gidder man å bry seg om andre menneskers preferanser (som faktisk en legning er). Jeg liker ikke ananas på pizzaen (en annen preferanse), men jeg gidder ikke å bruke tid på å hate at andre liker det og spiser det. Så lenge jeg ikke blir tvunget til å spise det er det da helt likegyldig for meg om andre gjør det. Og det mener jeg helt uavhengig av om det å like ananas på pizza er medfødt, tillært, naturlig eller unaturlig. Vi lever i en fri verden. Ingen vits å påføre seg unødvendig magesår.

Hva syns dere om dette? Jeg personlig syns at det er forferdelig at slike mennesker faktisk fortsatt finne. Dem burde få straff får det de har gjort.

 

Her brenn norske nynazistar regnbueflagg

De må selvfølgelig ta ansvar for at de har stjålet andres eiendom, men å brenne flagg mener jeg er innenfor ytringsfriheten.

Jeg er ikke enig med disse overhodet, men folk må jo få ha de meningene de vil.

 

Ok, da er man utenfor scenarioet som det opprinnelige tvillingparadokset beskriver.

Det stemmer nok, men det er innenfor det som står på forrige side

Men det er jo ~samme paradoks, men med en vri.

 

Men er du enig i at de på jorden da vil observere at klokken i romstasjonen som går 6 ganger pr sekund rundt jorden vil se at denne klokken beveger seg tregere?

Sånn at jeg ikke er helt på bærtur

For å være litt flisespikkete, så er det ikke samme paradoks, da det at både A og B observerer hverandres klokker til å gå tregere i det opprinnelige scenarioet er grunnen til at Tvillingparadokset oppfattes som nettopp et paradoks. Endrer man på dette scenarioet, forsvinner paradokset nettopp fordi det er et helt annet scenario, og da blir det ikke engang tilsvarende samme greia.

Det som er likt er at man må ta høyde for tidsdilasjon i begge scenarioene. (Tipper det var det du mente da du skrev det var tilsvarende samme "paradokset" ).

Det du skriver høres iallefall intuitivt riktig ut, men jeg tror jeg lar noen med mer fagkompetanse enn meg på området få gi et endelig svar. Ser for meg at klokken til et objekt A på Jorden vil gå ujevnt (men ja totalt sett raskere) sett fra farkosten med objekt B, avhengig av om B på et bestemt tidpunkt er på vei bort fra A eller på vei mot A.

Det er mange ting man må ta høyde for i Relativitetsteoriene, blant annet relativ samtidighet. B sin samtidighetslinje vil jo være i stadig variasjon fra A sin samtidighetslinje da B ikke beveger seg i strak linje fra eller mot A, men i orbital bevegelse rundt Jorden.

Relevant lesestoff:

http://www.poams.org/wp-content/files/orbital_time_dilation.pdf

Utrolig fascinerende og spennende. Mange vil jo kalle tiden et menneskelig påfunn og at det egentlig ikke er noe som heter tid. Men tiden er høyst reell uansett. En klokke vil vise tiden og holde styr på den for oss. Alt har en viss levetid, levetiden forventes å være osv osv. Og for ikke å snakke om kroppen og alle levende vesener så er tiden en realitet. Oppfatning av tid kan være veldig forskjellig, husker f.eks når en var 4 år og skulle sitte 2 timer på bussen, det var jo en evighet! 

Tiden i seg selv er ikke et menneskelig påfunn, da det åpenbart har eksistert noe før mennesket. Ordet "før" impliserer tid.

Hvordan vi måler tid (f eks hva en "time" vil si, kontra et "sekund") er noe vi mennesker har bestemt.

 

Det er idet den reisende tvillingen vender om og drar inn mot Jorden igjen at symmetrien brytes.

Nå var det da 6 runder pr sekund rundt jorden som var forutsettningen, ikke å reise vekk fra jorden så tilbake.

 

Ok, da er man utenfor scenarioet som det opprinnelige tvillingparadokset beskriver.

Vil tiden gå saktere uansett hva slags klokke man bruker? Mekanisk og elektronisk tenker jeg på da selvfølgelig.

 

Edit: Atomur vil vel gå under elektronisk.

Har ingenting å si hva slags klokke du bruker, da en klokke kun måler tid, og det er selve tiden som er relativ.

 

Faktisk vil både A og B se den motsattes klokke gå saktere den tiden B er på vei bort fra Jorden fordi det iflg SR (den Spesielle Relativitetsteorien) ikke er mulig å si om det er romskipet med B som beveger seg fra Jorden og A, eller om det er Jorden og A som beveger seg fra romskipet og B. Det er vel idet B vender om og endrer retning tilbake mot Jorden at det skjer et skifte i samtidighetslinjen (x-aksen) som igjen fører til at han er yngre enn A idet han kommer hjem til Jorden.

 

https://en.wikipedia.org/wiki/Twin_paradox (Wikipedia forklarer bedre enn meg)

Ser ikke helt den at begge skal observere at den andre sin klokke går saktere når tiden til B går raskere enn tiden til A. Det er jo uavhengig av hvem som beveger seg i forhold til hva.

 

I tvilling-paradoxet vil jo da begge observere at den andre eldres tregere, men tvillingen i romskipet vil komme tilbake som mye eldre enn den på jorden, når skjer denne aldringen om begge observerer at den andre eldres tregere enn den andre?

 

Det er idet den reisende tvillingen vender om og drar inn mot Jorden igjen at symmetrien brytes.

Her er en fin illustrasjon av tvilling"paradokset":