Lyckliga gatan

Gjest MKII skrev (3 timer siden):

Det ble stille fra deg her @Lyckliga gatan, har du funnet deg kjæreste, eller har du gitt opp/fikk du ikke svarene du ønsket? Mitt inntrykk av deg er at du er attraktiv ut i fra beskrivelsen du gir av deg selv, med forbehold om at overvekten du har nevnt ikke er (for) stor. Som andre her har vært inne på: Har du vurdert at kravene du stiller til en (potensiell) partner er for urealistiske, og vurdert å justere disse hvis det er/kan være tilfelle?

Hei, nei, ikke funnet meg noen, jeg. Ikke gitt opp ennå, men synes det var greit med disse innspillene, føler jeg forstår litt mer av hva som er greia. Jeg har så klart tenkt over om det kan være for høye krav, men jeg må si at jeg ikke føler at jeg har det. Er ikke så opptatt av verken utseende, høyde eller status, vil bare ha en som er snill og grei, har sans for humor og som klarer å føre en samtale. Det må da være innenfor å ønske seg? Det får bli som det blir :-) men takk for svar 

Inspector skrev (47 minutter siden):

Så sant så sant.

Et evig gnål om sykdommer, medisiner, vondter er ikke akkurat menns ideelle samtaleemne.
Heller ikke etterskuddsvis negativitet om den nye sofaen, feil farge på den nye bilen, klaging på siste oppussing osv er særlig interessant. Særlig når hun selv ikke bidrar med noe konstruktivt når prosjektene planlegges og gjennomføres.

Just for the record, noen av oss klarer helt fint å la være å mase om alt dette her. Hadde ikke tenkt å ansette en vaktmester jeg skulle betale med sex og mat. Ikke var det sånn i mitt forrige forhold, og ikke hadde jeg tenkt det nå. 

Men ja, hvis dette er grunnen til at alle de skilte mannfolka er skilt, så blir det vel vanskelig å overbevise dem, da... 

fokkeslasken skrev (11 minutter siden):

Vel... Man får ikke mer tiltakslyst eller flere hobbyer av å bo sammen med noen, så dersom man kjeder seg alene kjeder man seg også sammen med noen. Ofte vil man nok se at det er vanskeligere å ikke kjede seg sammen med noen enn alene for da må man tross alt finne på noe som passer to personer i stedet for bare en. Det er vel ikke for ingenting at TV er verdens største hobby, for makan til lavthengende frukt når det er snakk om å gjøre noe sammen skal man vel lete lenge etter. Selv stortrives jeg med å ikke trenge spørre noen om det er greit at jeg går på trening eller om jeg kan jobbe litt overtid i dag. -og barna klarer seg selv et par-tre timer til jeg kommer hjem igjen.

Derimot vil nok mange føle at de blir ensomme når de er alene, og det er jo noe annet. Noen blir jo så ensomme at de tar til takke med hva som helst for ikke å være alene. Jeg har slike venner selv. De er alltid misfornøyde men sier også at de er fullt klar over at det blir verre alene. Slik er det for folk som blir fort ensomme eller trenger noen som mal for sitt eget liv. Løsningen de rer ofte å fylle livet sitt med meningsfulle gjøremål og interesser. Få har dette dessverre.
De som har klart seg noen år alene uten at ensomheten har dominert vil ha klart det fordi de har andre ting i livet sitt som gjør det verdifullt og da blir prospektet av å legge en person til i det allerede fullverdige livet som tross alt fungerer bra slik det gjør noe mer negativt enn positivt.

Jeg vil vel si at det ikke har noe som helst å gjøre med tilfeldige eventyr. Det har å gjøre med å ha fått livet sitt på stell. Tilfeldige eventyr har ingen innvirkning på dette på noen som helst måte. Noen har slike tilfeldige greier, andre har ikke.  Det er en greie noen gjør og noen ikke gjør på linje med alle andre hobbyer. Derimot finnes det de som benytter slike tilfeldige eventyr som substitutt for ekte mellommenneskelige forbindelser fordi de ikke har noe annet, og da kommer nok fortapelsen kjapt i forskjellige former.

