sfg
-
Innlegg
69 -
Ble med
-
Besøkte siden sist
Innholdstype
Profiler
Forum
Hendelser
Blogger
Om forumet
Innlegg skrevet av sfg
-
-
Hører kanskje ikke helt hjemme her, men fyrer av et par vidvinkel spørsmål...
1) Er det noen prinsipiell forskjell i oppbyggingen av et fish-eye objektiv og et vanlig "ekstrem" vidvinkel objektiv?
2) Er det mulig å få vidvinkel objektiver på ca 12-14 mm uten nevneverdig fordreing uten å tømme kontoen?
Svar på nr 2: Det vil stå mellom Sigmas 10-20mm til ca 3800 og Tokina sin 12-24mm til 4500.
Jeg har bestilt meg Tokina-objektivet, og venter spent på det.
Stig
-
En annen ting er at det ikke nødvendigvis koster så mye å skifte system, hvis man tar seg bryet med å selge det gamle utstyret brukt. Er det kvalitetsoptikk (noe det uansett bør være for å ta det med seg videre) får man ganske mye igjen for det, selv om det er gammelt. Jeg forstår selvfølgelig at ikke alle ønsker dette, mange ønsker jo også å beholde det gamle analoge kameraet og trenger optikken til det også. Poenget var heller ikke at alle skal kjøpe Nikon, eller at man ikke skal kjøpe Canon, men at man er bevisst på hva man kjøper.
Jeg ser poenget ditt her. Jeg kan ikke påberope meg å eie noe som med rette kan kalles "kvalitetsoptikk". Men jeg har en 28-105 og en 75-300. Litt av poenget med å eie speilrefleks, for meg i alle fall, er at man kan dekke mye flere brennvidder, og dermed få mulighet til å ta bilder som er umulige å ta med kompaktkamera. Hvis jeg da skulle byttet til Nikon, måtte jeg skaffet meg et normalobjektiv og en tele. Og plutselig blir det temmelig dyrt for sånne som meg, som har et stramt fotobudsjett.
Så jeg valgte heller å beholde min 28-105 og 75-300, kjøpe et kamera som gjør at jeg kan bruke dem videre (Canon), og så heller supplere med en vidvinkel litt senere. På den måten får jeg på en måte mere funksjonalitet for mindre.
Jeg er enig i at det ikke nødvendigvis er så vanvittig kostbart å bytte system, men det skal ikke bestandig så mange 1000-lappene til før det blir for dyrt for meg.
Når det gjelder de som kjøper uten å ha optikk fra før, så tror jeg valget lett faller på Canon pga de grunnene som ble nevnt lengre opp her. Canon har vært ekstremt flinke til å markedsføre seg overfor amatør-markedet.
Og så er det heller ikke til å stikke under en stol at EOS 350D/400D er EKSTREMT gode kjøp, hvis man vurderer ytelse pr krone. Min teori er at Nikon og de andre kunne hatt alvorlige problemer hvis Canon hadde greid å hoste opp et bedre kit-objektiv som et alternativ til 1000-kroners-plasten (18-55) de selger i dag.
Stig
-
Joda, men D70s lå omtrent i samme klassen, og D40/D50 i klassen under 350D/400D, likevel hadde Canon høyere salgstall. Poenget var først og fremst at de som faktisk har tatt i et Nikon-hus (inkludert undertegnede), ofte synes 350D/400D blir "billig" i forhold, selv om prisen er høyere (enn D40/D50). Likevel virker det som om svært mange har kjøpt 350D/400D uten å kikke på noen andre enn Canon, og dét er for meg ganske uforståelig. Jeg tør påstå at det er flere som blir misfornøyd med ergonomien på de rimeligste Canon-modellene enn f.eks. D40 og D50, og at det i det hele tatt ikke er mange som er direkte misfornøyd med ergonomien på Nikon-husene generelt...
Jeg kan ikke snakke for andre, men for meg kjøper jeg Canon 400D uten å vurdere Nikon for mye av en enkel grunn: Jeg har etpar Canon-objektiver fra før.
Spørsmålet blir derfor: Hvorfor her jeg det?
Da jeg kjøpte min første speilrefleks på 90-tallet, og da jeg kjøpte min siste filmbaserte i 2000, ble det Canon av 2 grunner:- Nikon har/hadde en noe høyere pris for tilsvarende produkter
- Nikons mekaniske (ikke AF-S) autofokus er utrolig t-r-e-g på de rimeligere kameraene med svak motor. Nå kommer de jo med endel rimelige AF-S objektiver, og det burde gjøre Nikon mer konkurransedyktig på den fronten. Men dette er en ny ting hos Nikon; før var AF-S forbeholdt high-end-objektiver, mens resten av Nikon-brukerne med rimelige kamerahus hadde en autofokus-ytelse som var heller skral.
Dessuten: Jeg holdt/testet både Canon sine 350D, 400D og 30D. En jeg kjenner har en Nikon D50 som jeg har lånt litt, samt at jeg har prøvd D70 i butikken. Min konklusjon er at den subjektive "kvaliteten" er ganske lik på alle disse kameraene. Etter min mening. Og ingen av dem er jo vanntette, så da spiller det liten rolle for meg om kameraet har plast eller metall ytterst, og om det veier 500 eller 700 gram.
