Kjad

Jeg har alltid gått den smale stien, gjort hva som er riktig. Jeg har ikke syndet mot mennesker, men føler jeg kunne være mer glad i de likevel. Jeg tror ikke på gud som et vesen utenfor kroppen min, men inni meg, den sier hva jeg skal gjøre og beskytter meg mot vold. Har vært redd mange ganger, men jeg har alltid følt meg beskyttet. I det senere, så har jeg fått med meg at folk i samfunnet, vil avskaffe kjærlighet. De sa noe om at må man utenlands også for å finne kjærligheten. Ja, når gudløse mennesker finner på noe sånt, så tror man at alt håp er ute, men i går klarte jeg å gjøre noen glad. Jeg har prøvd å gjøre folk glad hele livet, men de har aldri følt genuin glede fra det. Gud er større, man tror iblant at alt håp er ute, at folk i samfunnet har f.eks. klart å ødelegge for kjærlighet, men så finner man en vei likevel