2behonest

Hei. sliter med en sjalu partner. Han har jobbet endel med det gjennom de 10 årene vi har vært sammen, men det sklir liksom tilbake igjen i perioder hvor kjærligheten, kosen og nærheten knskje har dabbet litt av mellom oss pågrunn av stress og livet generelt. Har 2 små barn. Han påstår at jeg sminker meg for å flørte med andre, han mener særlig mascara er ett bevis for at jeg vil flørte med andre. Og han mener da det må vøre noen jeg jobber med de aktuelle dagene jeg vil flotte meg litt ekstra for. Dette stemmer ikke. Noen dager føler jeg for å sminke meg litt ekstra andre ikke. Han sier også at jeg pynter meg så sjeldent for han hjemme, jeg føler meg ikke enig i det. Jeg pleier så si aldri å for eksempel ta av meg tøyet jeg har hatt på il dagen og skifte til joggedress eller noe sånt, og hvis vi en lørdag finner ut at vi skal dele en flaske vin og prate så pynter jeg meg litt for det. Alltid med fint undertøy og klær, men ikke alltid med så veldig mye sminke. Å gå uten sminke er jo godt, og jeg døler meg komfortabel uten sminke sammen med han og da er det ikke alltid jeg synes det trengs. Jeg pynter meg jo på annet vis, tar på parfyme etc. Jeg trodde det var nok, men tydeligvis ikke. Jeg har forklart dette for han, at det er jo en tillitserklæring og ett tegn på at jeg er trygg og komfertabel med han, men det går ikke inn. Jeg har også sagt at det er jo han som ser meg på mitt absolutt mest seksuelle og sensuelle, når vi har sex, så trengs virkelig denne sminken også for at han skal føle jeg begjærer han? Føler også han holder meg tilbake for å gjøre ting uten han og utenfor huset, han kan bli sint om jeg har planlagt noe, enten sier jeg ifra for sent, vi har ikke råd, tid, barna burde prioriteres, ogsåvidere. Om han ønsker å gjøre noe sier jeg somregel ja, og det ordner seg jo alltid økonomisk. Jeg liker å være alene og synes det er fint at han finner på andre ting. Personlig synes jeg vi er utrolig mye sammen, imens han blir ensom hvis jeg er borte en lørdag kveld. Han forventer snapper og meldinger om vi er ute og kan påstå at jeg glemmer han eller ikke elsker han noe særlig om jeg ikke gjør det. Jeg merker at jeg ikke bruker de klærene jeg egentlig ønsker, ikke klipper meg annerledes slik jeg egentlig ønsker, fordi jeg vet han kommer til å mene det er noe jeg gjør for å tekkes andre. Om noen hårstrå faller ut av sin oppsatte tilstand har han sagt at «fu er så flørtete». Når jeg skriver dette merker jeg at det er jo helt sykt, men jeg kan ikke få meg til å gå. Jeg har meldt oss til samlivsterapeut og måtte bare lufte det litt. Hva skal jeg gjøre? Han er en kjærlig og snill mann, SVÆRT opptatt av og engasjert i våre barn, og vil jo egentlig bare ha en skikkelig kjerne familie som jeg så gjerne vil gi han, men jeg er en nysgjerrig og utforskende person, som ønsker å ha mine egne interesser, se flott ut og gjøre spennende ting. Jeg skulle bare ønske han kunne sette meg fri litt, slik at han kunne se at jeg vil ikke dra fra han, men bare lufte vingene litt.. Er det så ille?