Når det gjelder ergonomi, så avhenger det av hva du er vant med. For meg, som er vant med Canon, syntes jeg Nikon D50 var kronglete og tungvint. (Alt for mange små knapper) Men jeg er sikker på jeg hadde likt Nikon best hvis jeg var vant med deres "grensesnitt". Jeg tror sånt spiller liten rolle for de fleste; man venner seg til.
D80 virker som et kjempekamera, men Nikon mistet meg som kunde for ca 10 år siden (primært) pga den utrolig trege autofokusen deres. Og dermed har jeg kjøpt litt optikk, og plutselig koster det for mye å bytte system.
Skulle jeg startet helt på nytt i dag ville jeg seriøst vurdert Nikon D80. Men det er klart det har noe å si for en amatør som meg at Canon 400D er betydelig billgere.
Stig
-
Jeg tror det er viktig å huske flere forhold her. For det første så er det avgjørende hva man har fra før. Har man først anskaffet Nikon eller Canon, så skal det mye til at man selger optikk og tilleggsutstyr og begynner helt på nytt.
I tillegg har Nikon og Canon som nevnt her et betydelig større utvalg både i kamerahus og optikk enn "de andre".
Man skal også huske en annen ting: Tilgjengelighet. De siste 5-10 årene har vi handlet på internett, og dermed hatt tilgang til det meste av utstyr som finnes i det norske markedet. Før internett-handelen, var det i mange tilfeller nesten umulig å i det hele tatt få tak i f eks Pentax eller Minolta, spesielt for de som bodde på mindre steder. Og dermed endte man med ett av de 2 store merkene.
Til syvende og sist blir det et spørsmål om man tør å satse på et av de mindre merkene. Minolta, f eks, har etterhvert "kommet og gått" endel ganger. Det vil være ganske dumt om man investerer i et kamerasystem, og deretter oppdager at det 3 år senere er umulig å få tak i optikk, eller få kameraet reparert.
I tillegg tror jeg Canon og Nikon sin status hos profesjonelle fotografer har gjort sitt. Det gjør også at det finnes profesjonelle kamerahus og objektiver, og det vil igjen si at det alltid finnes noe å oppgradere til. Hos endel av de mindre merkene, kan du fort oppleve å sitte med toppmodellene, og ikke ha mulighet til å oppgradere mer.
Stig
-
Har kjøpt L4 til dattere min (julegave), men testet det litt først før det ble pakket inn.
Jeg tror ikke det er ikke spesielt godt egnet til å forevige raske og kamerasky barn. Fokushastigheten virket bra, men det sender ut en serie med blink før bildet blir tatt (Fokus / Røde øyne - kan kanskje skru det av) så da har de allerede rukket å snu seg og forsvinne.
(Derfor jeg byttet fra Optio S6 til Ixus 750...)
Bildekvaliteten virker veldig bra, men som sagt er jeg litt bekymret for om det tar bildet raskt nok for deg.
Nikon L4 har en ekstremt treg autofokus i dårlig lys. I vanlig innendørs-belysning er det mange situasjoner der det ikke klarer å fokusere i det hele tatt.
Stig
-
Grei test, men det hadde vært fint om man hadde testet autofokus, og spesielt autofokus i mørke også. Min erfaring er at enkelte kompaktkamera (Nikon L4 f eks) nesten har ubrukelig autofokus innendørs.
Stig
-
En sparer over 1000 kroner på å bestille fra eBay selv i stedet for å la Fotofokus gjøre det for deg, så da vil jeg nok si det er liten vits å kjøpe fra selger på foto.no, ja...
Eksempel:
http://cgi.ebay.com/Tokina-12-24mm-12-24-f...1QQcmdZViewItem
Pris £255 + £35 i frakt. Selger merker pakken rutinemessig med verdi lik ca 1/3-1/4 av salgspris (det gjør det uten at du ber de om det). Dvs det kommer ca £20 i mva i tillegg.
Totalt å betale £310 ~ NOK 3700,-. Legg på en hundrings pluss/minus i fortollingsgebyr og du har fått objektivet levert på døra av FedEx i løpet av 3-4 dager for 900,- mindre enn Fotofokus tar for varen.
(du finner det nok enda billigere enn Digital iShop om du leter)
Eh... er ikke dette et annet ord for smugling? Når det oppgis lavere verdi enn salgspris til toll mener jeg..
Stig
-
Selvfølgelig kan man godt teste utstyr i mange ulike prisklasser. Men jeg synes det blir snålt når man tester såpass ulikt utstyr opp mot hverandre i samme test.
Som amatør har det noe å si om kamera med kit-objektiv. koster 7000 eller 11000, som tilfellet er i eksemplet mitt med Canon 400D og Nikon D80.
Jeg våger påstanden at det ikke nødvendigvis er så mange som står "på vippen" mellom disse to heller. For en amatør er ofte 4000 kr en del penger.
