Kaiehuset

Forstår jeg riktig at du hovedsakelig vil lære det tekniske grunnleggende om datamaskiner? Eller også det grunnleggende om dataprogrammer og Internett?

Jeg tenker at vi først og fremst bør være medmennesker. I stedet for å si: Du må oppsøke en fastlege eller psykolog. Kan du også spørre: Hvordan går det med deg? Eller: Jeg ser at du gjør ditt og datt, og derfor tror jeg at du ikke har det så bra. Stemmer det? Prøv å få kontakt, å være menneskelig. I situasjoner der noen virkelig trenger fysisk eller psykisk hjelp, kan du råde noen til å kontakte fastlegen eller psykologen. Men jeg tror det er også situasjoner der vi sier dette for enkelt og for raskt. Og folk får da noen ganger følelsen av at det er noe galt med dem eller at de er fysisk/psykisk syke. Noen ganger har folk ikke lært ting eller har ikke trengt dem før, og de vet ikke hvordan de skal gjøre det. Dette gjelder også for f.eks positiv kommunikasjon, få venner, sette grenser, ensomhet, få orden på livene deres (praktisk) osv. Å lære hvordan man gjør dette praktisk kan være veldig nyttig. De trenger da ikke oppsøke lege eller psykolog for dette, de kan prøve selvhjelp, ta kurs osv. En fastlege eller psykolog er ikke den rette til å lære dem det. Derfor er det også en ganske stor gruppe mennesker som opplever at det å gå til psykolog for problemene sine ikke fungerer. Fordi de lærer ikke konkret hvordan de skal gjøre det i praksis der. Prøv å se hva noen trenger og hvilke behov de har. Du synes kanskje at noen bør søke hjelp. Men hva slags hjelp som passer best for den som har problemer, er opp til ham eller henne selv. Det finnes mange former for hjelp, annet enn fastlege og psykolog. Prøv å være et medmenneske og hjelp personen, støtt dem, oppmuntre dem til å søke den hjelpen de trenger. Uten å "kreve" eller "forvente" at noen skal gå til en fastlege eller psykolog. Faren er at hvis noen ikke vil det, eller hvis det ikke fungerer for dem, at de -ikke- søker hjelp. Det som fungerer for én person, fungerer kanskje ikke for en annen. Det er viktigere at noen søker hjelp, selv om det er selvhjelp eller et kurs, enn at noen ikke søker hjelp i det hele tatt. Og noen ganger er det å prøve selvhjelp eller et kurs litt enklere enn å gå til fastlegen eller psykologen. Kanskje er det en begynnelse. kanskje gjør det han/hun litt sterkere og kan han/hun etterpå oppsøke fastlegen eller psykologen. Noen ganger trenger noen flere eller mindre skritt for å oppnå samme mål.

