Martan

KAZA har jeg lest om og henger i sammen med en samarbeidsavtale ang en naturpark som går over flere land. Kom over det når jeg søkte opp naturparker. Jeg landet i Zambia i dag og fikk visum til litt uti Mai uten problemer. Har brutt visum lover i landet tidligere så veldig fornøyd med at det ikke var noen vanskelige spørsmål eller dårlig stemning på grensen. Fint at når noe er gjort opp og betalt så har man gjort nettopp det. Reiser til området hvor KAZA visumet dekker på Mandag da min bedre halvdel her i Zambia gjerne vil se Victoria Falls og fint å få med seg noen naturperler men liker best å finne fin natur selv utenfor turist stiene som er ganske enkelt ved Zambezi. Ganske vanskelig å fornye visum men eneste måten er å gifte seg her som gir 2 år visum. Ikke alltid enkelt å gifte seg i Zambia da tradisjon omfatter forhandlinger om betaling med onkler, jeg hopper over den biten selv og er ikke ulovlig å ikke følge tradisjoner men å være litt moderne istedenfor. Så får vi se om jeg kommer så langt som ett nytt ekteskap men er egentlig gift her dog ikke på papirene.

Jeg synes penger veldig ofte er en del av ett forhold uansett hva man gjør. Den som tjener mest betaler mest. Gaver. Spandere på noen man liker. Invitere på hotell overnatting osv osv. Hvor går grensene? Man kan like gjerne legalisere prostitusjon mener jeg. Vi er alle Prostituerte i en form eller annen er min mening. Prostitusjon i sitt virke med timebetaling og slikt er jeg ikke for selv men forhold har ofte en økonomisk faktor for både kvinner og menn. Menn trenger en dame for å yte og det betaler gjerne menn for og damer tar gjerne imot med å få bedre økonomi. Nå bor jeg for det meste utenlands og trives bedre i andre land hvor mennesker må løse seg imellom istedenfor stat som i Norge. Synes Nordmenn burde bli bedre og bli enklere å etablere nye forhold enn at prostitusjon blir legalt men bedre å legalisere for de trenger det, da vi er seksuelle vesener og det norske samfunnet ganske så kaldt til tider og som nevnt ikke det enkleste landet å orientere seg i eller møte folk som faktisk vil ha nye forhold.

Hei, Reiser senere denne uken til Zambia og kommer til å skrive litt derifra. Mest for egen del, har reist mye i mange år og greit og dokumentere litt så man har noen holdepunkter. Vi nordmenn har 90 dager visa ved oppmøte i Zambia og tenker og bli der enda lenger enn 90 dager. Jeg har vært der 2 ganger før med gode og dårlige erfaringer. Har mange venner der og også en forlovelse. Jeg har vært andre steder i Afrika også tidligere og jeg synes Zambia tilbyr en hyggelig befolkning og fin natur. Det gjør andre afrikanske land også men det er Zambia som jeg liker best. Litt om Zambia og kanskje andre kan skrive litt om landet også. Zambia var ett land Norge støttet med masse milliarder i 4 tiår før dette tok slutt i 2016 og Norge la ned ambassaden i Lusaka og Nordmenn har kun ambassaden i Malawi og forholde seg til, jeg har lest at det var en del politisk vold rundt ett valg på denne tiden men om noen har noe utfyllende informasjon så leser jeg gjerne om hvorfor ambassaden og støtten fikk en brå slutt. Når man reiser rundt i Zambia så er det relativt trygt, folk ønsker gjerne at man spanderer en øl er min erfaring og ønsker vennskap. Har reist landet vest til øst før og min reise starter i Lusaka og drar med meg pent reisefølge til Zambezi hvor jeg har vært tidligere og som tilbyr det rurale Afrika jeg ønsker å bo i. Ikke så mange nordmenn som reiser til Afrika eller så langt om dagen tror jeg men del gjerne kunnskap og erfaring.

