PoseJaTakk

Det morsomme er at både regjeringer på venstre og høyresiden pusher på for å levealdersjustering pensjonene. Altså vi må jobbe mer, ikke mindre i løpet av et liv. Gevinsten av å røyke mindre og å bruke setebelte skal staten få. Utviklingen går altså i at vi må jobbe mer uansett hvilken "side" du stemmer på. Dette går fint fordi Ola Dunker oppfører seg som kveg og gjør som han blir fortalt. Samme dynamikken som gjelder når bankene melker Ola fordi ingen gidd å bytte bank. Jeg har mer respekt for samiske tenåringsjenter som har pittelitt bein i nesen når de gjør opprør. Selv om resultatet ble at noen reindriftseiere fikk melke statskassen enda litt mer på bekostning av alle andre.

Tror noe er at kvinner velger menn som er flink til å akkumulere ressurser relativt til andre. Menn inntar derfor en konkurranseposisjon mot andre - peacocking. Noe annet er normene i samfunnet. Å bryte ut av det standard jobbe- og forbruksmønsteret i samfunnet krever ofte mer planlegging, risikovillighet og usikkerhetstoleranse av den enkelte. Vi peppres med reklame om produkter/tjenester som vi ikke trenger. "Advertising has us chasing cars and clothes, working jobs we hate so we can buy shit we don't need" Noen har rett og slett ikke noe annet å fylle tiden sin med enn å jobbe. Man får tross alt sosiale impulser med likemenn på jobben og det fyller lommeboken, det tømmer den ikke. Identiteten våres er omsluttet av hva yrket vårt er. Det plasserer oss på samfunnets totempæl. Det er på topp 5 listen over ting vi spør nye bekjentskaper om. Kan også nevne mestringsfølelse, fellesskapsfølelse, man føler seg nyttig/verdsatt i en jobb, spesielt hvis man får mulighet til å videreutvikle ferdighetene sine i jobben. Et annet moment er tilbudet av jobber som tilbyr deltid. Det er ikke normen. Jobber alle 50% på en arbeidsplass vil noen faste kostnader øke. For eksempel opplæring, vedlikehold av de ansattes kunnskap, administrative kostnader som f.eks lønnskjøring/HR/rekrutteringsutgifter vil øke hvis alle jobber 50% og flere må ansettes som følge av det. I konkurranse med andre firmaer foretrekkes en vanlig 100% arbeidstaker, spesielt hvis han har etterspurt kompetanse som det er mangel på.

☃️2024

500nok per måned? Er det et skur langt inne i en skog uten strøm og vann? Hvordan er livet mer fritt og sosialt på Filippinene?

4% regelen tar jo ikke hensyn til norsk formues- eller utbytteskatt. Eller valutarisiko hvis fondene er utenlandske. Eller politisk risiko ved for eksempel et SV i regjering på tampen av en budsjettforhandling med et kraftig inndekningsbehov. Eller forvaltningsavgiften på fond. 3% er mer realistisk her. Så for hver krone man bruker mindre kan man ha 33 kroner mindre oppspart. Klarer du å stramme igjen til 2,7% i bear årene kan du øke suksessannsynligheten fra 95% til 98%. Siden vi har en såpass progressiv inntektsskatt og straffer store formuer med formuesskatt så er barista FI mer attraktivt i Norge kontra vanilla Fire relativt til USA. I USA er jo gratis helseforsikring den store rosinen i pølsen ved barista Fire. Det er det ikke her, men mange har jo privat helseforsikring, mobil, internett, reiseforsikring, livsforsikring osv gjennom jobben også her. Det kan man spare en god slump med penger på hvert år. Og med barista Fire mener jeg ikke at du skal søke jobb på Starbucks, men kutt ned på overtid og jobb deltid i den godt betalte jobben du allerede har. Er du en ettertraktet arbeidstaker bør du ha leverage til å få det igjennom kontra at de mister deg helt. Største fordelen med barista er kanskje å ha fast sosial arena å utfolde deg på. En raison d etre - Ikigai Og et svar på spørsmålet hva driver du med. Er også kjekt å ha en fot innenfor arbeidslivet hvis noe skulle gå til helvette. Ikke så lett i kunnskapsyrker å få jobb igjen etter 10år utenfor bransjen - ihvertfall ikke på samme betingelser som før.