Og så konkluderer man i testene med at "D80 er litt bedre, og er antakelig det beste i testen". Selvfølgelig er det det! Hvis jeg betaler 4000 ekstra for et kamera, FORVENTER jeg at det skal være bedre!
Hvis tester er ment for å hjelpe oss forbrukere, så er det ikke mye hjelp i en sånn test. Det blir etter min oppfatning litt meningsløst.
Det beste man kan lese ut av disse sammenlignings-testene er + og - for hvert enkelt kamera. Men sammenligningene de gjør gir jeg ikke så mye for.
Stig
-
Jeg vil si at en svakhet med en god del tester, både på akam.no og andre steder, er at de tar for lite hensyn til prisen på utstyret når de tester. Et eksempel nå om dagen er de mange testene av Nikon D80 mot Canon EOS 400D. Jeg var i markedet for DSLR, og leste alle testene for å finne ut mest mulig.
Alle konkluderte med at D80 var bedre på mange måter. Men det man glemmer er at i dette tilfellet er D80 2500 kr, eller over 40% dyrere enn 400D. For den målgruppen som leser disse testene vil jeg tro en slik prisforskjell har noe å si.
For meg blir konklusjonen i slike tester temmelig forutsigbar: Et betydelig dyrere kamera er selvsagt bedre enn et billigere. Det JEG kanskje hadde vært mer interessert i er en vurdering av ytelse i forhold til pris. Eller "bang-for-the-buck", som de sier.
Konklusjonen min er at disse testene der man liksom sammenligner flere kameraer, ofte blir litt meningsløse. Det syntes jeg også om akam.no sin test av "10Mp speilreflekser". I den testen synes jeg det kommer alt for lite fram at det faktisk er en betydelig prisforskjell mellom produktene.
Og når jeg først er i gang: Er det bare meg som ikke lenger klarer å vurdere alle "lab-testene" mot hverandre? Greit nok å ta bilde av linjaler og sånt, men kanskje begynner vi snart å komme dit at de fleste DSLR'er har "god nok" bildekvalitet, og at vi heller kunne få høre mer om praktisk bruk, bilder tatt i realistiske situasjoner osv.
Stig
-
Det er ikke så enkelt, da film lettere "registrerer" lys som kommer inn fra skarpe vinkler enn digitale sensorer. Med andre ord, en digital sensor må helst få lyset nesten normalt inn på brikken for at den skal virke optimalt, fordi de er mer retningsbestemte. Dermed er det strengere krav til skarphet i optikken, og det blir verre og verre jo lenger ut mot kanten du går på objektivet/sensoren.
Det blir litt av det samme problemet man har med innsynsvinkel på LCD-skjermer, bare motsatt. Kommer du for langt ut til siden, klarer ikke skjermen å sende ut lys i den retningen, fordi lyskilden ligger litt lenger inn i overflaten enn den ytterste platen du ser...
OK, det synes jeg var en bra forklaring. Jeg har aldri helt forstått det der.
Men: Burde ikke det samme forholdet gjøres eg gjeldende på APS-C format, når man nå har begynt å lage EF-S/DX-objektiver, med mindre bildesirkel og de bakerste elementene i objektivet nærmere brikken? Vinkelen lyset treffer brikken med burde jo da være tilsvarende spiss?
Jeg er overbevist om at teknologien vil finne løsninger på disse problemene etterhvert. Se bare på LCD-skjemene.
Stig
-
Kan jo nesten være litt enig med han, "måtte" i den forstand at man yter ikke kameraet rettferdighet med så mye annet...Tror jeg var litt trøtt da jeg skrev det, selv om klokken bare var 22.00.Men faktisk så var det en i en butikk som sa at en MÅTTe ha L objektiver på Canon 5D , fordi bildekvaliteten var så god. Jaja sa jeg, viille ikke diskuetere med han.
Kunne du være så snill å forklare meg det der med optikk-kvalitet og fullformat. Hver gang dette med fullformat-brikker kommer opp, så er det en eller annen som sier "ja, men med vanlige rimelige-/mellomklasse-objektiver vil jo fullformat knapt nok fungere", eller "fullformat stiller enda større krav til optikken".
Jeg vet ikke helt om jeg skjønner dette. Vi har jo i ca 80 år brukt et annet "fullformat" som vi valgte å kalle for film. Man skulle tro at objektiver lagd for film burde være i stand til å tegne et bilde av like god kvalitet på en tilsvarende stor digital bildebrikke.
Så kan man si at dårlig optikk selvsagt ikke vil utnytte potensialet i bildebrikken, men slik er det da med film også? Og i tester ser de jo stor forskjell på god og dårlig optikk på APS-C-format også.
Min konklusjon er det vi egentlig har visst bestandig: God optikk gir skarpere/bedre bilder enn dårligere optikk. Jeg kan egentlig ikke forstå hvorfor dette skulle være unikt for ett format mer enn andre?
Dette er ikke ment som et spark til deg!
Jeg skjønner bare ikke helt dette, og skulle gjerne visst mere.PS: Jeg er personlig overbevist om at vi om 15 år kommer til å humre nostalgisk over den gangen da Canon hadde 3 forskjellige brikkestørrelser, forvirring rundt crop-faktor osv. Jeg tror fullformat vil bli det fotoentusiaster bruker i framtiden...
