TeaMedForbehold

Ja han er helt ute av spill om dagen. Begynt å drikke hver dag, mistet firma sitt, altså gått konkurs. Tatt fullstendig avstand til alle i familien. Og alle venner

Det er akkurat det jeg har gjort. Jeg har sendt en ydmyk melding om at jeg var bekymret. Aldri noe dritt slenging. Osv osv. men han svarer ikke på noe av det, han svarer noe heeelt annet. Går rett i angrep og direkte truende han også.

Tusen hjertelig takk for kloke ord. Du har helt sikkert rett. Og fikk meg til å se litt annerledes på saken ja. Etter din forklaring så kjenner jeg at jeg har mye mer forståelse ovenfor han, men det gir fortsatt ikke henne lov til å skrive sånne nedlatende og truende meldinger til meg. Aldri i hele mitt liv oppleve et voksent kvinne menneske skrive på den måten. Og hun ber meg om å bli voksen å ta ansvar 🙉

Aldri på en slik måte. Han har utrykket frustrasjon en gang eller to i året, men da har han tatt det direkte med meg og ikke truende. De meldingene jeg har fått i dag fra han…. Så sykt såret. Han sier indirekte at han driter i meg og barnebarn. Og at JEG er sjalu på dette kvinnemenneske. Når jeg er den eneste som faktisk har backet han!

Jeg sendte han melding om at jeg ønsket å gi beskjed om at jeg mottok fæle mld fra henne og at jeg har skjermbilder om han ønsker å se. fikk til svar at slik går det når du slenger med kjeften på sosiale medier. jeg aner seriøst ikke hva den prater om. Eneste jeg har gjort er å ta kontakt med EN venninne av far , for jeg var bekymret for hans psykiske helse og han sendte mld om sm. Det er det eneste jeg har videreført. ( sa ikke noe om sm) Han er fullstendig hjernevasket. Han svarer ikke på noe av hva jeg skriver, og han har bestemt seg for lenge siden hvem han tror på. jeg kjenner ingen på TikTok , så hvorfor skulle jeg snakke om faren min til random på tiktok liksom … han hang seg på truslene, og sa at hun kommer til å spise meg levende

