Danielx91

Min psykolog har sagt at det blir lettere å bære med tiden. Hva slags hjelp kan hjelpe med forlatthetsfølelse og sorg? Jeg takler situasjonen med å være på skansen aktivitet og med venner samt føle på alle følelser uten å ty til rus. Rutiner er viktig. Takk <3

Jeg sliter mye med det.... og det er vondt....

Det er vanskelig å endre andre mennesker sin tankegang og folk kan ikke forstå det dem selv ikke har opplevd spesielt ikke folk som har hatt en trygg og god barndom og som får alt servert på en skje. (nå snakker jeg ikke om henne men generelt) Det virker som at folk forventer at man skal leve med det man sliter med samme hvor vondt det er for individiet. Virker som at det er det hun prøver å si ja. Jeg har muligens atypisk autisme (skal til psykolog den 21. oktober) og opplever mangel på støtte, forlatthetsfølelse, ensomhet osv, det er kjempevondt og noe som jeg ikke unner noen som helst. For meg så føles det som at jeg dør en sakte død.. Til syvende og sist så bryr dem fleste bare om seg selv og dem de anser som sine egne.

Ikke alle med autisme får hjelp. Om du hadde vært en av dem med autisme, hadde du tenkt annerledes da?

Autisme feks.

For. Det er mange som ikke har mulighet til et verdig liv. Å ha null livskvalitet igjen og å leve med uutholdelige smerter er ikke et liv, jeg har sett hvordan det er. Psykiske lidelser også kan gjøre sånn at sannsynligheten til et verdig liv går ned, spesielt medfødte, da det ikke finnes noen kur. Det finnes dem som blir feilbehandlet, dem som ikke får behandling og dem som får behandling men det er for sent.

Ja, man må være et betalende medlem for å se autismeforeningen på facebook.

Min sorg er ikke bare på grunn av det. Min sorg er på grunn av oppveksten jeg ble fratatt, 20 årene jeg mistet, det at jeg har såret min far på grunn av et valg jeg tok og at livet ble som det ble. Det finnes ingen aktiviteter eller arrangementer gjennom autismeforeningen i min kommune så hvordan kommer man i kontakt med andre autister da?

Kjipt om jeg må vente helt til neste år da. Takk for det! Hjelpe meg hvordan?

Jeg venter på utredning og psykolog, kan skje i oktober men mest sannsynlig neste år.

Min sorg er på grunn av oppveksten jeg ble fratatt, 20 årene jeg mistet, det at jeg har såret min far på grunn av et valg jeg tok og at livet ble som det ble. Jeg sliter også psykisk.

Hvordan overvinner man egne følelser og tankegang?

Når blir den lettere?

Jeg sliter med en stor sorg men ikke på grunn av dødsfall eller kjærlighet, sorgen begynte for 7 måneder siden.