Vi snakker om en veldig liten del av et større problem her. Internett kom, og de fleste har faktisk måttet finne ut selv hvordan det fungerer. "Før" kjøpte man et program og brukte det i årevis inntil det kom en ny versjon. Du hadde også ofte bare noen få muligheter i programmet. Det fantes ofte noe der du kunne finne forklaringer. En manual i programmet, for eksempel. I dag oppdateres programmene så ofte, at det er mye selv for folk som er flinke med datamaskiner. Dessuten har programmene ikke lenger "noen" valgmuligheter, men uendelig mange. Og "før" fungerte nesten alle programmer på samme måte. I dag har hvert program sine egne måter. Før kjøpte man en datamaskin og kjøpte eller lastet ned programmer. I dag kjøper man en datamaskin og den er full av ting som folk flest ikke trenger og ikke vil ha. Du får lite eller ingen informasjon om utviklinger og endringer. Hvis du får informasjon, er den ofte på et uforståelig språk. Dessuten var programmene tidligere ofte der for brukeren. I dag må man ta hensyn til så mange ting. Fordi de som har laget programmet vil også ha penger, de er ikke alltid ærlige, de prøver å overbevise deg om å dele data og så videre. Utvalget av programmer er enormt, det er mer komplekst, det forventes mer av deg, og det er (nesten) ingen som lærer deg på et forståelig språk hvordan ting fungerer, hva du skal se etter, hvilke muligheter du har og så videre. Dessuten må du selv finne ut hvordan du skal organisere alt med datamaskinen og telefonen. I likhet med husarbeid kan du tenke på alt med datamaskinen og telefonen som oppgaver du må gjøre regelmessig. Men ingen lærer deg hva du trenger å gjøre, hvordan du skal organisere det og så videre. Og det handler ikke bare om banken og å betale en regning. Det er så mye nå. Bare det å ta toget eller bussen. Mange forstår ikke lenger hvordan det fungerer. En app her og en app der. En app for én buss, en annen app for en annen buss. Rutetidene i den appen. Kjøpe billett i den appen. Men hvis du vil ha abonnement, nei da må du... Hver butikk har sin egen app eller nettside. Du kan ordne én ting på nettsiden, mens det andre må gjøres i appen. Noen må ordne noe, nei, det er ikke mulig i appen, kun på nettsiden. Du kan gå til apoteket eller bestille på nett. Hvor mange kjenner du som har blitt sint over tilbud de så på internett og at det viste seg å være mye dyrere i butikken? Eller at de kan bestille den ene medisinen på internett og må kjøpe den andre på apoteket? Jeg jobber hver dag med folk som lærer å jobbe med dataprogrammer og internett. Og jeg ser at mange forstår mindre og mindre om datamaskiner og Internett og blir stadig mer overveldet av dem. Dessuten er det ofte mange underliggende problemer. Et fiktivt eksempel. Noen ønsker å starte sin egen bedrift og lære å jobbe med et regnskapsprogram. Men så viser det seg at det er mange andre ting som de ikke kan eller vet ennå. De vet f.eks ikke hvordan de får bilder av kvitteringer fra telefonen til datamaskinen. Eller de finner ikke mappen med alt de har lastet ned og egentlig forstår de også ikke mappesystemet på datamaskinen. De må velge en kode i programmet og så sitter de fast. De vet ikke hvilken kode og vet ikke hva de skal gjøre. De sitter fast. De tenker ikke på å lete etter en hjelpefunksjon eller å google. Og hvis de googler, er søkeordene ofte vage, og derfor finner de ikke svarene. De sender en e-post eller chatter med selskapet for å stille et spørsmål, men stiller spørsmålet uklart, får feil råd eller råd de ikke forstår. De ønsker å ta et skjermbilde, men vet ikke hvordan, eller de får ikke skjermbildet inn i et bildeprogram. Og/eller de ikke vet hvordan de kan gjøre visse ting med tastaturet. Hvis du tror dette er unntak, beklager, nei. Dette er nesten standard. Folk tenker ofte at dette kun gjelder eldre, men det er ikke tilfelle. Det er også folk som ikke gjør mer med datamaskinen enn det de virkelig -må- og de foretrekker å la andre gjøre det. Det er mange som spør andre til å gjøre det de må gjøre på datamaskin. Forskjellene i kunnskap om datamaskiner og internett mellom mennesker i norge er enorme. Det er virkelig ikke overraskende at folk gjør feil eller synes det er vanskelig. For hvem lærer dem hvordan alt fungerer? Hvor kan de gå hvis de har spørsmål? Ja, det er folks eget ansvar at de bruker datamaskinen på riktig måte, er forsiktige, ikke deler passord, PIN-kode og lignende. Men vi har også et ansvar i samfunnet for å sørge for at alle kan gjøre det vi ber dem om, og/eller at de har mulighet til å lære det. Datamaskinen, smarttelefonene, internett, det har blitt mye mer omfattende og komplisert på kort tid. Når jeg leser hva som er tipsene mot svindel, er det f.eks "ikke klikk på lenker". Hele internett er fullt av lenker. Jeg får e-poster med (trygge) lenker hver dag. Mange aner ikke hvilken lenke de kan eller ikke kan klikke på. Og resultatet er også at mange ikke klikker på lenker når de kan eller til og med burde klikke på dem. For noen mennesker er alt som har med datamaskiner og internett å gjøre helt logisk. For oss er det enkelt å tenke selv og forstå hva vi bør eller ikke bør gjøre, hvor vi skal lete etter noe, hva vi bør være oppmerksomme på, og så videre. Men for mange mennesker er datamaskin og internett bare kaos og gresk og de hører mest om alt som kan gå galt. Da kan vi enkelt si: Det er ditt eget ansvar. Men da må vi (samfunnet, bedrifter) gjøre noe for det. Ja, det finnes datakurs. Men de tilbyr ofte bare en veldig liten del av det store bildet. Det er mange ting som henger sammen. Og hvis du da bare lærer folk en liten del, går det ofte galt med de tingene du ikke lærer dem. Datakurs har også sine utfordringer. Dårlig lærer, for rask, for sakte, for stor gruppe, for dyrt, tilbud passer ikke med spørsmålene noen har, noen bruker et annet program, annen versjon, får feilmelding lærer har ikke tid til å hjelpe så da kan man ikke delta osv. Og da snakker vi ikke engang om mennesker med alle slags personlige utfordringer som språk, syn, hørsel, lærevansker osv.

Forstår jeg riktig at det skjedde to ganger? Kanskje er det en idé å ta et kurs 'svindel på internett' eller 'trygg på internett'. For å lære hvordan du kan bli svindlet, hva du bør være oppmerksom på, og hvordan du unngår svindel og andre problemer på internett. Svindel og andre problemer på internett kan være vanskelig å oppdage og spesielt siden utviklingen går så fort, og noen ganger kjenner du ikke de nye triksene til svindlere ennå. Det er viktig å lære hvordan du kan beskytte deg selv.