Kan godt nevne at dette ikke er en plan og at jeg ikke er helt opphengt av våpen men at jeg har bodd på ett kjøpesenter i 2-3 måneder med all slags butikker. Men har også opplevd en del som har gjort at jeg har kjøpt taktisk utstyr. Taktisk utstyr er heller ikke lov i Norge. Er ikke lov med selvforsvar overhodet med våpen innvolvert. Ikke rart man ser mannfolk dytte i seg steroider eller hvorfor så mange driver med kampsport. Men er også veldig strengt når man har trenet sin kropp til å bli ett våpen.

Kniver som kan brukes til friluftsliv. Masker som kan brukes til paintball. Vann pistoler som kan brukes til vannlek. Det bildet jeg la ut av ett våpen vet jeg ikke om går under skjult kniv. Så den går i gråsonen fordi er en del av innredning som gjør at man kan bruke flinten på det tur verktøyet. Våpen loven er sinnssykt streng og kun for lovlydige borgere selv om vi alle bryter lover omtrent hver dag så burde våpen loven gjennomgås. Og at i det minste at vi har lov til å øve med våpen i selvforsvar og bruke våpen i selvforsvar når angrepet av våpen og være godt forberedt på det.

Det var ikke meningen å spore av tråden og det var egentlig noen andre som startet å spore av med mental helse som alltid for å blokkere ytringsfriheten. Våpnene mine er ihvertfall pakket ned å blir med til Norge gjennom flyplasser som er lov. Og helt til Afrika også etterhvert. Kontakter er blitt gjort i Malaysia og bestillinger kan gjøres. I den verden vi lever i nå så må nok dere som har jakt lisens og driver med sport innen skytting og også de har hund til vis grad. Tåle at vi som ikke har dette går til bevæpning og må lære oss og også avvæpne oss uten at dere blander inn mental helse. Så får vi la være å ta med våpen hjem til folk eller på utesteder hvor det blir drukket alkohol.

Borgerlønn ville også ha gjort hvem som skal til fengsel og hvem skal til psykiatriske mye klarere enn i dagens samfunn enn med de velferdsordninger man har nå. Det snakkes aldri så mye om men det er ikke til å stikke under en stol at måten man kommuniserer, kommer frem til løsninger eller ikke kommer frem til løsninger er veldig dårlig per dags dato. Man skal jobbe med alt annet og skylde på alt annet enn kjernen på problemet. Man kan godt bruke 10 millioner kroner i dagens samfunn på ett menneske som ikke hadde penger til å overleve eller som ikke har det. Langs den brokete veien så endrer mennesker seg i all dårlig kommunikasjon og elendighet. Og trenger behandling, med borgerlønn ville vi derfor blitt friskere og stressfri Spesielt i Norge så tror jeg en omstart med borgerlønn hadde vært veldig heldig. Ta bort uføretrygd, sosialstønad, arbeidsledighetstrygd og ingen myndighet som skal følge oss inn i arbeidslivet og ha kontroll over vårt arbeid som det er i dag og vi er nærmere kommunistisk nå enn hva borgerlønn ville vært. Når det kommer til hva tråden handler om så burde borgerlønn gi ett trygt samfunn uten store våpen behov og ihvertfall som nevnt innledningsvis gitt mye klarere informasjon på hvem som hører hjemme hvor når penger er "spaden" ingen snakker om i nesten alle saker her til lands. Store endringer ville skjedd. Mindre barnevern, er som regel penger som gjør at familier sliter og penger som motiverer omsorgsovertakelse. Mindre NAV, mye mindre NAV som lager store sosiale problemer fordi vi ender i en situasjon hvor vi trenger penger og da skal vi jo dit fordi sånn er Norge og det er beste velferdsstaten i verden mener folk. Fungerer bedre i andre land hvor man ender hos familie istedenfor i gitte situasjoner. Ta bort støtteordninger som at mor og barn blir millionærer av en død far. Dette er ett stort problem i dagens samfunn hvor det er så dårlig energi på og skille seg og dette igjen er ofte i bakgrunn på penger. Ser bare positive endringer med borgerlønn men nå sitter ikke jeg med ett studielån etter Høyskolen og skal drikke kaffe på offentlig kontor til pensjonist.

