Strømmangel rammer Europa. Ved nok overføringskapasitet så kan alle dele byrden likt. I realiteten er overføringskapasiten begrenset, derfor får vi ulike priser, men de påvirker hverandre.
Av og til har også Norge behov for å importere strøm. Faktisk kan Norge tjene ganske mye på å kjøpe strøm om natta når den er billig (fordi Europa har mye termisk kraft som er langsom og vanskelig å regulere). Dette nyter også vi forbrukere godt av. Vi har hatt 30 år med lave og ekstremt lave priser i Norge p.g.a. markedspris på strøm. Uten utenlandskablene så ville vi ikke hatt de fordelene vi har. Akkurat nå kunne det selvsagt være fristende å "la resten av Europa" i stikken, men hvis ikke vi følger de reglene vi er blitt enige om og som har tjent oss godt i mange år, hvem vil da samarbeide med oss?
England har mye offshore vind på trappene. Dette gir billig strøm når det blåser vi kan nyte godt av. Hvis det blir mye vindenergi i Europa så kan vi, når det blåser mye, kjøpe den billige strømmen, pumpe vannet opp i reservoarene våre og selge strømmen til mye bedre pris senere. Og før du protesterer på at dette gir tap, ja, men faktisk overraskende lite tap, mye mindre tap enn f.eks. å gå om hydrogen. Sveits bygger slik anlegg nå og i Norge har vi f.eks. Ulla/Førre kraftverkene som gjør dette.
Elektrifiseringen av Norge kommer (selv om mange her protesterer), da trenger vi å importere mer strøm fra utlandet, f.eks. England, men som sagt vi kan kjøpe strøm når den er billig. Det er dette som ligger i begrepet "Europas grønne batteri". Akkurat nå er batteriet relativt utladet, men det skyldes en krig. Krig rammer ulikt. Skal vi isolere oss og håpe at resten av Europa ikke bryr seg? Energi er en viktig eksportvare for Norge. Forutsigbarhet er et nøkkelord. Det gjelder all energi, strøm, olje og gass. Vi kan ikke forvente å få alle fordeler og ingen ulemper.
Pr. i dag skjermes i stor grad norske forbrukere med 80% som blir 90% støtten. Det betyr at det er norske bedrifter som tar størsteparten av regninga. Når tilbudet er mindre enn etterspørselen så går prisen opp slik at det blir balanse. Når forbrukere "sponses" så er det bedriftene som må ta regninga fordi forbrukerne får "billig" strøm. Bedriftene har i liten grad bedt om støtte fordi bedriftslederne i større bedrifter forstår hvor viktig det er å ha et fungerende marked. Ja, nå er strømmen dyr, men det er den også hos europeiske konkurrenter. Dermed har ikke de fleste norske bedrifter store problemer med strømprisen. Men, selvsagt finnes det mange unntak.
Når prisene går opp så blir noen ulønnsomme prosjekt lønnsomme, til og med uten subsidier. Da kan vi få mer fornybar som ikke var lønnsom tidligere. Det lønner seg også å gjøre ENØK tiltak som tidligere var ulønnsomme. Kanskje var det dette vi trengte for å komme bort fra en situasjon hvor Russland hadde kontroll over Europa?
Til slutt. Mange omtaler strøm som noe vi nordmenn har rett på. Strøm er en ressurs på samme måte som olje, gass og fisk. Det må forvaltes på en fornuftig måte. Markedspris og fornuftige reguleringer er veien til god forvaltning. Det har fungert i 30 år. Ja, en kan godt argumentere for at det er kaldt i Norge (det er det også i andre nordiske land) og at vi kanskje derfor bør kunne få hjelp til å holde varmen. I så fall bør det skje som et fast støttebeløp som sørger for at ingen fryser, men at alle tjener på å ha et bevist forhold til energiforbruket sitt.
