Mamma83

Det var et fint råd. Det skal jeg ta tak i.

Svarte på tilbakemeldingen din, men ser nå at jeg ikke svarte under ditt svar:) gjerne les svaret mitt. Og veldig takknemlig for at du tok deg tiden med å svare meg

Han har nok tatt med seg en del fra barndommen ja. Der skulle man ikke synes og ihvertfall ikke si noe. Han har vært i terapi og fått påvist ptsd. Så vet hvor opphavet er ifra. Men han sluttet å gå til terapi rett før sommeren, noe som var veldig dumt. Og nå er hans forklaring på dårlig oppførsel at han har ptsd og at han blir trigget av ulike ting. Som for eksempel å få høre at dette syntes jeg ikke noe om. Han har også forklart at dette kan jeg ikke noe for og han kan ikke gjøre noe med det. Jeg synes det kanskje er en litt enkel måte å fraskrive seg ansvar på. Han ser heller ikke noe problemer med det han gjør og sier mesteparten av tiden heller. Dette går jo utover både meg og sønnen min. Jeg er nok også i overkant beskyttende ovenfor min sønn også for han er den eneste jeg har og jeg selv har hatt en traumatisk barndom. Så jeg vil jo at han skal ha en harmonisk og fin barndom. Men antagelig veldig lurt å vise mer empati ovenfor han. Er nok det han trenger. Men så vanskelig å vise empati når han ikke behandler sønnen sin bra. Det river jo i hjertet mitt:/ er liksom en liten vond spiral. Til vanlig er jeg en veldig empatisk person, men her overgår løvemammaen empatien. Noen råd på Hvordan vise empati i disse situasjonene ? Der han spytter ut det ene og det andre og går til personangrep?

Så absolutt. Det er jeg helt enig i. Men hvor går grensen på hva som er greit. Interesse og kjærlighet har jo ikke noe med alder å gjøre synes jeg. Nå skal det sies at vår sønn er en veldig snill gutt. Følger beskjeder, empatisk, god venn, flink på skolen og klager lite. Så jeg synes mye av tilsnakket ikke er berettiget. Hadde det vært nødvendig, så hadde jeg hatt mere forståelse. Og så er det jo ikke bare unødvendig retting far kommer med, men når han i løpet av en dag for 15 unødvendige tilbakemeldinger og 2 beskjeder som er relevante så klarer jeg ikke å støtte far i dette da jeg har tenkt på alle de 15 tilbakemeldingene som var unødvendig. Og merker nok de ekstra også for det er den eneste kommunikasjon dem har. Er han heldig får han en god morgen 😕 nå er jo jeg også mor og ikke far. Så vi har jo forskjellige roller. Jeg ville kanskje høre litt med andre fedre om hvordan de eventuelt er med sine sønner. Jeg selv har ikke hatt noe far, så har lite å sammenligne med.