James G

Å være sterk på én måte = å være sterk på alle måter = rettferdighet. Jeg snakket nettopp om dette med barnet mitt som går i barnehagen i går kveld, og jeg hadde ikke forventet å måtte snakke om det igjen med voksne her.

Hvis du finner en haug med bæsj når du går på do om morgenen, er det ekkelt, men du kan bare grimasere og skylle det bort. Men hvis du finner en haug med bæsj på spisebordet, bør du i tillegg til å rydde opp skikkelig også sette deg ned og tenke nøye over hva som gikk galt.

Hvor kom spaden fra? Håndlaget?

Nei, kundene velger hva de «tror de vil» ha. Krav eksisterer ikke på forhånd; de skapes og formes. Fremveksten av smarttelefoner de siste 20 årene illustrerer dette perfekt.

Fra et rent liberalt filosofisk og idealistisk perspektiv kan jeg være enig med deg, men fra et praktisk politisk ståsted, når en leder av en politisk organisasjon kommer med en offentlig uttalelse som samsvarer med organisasjonens politiske retning, bør det ikke betraktes som deres «personlige mening». Velgerne velger ikke en «vanlig person», men overlater makten til en offentlig aktør; derfor kan ikke aktørens «personlige mening» privatiseres fullstendig.

Du kunne vært mer presis og erstattet «som». De «er» alltid. De handler bare om hvorvidt det er godt gjemt eller ikke.

Den billigste og gode nok vinner, ikke den mest eksklusive og beste. Det er et grunnleggende prinsipp i kapitalismen. Menneskeskapte produkter kan ikke måle seg med maskiner. Vi har sett dette i alle bransjer de siste 300 årene. Nå handler det bare om å legge til noen flere bransjer.

Kanskje skylden burde legges på det begrensede ordforrådet i norsk. På engelsk finnes det should / shall / must / need / require / have to / will / would / may / might / ought to; på norsk vi har burde / skal / må / trenge / kreve / må (igjen) / vil / vil (igjen) / kanskje (ikke nøyaktig) / burde (igjen) Jeg deltok nylig på et seminar der et av forelesningene handlet om AI som oppsummerte regler og forskrifter, men det blandet sammen «shall» og «should», noe som førte til et virtuelt scenario der en ulykke inntraff. En nordmann i publikum uttrykte forvirring og forklarte at han vanligvis bruker «bør» når han gir råd eller kommer med forespørsler, og nordmenn er ukomfortable med å bruke sterke ordre.

De oppdaget ikke olje i løpet av disse århundrene, så de hadde ikke nok rikdom til å ekspandere.

Altfor mange klarer ikke å beskrive sine behov, eller de bruker meningsløse, altfor brede eller tilfeldig blandede termer, og forventer at lytteren automatisk skal forstå tankene deres – hvis disse tankene i det hele tatt kan beskrives. Dette er tydelig i prompts som gis til ChatGPT. Mange prompts er praktisk talt: «Gi det noe til det noe, du vet, det er den tingen, ikke spør meg så mange om spesifikasjoner, du burde vite det selv.» Jeg vet ikke om det skyldes begrenset ordforråd, hjernens undergraving av sosiale medier de siste årene, eller rett og slett at mennesker alltid har vært slik. Mange nettbaserte veiledninger om ChatGPT Prompt Engineering er i hovedsak «veiledninger i mellommenneskelig kommunikasjon», og overraskende nok behandler både forfatterne og publikum det genuint som noe helt nytt.

Å lagre filen et annet sted enn C:\users, for eksempel C:\ny mappe\ eller D:\, vil dekke dine behov.

I denne forbindelse kan du lære av muslimer, som å gjenta de hellige ordene først. 'Det finnes ingen Gud unntatt Jehovah, og Jesus er Hans sønn og Ham.'

Ingen «lære av hverandre», «lytte til ulike meninger» eller «agree to disagree». https://www.sciencedirect.com/science/article/abs/pii/S0022103116304024 Studien ga deltakerne to alternativer: de kunne lese en artikkel om likekjønnet ekteskap som samsvarte med deres eget perspektiv, eller de kunne lese en artikkel om likekjønnet ekteskap som motsa deres synspunkter på emnet. De ble fortalt at hvis de valgte artikkelen de var uenige i, ville de være med i trekningen om å vinne 10 dollar. Men hvis de valgte den mer beroligende og selvbekreftende artikkelen, ville de bare vinne 7 dollar. Det viste seg at et solid flertall av deltakerne – hele 63 prosent – heller ville lese artikkelen de allerede var enige i, selv om det betydde å vinne mindre penger. En av studiens forfattere, Matt Motyl, beskrev dette fenomenet som «motivert uvitenhet» i et intervju med Vox. Deltakerne var feilinformert om den andre sidens argumenter, og fast bestemt på å forbli slik. Den emosjonelle komforten de ville miste ved å bli utsatt for motstridende informasjon var verdt mer for dem enn penger. De lukker bevisst sine sinn, fordi det å motta motstridende informasjon er psykologisk smertefullt.

Mange organer i menneskekroppen har mistet eller minimal funksjon, som blindtarmen og mandlene. Imidlertid er disse tilstandene vanligvis ikke alvorlige nok til å kreve kirurgi. Bare det å fjerne dem er kanskje ikke verdt innsatsen.