Kristian Greiner Ådnesen

"Måtte" hadde ingenting med saken å gjøre. Mellom artikkelen, videoreportasjen og radioreportasje ville jeg vise deg en redaksjonell tendens over tid til å referere til venstreradikale grupper som å være det -- selv i 2012! Før kulturkrigen tilspisset seg til det aggressivt betente. Og jo, de blir definitivt referert til som "venstreekstreme", "ekstremister på venstresiden," og venstreradikale. (fra 01:55 i radioreportasje, 04:20 i videoreportasje, mens artikkelen, ved å sidestille venstre- og høyrepolitisk vold dermed også problematiserer metodene). Igjen, norske mediehus er langt flinkere enn du gir dem cred for. Ikke for at det har noe med det vi snakker om å gjøre, men nå ble jeg nysgjerrig. Såvidt du husker, i hvilken sammenheng ble ordet brukt? Vet du hva det innebar i en praktisk undervisningssammenheng? For å referere til pensumet vårt i litteraturvitenskap, så kan jeg garantere at det ville tålt langt mer variasjon enn hva det hadde, fordi arbeidet vårt ikke dreide seg om noen forestilt vestlig storslagenhet i selve verkene, men hvordan vi metodisk gikk frem for å analysere dem. Da jeg tok studiespesialisering på VGS var emner som feminisme, kolonialisme og kritikk av industrikapitalisme ikke fremmed da vi analyserte Henrik Ibsens "Et Dukkehjem", Christian Kroghs "Albertine," mens foreleser også ga noen spark i retning kolonialisme ved å ofte dra frem Joseph Conrads "Heart of Darkness".

Det stemmer ikke. Om vi forholder oss til NRK har de flere ganger (forsøkt) å gå Antifa i sømmene og problematisert metodene deres, både (relativt) nylig og 'gammelt'. De er også referert som "ytre venstre" og "venstreekstremister" fra et rent redaksjonelt standpunkt, og av referenter i reportasjesammenheng som venstreradikale og venstreekstrem. Kanskje omtales de ikke ofte nok (enn så lenge det faktisk er noe å rapportere) og det er kanskje ikke overraskende gitt at det er en bevegelse uten fast organisasjonsstruktur og, slik jeg forstår det, høy grad av anonymitet. Dette i motsetning til en storslått medieorganisasjon som Turning Point USA og Charlie Kirk. Jeg ser rett og slett ikke hold i påstanden din om at NRK vegrer seg for å referere til ytterliggående politiske bevegelser som nettopp det, og heller ikke ikke at dette gjelder de større mediehusene for øvrig (jf. dekningen av Palestina-demonstrasjoner og Oljefondet, som jo er svært relevant) slik jeg opplever at du insinuerer. Jeg kan ikke snakke for emnene immigrasjon eller "grønn politikk" -- for øvrig må jeg bare anta at du utgår fra universiteter i Amerika, for jeg kan med førstehåndserfaring si deg at avkolonisering av pensum ikke hadde inntruffet da jeg tok litteraturvitenskap ved UiT for tre år siden. Dette var i kurs om epikk (fra oldtid til 1800-tallet), og episke tekster fra 1800-tallet og utover. Her står altså Homer, bibelen, Vergil, Dante Alighieri, Gustave Flaubert, Goethe, Emily Bronte og Virginia Wolfe. Det sagt så fikk vi gjerne seminaroppgaver som problematiserte kvinnelig representasjon, og det var mer enn nok på sin plass. Den samme uniforme oppbygningen gjelder ex.phil og avansert filosofi som metafysikk, hvor alle "klassikerne" står støtt; Platon, Aristoteles, Sokrates, Kant osv. Hvis du er bekymra for feminisme eller interseksjonalitet i disse feltene, så er det forsvinnende lite av det. I ex.phil-pensumet var feministisk filosofi redusert til et enkelt kapittel i generell "vestlig kanon", med en blandingsratio mellom menn- og kvinne på 95/5 -- jeg overdriver bare bittelitt. Om noe erfarer jeg at emner innen avkolonisering, interseksjonalitet osv. dukker opp i separate kurs, seminarer og som teoretiske referansepunkt i undervisning, snarere enn egne spesialiserte studiefelt (med forbehold om at jeg ikke kjenner hele universitetets gjøren og laden). Endring: la til Emily Bronte og Virginia Wolfe under avsnittet om episke klassikere.

