HvisUsikker

Jeg ville egentlig bare få ut følelser jeg sitter inne med, sinne over at det ikke fikk konsekvenser det jeg og pappa - med samme diagnoser - ble utsatt for, og hvorfor en kan begynne å tenke at man ikke har livets rett. Ærlig, gidder noen å tenke over hvilke konsekvenser det har når drap og forsøk på funksjonshemmede med medfødte tilstander blir møtt med skuldertrekk, mens det samme mot - ja, til og med dyreforsøk - blir møtt med svære kampanjer. Så folk som meg kan tas liv av? Ingen reaksjoner på vold fra dem. Jeg møtte til og med i tidligere tid en miljøaktivist som mente de ikke hadde livets rett. Konsekvensene? Ingenting. Hun lever fremdeles i beste velgående. Han som gav meg en potensiell dødelig dose medisin? Igjen, han er fortsatt mammas kollega. Politiet i USA dreper funksjonshemmede også. Så klart vil man begynne å tro dette er akseptabelt. Aktiv dødshjelp i stedet for en heis? Leste visstnok at en i Canada ble tilbudt det da hun ikke lenger kom seg inn i leiligheten sin. Jeg ønsket å starte en diskusjon om hvor langt dette hadde gått, hva det gjorde med en å stadig leve som om man ikke har livets rett, at man er en parasitt, og det kom helt på tryne feil ut. Så det ble tolket som om jeg mente det var riktig å drepe dem / oss. Tidligere i forumet var det også så mye dritt mot folk som meg / dem / oss, som, selv om det ikke handlet om drap, bidrar bare til å lure på hvorfor jeg / vi / de i det hele tatt lever. Det jeg mente er at det ikke egentlig føles som slike holdninger blir tatt alvorlig, helt til jeg ble utestengt da. Rotete innlegg. Men kjenner jeg ikke lenger bryr meg. Livet mitt blir vel ikke bedre samme hvilke konsekvenser det å bryte straffeloven får. Jeg orker bare ikke styre med det. Har også familie i USA, og med en prikk på rullebladet kommer jeg kanskje ikke inn selv om jeg er statsborger!?

Men det var jo lovbrudd, og, ikke en direkte trussel mot noen, men at vi burde systematisk drepe noen. Som sagt med spesifikasjonen om at dette var noe jeg hadde begynt å tro etter dårlig behandling selv. Jeg er redd den spesifikasjonen ses bort ifra, fordi første utsagn var for alvorlig

Jeg tror ikke det sto noe om anmeldelse i varselet jeg fikk. Har lest gjennom det flere ganger og nei, men redd de ombestemmer seg

Jeg brukte jo flertallsform, men spesifiserte at det var noe jeg hadde begynt å tro etter å ha selv blitt behandlet slik

Litt rart at det kun var én uke, men var jo svært alvorlig

Jeg skrev jo mye verre enn at CO2 var livets gass

Jo, når jeg leser noen blir utestengt lengre for mildere kommentarer blir jeg jo usikker. Jeg klarer ikke la dette ligge. Så gjennom gamle tråder her om akkurat dette, og ble ikke akkurat beroliget. Jeg brøt jo søren meg en lov og de henger ut over mildere!? Hva vil de gjøre når noen bryter loven?

Jo men kommentaren var jo sikkert ille nok til en anmeldelse

Dessuten var det bare en uke, men jeg måtte nesten le litt. Greit noen har dårlig erfaring med samme, selv om jeg ikke vil slenge dritt om noen

Trenger ikke rette pekefingre. Kommentaren var ille formulert.

Dere har sikkert rett, men jeg klarer ikke la sånt ligge

Var det men det var vel berettiget

Jeg vet ikke.. jeg klarer det ikke.

Dette var som sagt ingen direkte trussel. Mer enn fryktelig stygg tanke jeg har følt på lenge som ble til en svært stygg formulering. Ikke en trussel direkte, men at jeg hadde begynt å tro at folk som meg skulle tas liv av. Der. Grusom formulering. Mer et desperat forsøk på å fremme en sak.

1) Bare i kveld i forbindelse med dette 2) Det gjør jo ikke det 3) Hvordan kan jeg?