Noen ganger lever vi i håpet om at vi betyr noe for noen. Men i virkeligheten sitter vi bare og observerer andres liv, mens vi prøver å forstå hva som gjør dem bedre enn oss. Rundt dem finnes det hundrevis av venner de snakker med, mens vi sitter ved siden av og bare ser på, og lurer på hvorfor alt skjer slik. Hva er det som gjør oss mindre verdt?
Ærlig talt vet jeg ikke. Men vi har skapt noe som kan gjøre ensomheten litt lettere å bære: en verden formet av våre egne drømmer, der vi ikke er alene og der noen faktisk trenger oss. Det er bare synd at man ikke kan flykte dit helt og fullt.