Takk for at du deler historien din her. Det er ikke gøy at du opplever det slik, men det er bra at du forstår hva problemet er. For da kan du gjøre noe med det. Jeg vil gjerne gi deg noen tips. - Kanskje kan du laste ned "Forest app" Den er tilgjengelig for datamaskinen og smarttelefonen. Dette lar deg blokkere sider i en bestemt periode. Når du da besøker de blokkerte sidene, ser du "forest app". - Det kan også hjelpe å laste ned en gjøremålsapp /oppave app. Det finnes forskjellige typer som bl.a. ToDoIst og Google Keep. (Se etter et program som passer deg og som du kan jobbe godt med) Du kan skrive i den hva du må gjøre hver dag. Du kan også gjenta oppgaver daglig eller ukentlig (eller på en annen frekvens). Slik at du alltid har en liste over oppgaver og ting du kan gjøre. I tillegg til ting du «må» gjøre, kan du også skrive ned hyggelige aktiviteter som å gå en tur, jobbe i hagen eller besøke noen. Bruker du begge disse tipsene, da kan du bruke internett til gode ting, du blir stoppet når du vil besøke plattformer (Du må selv angi nettsider du vil blokkere). Og da har du alltid en liste over ting du kan eller må gjøre. Lykke til og stå på.

Jeg har ingen erfaring med dette selv, så jeg kan ikke garantere at disse løsningene vil fungere bra. Men jeg fant noen ting du kan undersøke. - Polish dictionary pack - Open Office (Men den er gammel og fungerer kanskje ikke) Her er mer informasjon om language pack / dictionary in Open Office. - Libre office dictionary polish (Men den er 7 år gammel) Libre Office er som Open Office. - Norwegian Polish Dictionary app. Internet connection is not required! Det finnes programmer som lar deg kjøre apper på datamaskinen. Før du laster ned et program, må du lese vilkår og betingelser osv., slik at du vet hva du godtar når du laster ned og/eller bruker programmet. Jeg søkte på Google: "polish dictionary open office" og "offline dictionary norwegian polish". Lykke til.

Kanskje er det en idé å lage et slags belønningssystem sammen med henne. Det er noen få mål hvis jeg forstår det riktig. F.eks - Legge bort telefonen 30 minutter etter leggetid (f.eks. i gangen nær døren hennes). (Bli enige om hvilken klokke som viser riktig tid eller bruk vekkerklokke/timer.) - Å komme seg ut av sengen klokken xx:xx om morgenen. - ? Kanskje du kan avtale at hun får en liten belønning en eller to ganger hvis hun gjør det 3 eller 5 (skole)dager på rad. (som også kan være: onsdag torsdag fredag mandag tirsdag). Og en større belønning hvis hun kan holde det oppe i f.eks 10 dager på rad (det er 2 uker). Kanskje en ny belønning hvis hun gjør det lenger, f.eks. fire uker (Det er 20 dager). Prøv helst ett mål først og hvis det går bra, legg til et nytt mål. Alle mål samtidig kan bli for mye. Hvis man vil lære å sjonglere, starter man med 1 ball, ikke med 5 baller samtidig. Du/dere sammen kan lage noe på datamaskinen og skrive det ut eller lage noe selv og henge det på veggen. Med målet og 'regler' og at hun kan skrive ned datoene eller fargen i boksene eller noe annet, på dager det gikk bra. Prøv å være veldig spesifikk. Ved å avtale når hun må gjøre noe, nøyaktig hva og hvor. Ikke "legg telefonen borte", men hvor hun skal legge telefonen. Ikke «litt etter leggetid» men 10 minutter, 15 minutter eller 30 minutter etter leggetid. Prøv å finne belønninger som er rimelige. Det handler ikke om penger. Men belønninger som betyr noe i hjertet hennes. Prøv å unngå ting som er avhengighetsskapende (penger, usunn mat, hun er for ung til alkohol, gaming osv). Kanskje det er en belønning å dra et sted, noe for rommet hennes, overraskelsesgave, "luksus frukt" (f.eks mango) hvis dere vanligvis ikke har det, noe til håret hennes, en spesiell te for henne å drikke, å gjøre noe sammen (lage mat sammen?). Jeg bare sier noe. Jeg kjenner henne ikke, så det er vanskelig å gi eksempler som passer henne. Men igjen, ikke gjør det dyrt. Det handler ikke om penger, det handler om å belønne henne, at hun har noe å se frem til og gjøre en innsats for. Hvis du gjør det dyrt, vil hun få feil inntrykk og vil kreve det samme i andre situasjoner. Ikke vær for streng, hvis det ikke er helt perfekt, men du merker at hun gjør sitt beste, kan du godkjenne det. Som motivasjon for henne også. Prøv å være motiverende hver dag og ikke si for mange negative ting som "du gjør det ikke (bra)" eller "Hvis du ikke gjør det, da..." Men heller: "Prøv igjen i morgen, du klarer det!" "Jeg ser at du gjør ditt beste, fortsett med det". Osv. Husk at hun er 14 år. Det kommer ikke av seg selv. Hun gjør det ikke perfekt med en gang. Det er noe hun må lære. Gi henne tid og rom til å lære. Motiver henne, støtt henne, oppmuntre henne. Hvis dette ikke fungerer med henne, ikke vær sint på deg selv eller henne, men prøv noe annet. Det som fungerer bra med én person, fungerer kanskje ikke med en annen. Det kan være vanskelig. Men dette er noe du kan prøve. Lykke til.