Letterboxd

Hva er best: A) Større, finere leilighet men det er 20 minutt med buss til universitetet B) Mindre leilighet men det er 6 minutt gåtid til universitetet Noen tanker?

Aldri dratt på ferie. Dere som har dratt til Asia fra Europa -- Hvor ille er det? Hvor mange dager må påregnes? Mulig å unngå jetlag slik at jeg ikke betaler for ferie dere flere dager blir ødelagt grunnet humøret? Husk, dette er en som reiser for første gang Takk

Takk for alle tips.

Har det store problemet at jeg kjenner ingen stor vilje til å få venner og sosialisere, bare at man bør gjøre det hvis jeg vil være normal. Hvordan kan jeg faktisk få meg selv til å like sosialisering og ville ønske det?

Eller er det for sent? Er 30 år: - Aldri hatt jobb. Har ikke noe å vise på CV. - Jomfru. Har ikke erfaring. - Vet ikke hva jeg vil. Flytte nytt sted, bli her? - Ingen bil eller motorsykkel eller førerkort (tar førerkortet i år) - Ingen venner eller vennegruppe: - Liker ikke festing, har ikke ambisjoner og ønske om penger og sosial suksess, veldig lite drive til storhet - Ingen sterke hobbyer eller interesser, føler meg ofte nøytral og passiv + Er i fysisk form + Røyker ikke, drikker ikke, ikke doping (vurderer å prøve drikking) + Har fått boliglån startlån av kommunen (men har ikke så lyst å bruke det for å være ærlig) + Har ufør som inntekt og noe penger oppspart, så går ikke konkurs. Men egentlig ikke et pluss sammenlignet med jobb Hvordan får man jobb/venner/kjæreste hvis man er 30 år og ikke har noen CV for jobb, har ingen historier å fortelle venner, ingen erfaring i dating? Hvis dere tror jeg bør gi opp så bare si det, vær ærlig. Takk

Jeg er på ufør og aldri hatt jobb. Har ingen mening eller mål i livet eller noe gøy, så tenkte jeg kan utdanne meg til en jobb samfunnet vårt trenger eller en jobb for å hjelpe andre. Da hjelper jeg iallefall noen/jobber med noe istedet for å gjøre ingenting hver dag. Hvilke jobber bør jeg utdanne meg til? Villig til å studere en bachelor. Har ikke gjeld//lån. Jeg kan ikke matematikk og er ikke god på naturvitenskap.

samme her. Men hvis jeg allerede er miserabel så er det jo bare å prøve ting fordi hvis det ikke går så er det jo ingen forandring, verdt å prøve

Jeg er 30 så tror jeg må kaste meg litt i det. Har holdt meg for meg selv å aldri utviklet meg

Jeg vurderer å prøve et "motsatt" år der jeg prøver nye ting, sier ja til ting jeg normalt ikke ville sagt ja til, søke ut utfordringer og kanskje til og med prøver bo ett år i en annen by. Er dette verd å prøve? Jeg er ikke fornøyd med livet mitt nå, men er også en sensitiv og redd person og er redd for å knekke ned. Noen tanker?

Nei. Jeg får avslag på alle klagene til DPS. Bruker penger på private psykologer nå. Har ikke gjeld så det går bra, men det er løsninger som er problemet, ikke penger. Uansett takk for alle kommentarer

Takk for all hjelp. Beklager alle trådene.

Besøkte familie i annen kommune. Glemte mine resept sovetabeletter. Kan de sende de til meg i brev eller kommer jeg i trøbbel med loven?

Hva referer du til? Det som kalles rask psykisk helsehjelp er lavterskel og ikke hjelpsom i det hele tatt

DPS fortalte meg at man må skade seg selv eller andre for å få hjelp. Derfor letter jeg etter hvor man kan få hjelp/innleggelse uten å skade seg selv

Finnes det virkelig ingenting? Hva gjør dere som meg som ikke får hjelp av fastlege eller DPS?