Stig
-
Jeg har normalt store hender, og synes ikke 400D er avskrekkende å holde i. Fordelen er at kameraet er lite og portabelt.
Personlig synes jeg D70 der for dyrt ut til å være såpass gammelt. Kan ikke skjønne annet enn at det på mange måter må være et dårligere kjøp enn Canon 400D. Derfor valgte jeg personlig også sistnevnte.
Stig
-
Å gå inn på om en debatt om hvor mange Mpix mannen i gata egentlig trenger er jeg egentlig ikke interessert i.
Poenget med mitt utsagn var at jeg ikke tror vi kommer til å operere med pixler om 20 år. CMOS/CCD-teknologien er nå 30-40 år gammel, og det er tydelig at produsentene har begynt å se seg om etter andre teknologier (som for øyeblikket riktignok bare er varianter av det eksisterende): Nikons LBCAST er ett eksempel. 20 år er så ufattelig lang tid i teknologisk utvikling, at det vil overraske meg om ikke ting har tatt en vending vi vanskelig kan forestille oss. Siden vi forestiller oss fryktelig mange megapixels, så er jeg ganske sikker på at det ikke blir det vi får.
Hvorfor ikke holografisk lagring av lysets bølgelengder i kameraet, med "uendelig" (i anførselstegn!) oppløsning? Da kan man, dersom datamskinene fortsatt opererer med sånt, ta ut bildene i den oppløsningen man trenger for å få jobben gjort.
I digitale sammenhenger er det ingenting som er uendelig. Det var nettopp det jeg prøvde å få frem. Det vil si at et digitalt bilde også i fremtiden vil inneholde et endelig antall elementer, som vi har valgt å kalle piksler.
Men at bildebrikker og alt kommer til å se helt annerledes ut om 20 år tror jeg vi er enige om.
Men så lenge vi lagrer dem digitalt, tror jeg på mange måter vi kan snakke om piksler likevel.Stig
-
Hva SKAL nå egentlig folk med mer enn 1 bil, eller PCer med mer enn 512 MB RAM. Hva skal vi egentlig med mobiltelefoner som kan sende video. Dessuten er jo svart/hvitt egentlig mer enn godt nok på TV.
Svaret er: Fordi vi kan! Selvsagt vil forbrukerne ha mest mulig for pengene. Hvis de kan få et markant bedre bilde av et bedre kamera til samme pris, så vil de selvsagt kjøpe det.
Utsagnet ditt høres ut som et sånn typisk utsagn vi ler av når det har gått 10 år. Jeg tror vi kommer til å finne det helt ufattelig at folk i det hele tatt orket å ta bilder med 4 megapiksler om 10 år. Akkurat som det i dag virker helt sprøtt at folk investerte 10000-vis av kroner i 1-megapiksel-kamera en gang i verden.
I digitale systemer vil datamengden være endelig, i motsetning til på analoge systemer. Og dermed vil piksler fortsette å være det vi måler oppløsningen i, inntil noen finner opp helt andre måter å håndtere data på. Om vi blir å SNAKKE om piksler er et annet spørsmål. Kanskje har vi såpass mange piksler om 20 år, at det ikke lenger er et tema.
Stig
-
Dermed er ikke tanken om 12-15 megapixels på konsument-DSLRene så urealistisk, kit-optikken til f.eks. Pentax (18-55) som anses som bra optisk, har f.eks. bare en oppløsningsevne på omlag 8-9 megapixler. På fullformat stiger selvfølgelig dette en del, men jeg vil ikke ta det for gitt at vi ser det i alle DSLR om 20 år, det er tross alt en del ulemper også, særlig i krav til optikken. Dessuten er det lettere å lage raske crop-kameraer, og det er lettere å lage lyssterk og lett optikk. I en del sammenhenger er vekten nokså vesentlig, og det er ikke like praktisk å dra med seg Canon L-optikk overalt...
Ellers er jeg enig med det i mye av det du skriver, det kommer nok til å bli sterkere trådløs integrasjon i "vanlige kameraer", og ytelsen blir selvsagt bedre og bedre. Men å tro at alt kommer til å vokse inn i himmelen, er å tro på julenissen... Vi har hatt en eventyrlig fremgang de siste 20 årene, men før eller siden må det stagnere, fordi vi nærmer oss fysiske grenser. Prosessorprodusentene sliter allerede med at silisium-transistorene ikke kan bli veldig mye mindre, optisk oppløsningsevne er alt nevnt. Det kommer selvfølgelig til å bli flere og flere slike grenser vi når, hvor fysikken ikke tillater videre økning. Da må vi tenke annerledes :o)
Jeg ser faktisk ikke noen grunner for at fullformat (24x36) IKKE skal komme på alt av speilreflekser. Speilreflekser er jo entusiast-kameraer i utgangspunktet, for folk som ønsker bedre bildekvalitet enn gjennomsnittsbrukeren. Her tror jeg fullformat vil være framtiden. Hvis jeg kunne velge mellom et APS-C kamera og et fullformat til samme pris, ville jeg trengt ca 1 sekund til å tenke på det.
