Jeg er en mann på 33 år som er samboer med en kvinne på 30. Vi er samboere på 4 året og har vert sammen i 5. Jeg har aldri følt meg bra nok som jeg er, jeg er en ganske rolig og stille person som ikke gjør alt for mye ut av meg, også vert ganske lukket om følelser og lite spørrende i fohold til det. Hun har stort sett vert sint på meg og beskyldt meg for å ikke like henne og att jeg har store problemer som er sånn. Hun har fått meg til å gå i terapi for å bli en "bedre" kjæreste. Jeg har ofte tenkt tanken om å gå fra henne men har ikke klart det, hun har slitt mye med depreajon og angst så jeg har alltid fått en skyldfølelse. Noe som resulterte i att jeg også ble deprimert og nedstemt. Hun er mye bedre nå og har fått livet på rett kjøl. Men fortsatt så er det bare jeg som er problemet, hun har sagt i 5 år att hun ikke klarer mere om ting ikke blir annerledes, jeg har stått på tå og prøvd å gjort alt som hun har bedt meg om. Hvorfor har hun ikke gått etter trusler i 5 år? Nå går det lengre mellom episodene men de er fortsatt tilstede, jeg fylles både med dårlig samvittighet og irritasjon og vet. Ikke hva jeg skal gjøre, jeg har prøvd å forandre meg, men jeg er den jeg er.
