Gå til innhold

NoUsername

Nye medlemmer
  • Innlegg

    5
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

Alt skrevet av NoUsername

  1. Det stemmer. Det er bare jeg som er ansvarlig for meg selv og mine valg. Jeg ønsker et annet liv, det er det jeg prøver å bygge hver dag.
  2. Jeg ser at det er en risikosport men jeg er for å si det sånn herdet og jeg visste fra før jeg delte at det kan komme forskjellig. Det ligger mye i den setningen. Å måtte velge å minske og eller kutte total kontakt med foreldre er ikke et valg man burde ha måttet gjøre i det hele tatt men sånn er det for mange. Den første tiden jeg satte grenser følte jeg meg helt jævlig men det har blitt en del lettere i ettertid etter at jeg har fått innspill fra andre mennesker. Det er fremdeles vanskelig men også lettere. Jeg vurderer relasjonen med far og stefamilie mye men grensene mine forblir intakt og jeg bruker lite energi på dem i forhold til før. Hvorfor tror du at far sender meg julegaver og bursdagsgaver i det hele tatt? Jeg tror det er en kombinasjon av flere ting, kanskje en form for fasade, plikt og skyld men hvem vet. Jeg er voksen og skal ikke benekte at det er en del "tenårings-emosjoner men samtidig så analyserer, reflekterer og setter jeg grenser. Jeg er en voksen som begynner å forstå livet mitt. Ja man velger sine egne relasjoner og hva slags type, jeg har overlevd en stor del av livet i relasjoner der det fantes bare maktspill, kontroll, manipulasjon osv, jeg aksepterer ikke lenger noe av det og trekker meg unna relasjoner som ikke bringer meg bra. Jeg setter pris på ditt innspill, takk for at du tok deg tid til både å lese, fortelle og skrive. Jeg tar med meg videre det du har skrevet.
  3. 🥺 Wow. Tusen takk for dette. Betyr mer enn du aner. Du har rett i det at jeg bagatelliserer egne reaksjoner, det er vel en overlevelsesstrategi jeg har måttet lære meg for å overleve. Jeg har alltid beskyttet dem mer enn meg selv. Jeg har har aldri latt meg selv dra meg selv inn i destruktive mønstre for jeg vet at det hadde gjort livet mitt enda verre på langsikt, da hadde jeg faktisk blitt en del lik biologisk mor og det skal ikke skje, det må ikke skje. Det er rart det der, noen mennesker blir skadelige på grunn av det utgangspunktet man fikk og andre velger å hjelpe andre mennesker til tross for det. Så ser jeg også at noen mennesker gjør alt for å ikke føle på smerte, desto mer man gjør det desto verre blir det. Det ligger vel noe i det, for at noe skal bli bedre må man føle på alt framfor å skyve det unna. Det er akkurat det far har gjort, han har alltid latt være å føle, koste hva det koste vil. Stemmer. Det er ikke mitt ansvar å fikse foreldre, uavhengige av biologisk eller ste. Jeg har selv skrevet til kona hans alt jeg mener, blant annet at jeg lever ikke lenger passivt i håpet om at han noensinne kommer til å se meg som en sønn og ikke en feil eller et problem og at om det ikke skjer, so be it og at nå er det opp til han hva som skjer videre i denne relasjonen. Hun svarte med "Ok. registrerer hva du skriver men har ingen flere kommentarer. Ha en fin dag". Sorgen jeg må bære på resten av livet kommer jeg ikke unna, det er en del av min historie men jeg lar den ikke styre meg. Prøver å la den og meg leve side om side. Kanskje den blir lettere å bære på med tiden. Alt du har skrevet resonnerer med meg. Til og med min forrige fastlege sa til meg at han ser feil på dems linjer og at dette er ikke opp til meg å fikse alene, det er umulig. Jeg kommer ikke til å bruke mer energi på dem. Jeg kommer til å bruke den på å bygge mitt liv og relasjoner som jeg blir møtt i. Igjen, tusen takk. 🥺
  4. Ja, akkurat det er vanskelig for jeg er en empat og den yngre personen som jeg en gang var håper fremdeles på noe fra han men jeg eksisterer ikke lenger passivt i det håpet, nå lever jeg med smerten og sorgen side om side med grenser. Bra at du klarte å komme deg langt unna, håper at du har det litt bedre i dag iforhold til før. Det er en syk ting å gjøre mot en. Det er lett for mennesker som har gått gjennom mye urettferdig og vondt å la andre styre en fordi det eneste man vil er å bli sett og hørt, så da gjør man det meste for at det skal skje, man blir en people pleaser men det vil ikke komme noe godt ut av det for egen del, bare mer vondt. Du har rett. Takk for ditt innspill.
  5. Takk for at du leser. Ja, gjerne gjør det når du har tid. Sov godt!
×
×
  • Opprett ny...