Eventuelle problemer og utfordringer på fullformatet er jeg HELT sikker på at de vil finne ut av i løpet av de neste 20 årene. Og fortsatt er jo 99% av optikken tilpasset fullformat...Faktisk tror jeg ikke vi må vente i 20 år før det skjer. Min "spådom" er følgende, i alle fall når det gjelder Canon: EOS 30D vil få en arvtaker til neste år, mest sannsynlig. Det tror jeg kommer til å bli det siste APS-C-baserte kameraet i "entusiast-klassen" fra Canon. Deretter kan det godt bli fullformat, altså fra om kanskje 3-5 år.
Optikken er selvsagt en begrensning, og den utvikler seg ikke i nærheten av så raskt som elektronikk. Og her vil det selvsagt bli en grense etterhvert, for hvor stor oppløsning det er fornuftig å gi kameraer med ulike brikkestørrelser.
Ting vil ikke vokse inn i himmelen. Men samtidig tror jeg ikke grensen er nådd enda, innenfor elektronikk i alle fall.. De fysiske grensene du snakker om, har vært nevnt med jevne mellomrom de siste 20 årene, og har blitt brutt kort tid etter hver gang. Det er ikke mer enn 6-7 år siden det ble hevdet at fysiske lover gjorde det umulig å lage en prosessor på over 1 GHz.
I tillegg tar utviklingen ofte bare nye retninger når den møter en hindring. F eks innen CPU igjen, så viste det seg vanskelig å nærme seg 4 GHz. Hva skjedde da? Utviklingen stoppet ikke; de flyttet satsingen til flerkjerne i stedet.
Hvis man hevder at "fysiske begrensninger" vil hindre en videre eventyrlig utvikling av prosessorer og denslags, tror jeg man står i fare for å gå i den samme fella som mange andre de siste 20 årene.
Stig
-
Det menneskelige øye er en perfekt optisk konstruksjon, og jeg tror at man vil klare å utvikle og tilnærme seg noe liknende. Drar man denne tankegangen fullt ut, vil man til syvende og sist kunne ha et kamerahus på størrelse med en fyrstikkeske (uten at det er noe poeng), og med ett bittelite og utrolig lyssterkt objektiv som alikevel er vanvittig skarpt. Dette er selvsagt langt frem i tid.
Her tillater jeg meg å være uenig. Det menneskelige øye er ikke en "perfekt optisk konstruksjon". Det er en svært enkel optisk konstruksjon. Hvis vi skulle testet "kantskarphet" og andre ting på øyet, tror jeg vi ville funnet den heller dårlig. Vi kompenserer med rask endring av fokusering, og med å flytte blikket.
Øyet har masse begrensninger, som vi kompenserer for med måten vi bruker øynene på, og med hjernen som signalbehandler.
Som kameraobjektiv tror jeg det ville fungert dårlig.
Stig
-
Jeg tror også at utvendig utforming av DSLR ikke nødvendigvis vil forandre seg mye. Vi vil nok få se en del temmelig radikale/annerledes utformete kompaktkameraer, men også mange av dem vil nok være relativt like de vi har i dag.
Når det gjelder DSLR så er jeg 100% sikker på at det vi i dag kaller fullformat (24x36mm) vil være enerådende om 20 år. Jeg nekter å tro at kameraprodusentene ønsker å fortsette med flere objektivfatninger, crop-faktorer og annet tull i framtiden. Det vil forsvinne så snart teknologien kommer langt nok til å utstyre rimeligere kameraer med fullformat.
Det jeg faktisk også tror er at vi vil få se en sterkere integrering mot nettverk, dvs integrert WLAN i stadig flere enheter.
Når det gjelder typiske tallfestede ytelser (Gugabyte, megahertz osv), så tror jeg de vil sprenge alle grenser for hva vi kan forestille oss.
For 16 år siden, i 1990, var en typisk hjemme-PC en 16 MHz 80286-basert maskin, med 1 MB RAM og 40 MB harddisk. På 16 år har sannsynligvis ytelsen på prosessorer økt med langt over 1000 ganger, RAM har økt med minst 1000 ganger, og lagringsplass har økt med 10000 ganger!
Jeg tror det er ALT for nøkternt og forsiktig å tippe at vi kanskje har 12-15 megapiksler på entry-level DSLR om 20 år, og kanskje minnekort på 10 GB.
Vi snakker om 20 ÅR her! Hvis de 20 årene følger noe i nærheten av den utviklingstakten vi har hatt de siste 30 årene, har vi minnekort på 1 TB (1000 GB) om 20 år. Og megapikslene vil kun være begrenset av hvor mye det er hensiktsmessig å lage i forhold til oppløsningen på optikken.
Å spå 20 år fram er umulig, men jeg tror utviklingen kommer til å bli E-N-O-R-M.
Stig
-
En bil er knapt nok forbrukerelektronikk.
Uansett, jeg har et inntrykk av at såkalte forsikringer som forhandlerne selger, er en måte å ta betalt for rettigheter vi allerede har.