Det er fair nok det, skjønt jeg ikke helt veit hva "NRK ønsker å høre." Standard journalistisk praksis er at folk som siteres tilbys sitatsjekk, det vil si hvordan det de uttaler seg om brukes i artikkelen, og dermed får mulighet til å godkjenne måten de vinkles på. Da blir det vanskelig å se for seg at Løkke uttaler seg om noe han ikke vil eller ikke 'egentlig' synes, noe det blir vanskelig å gi belegg for. En annen ting. Du nevner i den opprinnelige tråden at du opplever liten dekning av 'ytterliggående venstrebevegelser.' Hva mener du med dette? Mener du generell dekning av hva venstrebevegelser foretar seg, kritisk dekning av venstrebevegelser spesifikt, eller at motparter til et visst venstreorientert synspunkt ikke kommer frem i nyhetsdekning? Dersom vi bruker demonstrasjoner for Palestina som eksempel, kan det umulig være manko på dekning av hva disse foretar seg. I sommer alene har det vært flerfoldige demonstrasjoner relatert til Israels folkemord, hvor blant annet TV2, Aftenposten, Nettavisen, NRK, VG og et utall lokalaviser har vært på ballen; være seg i lokale initiativ, London, Øyafestivalen, eller kritikk mot Oljefondet. Det har heller ikke vært mangel på kritisk journalistikk angående hva venstreorienterte bevegelser eller partier står for. Ta for eksempel Oljefondssaken, hvor denne saken fra Dagens Næringsliv viser hvordan SV, Rødt og LO sparer pensjon for ansatte i selskaper de vil svarteliste fra Oljefondet. Dette tar også VG tak i på kommentarplass. PS: Ikke for å sjonglere for mange temaer på en gang, men jeg vil trekke tilbake noe jeg sa tidligere. Jeg ser en liten sånn liten ingressboks her hvor karakteriseringen av Kirk som "ytre høyre" er på plass (igjen?), så da står den skildringen på plass i det minste. Jeg syns ikke det er en overdreven karakterisering av fyren i det hele tatt, men hva tenker du i lys av informasjonen som kommer frem i den andre artikkelen, hvor man får gått Kirks politiske virke litt mer i dybden?

Mitt kongerike for en endringslogg. Uenig der. Norske mediehus ofte henvender seg ofte til Eirik Løkke fra Civita for å runde ut den partipolitiske representasjonen når saker som dette skrives. Civita har blitt karakterisert som både konservativ, borgerlig og liberal (skjønt, i den andre artikkelen nevnes ikke dette, så kanskje har de gjennomgått en makeover), og er, for ordens skyld, stiftet av Kristin Clemet (H). Selv karakteriserer de seg som partipolitisk uavhengig, men 'eye of the beholder,' og alt det der. Poenget jeg somler meg frem til er at jeg leser hans og Hilde Løvås Stephens plassering i denne artikkelen som en måte å representere Kirk jevnt på tvers av politisk fløy.

Med forbehold om at dette kan ha blitt fjernet (første artikkel ble oppdatert senest igår, 09:56) så ser jeg ikke ordene "ytre høyre" nevnt. Det nevnes derimot at han var "en aktivist og medieprofil på høyresida i USA," og avslutningsvis står det "Siden onsdag har Trump og flere høyreorienterte kommentatorer gitt venstresida direkte skyld for drapet på Kirk." Hva angår den andre artikkelen er det jo ikke NRK som legger frem påstanden om at "Kirks retorikk er tilsvarende hva Anders Behring Breivik stod for". Dette kommer fra forsker Hilde Løvdal Stephens, og derfor ikke det samme som at NRK i seg selv legger frem påstanden.

Helt enig. Og til tross for hva alt hittil må antyde (litt nebbete er man jo, men come on) så syns jeg jo det er gøy å dekonstruere ting på denne måten sammen med andre. Hadde det vært opp til meg skulle jeg lagd en slags Gamer-lesesirkel hvor vi en gang i måneden spilte gjennom noe og jobba oss gjennom hva det betyr. Som du viser til med Dune er det nøyaktig slik vi jobbet med tekster da jeg studerte litteraturvitenskap. På medievitenskap er vi derimot ikke så opptatt av innhold og "mening" per se, men alt omkring som muliggjør et mediert budskap i det hele tatt; for eksempel mineralutvinning, eierskap og økonomiske forhold, og de spesifikke teknologiske utviklingene/forutsetningene som kan sies å utgjøre "flaten" ethvert budskap eksisterer 'oppå'. Alt dette for å si at når vi snakker om noe relatert til et medie, så blir babyen pælma ut med badevannet, som ordtaket heter. Igjen, hva er det vi til enhver tid mener når vi sier "politikk" i relasjon til spillmediet? For noen blir tilstedeværelsen av et spesifikt emne dråpen som får begeret til å renne over, og det reduseres til polemiske skyttergravskriger av retorisk one-up-mansship som gir meg lyst til å fylle lommene med stein og la havet ta meg. "Blue haired lib is OWNED by FACTS and LOGIC" og "Jordan Klepper teases his next MAGA journey", for å nevne noen utmattende eksempler, og jeg tviler dypt på at noen går fra slike konfrontasjoner og faktisk lærer noe nytt.