1. Borgerlønn beholder markedet — kommunisme avskaffer det I kommunistiske systemer eies produksjonsmidlene av staten eller fellesskapet, og markedet erstattes i stor grad av planøkonomi. Borgerlønn (universell grunninntekt) innebærer vanligvis ingen endring i eierskap til bedrifter, banker, landbruk eller kapital. Økonomien forblir markedsbasert: folk kjøper, selger og investerer som før — de har bare en garantert minsteinntekt. 2. Borgerlønn er et velferdsverktøy - ikke et samfunnssystem Kommunisme beskriver en hel ideologisk og politisk modell for hvordan hele samfunnet skal organiseres. Borgerlønn er kun én mulig velferdsordning, og den kan innføres i kapitalistiske, sosialdemokratiske eller liberale systemer uten å endre samfunnsmodellen. 3. Borgerlønn krever ikke statlig kontroll over arbeid Kommunisme knytter ofte arbeid til statlig styring eller kollektive produksjonsmål. Med borgerlønn velger folk selv om de vil jobbe, starte bedrift, studere, omskolere seg, eller jobbe deltid. Ordningen kan til og med støtte entreprenørskap fordi risikoen ved å prøve noe nytt blir lavere. 4. Borgerlønn kan være budsjett-nøytral og markedsvennlig Forslag til finansiering inkluderer: forenkling av eksisterende byråkratiske støtteordninger skatter på forbruk/ressurser (f.eks. CO₂) skatt på automatisering, kapitalgevinster eller naturressurser Dette handler om omfordeling innenfor et markedsøkonomisk rammeverk, ikke avskaffelse av privat eiendom. 5. Borgerlønn bygger på individuell frihet — ikke likhet gjennom tvang Kommunisme søker ofte utjevning av resultatene (alle skal ende opp ganske likt). Borgerlønn sikrer lik startlinje — et eksistensminimum — men tillater fortsatt at noen tjener mer enn andre. Den gir større frihet til å si nei til utnyttende arbeid, bytte karriere eller ta omsorgsarbeid. 6. Tester og pilotprosjekter viser ikke «kommunistiske» effekter Studier av borgerlønnspiloter har generelt funnet: liten reduksjon i arbeidsdeltakelse (ofte begrenset til studenter, småbarnsforeldre eller de som tar utdanning) bedre helse, mindre stress økt deltakelse i utdanning og småbedrifter Dette ligner mer på en effektiv sosialpolitikk, ikke på et ideologisk regimeskifte. 7. Borgerlønn kan også støttes av liberale og konservative Mange tilhengere er markedsorienterte økonomer som liker borgerlønn fordi: den er enkel den reduserer byråkrati den kan gjøre andre støtteordninger overflødige Dette bryter tydelig med ideen om at borgerlønn «tilhører» kommunismen. Kort sagt Borgerlønn handler om inntektssikkerhet i en markedsøkonomi, mens kommunisme handler om å endre hele eierskaps- og produksjonssystemet. Å likestille dem blander et konkret velferdstiltak med en total samfunnsideologi.

For å avslutte denne diskusjonen for min egen del og hva jeg tenker og har opplevd på mine reiser over store deler sør for Sahara, hele Europa og Asia de siste 4-5 årene. Det er tankegangen som er ett våpen og tankegangen har man lov til å ha selv om mange skulle mene noe annet. Våpen, man har sikkert 1000 forskjellige våpen i en normal husstand om man jobber litt med det man har av alt i ett hus men det er ikke en del av vestlig tankegang hvor det ikke kunne falle inn for folk at en kjøkkenkniv er også ett våpen som det er lov å trene med og at det er lov å være litt taktisk anlagt på hvordan man forsvarer seg. Har sett slåsskamper i Afrika og flere av de og det er ikke noe pent syn. De yngre og gamle tar til stein raskere enn man får sagt ett ord i enkelte områder, de som ikke har muskler tar til kniv og de som har muskler bruker de. I Asia så er det kampsport som gjelder og våpen er også veldig utbredt men ikke veldig synlig. Pistoler, håndgranater, bomber. Hører mest Skandinavia til og det er veldig trist og det er jo ikke alle områder av landet men det er nok kun politiet som skal ha våpen til å få bukt med dette. Les om bombe eksplosjoner i Sverige f.eks og hvor mange bomber som går av årlig. Noe må gjøres og jeg tror at det er kun en nød evakuering som kan fungere. Rydde opp, ransake, arrestere og la folk komme tilbake igjen istedenfor for å holde på som man gjør år etter år og at det blir verre og verre.