Og så er det jo det vanlige forsikrings-syndromet da: Alt er greit så lenge du betaler inn. I det du får behov for å ta noe ut, oppdager du at forsikringen ALDRI dekker det du fikk inntrykk av. Sånn har jo forsikringsselskapene drevet i 100 år, og jeg går ut fra elektronikkforhandlerne bruker samme metode når de tilbyr sine "forsikringer".
Man skal aldri behøve å ha noen forsikring for å kunne reklamere på en vare som er defekt pga produksjonsfeil.
Stig
-
Bare for å presisere så mener jeg på ingen måte at 2000-3000 kr er mye penger i denne sammenhengen. Litt ekstra service er også noe jeg setter langt mer pris på enn avslag i penger. (blant annet det at jeg kan gå i butikken med kameraet om det skulle være noe galt, så kan man diskutere med en person før man evt må sende det inn hvis det ikke er noe som kan rettes på der og da..jeg er så uproff at for meg er dette en fordel nesten samme hva det er jeg kjøper...om det er utstyr til mine andre hobbier eller om det er snakk om elektronisk utstyr.)
Ser at innlegget mitt kunne tolkes som noe gammeldags, men det var vel mer ment som at om man "smiler til verden, smiler verden tilbake". Altså: jeg tror det er lettere å få hjelp gang nr 20 man er innom og kjøper noe enn gang nr 20 man er innom for å tafse på ting man likevel kjøper på nett. Altså: jeg forstår at man blir noe lei av de man oppfatter at bare er innom for å "ta på" varen.
Det med reklamasjon/reparasjon ved feil kan jo være et av de beste argumentene for å handle lokalt, spør du meg.
Igjen så skisserer du en type "adferd" fra butikken sin side som ville gjøre at en kunde som meg ville holdt meg unna. Hvis jeg sto på en butikk og opplevde at en annen kunde fikk bedre service enn meg, med bakgrunn i at han hadde handlet der 20 ganger før, så ville jeg snudd på hælen og brukt pengene mine et annet sted.
Jeg har ikke sansen for den "opptjeningen av bonus" som du skisserer som fordelene til den lokale butikken. Man kan være ny i byen, ny i foto eller hva som helst som kan ha gjort at man ikke har fått bygd seg opp det kundeforholdet du snakker om. Hvordan skal butikken rekruttere nye kunder da?
Denne typen opplegg er selvsagt glimrende for de som har handlet i butikken i årevis og nyter fordelene av et godt kundeforhold. Men kunder i dag orker ikke å være trofaste mot en butikk for å kanskje komme på stamkunde-lista om noen år. Begynner en butikk å forskjellsbehandle kunder, tror jeg det går dårlig i lengden.
Jeg tror mange butikker har jaget bort kundene på denne måten. Og spesielt tror jeg mange "spesialforretninger" har gått til grunne på at de ender opp nærmest som en klubb kun for medlemmer, og at de dermed ikke klarer å tiltrekke nok nye kunder.
Men dette er min oppfatning da. Andre har selvsagt lov til å være uenige.
Stig
-
Men en slags konklusjon på hele denne diskusjonen må vel være at det alltid vil være et visst behov for fotoforhandlere, for det er mange som ønsker videre eksistens for disse. Det vil bli langt færre enn det er i dag, og til slutt står vi nok igjen med stort sett større kjeder. Men fotoforhandlere vil man også i fremtiden finne som fysiske butikker, enten som den lille butikken "på hjørnet", som Japan Photo eller som Elkjøp.
Jeg tror dette er en fornuftig konklusjon. Jeg tror uansett at de lokale butikkene vil kunne konkurrere i massemarkedet på fotoutstyr videre framover, dvs kompaktkameraer, bilder osv.
Det som er vanskelig, vil jeg tro, er entusiastmarkedet, og der blir det nok ikke enklere heller. Vi er kravstore, og vet hva vi vil ha. For meg virker det som om mange butikker synes omsetningen til dette segmentet er for liten til å satse på, og at de derfor nedprioriterer det. Og her blir det nesten en form for "kritisk masse". Hvis en butikk først er stor nok, så får den et godt rykte blant entusiastene, og så handler folk der. Dermed kan man ta inn enda mere varer, ansette kompetente folk, selge til greie priser, og dermed selge enda mere. Og dermed kan det kan bli lønnsomt.
Motsatt kan butikkene lett spare seg ihjel gjennom å prøve å ha minst mulig på lager osv, og dermed ikke få solgt noe heller. Der tror jeg mange butikker er i dag.
Jeg tror det handler om at noen tør å satse. Og at de lokale butikkene prøver å fokusere på de fordelene de tross alt har over nettbutikkene, og utnytte dem best mulig. Men for å kunne gjøre det må de først forstå at 80-tallet er over, og at Internett er kommet for å bli som en reell konkurrent.
Stig
-
Etter å ha lest denne tråden funderer jeg på om det er min høye alder som gjør meg villig til å betale litt ekstra for litt god hjelp.
Nå opplever jeg jo at en del her mener at det ikke finnes ordentlige fotobutikker, fordi de selv kan så meget mer enn betjeningen.