Jeg vil si at det du tar opp her er forskjellen på at "politisk betinget innhold" finnes i det store og hele, og frekvensen av et spesifikt emne; som jo kan være relativt til enhver tid, og som i eksempelet du viser til er representasjon av transpersoner og 'kvaliteten' av dette. Om hundre år er det kanskje noe annet. Jeg vil si dette er to ulike diskusjoner, ettersom poenget med sitatet du viser til er at kulturuttrykk til en eller annen grad alltid har gitt uttrykk for sin politiske virkelighet.

Du kan godt parkere den holdninga di, altså. Jeg ville bare at du skulle utdype hva du sa så jeg bedre kunne forstå hvor du kom fra. Jeg ser noen andre allerede har tatt tak i det. Som Duriello viser til kan et arr kan bety så mye mer enn "bare" kjønnspolitikk.

Jeg er helt enig med deg i hvordan du forstår CJ her; helt enig i at han også kan sies å representere en sosial virkelighet som forsøksvis klatrer ut av miljøet han ble til i, før han utfolder seg i den litt pussige delen i Las Venturas. Men for å ta tak i tolkningen din her, vil jeg også si at miljøet - livsverdenen (dvs San Andreas i det hele) derfor er nødvendig for å lese ham som et uttrykk av denne sosiale virkeligheten. For å sammenligne med Yasuke syns jeg ikke hans plassering i det føydale Japan derfor utelukker at vi skal forstå ham som et uttrykk for en spesifikk sosial virkelighet, all den tid skyggen av kolonimakter henger i bakgrunnen. Det er ikke "uten videre" at Yasuke ER i Japan - han ble fraktet dit mot sin vilje, og hvis vi vet noe som helst om slavehandelen derfra og fem-ish hundre år fremover, er det at han slett ikke var den eneste. Jeg vil derfor foreslå at han ikke må forstås utelukkende som "et representativt uttrykk for mangfold", men sees i sammenheng med bakgrunnen for at han havnet der, som da er et resultat av kolonialistisk maktutøvelse. Bare synd at dette er så "underforklart", om det gir mening? Jeg er nå et godt stykke inn i spillet, men jeg opplever ikke at forholdet hans til portugiserne er blitt tatt noe særlig tak i. Så fort han ser Naoe og knivbladet hennes er alt før glemt, og han er med på revolusjonen eller wtf de nå holdt på med.

Jeg veit ikke hva slags forutsetninger du har for å si noe om hva jeg er komfortabel med eller ikke. Fortell meg heller hva du mener med at det "ikke er valgfritt å ta stilling til mastektomi-arr," også går vi frem derfra.

Nå snakker vi jo om to forskjellige måter disse verkene forholder og refererer til virkeligheten på; CJ er en fiksjonell karakter satt til en skildring av nittitalls Los Angeles, med alt det medfølger; mens Yasuke i AC: Shadows er en adapsjon av den historiske personen satt til en slags skildring av føydale Japan.

Og som så mangt annet her i verden er det svært, veldig, meget, utrolig, særdeles, ganske, valgfritt. Jeg jobber med det du gir meg, kompis. Vi kan godt snakke om noe annet, altså.

Det blir for slapt å si at Taash-sideoppdraget er det som spenner bein på hele greia når det er en VELDIG valgfri del av et spill som ellers kan sies å handle om gud(stro) undertrykkelse, korrupsjon, identitet (dvs. 'hva slags person er jeg som gjør x, y, z') og god gammeldags væpna opprør. Jeg gjentar: jeg tror ikke det handler om at emnet i seg selv er garantist for dårlig mottakelse, like lite som jeg tror at alle krigsspill med amerikanske tjenestepersoner automatisk er propaganda. Hadde jeg trodd det ville jeg slitt med å forklare Spec Ops: The Line.

Nei, ikke i det hele tatt. Det jeg sier er at dersom det allerede har vært allment aksepterte/godt mottatte karakterer av en viss demograf (bakgrunn, etnisitet, kjønnsuttrykk, politisk overbevisning) syns jeg det er rart å kritisere den ene (Yasuke) mens man går god for den andre (CJ).

Her er du inne på noe jeg syns er veldig interessant, og det er hva slags føringer publikum legger for hva som "kan" eller "bør" uttrykkes. Ikke bokstavelig, må vite, men som mottakere i en bredere kulturell sammenheng. Dersom vi gjør ett tilfelle til ambassadør for visse tematiske overtoner, og vi vurderer det som dårlig, er det rimelig å utelukke utelukke at temaet kunne vært bedre behandlet i en annen sammenheng, som en slags bredere kollektiv avstraffelse? Jeg syns ikke det, fordi, for alt vi vet, kan gå glipp av noe utrolig. Jeg er derfor uenig i at temaet kjønnspolitikk i seg selv er grunnen til at Veilguard ikke får det til, men heller, for å spille på det du sier, at emnet inntrer samtidig som et opplevd sammenbrudd i konsistens og tone. EDIT: Det er liksom mye å svelge i seg selv at serien, etter ti års pause, plutselig går fra Game of Thrones til en slags fantasy Guy Ritchie-film skrevet av traumeterapeuter.