fadelink

Nå er JK Rowling sin posisjon en som er uforsvarlig, og hvor det ikke finnes noen argument for. Alt dette er for lengst etablert. Da er det ikke noen diskusjon, eller saklig argumentasjon lenger. Kun ren kverulering. Tidsberøvende, energitømmende kverulering. Og det har verken henne eller hennes hatsfrender noen rett til å kreve det av noen. Rowling har lite annet enn ryggmarksreflekser. Hun har ingenting annet enn ren, blindende forakt. Og mange velger å trekke seg unna henne. Jeg mistenker at ditt menneskesyn er like tarvelige som den hatske Rowling. Du kan regne meg som kansellert, så slipper du å gjenta usaklighetene =)

Hvorfor skal man måtte mene noe i sosiale medier og være immun mot reaksjon? Hvorfor gå på et sosiale media, skrive dritt som millioner av mennesker får presentert, for deretter å nekte å inngå i en meningsfylt diskusjon? Alle kan mene noe, men poster du det på sosiale medier er det gjenstand for diskusjon. Eller sagt på denne måten: hva hadde poenget med diskusjon.no vært om det handlet om å kun poste sine daglige meninger uten å diskutere nevnte meninger / annet? I den virkelige verden sier man at om man ikke har noe fornuftig å si, la være. Dette kan overføres til sosiale medier. Du ordlegger deg med overlegg temmelig generelt, og det er vanskelig å være uenig i usakligheter sjelden høster saklige diskusjoner. Artikkelen handler dog ikke om din onkel Ronny, eller om opplagte søppelfolk som utelukkende ønsker å trolle. Det er ingen som er uenige i at dårlig oppførsel bør resultere i en form for sosial korreksjon. Den overordnete problemstillingen er hvilke sakskomplekser det er greit å mene noe om, og hvilke reaksjoner er passende der hvor det finnes legitim uenighet. Og igjen - hvorfor ty til ord som å måtte tåle "reaksjoner" og "konsekvenser" for sine uttalelser. Hva skjedde med å sette seg ned å argumentere? Hvorfor må ryggmarksrefleksen være en vurdering av om påstanden er "innenfor", i stedet for en vurdering av argumentene i seg selv?

Hvorfor skal man måtte tåle reaksjoner for noe man mener? Hva med å snakke sammen?

Det er noen ganger vanskelig å se artikkelforfatteren for bare stråmenn, men jeg skal gjøre et forsøk på å imøtegå dine påstander; det setter du nok pris på, all den tid du lever av å dele dine meninger. Det er mer enn du unner Rowling, men hva er vel poenget med å være dogmatisk om man ikke kan sette folk i bås. Du skriver - uten å konkretisere videre (deilig vagt av deg) - at Rowling har hatt utfall mot transpersoner. Det har hun vel strengt talt ikke; det som startet det hele var et legitimt argument om de ontologiske forutsetningene for kvinnekamp. Man kan argumentere for om kjønnsidentitet er et nyttig perspektiv for å analysere komplekse samfunnsspørsmål, men Rowlings argument står seg uansett. Hvis kjønn ikke finnes, hva da med all samfunnsanalyse og kritisk teori som har nettopp kjønn som teoretisk overbygning? Hva ville skjedd med marxismen for eksempel om klasse ikke var en analytisk kategori? Det er altså dette som gjør at du heier frem boikott? Konsekvensen, dogmatiker Lønningen, av cancel-kulturen og virkemidler som boikott av individer, er ironisk nok akkurat det du advarer mot - at forfatteren dør. I stedet for å evaluere den argumentative verdien av påstandene, avfeier man heller hele diskusjonen gjennom boikott i et forsøk på å viske ut individet. Pendelen har svingt helt i andre enden, hvor substans betyr ingenting, og kontekst er alt. Man får i alle fall rene meningsflater - god gammal, tysk Reinheit. Avslutningsvis velger jeg å trekke frem disse kloke ordene: "Å stille spørsmål – og å høre på svarene folk gir deg – er faktisk ikke så farlig som enkelte vil ha det til." - dogmatiker Lønningen