Nå ble jo dette rimelig generelt, men for meg handler det ikke om å være naiv, eller om å være idealistisk, for meg handler det om at noen ganger må jeg gi noe for å få noe tilbake, ergo gir jeg fra meg noe mer penger enn nødvendig, og får tilbake en butikk hvor jeg får et personlig kundeforhold, god hjelp og som oftest også gode tilbud. Det er jo også en sak. Ofte opplever jeg at når man har opprettet et godt kundeforhold vil det raskt i de fleste butikker bli slik at man får litt ekstra hjelp, eller kanskje man får litt avslag om man handler store ting. Dette er noe man aldri opplever om man handler over nett, fordi det aldri blir et personlig kundeforhold.
Ingen benekter vel at det finnes butikker der fagkunnskapen er god. Men jeg tror dessverre de etterhvert er unntakene.
Det å være med å støtte lokalt næringsliv er jeg forsåvidt enig i, men spørsmålet er hvor mye. Det var jo dette som knekte lokalbutikkene på dagligvarer. De hadde mindre utvalg, høyere priser og tildels dårligere kvalitet på varene (dårlig dato osv). Spørsmålet blir da: Hvor mye er man villig til å ofre for å støtte det lokale næringslivet? Svaret på det varierer fra person til person.
Hvis den lokale butikken kan konkurrere som noenlunde med andre butikker på pris, så velger jeg selvsagt den lokale butikken. Jeg er villig til å betale 200 kr for å handle lokalt, men ikke 1000.
Når det gjelder kundeforhold, så tror jeg ærlig talt det er noe som hører gamle dager til. Å drive å opprette et godt kundeforhold til en butikk, har jeg aldri hatt noe igjen for. Og hvis kundeforholdet gir avslag i pris, så antar jeg at de tar det igjen på prisene til alle de andre kundene.
Er det en type butikker jeg systematisk unngår, så er det de som gir spesialpriser til kompiser og bekjente og såkalt "gode kunder", mens alle andre må betale for det. Jeg vet av etpar butikker som egentlig har gravd sin egen grav på den måten.
For å være ærlig er dette en ting jeg liker med nettbutikker: Det at alle betaler lik pris. Jeg synes det er mye mere ryddig enn prising etter bekjentskap og trynefaktor.
Stig
-
Skjær ikke alle over en kam Mulig det er normen i Tromsø, men i Oslo finnes flere butikker som har alt det du etterlyser her, nemlig kunnskap, gode priser og stort utvalg. Kan riktignok ikke snakke så mye for de andre, men samtlige som jeg jobber sammen med, er genuint interesserte i foto og har drevet med dette i flere år (opp til 40 år). Prisene er i mange tilfeller det samme som eller i nærheten av internettpriser (noen ganger også billigere) og utvalget på minst 50 forskjellige digitalkamera gjør at enkelte kunder synes det er for mye. Flere blir overrasket over utvalget av ekstrautstyr også.
Det er klart, at hvis slike butikker fantes i mitt nærmiljø, ville jeg vurdere seriøst å handle der. En fotoforhandler som det du beskriver her, tror jeg knapt jeg har vært inne i noen gang.
Problemet er at dårlige butikker har gjort at man har blitt nødt til å gjøre sin egen "research" før man kjøper ting. Og så oppdager man at de tingene man egentlig vil ha ikke engang finnes i den lokale butikken. Og da handler man på nettet. Og når man først har blitt vant med det, trenger man til slutt ikke den lokale forhandleren, eventuelt vet man ikke hva man går glipp av.
Mitt poeng var at de lokale forhandlerne spilte bort sitt beste kort, nemlig det med god kontakt med kunden og muligheten til å se på/få varen på dagen. Utover det er det egentlig ikke noen spesielle fordeler med å handle lokalt.
For 15-20 år siden aksepterte vi de høye prisene, det lave utvalget osv, fordi vi ikke hadde noe valg. Akkurat som at vi stort sett så det som gikk på NRK, siden det ikke var noen alternativ.
I dag er det ikke sånn mer, og de butikkene som ikke skjønner det, har ikke livets rett etter min mening.Stig
-
Hei!
Jeg synes det blir litt feil å nærmest "refse" kundene for deres illojalitet. Butikker (enten de selger foto eller annet) er markedsøkonomi i praksis. Butikkeierne kan ikke drive å være sure for at kundene ikke velger å handle hos dem. Det er DERES jobb å sørge for at butikken deres er konkurransedyktig, og attraktiv nok til at de tiltrekker seg nok kunder til å tjene penger. Punktum. Så kan man ha en masse tanker om hvor synd det er med kjøpmannen på hjørnet osv, men å laste dette over på forbrukerne blir feil, synes jeg.
Forbrukere/kunder er av natur illojale. Vi kjøper der vi føler vi gjør et best mulig kjøp, ut fra de kravene/kriteriene vi stiller. Og nå i dagens internett-samfunn er det klart at de lokale butikkene merker konkurransen bedre enn noen gang.
