Har ikkje lese Rand sjølv, men skal vera ærleg og seia at eg ikkje har eit godt inntrykk. Sidan du har sett deg mykje inn i dette, vil eg likevel spørje:
Er ikkje Rand berre endå ein idealist (meir vanleg på sosialistisk side), der ideane hennar i praksis går ut på at om alle oppfører seg fint etter hennar filosofi, så blir verda topp? Full fridom til alle høyrest jo bra ut, heilt til ein innser at låg grad av kontroll frå styresmaktene ofte fører til korrupsjon – som igjen gjer at styresmaktene innfører kontroll på vegner av dei sterke aktørane. Eg ser ikkje heilt korleis ein skal klare å hindre polarisering av makt og ressursar i eit system med mest mogleg fridom. Som igjen fører til undertrykking. At alle kun skal tenke på seg sjølve hjelper vel heller ikkje, for å seia det mildt.