Erlingen

Hei, Vil begynne med å si at jeg definitivt aller helst ønsker å stå i jobb, men at jeg nå står ved et veiskille som jeg synes er veldig vanskelig. Har i flere år hatt problemer med intense ryggsmerter, som bare har blitt verre med tiden. Jeg har en stillesittende kontorjobb, og det forverrer tilstanden betraktelig å måtte sitte så mye statisk stille 40 timer i uka og hamre løs på tastaturet. Jeg har også utviklet tendenser til musearm, med strålesmerter nedover i fingrene, kan bli så ille at jeg sliter med å sove. Jobben er veldig intens, må skrive konstant, hele dagen, og er omtrent ikke takhøyde for å gå på do engang. Har naturligvis vært på en rekke utredninger hos spesialiser, tatt mr, røntgen og det som går an, uten at noen har klart å finne årsaken til smertene. Det er iallefall ikke noe tvil om at smertene er der, og jeg kriger meg gjennom hver arbeidsdag, men nå har det kommet til punktet hvor det er så ille at jeg må begynne å revurdere om det er verdt å ødelegge helsa for å stå i jobb, og være miserabel, eller om jeg skal sykemelde meg og fokusere 100% på å bli bedre med riktig trening og fortsette målrettet med å prøve å finne årsaken til smertene. Jeg er fremdeles veldig ung og synes det er utrolig trist at jeg har så mye vondt i kroppen allerede og at jobben er en stor bidragende faktor til forverring av smertene (stillesitting / repetitive statiske løft er definitivt det som trigger smertene mest). En kan tenke hvorfor i all verden jeg ikke har skaffet meg en jobb som ikke er like stillesittende, og det er det 2 hovedgrunner til. 1. Nåværende jobb har lovt forandring i lang tid. Nye arbeidsoppgaver og tilrettelegging. Dette har overhodet ikke skjedd og jeg sitter på eksakt samme sted nå som i fjor ved lovnad om dette. 2. Skal jeg bytte så resulterer det i at jeg går ned betraktelig i lønn og med mye forpliktelser og stadig lavere reallønnsvekst / lavere kjøpekraft så er det veldig utfordrende å få økonomien til å gå rundt ved bytte til en jobb som betaler 150-200k mindre. Jeg vet at arbeidsgiver får det vanskelig om de mister meg, både på kapasitetsfronten og kompetansen som kreves, og det faktum at jeg egentlig trives godt med jobben jevnt over, gjør det vanskeligere å være kynisk her. Samtidig har jeg blitt holdt på pinebenken i lang tid, arbeidsgiver er klar over situasjonen og har gjort veldig lite for å tilrettelegge foreløpig, begrenset hva man får gjort grunnet stillingens natur, så måtte blitt at jeg får en annen stilling med andre ansvarsområder. Smertene er uutholdelige om dagen, helsa går rett i dass og jeg synes på et sett det er helt idiotisk å ikke klare å være kynisk nok til å sykemelde seg i en situasjon som dette. Hva hadde dere gjort i min situasjon?