Det sier seg selv at den lokale butikken ikke kan konkurrere med en nettbutikk som selger store kvanta over hele landet, og som ikke har butikklokaler osv. Men den lokale butikken har fortsatt NOEN muligheter for å tiltrekke kunder:
- Utvalg
- Fagkunnskap
- Man får varen med en gang
- Ikke alt for stive priser
Men disse fordelene/mulighetene har de lokale butikkene mye godt latt glippe fra seg. I stedet framstår de som lite kunnskapsrike, med stive priser og dårlig utvalg. Skal du ha noe annet enn det typiske "kitet", så "må de bestille", og da tar det ukevis, samt at prisen er veil pris. (Du vet, den prisen som importøren oppgir, men som man stort sett ALDRI må betale i butikkene)
Mulig jeg gjør meg upopulær nå, men en sånn fotoforhandler trenger jeg egentlig ikke. Jeg kommer aldri til å handle der uansett. Jeg er for lokale butikker, men jeg driver ikke ren veldedighet overfor dem heller.
Jeg bor i Tromsø, og er ikke imponert over fotobutikkene her heller dessverre. Dyrt og lite utvalg. Endel fagkunnskap har de riktignok, men hva hjelper det når de tildels ikke har varer? Den største fordelen; den med å se på og prøve varene før du kjøper har de klart å skusle bort. Slik jeg ser det har fotobutikkene mye godt utspilt sin rolle. Om 10 år er de stort sett borte, sammen med platebutikkene, musikkinstrumentbutikkene og de andre "spesialforretningene".
Og ærlig talt er jeg ikke sikker på hvor mye jeg kommer til å savne dem. Internett har gjort at en vanlig fyr som meg kan få tak i varer jeg ALDRI hadde muligheten til da jeg var avhengig av den lokale butikken.
Stig
-
Hei!
Jeg ga dette svaret på et innlegg om samme tema tidligere, og har kopiert det som svar til deg. Håper det kan være til nytte.
Her skal du få et litt radikalt tips som gjøres på eget ansvar! Vær forsiktig med elektroniske komponenter når du gjør dette, pass på statisk elektrisitet, og ta i minst mulig inni PCen!
Problemet ditt er at hovedkortet (northbridge) har ei vifte med glidelager. Disse har en tendens til å begynne å bråke etter en viss tid. Dette fremskyndes dersom PCen står mye på, står i et rom med varierende temperaturer osv. Dersom ingenting gjøres vil den etterhvert stoppe! Sånne problemer kan også plutselig oppstå når man har gjort noe med PCen, uvisst av hvilken grunn.
I alle fall, så hjelper det med en dråpe olje! Vifta har kanskje en rund klistrelapp oppå. Denne kan du løfte forsiktig på ene kanten; ikke ta den helt av. Dersom du ser lageret her kan du dryppe en dråpe olje nedi. Forsiktig så du ikke søler. Tørk oppå med et papir og sett klistrelappen på igjen.
Dersom du ikke finner noe lager her, så sitter det på undersiden. Vifta er som regel festet fast i ei kjøleribbe/ramme med 3-4 små skruer. Du skal ikke ta selve vifta og kjøleren av hovedkortet. Du ønsker bare å løsne vifra fra kjøleribbene, slik at du kommer til lageret. Du kan da skru ut skruene, og se på undersiden. Her finner du da en klistrelapp som nevnt over, og den kan du løfte litt på for å komme til å smøre lagret. Husk at en dråpe olje holder..
Skru alt forsiktig sammen igjen, og start en mye stillere PC.
Når det gjelder hva slags olje du bør bruke, så vil jeg anbefale en som ikke er for tynn, for den fordamper raskt og så er bråket der igjen. Med andre ord, ikke bruk spray-olje. Noe sånt som vanlig sykkel-/husholdningsolje burde gjøre jobben. Det er mulig du må belage deg på et smøreintervall på ca 1 gang i året, for disse glidelager-viftene er ikke gode!
Mulig du ikke vil få dette rådet hos en PC-ekspert, men dette fungerer!
Som en tilleggskommentar finner jeg det helt utrolig at stort sett samtlige hovedkortprodusenter produserer dyre hovedkort, men så kniper de inn noen skarve få kroner på å bruke glidelager-vifte på chipsettet i stedet for et kulelager som ville vart for bestandig...
Men sånn er det dessverre. Jeg skifter egentlig oftere olje på de to PCene vi har hjemme enn på bilen.. Alternativt kan du kjøpe en ny kjøler, men jeg ville prøvd olje først. Dette ble litt langt, men jeg håper det er forståelig.
Stig
d40, 350d eller d70s?
i Fotokamera, objektiv og utstyr
Skrevet
Hei!
DX vil si at objektivet er tilpasset det mindre bildeformatet som de fleste digitale speilreflekser bruker, og at det da ikke kan brukes på et kamera med film eller fullformat (24x36mm).
Hva med Canon EOS 400D? Den er ikke mye dyrere enn D70. Har den selv, og er kjempefornøyd med den. Den har en del viktige oppgraderinger fra 350D, som raskere og mer lysfølsom autofokus, støvfjerning, større skjerm osv.
Stig