Måten du spør dette på virker ganske kategorisk som om man enten må ha en fast partner eller så må man jo feie over noe tilfeldig jevnlig. Jeg tror nok du vil finne at det ikke er fullt så enkelt og at det er mange flere varianter man går for når man har vokst fra de verste tenåringshormonene.

Du har kanskje sett den gamle serien "Married... With Children". Peggy Bundy sa det ganske fint i en episode når hun skulle fortelle hvordan manipulere mannen sin:
"You see, when you first get married, you can withhold sex. But then they get to like that... So you have to put a little spin on the ball."

Her treffer hun spikeren ganske godt på hodet.

Takk for utfyllende og informative svar! Du har rett i at jeg nok spurte ganske kategorisk, formulerte det litt feil. Jeg er ikke nødvendigvis opptatt av at man MÅ bo sammen, men at det i hvert fall kan være litt "definert" da, hvis du forstår 🙂 Selvfølgelig forutsatt at man tilfører hverandre noe positivt! Kavete småbarnsforeldreliv er jo jeg også ferdig med.

Fikk bare inntrykk på diverse steder at bare det å fortelle hva man HETER var altfor skummelt! Alt skulle være så hemmelig, atte.  

fokkeslasken skrev (4 timer siden):

Enig med @Skandinav over her. De er i solid mindretall de menn som er single i den alderen og fortsatt vil ha en partner. Det har sjelden noe med kvinnen i seg selv å gjøre, men de mennene har funnet ut at det å blande en person til inn i livet sjelden fører med seg mer positivt enn negativt. Man har kommet langt i livet og man har bygget seg opp og har i all hovedsak ting på stell i en eller annen form. Blande en kvinne inn i dette er vanskelig å se hvordan skulle forbedre situasjonen. Til det er sjansen for drama, kjefting og tap av økonomi og fritid alt for høy.

Så høy er sjansen at det er mer snakk om at dette er noe man bare må godta for å ha en partner, og mange har kommet til den oppvåknelsen at det ikke er verdt det.

Men det er klart at det kan jo finnes noen diamanter i kullsekken, men det var dette med sjansespillet igjen da.

Hm, sier du det, altså.. Men er det ikke kjedelig å være alene hele tiden? 

Er det bare tilfeldige eventyr som gjelder?  

Hei

Jeg er en 49 år gammel kvinne med vanlig utseende. Har vært skilt et par år, og savner en armkrok, og noen å snakke med. Føler jeg har mye å tilby en mann, er intelligent og etter sigende morsom å prate med, er flink til å lage mat, og glad i god sex. Men er dessverre litt overvektig,  og har et helt ordinært ansikt. Ikkeno oppsiktsvekkende stygt, men bare helt vanlig. Jeg har prøvd meg litt på diverse sjekkeapper, som visstnok skal være så enkelt for kvinner? Men jeg synes slett ikke det er enkelt. Virker som om menn i 50-årene slett ikke er interessert i å bli kjent og bygge opp noe som helst? Enten vil de kun treffes for sex, eller de er ikke interessert i å treffes i det hele tatt. Noen later som om de vil treffes, og vi prater i dagevis, og så forsvinner de fra jordens overflate uten et ord. Kjenner ikke helt igjen dette miljøet fra den gangen jeg var singel for mange år siden.  Jeg vil hevde at jeg er i stand til å føre en normalt interessant samtale. 

Er det håp for sånne som meg? Fins det menn i femtiårene som ønsker et forhold som er mer enn bare sex? 

Har toget dratt fra stasjonen hvis man ikke er stram som en trettiåring lenger? Ønsker ikke disse mannfolka en partner-in-crime som de kan stole på og bli riktig godt kjent med, eller er det kun hvis man ser ut som Salma Hayek dette er mulig? 

Hvor fins de, i så fall? Fins det en egen sjekkeapp for dem?