Ja det forstår jeg. Og jeg mener at tilstandene jeg leser om i Norge og opplevd selv også er veldig trist å se. Og synes spørsmålet til trådstarter er på sin plass. Jeg skal ikke dra det så langt at jeg mener at vi skal bevæpnes og rydde opp i samfunnet selv før vi eventuelt får lov til å gjøre det.

Det er ikke mine hunder. Jeg har kun dressert de for min egen trygghet og jeg har ikke hatt noe valg heller når man plutselig står med en knurrende hund i ryggen eller at de kommer imot i ett slags angrep. Startet med at en hund klikket i 5 minutter veldig aggressivt. Og tok litt tid, noen uker faktisk før jeg kunne ha bånd på den og slippe den fri igjen. Vet ikke hvorfor det er slik hvor jeg er men folk er ikke slemme og ligger på grensen til Thailand. Kjenner ikke historien til byen jeg er i men litt rart er det å se hunder spurte etter biler som ikke hører hjemme i byen. Kan også ligge 10-15 hunder langs veien til tider etter grensepassering. Gode sko kan også være våpen mot hund istedenfor kniv. Men kniv er lov i enkelte tilfeller også og hvis man bor rett ved en jungel så er kniv innafor med alt dyreliv som følger med.

Det som er nå er ikke borgerlønn. Det er en gjeng uføretrygda mennesker som ofte lager eget arbeid iform av helse som egentlig bare forsterker helseplager som er helt ubrukelig å holde på med. Eller sosialstønad hvor Norge forsøker og få de veldig ofte til å hjelpe andre mennesker og være hjelpearbeidere. Jeg kan ikke komme på ett eksempel hvor borgerlønn er forsøkt hvor man har frihet under ansvar. Behandler man folk som man gjør nå i samfunnet så får man ikke ett godt samfunn tilbake men man får noen som lykkes i å gå i systemet tillagt og veldig mange som ikke får til det og faller utenfor. Borgerlønn ville i teorien gjøre at ingen faller utenfor.

Jeg ønsker ihvertfall ikke en politistat eller myndigheter som styrer og steller alt. Men en by, en gate, en nabo, hvor man kjenner hverandre og man tar ansvar over seg selv og ikke stole på myndighetene eller kommunen som aldri gjør jobben sin. Jeg tror at Norge en dag vil gå inn i en primitiv tilstand selv med så høy prosentandel med høy utdanning. Er ikke utdanning det kommer ann på når man ser jobbene til de med høy utdanning og hva de skal arbeide med så forstår man at det er alltid en balanse gang man må holde gående i det vi kaller ett moderne samfunn. Om vi feks hadde hatt borgerlønn og mer ansvar og friheter så begynner vi å nærme oss ett samfunn jeg hadd likt godt.

Du henger ihvertfall ikke med i samfunnet, vokteren. Helsevesenet og mental helse har sprengt kapasitet av kriminelle psyke mennesker så de som ikke har gjort noe kriminelt med en mental helse som trenger behandling får ikke behandling. Litt paranoia er sundt når man går igjennom noe. Men er forsåvidt ett nytt år nå og avvæpner meg. Startet fjoråret på en celle med 70 mann med hallelujah døgnet rundt i en del uker så litt behandling hadde jeg tatt imot men se ovenfor. Jeg ønsker ikke ett samfunn hvor alt som skjer blir avskrevet som mental helse men har det blitt det en gang så må man klare seg selv i Norge og man er ikke tilregnelig til og snakke lenger som også må endres på. Mental helse er ikke ensbesvarende som troll eller ikke snakker sant osv, osv. Grunnen til bevæpning var at jeg er i ett samfunn med løse vakthunder og tok tid før de sluttet å gå til angrep på meg men det har de gjort nå etter å skremt de uttalige ganger når de har angrepet. Det kan vel muligens bli Norges samfunn og om man lar ting bare fortsette. Skal vi ha hunder til våpen eller mennesker med våpen? Jeg velger klart det siste.