Jeg trenger råd om hvordan jeg bør håndtere en ganske absurd situasjon. For å gi litt bakgrunn: For omtrent åtte måneder siden forsøkte jeg å kontakte en kvinne som har vært sammen med faren min i rundt ett år. Jeg tok kontakt fordi jeg var bekymret for faren min, men fikk aldri noe svar. Vi har heller aldri hatt noen kontakt tidligere. I dag fikk jeg plutselig en melding fra henne på Messenger. Hun svarte ikke på det jeg opprinnelig hadde skrevet, men sendte noe i retning av: «Hei, jeg er syk. Faren din er så fantastisk ❤️❤️❤️» Før jeg rakk å svare, kom det en ny melding hvor hun skrev at jeg burde være takknemlig for alt faren min gjør for meg, at han hjelper meg økonomisk, og at jeg ikke gir noe tilbake. Hun avsluttet med å fortelle at hun hadde sagt til ham at jeg måtte vokse opp, og kalte meg «retard». Jeg ble naturligvis sjokkert. Ikke bare over de grove påstandene, men også over at en voksen kvinne jeg aldri har hatt kontakt med, plutselig velger å henvende seg til meg på denne måten. Jeg spurte hva hun mente, om hun virkelig mente at jeg ikke viste takknemlighet, og ba henne om å slutte å bruke nedsettende ord som «retard». Det skulle jeg tydeligvis ikke ha gjort. Hun svarte med lange meldinger hvor hun anklaget meg for å utnytte faren min, snakke stygt om ham på sosiale medier og advarte meg om at jeg burde passe på hvordan jeg oppførte meg, fordi alt jeg hadde kunne bli tatt fra meg på et sekund. Videre fortsatte hun med personangrep. Hun kommenterte utseendet mitt, kalte meg dum, brukte ord som «stupid as fuck» og «retard», og påsto at jeg hadde autisme og lav IQ. Hun stilte gjentatte spørsmål om IQ-en min og hvor mye jeg betaler i husleie. Jeg forsøkte å forstå hva dette egentlig handlet om, men det var lite å hente. Det virket som om hun var mer opptatt av å rakke ned på meg enn å føre en normal samtale. Så begynte hun å snakke om julen. Hun fortalte at hun gledet seg til å reise hit for å feire med faren min og bestemoren min, og kom med kommentarer om hvor mye hun gledet seg til å møte meg. Tonen gjorde at jeg oppfattet det som en spydig, nærmest truende kommentar. Jeg spurte bestemoren min om dette, men hun visste ingenting om noen slike planer. Kvinnen fortsatte å sammenligne seg med meg, hevde at hun så yngre og bedre ut enn meg, og fortelle hvor mye smartere datteren hennes var. Alt sammen krydret med flere fornærmelser og latteremojier. Til slutt bestemte jeg meg for å ikke svare mer. Jeg innså at jeg ikke kom noen vei med denne samtalen, og at det ikke var noen grunn til å fortsette å bruke energi på den. Men hun ga seg ikke. Da fikk jeg en ny melding hvor hun skrev at hun gledet seg til mandag, for da skulle hun melde meg til barnevernet. Jeg svarte ikke. Deretter kom enda en melding hvor hun kalte meg en dårlig mor, skrev at det var på tide at jeg tok konsekvensene av det jeg sa og gjorde, og gjentok at hun gledet seg til å melde meg. Og det er her problemet mitt egentlig ligger. Jeg er ikke redd for barnevernet. Jeg har tidligere hatt familieveileder gjennom barneverntjenesten, og erfaringen min var faktisk så god at de ble en viktig trygghet for meg. Jeg hadde et godt samarbeid med dem, og vi avsluttet først oppfølgingen da det etter hvert var nødvendig å avslutte etter reglene og prioritere andre familier som trengte hjelp. Jeg har derfor ingen problemer med at barnevernet undersøker en bekymring dersom det faktisk er grunnlag for det. Det er ikke det jeg reagerer på. Det jeg reagerer på, er måten denne kvinnen bruker barnevernet som en trussel i en personlig konflikt. Hun har knapt hatt kontakt med meg, men mener likevel at hun kan komme inn i livet mitt, fortelle meg hvordan jeg skal oppføre meg, komme med grove personangrep og deretter true med å melde meg til barnevernet når jeg ikke innretter meg etter henne. Det virker som om hun tror at hun har en form for makt over meg gjennom faren min, og at hun kan bruke økonomi, familien min og barnevernet for å skremme eller kontrollere meg. Det aksepterer jeg ikke. Jeg er fullt klar over at hvem som helst kan sende en bekymringsmelding, og at barnevernet selv vurderer hvordan slike meldinger skal håndteres. Men det er forskjell på å være genuint bekymret for barn og å bruke en melding til barnevernet som et pressmiddel i en konflikt. Jeg synes hele situasjonen er både ubehagelig og absurd. Jeg hadde aldri forventet å få denne typen meldinger fra en voksen kvinne som nærmer seg 50 år. Så jeg vil gjerne høre andres perspektiver: Hvordan ville dere håndtert en person som fortsetter med personangrep og trusler, selv etter at dere slutter å svare? Ville dere blokkert henne, eller dokumentert alt og latt henne skrive videre? Hvordan ville dere forholdt dere til truslene om barnevernet, når de tydelig kommer som en del av en personlig konflikt? Jeg er ikke ute etter å starte en større krangel eller å bevise noe overfor denne kvinnen. Jeg ønsker bare å vite hvordan jeg best kan håndtere dette på en rolig og fornuftig måte, uten å la noen få inntrykk av at de kan true, snakke ned til meg eller forsøke å kontrollere meg gjennom familien min. For akkurat nå sitter jeg igjen med ett spørsmål: Hva i all verden var det jeg nettopp ble dratt inn i?